Beregning av gjenlevendepensjon og offentlig AFP

Help

Gjenlevendepensjon består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Det samme gjelder for offentlig AFP frem til du fyller 65 år. Her kan du lese kort om hvordan pensjonen din blir beregnet.

Reglene vi omtaler her gjelder for gjenlevendepensjon og i tillegg for offentlig AFP for deg som er under 65 år. Reglene gjelder også for AFP i privat sektor dersom du tok ut AFP før 2011 (såkalt gammel AFP i privat sektor). I tillegg gjelder reglene for alderspensjon for deg som tok ut pensjonen før 2011 eller som er født i 1942 eller tidligere.

Pensjonen din består av:

Grunnpensjon 

Grunnpensjon beregnes uavhengig av tidligere arbeidsinntekt. For å få full grunnpensjon må du ha minst 40 års trygdetid (botid i Norge). Kortere trygdetid gir lavere grunnpensjon.

Full grunnpensjon for enslig tilsvarer grunnbeløpet (1 G). For ektefeller og samboere utgjør full grunnpensjon 85 % av G.

Tilleggspensjon 

For å få tilleggspensjon må du ha opptjent pensjonspoeng i minst tre år. Størrelsen på tilleggspensjonen er bl.a. avhengig av

  •  hvor mange år du har opptjent pensjonspoeng
  •  hvor høy arbeidsinntekten har vært i opptjeningstiden

Særtillegg

Særtillegget gis til den som har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon. Størrelsen på særtillegget avhenger av om pensjonisten

  • er enslig
  • har ektefelle som mottar tilleggspensjon

De som har tjent opp tilleggspensjon som er lavere enn særtillegget, får utbetalt differansen som særtillegg.

Forsørgingstillegg 

Forsørgingstillegg kan ytes i tillegg til alderspensjon.Tillegget er behovsprøvd, og kan gis for

  • ektefelle som ikke forsørger seg selv ved egen inntekt.
  • barn under 18 år som ikke har egen inntekt.

Forsørgingstillegget reduseres eller faller bort hvis inntekten overstiger et fastsatt fribeløp.

Viktige begreper i pensjonsberegning

Folketrygdens grunnbeløp (G) 

Folketrygdens grunnbeløp (G) fastsettes hvert år av Stortinget. Grunnbeløpet benyttes ved fastsettelse av pensjonspoeng og beregning av pensjoner fra folketrygden.

Pensjonspoeng

Pensjonsgivende inntekt som er høyere enn folketrygdens grunnbeløp, gir pensjonspoeng. Lønns- og næringsinntekt er pensjonsgivende inntekt. Enkelte ytelser fra folketrygden – arbeidsavklaringspenger, dagpenger, foreldrepenger, omsorgspenger, pleiepenger og sykepenger – regnes også som pensjonsgivende inntekt.

Fra og med inntektsåret 2012 gjør NAV beregningen av pensjonspoeng.

Omsorgspoeng

Personer som har omsorg for barn under 6 år eller som utfører ulønnet omsorgsarbeid for syke, funksjonshemmede eller eldre personer kan få godskrevet omsorgspoeng. Ordningen skal sikre en minste opptjening på 3,50 pensjonspoeng pr. år dersom inntekten gir en lavere opptjening enn dette.

Sluttpoengtallet

Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 høyest pensjonspoengene. Hvis du har opptjent pensjonspoeng i 20 eller færre år, er sluttpoengtallet gjennomsnittet av alle årene med pensjonspoeng.

Poengår

År det er opptjent pensjonspoeng.

Pensjonsprosenten

er 45 % for poengår før 1992 og 42 % for poengår fra og med 1992.

Du kan lese mer om pensjonsberegning under relatert informasjon.