Bestemmelser om
Grunnpensjonen (§ 3-2) og tilleggspensjonen (§ 3-8) utgjør hovedkomponentene i folketrygdens pensjoner.
Særtillegg ytes til pensjonister som ikke har rett til tilleggspensjon eller har liten tilleggspensjon, se § 3-3. Til alderspensjon ytes det pensjonstillegg etter § 19-9, se også § 3-3 første ledd tredje punktum.
Forsørgingstillegg ytes til pensjonister som forsørger ektefelle og/eller barn, se §§ 3-24 til 3-26.
Til en person som mottar uførepensjon og som forsørger ektefelle , ytes det ektefelletillegg med 50 prosent av grunnpensjonen . Grunnpensjonen uten reduksjon for uføregrad og inntekt legges til grunn. Dersom ektefellen ikke har fylt 60 år, ytes det ektefelletillegg bare dersom det ikke kan ventes at ektefellen skaffer seg arbeidsinntekt på grunn av omsorg for barn eller pleie av pensjonisten, eller av andre årsaker.
Til en person som har fylt 67 år og mottar hel alderspensjon etter kapittel 19, ytes det ektefelletillegg tilsvarende 25 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, se § 19-8. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, reduseres tillegget tilsvarende.
Det ytes ikke ektefelletillegg hvis ektefellen
Ektefelletillegget reduseres på grunn av inntekt etter bestemmelsene i § 3-26.
Til en person som mottar uførepensjon ytes det et barnetillegg for hvert barn vedkommende forsørger. Barnetillegget utgjør 40 prosent av grunnbeløpet.
Til en person som har fylt 67 år og mottar hel alderspensjon etter kapittel 19, ytes det et barnetillegg for hvert barn vedkommende forsørger. Barnetillegget utgjør 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, se § 19-8.
Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, reduseres tilleggene tilsvarende.
Når et barn blir forsørget av flere pensjonister i fellesskap, ytes tillegget til den som får høyest tillegg. Dersom forsørgerne ikke bor sammen, ytes tillegget alltid til den som har den daglige omsorgen for barnet.
Barnetillegg for fosterbarn (se barnevernloven § 4-22) ytes dersom pensjonisten har forsørget barnet i de siste to årene før krav om tillegg blir satt fram. Hvis særlige forhold gjør det rimelig, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet fravike dette vilkåret.
Det ytes ikke barnetillegg hvis barnet har inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn grunnbeløpet.
Barnetillegget reduseres på grunn av inntekt etter bestemmelsene i § 3-26.
Når en person har rett til ektefelletillegg og/eller barnetillegg og samtidig har inntekt som nevnt i tredje ledd, skal tillegget/tilleggene reduseres med 50 prosent av inntekten over et fribeløp. Fribeløpet fastsettes etter bestemmelsene i femte og sjette ledd.
Fradraget fordeles på ektefelletillegg og barnetillegg i forhold til tilleggenes størrelse.
Følgende inntekter kan føre til reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg:
Når en person har rett til barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene, skal begges inntekter medregnes. For den av foreldrene som ikke mottar barnetillegg, skal summen av inntektene etter tredje ledd bokstavene b til f reduseres med grunnbeløpet.
Fribeløpet som er nevnt i første ledd, fastsettes for personer med uførepensjon etter følgende alternativer:
Fribeløpet som er nevnt i første ledd, fastsettes for personer med alderspensjon etter følgende alternativer:
Hvis pensjonistens grunnpensjon er redusert på grunn av manglende trygdetid, skal fribeløpene reduseres tilsvarende.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen. Det kan herunder gis bestemmelser om at visse offentlige ytelser ikke skal tas med i inntektsgrunnlaget, og om at fastsatte forsørgingstillegg skal endres når inntekten endres.