Forskrift om stønad til servicehund for personer med nedsatt funksjonsevne

Servicehunden skal bidra til at personer med fysiske funksjonsnedsettelser får hjelp til praktiske gjøremål. Servicehunden skal gjøre brukeren mer selvhjulpen og bidra til å redusere behovet for kommunale pleie- og omsorgstjenester.

Stønad til servicehund kan tildeles personer med fysiske funksjonsnedsettelser med behov for bistand til praktiske gjøremål, og hvor servicehund kan redusere behovet for kommunale pleie- og omsorgstjenester. Mottakeren må være i stand til å ta vare på hunden på en tilfredsstillende måte.

Stønaden skal dekke anskaffelse og opptrening av servicehunder inkludert samtrening, hjemtrening og ettervern av hunden innenfor en årlig budsjettramme fastsatt av Stortinget. Ekstraordinære veterinærutgifter kan dekkes innenfor budsjettrammen.

Det dekkes nødvendige reise- og oppholdsutgifter i forbindelse med tildeling av servicehund. Utgiftene dekkes etter takster fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Stønad til underhold av servicehund gis etter folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav h.

Det faglige utvalget for servicehund har til formål å sikre servicehunder av god kvalitet og vurdere om vilkårene for tildeling av servicehund er oppfylt.

Arbeids- og velferdsdirektoratet oppnevner medlemmer til det faglige utvalget.

Reglene for faglig utvalg fastsettes nærmere i rundskriv.

Søknad om servicehund behandles av Arbeids- og velferdsetaten.

Stønadsmottaker har ansvar for å ivareta servicehunden på en god måte. Retten til servicehund bortfaller dersom vilkårene ikke lengre er oppfylt. Arbeids- og velferdsetaten kan kontrollere ivaretakelse av servicehund og frata servicehunden dersom vilkårene ikke lenger er oppfylt.

Arbeids- og velferdsetatens vedtak om stønad kan påklages til NAV Klageinstans.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2018.