Ordliste e-læring alderspensjon

AFP
AFP står for avtalefestet pensjon. Det er en pensjonsordning for arbeidstakere som har fylt 62 år og som jobber innenfor et område med tariffavtale om AFP. Det er forskjell på AFP i offentlig og privat sektor. I offentlig sektor er AFP en tidligpensjonsordning mellom 62 og 67 år som ikke kan kombineres med alderspensjon fra folketrygden. I privat sektor blir AFP gitt som et livsvarig tillegg til alderspensjonen fra folketrygden, og det er ingen begrensninger på hvor mye du kan jobbe ved siden av. Ta kontakt med din arbeidsgiver dersom du har spørsmål om din AFP-ordning.
Alderspensjon
Alderspensjon er en ytelse fra folketrygden som skal sikre at den enkelte har en inntekt i alderdommen. Det er mulig å starte uttak av alderspensjon fra 62 år. Hvor mye du kan få i alderspensjon og når du kan starte uttak avhenger av hvor høy pensjonsgivende inntekt du har hatt, og hvor mange år du har bodd i Norge.
Alleårsregelen
Med alleårsregelen menes at alle år du er i arbeid fra det året du fyller 13 år til det året du fyller 75 år teller med i opptjening av alderspensjon.
Du som er født i 1954 eller senere er helt eller delvis omfattet av denne regelen.
Barnetillegg
Barnetillegg gis til mottakere av alderspensjon og uføretrygd som forsørger barn under 18 år (barn som har inntekt over 1 G regnes ikke som forsørget). Tillegget blir behovsprøvd mot pensjonistens og ektefelle/samboers inntekt. Du kan kun få barnetillegg til alderspensjon fra fylte 67 år og bare ved 100 prosent uttak av alderspensjon.
Basispensjon
Basispensjonen består av grunnpensjon og tilleggspensjon før effekt av levealdersjustering og er en hjelpestørrelse som inngår ved beregningen av din utbetalte pensjon.
Du som er født i perioden 1943-1962 får hele eller deler av pensjonen din beregnet med utgangspunkt i basispensjonen din.
Besteårsregelen
Besteårsregelen betyr at tilleggspensjonen din beregnes etter de 20 beste inntektsårene dine.
Du som er født før 1963 får hele eller deler av alderspensjonen din beregnet etter denne regelen.
Botid
Botid vil si den tiden du faktisk har vært bosatt i Norge etter fylte 16 år til og med det året du fyller 66. Som botid regnes også faktisk botid etter fylte 66 dersom du tjener opp pensjon.
Botiden din kan ha betydning for å få pensjonen utbetalt i utlandet for deg som er født før 1963.
Bruttopensjonsordning
Bruttopensjonsordninger er pensjonsordninger der pensjonen utbetales med bruttobeløp. Medlemmer av bruttopensjonsordninger er i utgangspunktet garantert at samlet pensjon skal tilsvare en viss prosentandel av tidligere lønn. For eksempel er offentlig ansatte garantert at pensjonen skal tilsvare 66 prosent av sluttlønn. Bruttopensjoner blir samordnet eller tilpasset andre ytelser ved at det blir gjort fradrag for andre ytelser.
Delingstall
Delingstall brukes i forbindelse med levealdersjustering av alderspensjon for å beregne hele eller deler av den årlige pensjonen for deg som er født i 1954 eller senere. Når du starter uttak av pensjon, vil delingstallet i hovedsak gjenspeile forventet levealder for ditt årskull. (Se levealdersjustering.)
Eksportregler
Diverse regler i folketrygdloven som beskriver vilkår for utbetaling av ytelser til personer i utlandet, for eksempel pensjon.
Ektefelletillegg
Ektefelletillegg gis på visse vilkår til mottakere av alderspensjon og uføretrygd som forsørger ektefelle. Det er bl.a. et vilkår at ektefellen ikke selv har rett til 100 prosent alderspensjon. Tillegget blir behovsprøvd mot pensjonistens inntekt. Som tillegg til alderspensjon gjelder det at du først kan få ektefelletillegg fra fylte 67 år, og bare ved 100 prosent uttak.
Fleksibel alderspensjon
Fleksibel alderspensjon ble innført 1. januar 2011 og betyr at du selv kan velge uttakstidspunkt og uttaksgrad av alderspensjon, så lenge du tilfredsstiller visse krav til opptjening. Fra du fyller 67 år kan du ta ut alderspensjon uavhengig av størrelsen på din pensjonsopptjening.
Er du født i 1943 eller senere, er du omfattet av fleksibel alderspensjon.
Forholdstall
Forholdstall brukes i forbindelse med levealdersjustering av alderspensjon for å beregne hele eller deler av den årlige pensjonen for deg som er født i perioden 1943-1962. Når du starter uttak av pensjon, vil forholdstallet i hovedsak gjenspeile forventet gjenstående levealder for ditt årskull. (Se levealdersjustering.)
Forsørgingstillegg
Forsørgingstillegg er en samlebetegnelse for ektefelletillegg og barnetillegg. Det ytes til pensjonsmottakere som forsørger ektefelle og/eller barn. Alderspensjonister må ha fylt 67 år og motta 100 prosent alderspensjon for å få rett til forsørgingstillegg. (Se ektefelletillegg og barnetillegg.)
Garantipensjon
Garantipensjonen skal sikre et akseptabelt pensjonsnivå for personer med lav eller ingen opptjent inntektspensjon og beregnes på bakgrunn din trygdetid. Du må ha minst 3 års trygdetid for å ha rett til garantipensjon. Full garantipensjon kan du få hvis du har 40 års trygdetid. Garantipensjonen avkortes med 80 prosent mot inntektspensjonen.
Garantipensjon er en del av regelverket som helt eller delvis omfatter deg som er født i 1954 eller senere.
Gjenlevendepensjon
Gjenlevendepensjon er en ytelse fra folketrygden som kan gis til personer under 67 år som har mistet ektefelle, samboer (samboere som etter folketrygdloven er likestilt med ektefelle) eller partner ved dødsfall.
Gjenlevenderett
Dersom du mottar alderspensjon eller uføretrygd, kan gjenlevenderetten føre til at du som gjenlevende får en litt høyere pensjon dersom du mister ektefelle, partner eller samboer (samboere som etter folketrygdloven er likestilt med ektefelle). Den beregnes på bakgrunn av avdødes trygdetid og pensjonsopptjening. Gjenlevende som ikke mottar pensjon, kan også søke om gjenlevendepensjon (se dette).
Gradert uttak av alderspensjon
Gradert uttak av alderspensjon betyr at du velger å ta ut mindre enn 100 prosent alderspensjon. Du kan velge uttaksgrad på 20, 40, 50, 60 eller 80 prosent.
Du har mulighet til å velge gradert uttak av alderspensjon hvis du er født i 1943 eller senere.
Grunnbeløp (G)
Grunnbeløp er en faktor som brukes ved beregning av retten til ytelser og størrelsen på ytelser fra folketrygden. Grunnbeløpets størrelse blir fastsatt av Kongen i statsråd.
Grunnpensjon
Grunnpensjon tilsvarer grunnbeløpet (G) for en enslig pensjonsmottaker. For ektefeller, samboere og partnere utgjør grunnpensjon som hovedregel 85 prosent av grunnbeløpet. Grunnpensjon beregnes på grunnlag av trygdetid og er uavhengig av tidligere inntekt.
Grunnpensjon er en del av regelverket som helt eller delvis omfatter deg som er født før 1963.
Indeksering
Se regulering.
Individuell pensjonsparing
Individuell pensjonssparing er en spareordning du inngår med forsikringsselskap eller bank. Denne pensjonsspareavtalen lar deg spare inntil 15 000 kr i året til egen pensjon med 28% av sparebeløpet i skattefradrag. Midlene du setter inn i IPS ordningen er bundet frem til pensjonsalder og gjennom hele denne tiden er innskuddet og avkastningen fritatt for formueskatt. Når du oppnår pensjonsalder kan du starte utbetalingen av pengene du har spart opp i IPS og utbetalingen må foregå over minst ti år. Pengene du da får utbetalt blir beskattet som vanlig pensjonsinntekt.
Innskuddsbasert pensjonsordning
Innskuddsbasert pensjonsordning er en privat pensjonsordning der pensjonsplanen legges opp som en forrenting av innskudd. Når innskuddspensjon benyttes som tjenestepensjon, setter arbeidsgiver inn et innskudd på den ansattes pensjonskonto. Arbeidsgiver blir på denne måten ikke ansvarlig for størrelsen på pensjonsytelsen som til slutt blir utbetalt, bare for innskuddet som blir innbetalt. Ta kontakt med din arbeidsgiver hvis du har spørsmål om din pensjonsordning.
Inntektspensjon
Inntektspensjonen er en del av alderspensjonen fra folketrygden og beregnes på grunnlag av den opptjente pensjonsbeholdningen din.Det er din pensjonsgivende inntekt fra du er 13 år og frem til du fyller 75 år som danner grunnlaget for din inntektspensjon. Også perioder med omsorgsopptjening, førstegangstjeneste, arbeidsledighet eller uførhet kan gi inntektspensjonsopptjening.
Inntektspensjon er en del av regelverket som helt eller delvis omfatter deg som er født i 1954 eller senere.
IPS-avtale
Se individuell pensjonsparing.
Korttidsytelser
Korttidsytelser er en fellesbetegnelse på ytelser fra folketrygden som du kan få i en tidsbegrenset periode. Eksempler på korttidsytelser er sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger.
Levealdersjustering
Levealdersjustering vil si at den årlige pensjonen din vil avhenge av forventet levealder for ditt årskull. Hvis levealderen i befolkningen øker, må yngre årskull jobbe litt lenger enn eldre årskull for at den årlige utbetalingen av alderspensjon skal bli like høy. (se delingstall og forholdstall)
Minste pensjonsnivå
Minste pensjonsnivå er en grunnsikring i folketrygdens alderspensjon som du kan få, selv om du har lav eller ingen opptjening av tilleggspensjon. Fullt minste pensjonsnivå får du fra 67 år hvis du har 40 års trygdetid.
Minste pensjonsnivå er en del av regelverket som helt eller delvis omfatter deg som er født før 1963.
Minstenivåtillegg for pensjonistpar
Minstenivåtillegg for pensjonistpar utbetales dersom paret har en samlet pensjon lavere enn to ganger minste pensjonsnivå etter ordinære satser. Tillegget blir gitt til en av partene eller begge, avhengig av størrelsen på pensjonen til den enkelte.
Minstenivåtillegg individuelt
Individuelt minstenivåtillegg utbetales dersom du mottar 100 prosent alderspensjon og alderspensjonen din etter regulering eller andre endringer i pensjonen har blitt lavere enn satsen for minste pensjonsnivå. Minstenivåtillegget sikrer at din utbetalte alderspensjon aldri blir lavere enn minste pensjonsnivå. Minstenivåtillegg ble innført fra 2011, men omfatter alle alderspensjonister uansett fødselsår.
Minstepensjon
Begrepet minstepensjon ble tidligere brukt om alderspensjonens minste pensjonsnivå. Begrepet er for alderspensjon erstattet av begrepene minste pensjonsnivå og garantipensjon. Begrepet minstepensjon brukes fortsatt for andre pensjonstyper fra folketrygden enn alderspensjon.
Nettopensjonsordning
Nettopensjonsordning er en pensjonsordning som utbetales ved siden av andre ordninger, for eksempel folketrygd. Private pensjonsordninger er i dag stort sett nettoordninger.
Ny opptjeningsmodell
1. januar 2010 ble reglene for opptjening av alderspensjon fra folketrygden endret. Ny opptjeningsmodell innføres gradvis for personer født i perioden 1954-1962 og fullt ut for personer født i 1963 eller senere.
Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
Obligatorisk tjenestepensjon er en ordning som sikrer de fleste arbeidstakere en tjenestepensjon i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Så nær som alle arbeidsgivere har fra 2006 et lovpålagt ansvar for å opprette en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Obligatorisk tjenestepensjon er utformet enten som en innskuddsbasert eller en ytelsesbasert pensjonsordning. Ta kontakt med din arbeidsgiver dersom du har spørsmål om din OTP-ordning.
Offentlig tjenestepensjon
Offentlig tjenestepensjon er statsgaranterte eller kommunalt garanterte ytelser som kan supplere folketrygden eller utbetales som en tidligpensjon før medlemmet får rett til alderspensjon fra folketrygden. Ordningene omfatter medlemmer som er offentlig ansatt (stat, fylke eller kommune), men også Pensjonstrygden for fiskere og Pensjonstrygden for sjømenn. Offentlige tjenestepensjoner er omfattet av samordningsloven, og blir samordnet med alderspensjonen fra folketrygden når du fyller 67 år.
Omsorgsopptjening
Omsorgsopptjening er pensjonsopptjening for omsorgsarbeid som du kan få godskrevet hvis du har omsorg for barn under 6 år, eller omsorg for en funksjonshemmet, syk eller eldre person. Fra og med 2010 tilsvarer omsorgsopptjeningen pensjonsopptjeningen du ville fått hvis du hadde hatt en inntekt på 4,5 ganger folketrygdens grunnbeløp. Omsorgsopptjening gir deg en garantert pensjonsopptjening og kan ikke legges sammen med annen pensjonsopptjening i det aktuelle året.
Omsorgspoeng
Omsorgspoeng er pensjonsopptjening for omsorgsarbeid. Personer som tjener opp tilleggspensjon i form av pensjonspoeng, vil få godskrevet omsorgsopptjening i form av omsorgspoeng.
Opptjeningstid
Opptjeningstid er den perioden du har hatt mulighet til å opparbeide trygdetid.
Overgangskull
Overgangskullene i forbindelse med alderspensjonsreformen er årskullene fra og med 1954 til og med 1962. 1. januar 2010 ble reglene for opptjening av alderspensjon endret, og de nye opptjeningsreglene fases inn gradvis. Personer som er født i 1954 tjener opp 9/10 av pensjonen sin etter reglene før 2010, og 1/10 etter reglene som ble innført i 2010. Personer som er født i 1962 tjener opp 1/10 etter reglene før 2010, og 9/10 etter reglene som ble innført i 2010. De som er født i 1963 er det første årskullet som tjener opp hele pensjonen etter reglene som kom i 2010.
Pensjonsbeholdning
Pensjonsbeholdningen er en form for sparekonto hvor du sparer opp pensjonsrettighetene dine. Hvert år øker din pensjonsbeholdning med 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt. Du kan også få pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid, førstegangstjeneste samt perioder med mottak av dagpenger og/eller uføretrygd.
Pensjonsbeholdningen er grunnlaget for beregning av inntektspensjon etter regelverket som helt eller delvis omfatter deg som er født i 1954 eller senere.
Pensjonsgivende inntekt
Pensjonsgivende inntekt vil si inntekt som gir grunnlag for pensjon, som for eksempel arbeidsinntekt. Trygdeytelser som blant annet sykepenger, foreldrepenger, og arbeidsavklaringspenger regnes også som pensjonsgivende inntekt.
Pensjonsopptjening for dagpengemottakere
Perioder med mottak av dagpenger gir pensjonsopptjening. Fra og med 2010 er det inntekten du hadde før du ble arbeidsledig som er grunnlag for pensjonsopptjening i perioder du mottar dagpenger.
Dette gjelder helt eller delvis for deg som er i født i 1954 eller senere.
Pensjonsopptjening ved avtjening av førstegangstjeneste
Du får pensjonsopptjening for førstegangstjeneste, hvis du har minst 6 måneders sammenhengende tjeneste påbegynt i 2010 eller senere. Dette gjelder også siviltjeneste. Pensjonsopptjeningen for 12 måneders tjenestetid er 18,1 prosent av et beløp tilsvarende 2,5 ganger grunnbeløpet. Opptjeningen gis forholdsmessig pr. måned. Denne opptjeningen kommer i tillegg til evt. annen opptjening.
Pensjonspoeng
Pensjonspoeng blir brukt til å beregne størrelsen på tilleggspensjonen som er en del av alderspensjonen fra folketrygden. Pensjonsgivende inntekt må være høyere enn grunnbeløpet før du får pensjonspoeng.
Pensjonspoeng er en del av regelverket som helt eller delvis omfatter deg som er født før 1963.
Pensjonstillegg
Pensjonstillegget er en ytelse fra folketrygden som gis til mottakere av alderspensjon med lav eller ingen opptjening av tilleggspensjon.
Pensjonstillegg er en del av regelverket som helt eller delvis omfatter deg som er født i perioden 1943 til og med 1962.
Poengår
Et poengår er et år hvor du har opptjent eller blitt godskrevet pensjonspoeng. Poengår er en del av regelverket som helt eller delvis omfatter deg som er født før 1963.
Privat pensjonsordning
Privat pensjonsordning er en kollektiv eller personlig ordning som oftest administreres av forsikringsselskap. Opptjente rettigheter fra private pensjonsordninger utbetales i tillegg til pensjoner fra folketrygden. Private pensjonsordninger kan være både ytelsesbaserte og innskuddsbaserte.
Regulering av alderspensjon
Alderspensjon under opptjening reguleres med gjennomsnittlig lønnsvekst i samfunnet. Alderspensjon under utbetaling reguleres ved at alderspensjonen reguleres med den gjennomsnittlige lønnsveksten og deretter fratrekkes en fast faktor på 0,75 prosent. Minste pensjonsnivå og satsene for garantipensjon har en litt gunstigere regulering. AFP og krigspensjon reguleres etter samme regler som alderspensjon. Uføretrygd og gjenlevendepensjon reguleres derimot i tråd med endringen i folketrygdens grunnbeløp, noe som innebærer at den årlige reguleringen tilsvarer gjennomsnittlig lønnsvekst i samfunnet.
Samordning
Samordning betyr at en eller flere ytelser tilpasses hverandre. Samordningsloven omfatter de offentlige tjenestepensjonsordningene, personskadetrygdene (gammel yrkesskadetrygd og krigspensjon) og ytelser fra folketrygden.
Særtillegg
Særtillegg er en ytelse fra folketrygden som gis i tillegg til grunnpensjon og tilleggspensjon. Denne ytelsen gis til personer som har en liten eller ingen tilleggspensjon. Særtillegget avkortes krone for krone mot tilleggspensjonen.
Alderspensjonister som er født før 1943 kan få et særtillegg i alderspensjonen. Det kan også gis særtillegg til personer som mottar privat AFP tatt ut senest i 2010, offentlig AFP, gjenlevendepensjon eller uføretrygd.
Tilleggspensjon
Tilleggspensjon er en (del)ytelse i folketrygdens pensjonssystem som beregnes på grunnlag av opptjente pensjonspoeng og poengår. Tilleggspensjon er en del av regelverket for alderspensjon som helt eller delvis omfatter deg som er født før 1963. Det kan også gis tilleggspensjon til personer som mottar privat AFP tatt ut senest i 2010, offentlig AFP, gjenlevendepensjon eller uføretrygd.
Tjenestepensjon
Tjenestepensjon er pensjon som gis fra arbeidsgiver, enten offentlig eller privat. Offentlig tjenestepensjon ytes som en full bruttopensjon som samordnes med folketrygden, mens privat tjenestepensjon enten kan være en bruttopensjon eller ytes som et nettotillegg til folketrygden.
Trygdeavtale
En trygdeavtale er en avtale Norge har inngått med ett eller flere land. Formålet med avtalen er ofte å sikre at du er medlem og opptjener rettigheter når du bor eller arbeider i et land Norge har avtale med. Regler i avtalene kan bl.a. gi rett til pensjon og utbetaling av pensjon fra folketrygden i avtalelandet utover det som følger av folketrygdlovens regler.
Trygdetid
Trygdetid vil si den tiden du er medlem av folketrygden, som hovedregel perioder hvor du har bodd eller arbeidet i Norge. Trygdetid brukes ved beregning av pensjoner fra folketrygden, privat AFP tatt ut senest i 2010, offentlig AFP og grunn- og hjelpestønad til pensjonister.
Uføretrygd
Uføretrygd er en ytelse fra folketrygden som skal sikre inntekt til livsopphold for deg som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av varig sykdom, skade eller lyte.
Uttaksgrad
Du kan velge hvor mye alderspensjon du vil ta ut. Alderspensjonen kan tas ut i uttaksgrader på 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Uttaksgraden vil kunne endres hver 12. måned. Du kan når som helst ta ut full alderspensjon (100 prosent) eller stanse pensjonsuttaket (0 prosent).
Dette gjelder for deg som er født i 1943 eller senere.
Vederlagstrekk
Vederlagstrekk er et trekk i pensjonen som NAV foretar på vegene av kommunen dersom du har eller har hatt opphold ved aldershjem eller annen kommunal helseinstitusjon.
Ytelsesbasert pensjonsordning
Ytelsesbasert pensjonsordning er en ordning som garanterer en viss størrelse på pensjonsutbetalingen. Offentlige tjenestepensjonsordninger regnes som ytelsesbasert pensjonsordninger, men også mange private tjenestepensjonsordninger er ytelsesbaserte.