Omsorgspenger for arbeidsgiver

Omsorgspenger for arbeidsgiver

Kort fortalt om omsorgspenger

Omsorgspenger er mest kjent som “hjemme med sykt barn-dager". Dette er omsorgsdager man bruker når man må være borte fra jobb fordi barnet ditt for eksempel har omgangssyke.

  • Vanligvis trenger man ikke søke om omsorgsdagene. Som arbeidstaker har man automatisk rett til et visst antall omsorgsdager per kalenderår. Arbeidsgiver skal betale lønn som vanlig for dagene man er hjemme.
  • Man kan bruke omsorgsdager ut kalenderåret barnet fyller 12 år. Hvis barnet er kronisk sykt eller har en funksjonshemning, kan man ha rett på omsorgspenger ut kalenderåret barnet fyller 18 år.
  • Hvor mange omsorgsdager man har rett på kommer an på samlivssituasjonen og hvor mange barn man har.

Søk om refusjon

Du søker om refusjon for utbetalt lønn ved å sende digital inntektsmelding til NAV.

Hvis du skal søke om refusjon for omsorgsdager samlet for i fjor og i år, må du sende to inntektsmeldinger. Det betyr at du må sende én inntektsmelding som gjelder for 2020 og én som gjelder for 2021.


Arbeidsgiver skal sende digital inntektsmelding når arbeidstakeren skal ha sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, pleiepenger, omsorgspenger eller opplæringspenger.

Vil du søke om refusjon ved å sende inntektsmelding nå?

Inntektsmeldingen sendes enten fra arbeidsgivers eget lønns- og personalsystem eller fra altinn.no.

Gå til inntektsmeldingen i Altinn

Om digital inntektsmelding

Hva er digital inntektsmelding?

Arbeidsgiver skal sende digital inntektsmelding når arbeidstakeren skal ha sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, pleiepenger, omsorgspenger eller opplæringspenger.

Digital inntektsmelding sendes fra arbeidsgivers eget lønns- og personalsystem eller fra altinn.no. Meldingen inneholder inntektsopplysninger og annen informasjon NAV må ha for å behandle søknaden arbeidstaker har sendt.

Hvordan fyller jeg ut inntektsmelding for en arbeidstaker som er timelønnet med skiftende arbeidsperioder?

Arbeidstakere som både er timelønnede og har skiftende arbeidsperioder i form av skift- eller turnusarbeid, skal beregnes annerledes enn andre arbeidstakere. Eksempler på grupper som ofte jobber skift er industri- og offshorearbeidere, mens helsepersonell ofte jobber turnus. Andre eksempler på timelønnede med skiftende arbeidsperioder kan være tilkallingsvikarer. Når du skal sende et refusjonskrav for en arbeidstaker med en slik arbeidstidsordning gjør du følgende:

  • Legg sammen inntekten for de tre siste månedene
  • Del denne summen på antall dager den ansatte har jobbet de tre siste månedene. Da får du en dagsats.
  • Dagsatsen ganger du med 260, og deler på 12.
  • Beløpet du får nå er månedsinntekten du skal legge inn i inntektsmeldingen.

Hva gjør jeg med lørdag og søndag?

Som arbeidsgiver plikter du å utbetale lønn til arbeidstakeren for de dagene han eller hun skulle vært på jobb. Dette inkluderer lørdag og søndag. I inntektsmeldingen kan du oppgi lørdag og søndag som enkeltstående dager eller som en del av en sammenhengende periode.

Eksempler:

Du har lagt inn en sammenhengende periode som er seks dager eller kortere og som inneholder lørdag eller søndag

  • Da vil vi utbetale for alle dagene i perioden du oppgir.

Arbeidstakeren er borte fra jobb fredag og påfølgende mandag på grunn av sykt barn og har ikke avtalt jobb i helgen.

  • Da har arbeidstakeren vært borte fra jobb to dager.
  • I inntektsmeldingen må du som arbeidsgiver oppgi fredag og mandag som enkeltstående dager for ikke å få utbetalt fire dager.

Du har sendt inn inntektsmelding med en periode som er seks dager eller kortere og perioden inneholder lørdag og søndag som du ikke skal ha refusjon for.

  • Da må du sende en ny inntektsmelding for å korrigere det forrige kravet. Les mer om dette nedenfor, under «Hvordan endrer jeg en inntektsmelding som er sendt?».

Arbeidstakeren har vært borte fra jobb mer enn seks dager sammenhengende.

  • Da vil vi refundere ut fra en femdagersuke selv om perioden som er oppgitt i inntektsmeldingen er lengre enn dette. Dette kompenseres for ved en høyere dagsats ved at månedsinntekten fordeles på fem dager per uke i stedet for syv. Dagsatsen regnes ut fra 260 dager selv om arbeidstakeren jobber flere dager enn dette i løpet av et år.

Hvor kan jeg sjekke inntektsmeldinger jeg har sendt tidligere?

Du kan sjekke tidligere innsendte inntektsmeldinger ved å benytte deg av innsynstjenesten på Altinn.

Hvordan endrer jeg en inntektsmelding som er sendt?

Når du har sendt inn en inntektsmelding som inneholder feil opplysninger, må du sende en ny eller endret inntektsmelding med opplysninger om det som skal endres.

Når vi får inn en ny eller endret inntektsmelding revurderer vi saken. Hvis arbeidsgiveren har fått for mye utbetalt vil dette trekkes i neste utbetaling.

Må alle opplysningene legges inn manuelt på nytt ved innsending av endret inntektsmelding?

Hvis du bruker Altinn-portalen, kan den sist innsendte inntektsmeldingen hentes fra arkivet.

Du kan lage en kopi av den forrige inntektsmeldingen med funksjonen «Lag ny kopi», og bruke denne til å legge inn nye opplysninger og/eller endre på opplysningene. Ved å bruke kopien som utgangspunkt, slipper du å fylle inn på nytt de opplysningene som ikke skal endres.

Eksempler på situasjoner du vil endre, og hva du gjør:

1. Du har sendt inn en inntektsmelding som inneholder dager du ikke skal ha refusjon for:

  • Du må sende inn en ny eller endret inntektsmelding på den samme personen via Altinn eller eget lønns- og personalsystem
  • Legg kun inn de dagene du ikke skal ha refusjon for likevel
  • Registrer dagene som «delvis fravær» med 0 timer per dag
  • Den nye eller endrede inntektsmeldingen vil korrigere dagene som tidligere er sendt inn

2. Du har sendt inn inntektsmelding med krav om refusjon for feil person:

  • Du må sende en ny eller endret inntektsmelding for den samme personen via Altinn eller et lønns- og personalsystem
  • I den nye inntektsmeldingen oppgir du de samme dagene som på forrige inntektsmelding
  • Registrer dagene som «delvis fravær» med 0 timer per dag
  • Den endrede inntektsmeldingen vil korrigere tidligere innsendt inntektsmelding for samme periode for samme person
  • Send inntektsmelding for den personen du i utgangspunktet skulle ha sendt for

Gjelder digital inntektsmelding også for selvstendig næringsdrivende/frilansere?

Nei, denne inntektsmeldingen gjelder bare for arbeidstakere. 

NAV har informasjon om inntekten for selvstendig næringsdrivende og frilansere fra offentlige registre. Vi innhenter mer informasjon hvis det er nødvendig for å behandle søknaden.
 
Er du i tvil om du er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser? Sjekk hvilken type inntekt du har.

Om refusjon

Hvordan søker jeg om refusjon?

Du søker om refusjon i den digitale inntektsmeldingen. Der opplyser du om du ønsker refusjon for hele eller deler av perioden.

Hvis du skal søke om refusjon for omsorgsdager samlet for i fjor og i år, må du sende to inntektsmeldinger. Det betyr at du må sende én inntektsmelding som gjelder for 2020 og én som gjelder for 2021.

Når kan jeg søke refusjon?

Du søker refusjon for utbetalt lønn etterskuddsvis. Du kan ikke søke om refusjon frem i tid.

På grunn av koronasituasjonen er fristen for å søke refusjon endret seg i forskjellige perioder:

  • For fravær i perioden 16. mars 2020 til 31. desember 2020 kan du søke om refusjon 9 måneder tilbake i tid. Eksempel: Hvis du skal søke refusjon for en periode i november 2020, må du sende denne til NAV senest i august 2021.
  • For fravær i perioden 1. januar 2021 til 31. desember 2021 er fristen for å søke om refusjon 3 måneder tilbake i tid. Eksempel: Hvis du skal søke refusjon for en periode i januar 2021, må du sende denne til NAV senest i april 2021.

Hvordan søker jeg refusjon når arbeidstaker har fravær både før og etter 1. juli 2020?

På grunn av koronasituasjonen gjelder det ulike regler for refusjon av fravær før og etter 1. juli 2020. Det gjør at hvis du skal søke om refusjon for omsorgspenger som gjelder fravær både før og etter denne dato, må du sende to inntektsmeldinger. En inntektsmelding for dagene før 1. juli og en for dagene etter. Har du allerede forskuttert for ti dager eller mer, kan du sende en samlet inntektsmelding.

Hvem har rett til å bruke omsorgsdager?

For å ha rett til å bruke omsorgsdager må man være arbeidstaker og ha omsorgen for barn. Omsorgsdager brukes når barn har forbigående sykdommer.

Når kan man bruke omsorgsdager?

Den ansatte kan bruke omsorgsdager når man må være borte fra jobb fordi: 

  • Den ansatte må være hjemme med barn fordi barnehagen eller skolen er stengt på grunn av koronaviruset. Man kan bruke omsorgsdager i disse tilfellene selv om man har brukt opp omsorgsdagene sine. Den ansatte må levere en bekreftelse på stengingen fra barnehagen/skolen til arbeidsgiver. Bekreftelse må leveres uavhengig av om omsorgsdagene er brukt opp eller ikke. Denne regelen gjelder til 30. juni 2021.
  • Barnet ikke kan gå i barnehage eller skole på grunn av særlige smittevernhensyn i forhold til koronaviruset. Det er en lege som avgjør om det foreligger særlige smittevernhensyn. Det kan være av smittevernhensyn til barnet eller andre familiemedlemmer som bor med barnet. Denne regelen gjelder til 30. juni 2021.
  • Barnet eller den som til vanlig passer barnet er i karantene på grunn av koronaviruset.
  • Barnet, eller den som passer barnet, er blitt syk.
  • Barnet skal til lege, selv om barnet ikke er sykt den aktuelle dagen.
  • Den ansatte skal delta på et oppfølgingsmøte med barnet. Dette kan for eksempel være med lege, fysioterapeut, PPT, BUP, eller ansvarsgruppe i forbindelse med individuell plan.
  • Den som til vanlig passer barnet må følge et annet barn til utredning eller innleggelse.
  • Den andre omsorgspersonen ikke kan ha tilsyn med barnet på grunn av omsorgen for andre barn. Dette gjelder selv om den andre omsorgspersonen mottar foreldrepenger.

Den ansatte kan ikke bruke omsorgsdager i disse tilfellene:

  • møter med skolen, som ikke skyldes sykdom
  • planlagt fravær, for eksempel ved skoleferie og planleggingsdager
  • rutinekontroller på helsestasjonen
  • rutinekontroll hos tannlege, som ikke skyldes sykdom
  • når kommunegrensene er stengt på grunn av koronatiltak, og man har barn som går på skole eller i barnehage i en annen kommune

Om antall omsorgsdager

Hvor mange omsorgsdager hver arbeidstaker har rett til kommer an på samlivssituasjonen og antall barn.

Fra 1. januar 2021 gjelder følgende:

  • 20 omsorgsdager per kalenderår når du har ett eller to barn
  • 30 omsorgsdager per kalenderår når du har tre eller flere barn
  • Når du ikke bor sammen med den andre forelderen, men dere har en avtale om delt bosted, får du 20 eller 30 omsorgsdager hver avhengig av hvor mange barn du har
  • Hvis man er alene om omsorgen, dobles antall dager
  • Arbeidstakere som har omsorgen for barn med funksjonshemning eller kronisk sykdom kan ha rett til ekstra dager. Les mer om når den ansatte kan søke om ekstra dager.

Midlertidig regel som gjelder frem til 30. juni 2021

Frem til og med 30. juni 2021 kan arbeidstakere bruke omsorgsdager, også etter at vanlig antall dager er brukt opp, i disse tilfellene:

  • Når arbeidstaker må holde barn hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn.
  • Når arbeidstaker må være hjemme fordi barnehage/skole/SFO helt eller delvis er stengt på grunn av koronaviruset. Arbeidstakeren må levere en bekreftelse på stengingen til arbeidsgiver. Bekreftelse må leveres uavhengig av om omsorgsdagene er brukt opp eller ikke.

Hvor mange omsorgsdager må du som arbeidsgiver dekke?

Dette gjelder fra 1. januar 2021:

  • I løpet av hele året skal du totalt dekke opp til 10 dager per arbeidstaker. Det betyr at tidligere omsorgsdager du har dekket kommer til fratrekk ved nye perioder med fravær for samme arbeidstaker.
  • Hvis den ansatte kun har omsorgen for barn over 12 år, og har fått ekstra omsorgsdager fordi barnet har en kronisk sykdom eller funksjonshemning, skal du ikke dekke noen dager.

Om særlige smittevernhensyn

Arbeidstakere kan bruke omsorgsdager hvis barnet må holdes hjemme fra barnehage eller skole på grunn av særlige smittevernhensyn. Smittevernhensynet kan gjelde barnet eller andre familiemedlemmer som barnet bor sammen med:

  • I disse tilfellene kan ansatte bruke omsorgsdager så lenge de må holde barnet hjemme, selv om antall omsorgsdager er brukt opp. Dette gjelder frem til og med 30. juni 2021.
  • Den ansatte må levere en bekreftelse fra lege om at det er særlige smittevernhensyn som må ivaretas, og at det er årsaken til at barnet ikke kan gå i barnehage eller skole. Bekreftelsen leveres til den som skal utbetale omsorgspenger, enten til arbeidsgiveren eller til NAV.

Om beregning av omsorgspenger

Omsorgspenger beregnes på samme måte som sykepenger og utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget.

Når NAV refunderer omsorgspenger utbetaler vi 100 prosent av grunnlaget som maksimalt kan være 6 ganger grunnbeløpet (6G). Grunnlaget regnes om til en dagsats ved å dele beregnet årsinntekt på 260 dager. Dette gjelder uavhengig av hvor mange arbeidsdager arbeidstakeren har i løpet av et år.

Eksempel på beregning:

Slik beregnes dagsatsen til en arbeidstaker med gjennomsnittlig månedsinntekt på brutto 17 000 kroner de tre siste månedene:

  • Dette tilsvarer en årsinntekt på 204 000 kroner
  • Beregnet årsinntekt deles på 260
  • NAV vil utbetale med en dagsats på 785 kroner

Dette kan medføre at du får mindre refundert fra NAV enn du har utbetalt i lønn for dagene arbeidstakeren har hatt fravær, for eksempel hvis arbeidstakeren jobber deltid. Det samme gjelder hvis du har utbetalt full lønn til arbeidstakeren, og full lønn overstiger 6G.

Om å kreve legeerklæring

Reglene for når du kan kreve legeerklæring er endret på grunn av koronasituasjonen. Det betyr at du ikke kan kreve legeerklæring når den ansatte tar ut omsorgsdager.

Hvis den ansatte må være borte fra jobb på grunn av særlige smittevernhensyn, må den ansatte levere en bekreftelse på dette fra en lege. For mer informasjon, se avsnittet som handler om smittevernhensyn.

Kan arbeidstakeren være borte deler av en arbeidsdag?

Vi godtar refusjonskrav for delvis forbrukte dager. Det er opp til deg som arbeidsgiver om arbeidstaker kan bruke omsorgsdager for deler av en arbeidsdag. Vi beregner 7,5 timer som en hel arbeidsdag og utbetalingen avrundes til nærmeste halve time. Det betyr at arbeidsgiver selv må beregne hvor mange timer det skal kreves refusjon for.

Eksempel:

Du skal sende refusjonskrav for en arbeidstaker som til vanlig jobber 7,5 timer per dag, og som har vært borte en halv dag.

  • Da utgjør fraværet 3,75 timer. Dette må avrundes til nærmeste halve time, slik at det oppgis 4 timer i inntektsmeldingen. Ved flere halve dager kan det oppgis som 3,5 og 4 timer annenhver dag.

Når du skal sende refusjonskrav for deler av en dag, og arbeidstakeren ikke jobber ordinære arbeidstid på 7,5 time, må fraværet omregnes.

Eksempel 1:

Du skal sende refusjonskrav for en arbeidstaker som til vanlig jobber 9 timer per dag, og er borte 4 av disse. Da deler du antall timer fravær på antall timer arbeidstakeren skulle jobbet. Tallet du får ganger du med 7,5:

  • 4 delt på 9 er 0,44. 0,44 ganger 7,5 er 3,33. Da skal dette fraværet meldes som 3,5 timer i inntektsmeldingen.

Eksempel 2:

Du skal sende refusjonskrav for en arbeidstaker som vanligvis jobber 5 timer per dag, og er borte 3 timer av disse. Da deler du antall timer fravær på antall timer arbeidstakeren skulle jobbet. Tallet du får ganger du med 7,5.

  • 3 delt på 5 er 0,60 ganger 7,5 er 4,5. Da skal dette fraværet meldes som 4,5 i inntektsmeldingen.

Kan arbeidstakere som er permittert bruke omsorgsdager?

Ansatte som er 100 prosent permitterte har ikke rett til å bruke omsorgsdager. Omsorgsdager kan benyttes til og med siste arbeidsdag før permitteringen. Ansatte som er delvis permitterte kan ha rett til å bruke omsorgsdager for de dagene han eller hun skulle ha vært på jobb.

Vi benytter opplysninger fra Aa-registret i saksbehandlingen. Det er derfor viktig at opplysninger er rapportert korrekt. Du kan lese mer om hvordan permisjoner og permitteringer skal rapporteres til a-meldingen.

Slik klager du

Hvis du er uenig i vedtaket om refusjon fra NAV - kan du sende en klage her.