Omsorgspenger for arbeidsgiver

Omsorgspenger for arbeidsgiver

info

Midlertidige regler for omsorgspenger på grunn av koronaviruset

Det er foreslått at antall omsorgsdager på grunn av koronaviruset skal dobles frem til 30. juni 2022. Vi oppdaterer informasjonen så snart det er endelig bestemt.

Alle andre tiltak og ordninger for bruk av omsorgsdager er bestemt at blir forlenget.

Dette gjelder til og med 30. juni 2022:

  • Arbeidsgiver kan ikke kreve legeerklæring fra 4. dag
  • Du kan overføre omsorgsdager til en annen omsorgsperson når barnehagen/skolen/SFO/AKS er stengt på grunn av koronaviruset

I tillegg til de vanlige reglene for bruk av omsorgsdager, kan du bruke omsorgsdager når:

  • barnet, eller den som til vanlig passer barnet, er i karantene.
  • barnehagen/skolen/SFO/AKS er stengt på grunn av koronaviruset, eller når barnet ikke kan være der på grunn av særlige smittevernhensyn. Disse omsorgsdagene har du i tillegg til de ordinære dagene dine. Du kan bruke dem i disse situasjonene både før og etter at du har brukt opp de ordinære omsorgsdagene dine.

Hvis du skal bruke omsorgsdager på grunn av stengt barnehage/skole/SFO/AKS må du levere en bekreftelse til arbeidsgiveren din fra det aktuelle stedet om at det er stengt på grunn av koronasituasjonen.

Hvis du skal bruke omsorgsdager på grunn av særlige smittevernhensyn, må du levere en bekreftelse til arbeidsgiveren din fra en lege om at det er særlige smittevernhensyn som må ivaretas, og at det er årsaken til at barnet ikke kan gå i barnehagen/skolen/SFO/AKS.


Her kan du lese om andre ofte stilte spørsmål om omsorgsdager (oppdatert 14. januar 2022)

Kort fortalt om omsorgspenger

Omsorgspenger er mest kjent som “hjemme med sykt barn-dager". Dette er omsorgsdager man bruker når man må være borte fra jobb fordi barnet ditt for eksempel har omgangssyke.

  • Vanligvis trenger man ikke søke om omsorgsdagene. Som arbeidstaker har man automatisk rett til et visst antall omsorgsdager per kalenderår. Arbeidsgiver skal betale lønn som vanlig for dagene man er hjemme.
  • Man kan bruke omsorgsdager ut kalenderåret barnet fyller 12 år. Hvis barnet er kronisk sykt eller har en funksjonshemning, kan man ha rett på omsorgspenger ut kalenderåret barnet fyller 18 år.
  • Hvor mange omsorgsdager man har rett på kommer an på samlivssituasjonen og hvor mange barn man har.

Søk om refusjon

Du søker om refusjon for utbetalt lønn ved å sende digital inntektsmelding til NAV.

Hvis du skal søke om refusjon for omsorgsdager samlet for i fjor og i år, må du sende to inntektsmeldinger. Det betyr at du må sende én inntektsmelding som gjelder for 2021 og én som gjelder for 2022.

Vil du søke om refusjon ved å sende inntektsmelding nå?

Inntektsmeldingen sendes enten fra arbeidsgivers eget lønns- og personalsystem eller fra altinn.no.

Gå til inntektsmeldingen i Altinn

Om digital inntektsmelding

Hva er digital inntektsmelding?

Arbeidsgiver skal sende digital inntektsmelding når arbeidstakeren skal ha sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, pleiepenger, omsorgspenger eller opplæringspenger.

Digital inntektsmelding sendes fra arbeidsgivers eget lønns- og personalsystem eller fra altinn.no. Meldingen inneholder inntektsopplysninger og annen informasjon NAV må ha for å behandle søknaden arbeidstaker har sendt.

Hvordan fyller jeg ut inntektsmelding for en arbeidstaker som er timelønnet med skiftende arbeidsperioder?

Arbeidstakere som både er timelønnede og har skiftende arbeidsperioder i form av skift- eller turnusarbeid, skal beregnes annerledes enn andre arbeidstakere. Eksempler på grupper som ofte jobber skift er industri- og offshorearbeidere, mens helsepersonell ofte jobber turnus. Andre eksempler på timelønnede med skiftende arbeidsperioder kan være tilkallingsvikarer. Når du skal sende et refusjonskrav for en arbeidstaker med en slik arbeidstidsordning gjør du følgende:

  • Legg sammen inntekten for de tre siste månedene
  • Del denne summen på antall dager den ansatte har jobbet de tre siste månedene. Da får du en dagsats.
  • Dagsatsen ganger du med 260, og deler på 12.
  • Beløpet du får nå er månedsinntekten du skal legge inn i inntektsmeldingen.

Hva gjør jeg med lørdag og søndag?

Som arbeidsgiver plikter du å utbetale lønn til arbeidstakeren for de dagene han eller hun skulle vært på jobb. Dette inkluderer lørdag og søndag. I inntektsmeldingen kan du oppgi lørdag og søndag som enkeltstående dager eller som en del av en sammenhengende periode.

Eksempler:

Du har lagt inn en sammenhengende periode som er seks dager eller kortere og som inneholder lørdag eller søndag

  • Da vil vi utbetale for alle dagene i perioden du oppgir.

Arbeidstakeren er borte fra jobb fredag og påfølgende mandag på grunn av sykt barn og har ikke avtalt jobb i helgen.

  • Da har arbeidstakeren vært borte fra jobb to dager.
  • I inntektsmeldingen må du som arbeidsgiver oppgi fredag og mandag som enkeltstående dager for ikke å få utbetalt fire dager.

Du har sendt inn inntektsmelding med en periode som er seks dager eller kortere og perioden inneholder lørdag og søndag som du ikke skal ha refusjon for.

  • Da må du sende en ny inntektsmelding for å korrigere det forrige kravet. Les mer om dette nedenfor, under «Hvordan endrer jeg en inntektsmelding som er sendt?».

Arbeidstakeren har vært borte fra jobb mer enn seks dager sammenhengende.

  • Da vil vi refundere ut fra en femdagersuke selv om perioden som er oppgitt i inntektsmeldingen er lengre enn dette. Dette kompenseres for ved en høyere dagsats ved at månedsinntekten fordeles på fem dager per uke i stedet for syv. Dagsatsen regnes ut fra 260 dager selv om arbeidstakeren jobber flere dager enn dette i løpet av et år.

Hvor kan jeg sjekke inntektsmeldinger jeg har sendt tidligere?

Du kan sjekke tidligere innsendte inntektsmeldinger ved å benytte deg av innsynstjenesten på Altinn.

Hvordan endrer jeg en inntektsmelding som er sendt?

Når du har sendt inn en inntektsmelding som inneholder feil opplysninger, må du sende en ny eller endret inntektsmelding med opplysninger om det som skal endres.

Når vi får inn en ny eller endret inntektsmelding revurderer vi saken. Hvis arbeidsgiveren har fått for mye utbetalt vil dette trekkes i neste utbetaling.

Må alle opplysningene legges inn manuelt på nytt ved innsending av endret inntektsmelding?

Hvis du bruker Altinn-portalen, kan den sist innsendte inntektsmeldingen hentes fra arkivet.

Du kan lage en kopi av den forrige inntektsmeldingen med funksjonen «Lag ny kopi», og bruke denne til å legge inn nye opplysninger og/eller endre på opplysningene. Ved å bruke kopien som utgangspunkt, slipper du å fylle inn på nytt de opplysningene som ikke skal endres.

Eksempler på situasjoner du vil endre, og hva du gjør:

1. Du har sendt inn en inntektsmelding som inneholder dager du ikke skal ha refusjon for:

  • Du må sende inn en ny eller endret inntektsmelding på den samme personen via Altinn eller eget lønns- og personalsystem
  • Legg kun inn de dagene du ikke skal ha refusjon for likevel
  • Registrer dagene som «delvis fravær» med 0 timer per dag
  • All annen informasjon må være lik inntektsmeldingen som korrigeres (virksomhetsnummer, arbeidsforholds ID, månedsinntekt, refusjonsbeløp)
  • Den nye eller endrede inntektsmeldingen vil korrigere dagene som tidligere er sendt inn

2. Du har sendt inn inntektsmelding med krav om refusjon for feil person:

  • Du må sende en ny eller endret inntektsmelding for den samme personen via Altinn eller et lønns- og personalsystem
  • I den nye inntektsmeldingen oppgir du de samme dagene som på forrige inntektsmelding
  • Registrer dagene som «delvis fravær» med 0 timer per dag
  • Den endrede inntektsmeldingen vil korrigere tidligere innsendt inntektsmelding for samme periode for samme person
  • Send inntektsmelding for den personen du i utgangspunktet skulle ha sendt for

3. Du har sendt inn inntektsmeldinger hvor du har vekslet mellom arbeidsforholdsid og virksomhetsnummer for sammenhengende eller overlappende perioder:

  • Du må sende ny inntektsmelding hvor du velger arbeidsforholdsid eller virksomhetsnummer. Skriv inn alle timer, dager og perioder samlet.

Gjelder digital inntektsmelding også for selvstendig næringsdrivende/frilansere?

Nei, denne inntektsmeldingen gjelder bare for arbeidstakere. 

NAV har informasjon om inntekten for selvstendig næringsdrivende og frilansere fra offentlige registre. Vi innhenter mer informasjon hvis det er nødvendig for å behandle søknaden.
 
Er du i tvil om du er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser? Sjekk hvilken type inntekt du har.

Om refusjon

Hvordan søker jeg om refusjon?

Du søker om refusjon i den digitale inntektsmeldingen. Der opplyser du om du ønsker refusjon for hele eller deler av perioden.

Hvis du skal søke om refusjon for omsorgsdager samlet for i fjor og i år, må du sende to inntektsmeldinger. Det betyr at du må sende én inntektsmelding som gjelder for 2021 og én som gjelder for 2022.

Når kan jeg søke refusjon?

Du søker refusjon for utbetalt lønn etterskuddsvis. Du kan ikke søke om refusjon frem i tid.

På grunn av koronasituasjonen er fristen for å søke refusjon endret seg i forskjellige perioder:

  • For fravær i perioden 16. mars 2020 til 31. desember 2020 kan du søke om refusjon 9 måneder tilbake i tid. Eksempel: Hvis du skal søke refusjon for en periode i november 2020, må du sende denne til NAV senest i august 2021.
  • For fravær i perioden 1. januar 2021 til 31. desember 2021 er fristen for å søke om refusjon 3 måneder tilbake i tid. Eksempel: Hvis du skal søke refusjon for en periode i januar 2021, må du sende denne til NAV senest i april 2021.

Hvem har rett til å bruke omsorgsdager?

For å kunne benytte seg av omsorgsdager må den ansatte

  • være medlem av folketrygden.
  • ha omsorgen for barnet. Det betyr at barnet bor fast hos den ansatte, og at de har samme folkeregistrerte adresse. Hvis den ansatte ikke bor sammen med den andre forelderen, men de har en avtale om delt bosted, bor barnet fast hos dem begge.
  • ha vært i jobb i minst fire uker
    • Hvis den ansatte ikke har vært i jobb i minst fire uker, men har hatt sykepenger, dagpenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, omsorgspenger, pleiepenger eller opplæringspenger, er det likestilt med jobb. Samme gjelder for kompensasjonsytelse etter midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt på grunn av koronaviruset.

Når kan man bruke omsorgsdager?

Den ansatte kan bruke omsorgsdager når han eller hun må være borte fra jobb fordi:

  • Barnet, eller den som passer barnet, er blitt syk.
  • Barnet skal til lege, selv om barnet ikke er sykt den aktuelle dagen.
  • Arbeidstakeren skal delta på et oppfølgingsmøte med barnet ditt. Dette kan for eksempel være med lege, fysioterapeut, PPT, BUP, eller ansvarsgruppe i forbindelse med individuell plan.
  • Den som til vanlig passer barnet må følge et annet barn til utredning eller innleggelse.
  • Den andre omsorgspersonen ikke kan ha tilsyn med barnet på grunn av omsorgen for andre barn. Dette gjelder selv om den andre omsorgspersonen mottar foreldrepenger.

Midlertidige regler som gjelder til og med 30. juni 2022

Den ansatte kan bruke omsorgsdager når:

  • barnet, eller den som til vanlig passer barnet, er i karantene.
  • barnehagen/skolen/SFO/AKS er stengt på grunn av koronaviruset, eller når barnet ikke kan være der på grunn av særlige smittevernhensyn. Disse omsorgsdagene har arbeidstakeren i tillegg til de ordinære dagene sine. De kan brukes i disse situasjonene både før og etter at man har brukt opp de ordinære omsorgsdagene sine.

Hvis den ansatte skal bruke omsorgsdager på grunn av stengt barnehage/skole/SFO/AKS må han eller hun levere en bekreftelse til arbeidsgiveren din fra det aktuelle stedet om at det er stengt på grunn av koronasituasjonen.

Hvis den ansatte skal bruke omsorgsdager på grunn av særlige smittevernhensyn, må han eller hun levere en bekreftelse til arbeidsgiver fra en lege om at det er særlige smittevernhensyn som må ivaretas, og at det er årsaken til at barnet ikke kan gå i barnehagen/skolen/SFO/AKS.

Den ansatte kan ikke bruke omsorgsdager i disse tilfellene:

  • møter med skolen, som ikke skyldes sykdom
  • planlagt fravær, for eksempel ved skoleferie og planleggingsdager
  • rutinekontroller på helsestasjonen
  • rutinekontroll hos tannlege, som ikke skyldes sykdom
  • når barnehage/skole er stengt på grunn av streik

Om antall omsorgsdager

Hvor mange omsorgsdager hver arbeidstaker har rett til kommer an på samlivssituasjonen og antall barn. Reglene for hvor mange omsorgsdager man kan ha rett til, har endret seg flere ganger på grunn av koronasituasjonen. Det som gjaldt i 2021 er foreslått å gjelde videre i 2022. Vi oppdaterer informasjonen så snart det er endelig bestemt.

Fra 1. januar 2021 til 31. desember 2021 gjelder følgende:

  • 20 omsorgsdager per kalenderår når du har ett eller to barn
  • 30 omsorgsdager per kalenderår når du har tre eller flere barn
  • Når du ikke bor sammen med den andre forelderen, men dere har en avtale om delt bosted, får du 20 eller 30 omsorgsdager hver avhengig av hvor mange barn du har
  • Hvis du er alene om omsorgen, dobles antall dager
  • Du kan søke om ekstra omsorgsdager hvis
    • du har barn som er kronisk sykt eller funksjonshemmet
    • den andre forelderen ikke kan ha tilsyn med barnet på grunn av for eksempel sykdom, fengselsopphold eller verneplikt

Midlertidig regel som gjelder til og med 30. juni 2022

I disse tilfellene kan arbeidstakere bruke omsorgsdager også etter at vanlig antall dager er brukt opp:

  • Når arbeidstaker må holde barn hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn.
  • Når arbeidstaker må være hjemme fordi barnehage/skole/SFO/AKS helt eller delvis er stengt på grunn av koronaviruset. Arbeidstakeren må levere en bekreftelse på stengingen til arbeidsgiver. Bekreftelse må leveres uavhengig av om omsorgsdagene er brukt opp eller ikke.

Kalkulator for omsorgsdager

Med kalkulatoren for omsorgsdager kan du få hjelp til å regne ut hvor mange omsorgsdager du selv eller den ansatte kan ha rett på.

For å regne ut den ansattes omsorgsdager trenger du nødvendigvis å vite hvor mange barn den ansatte har, og samlivssituasjonen. Du kan eventuelt henvise den ansatte til selv å bruke kalkulatoren.

Gå til kalkulator for omsorgsdager

Om å dele omsorgsdager med en annen omsorgsperson

Arbeidstakere kan dele omsorgsdager med den andre forelderen når de ikke bor sammen. Man kan også dele med en samboer man har bodd med i minst 12 måneder, eller nåværende ektefelle. Her finner du mer informasjon om hva som gjelder når man vil dele omsorgsdager.

Arbeidstakere kan også overføre omsorgsdager til en annen omsorgsperson når barnehagen eller skolen er stengt på grunn av koronasituasjonen. En annen omsorgsperson kan være den andre forelderen, nåværende samboer eller ektefelle. Her finner du mer informasjon om når man vil overføre omsorgsdager fordi barnehagen eller skolen er stengt på grunn av koronaviruset.

Hvor mange omsorgsdager må arbeidsgiver dekke?

Når arbeidstakeren har jobbet hos deg i 4 uker eller mer, plikter du å utbetale lønn for alle omsorgsdagene som arbeidstakeren har rett til å bruke. Som hovedregel har en arbeidstaker rett til å bruke 10 omsorgsdager per år for barn under 13 år, og det er disse 10 dagene du må dekke. En arbeidstaker kan ha rett til å bruke flere enn 10 omsorgsdager per år, og du er pliktig til å utbetale for alle dagene, men kan få refusjon fra den 11. dagen.

En arbeidstaker kan ha rett til flere enn 10 omsorgsdager når man

  • har 3 eller flere barn
  • er alene om omsorgen
  • har søkt om og fått ekstra omsorgsdager

Her kan du lese om hvor mange dager den ansatte har rett på ut fra ulike situasjoner.

Når arbeidstakeren kun har barn som er 13 år eller eldre og har søkt om og fått ekstra omsorgsdager, kan du få refusjon fra første dag. Du er likevel pliktig til å utbetale lønn for de ekstra omsorgsdagene som den ansatte har rett til å bruke, for så å kreve refusjon fra NAV.

Hvis det er et opphold i arbeidsforholdet på 14 dager eller mer anses arbeidsforholdet som opphørt, og den ansatte må på nytt jobbe i 4 uker for at du skal være pliktig til å utbetale lønn for omsorgsdager.

Når du ikke er pliktig til å utbetale lønn for omsorgsdager, kan det være at den ansatte har rett på omsorgspenger utbetalt fra NAV. I dette tilfellet er det opp til deg som arbeidsgiver om du vil forskuttere lønn til den ansatte for så å kreve refusjon fra NAV. Uavhengig av hva du velger, må du sende inntektsmelding til NAV i denne situasjonen. Her finner du informasjon om hvordan en ansatt søker om omsorgspenger direkte fra NAV.

Om særlige smittevernhensyn

Arbeidstakere kan bruke omsorgsdager hvis barnet må holdes hjemme fra barnehage/skole/SFO/AKS på grunn av særlige smittevernhensyn. Smittevernhensynet kan gjelde barnet eller andre familiemedlemmer som barnet bor sammen med.

Dette gjelder til og med 30. juni 2022:

  • I disse tilfellene kan ansatte bruke omsorgsdager så lenge de må holde barnet hjemme, selv om antall omsorgsdager er brukt opp.
  • Den ansatte må levere en bekreftelse fra lege om at det er særlige smittevernhensyn som må ivaretas, og at det er årsaken til at barnet ikke kan gå i barnehage eller skole. Bekreftelsen leveres til den som skal utbetale omsorgspenger, enten til arbeidsgiveren eller til NAV.

Om beregning av omsorgspenger

Omsorgspenger beregnes på samme måte som sykepenger og utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget.

Når NAV refunderer omsorgspenger utbetaler vi 100 prosent av grunnlaget som maksimalt kan være 6 ganger grunnbeløpet (6G). Grunnlaget regnes om til en dagsats ved å dele beregnet årsinntekt på 260 dager. Dette gjelder uavhengig av hvor mange arbeidsdager arbeidstakeren har i løpet av et år.

Eksempel på beregning:

Slik beregnes dagsatsen til en arbeidstaker med gjennomsnittlig månedsinntekt på brutto 17 000 kroner de tre siste månedene:

  • Dette tilsvarer en årsinntekt på 204 000 kroner
  • Beregnet årsinntekt deles på 260
  • NAV vil utbetale med en dagsats på 785 kroner

Dette kan medføre at du får mindre refundert fra NAV enn du har utbetalt i lønn for dagene arbeidstakeren har hatt fravær, for eksempel hvis arbeidstakeren jobber deltid. Det samme gjelder hvis du har utbetalt full lønn til arbeidstakeren, og full lønn overstiger 6G.

Om å kreve legeerklæring

Reglene for når du kan kreve legeerklæring er endret på grunn av koronasituasjonen. Det betyr at du ikke kan kreve legeerklæring når den ansatte tar ut omsorgsdager.

Hvis den ansatte må være borte fra jobb på grunn av særlige smittevernhensyn, må den ansatte levere en bekreftelse på dette fra en lege. For mer informasjon, se avsnittet som handler om smittevernhensyn.

Kan arbeidstakeren være borte deler av en arbeidsdag?

Vi godtar refusjonskrav for delvis forbrukte dager. Det er opp til deg som arbeidsgiver om arbeidstaker kan bruke omsorgsdager for deler av en arbeidsdag. Vi beregner 7,5 timer som en hel arbeidsdag og utbetalingen avrundes til nærmeste halve time. Det betyr at arbeidsgiver selv må beregne hvor mange timer det skal kreves refusjon for.

Eksempel:

Du skal sende refusjonskrav for en arbeidstaker som til vanlig jobber 7,5 timer per dag, og som har vært borte en halv dag.

  • Da utgjør fraværet 3,75 timer. Dette må avrundes til nærmeste halve time, slik at det oppgis 4 timer i inntektsmeldingen. Ved flere halve dager kan det oppgis som 3,5 og 4 timer annenhver dag.

Når du skal sende refusjonskrav for deler av en dag, og arbeidstakeren ikke jobber ordinære arbeidstid på 7,5 time, må fraværet omregnes.

Eksempel 1:

Du skal sende refusjonskrav for en arbeidstaker som til vanlig jobber 9 timer per dag, og er borte 4 av disse. Da deler du antall timer fravær på antall timer arbeidstakeren skulle jobbet. Tallet du får ganger du med 7,5:

  • 4 delt på 9 er 0,44. 0,44 ganger 7,5 er 3,33. Da skal dette fraværet meldes som 3,5 timer i inntektsmeldingen.

Eksempel 2:

Du skal sende refusjonskrav for en arbeidstaker som vanligvis jobber 5 timer per dag, og er borte 3 timer av disse. Da deler du antall timer fravær på antall timer arbeidstakeren skulle jobbet. Tallet du får ganger du med 7,5.

  • 3 delt på 5 er 0,60 ganger 7,5 er 4,5. Da skal dette fraværet meldes som 4,5 i inntektsmeldingen.

Kan arbeidstakere som er permittert bruke omsorgsdager?

Ansatte som er 100 prosent permitterte har ikke rett til å bruke omsorgsdager. Omsorgsdager kan benyttes til og med siste arbeidsdag før permitteringen. Ansatte som er delvis permitterte kan ha rett til å bruke omsorgsdager for de dagene han eller hun skulle ha vært på jobb.

Vi benytter opplysninger fra Aa-registret i saksbehandlingen. Det er derfor viktig at opplysninger er rapportert korrekt. Du kan lese mer om hvordan permisjoner og permitteringer skal rapporteres til a-meldingen.

Slik klager du

Hvis du er uenig i vedtaket om refusjon fra NAV - kan du sende en klage her.