Fristen for anke til Trygderetten er seks uker fra det tidspunkt skriftlig melding om vedtaket og om ankeadgang og ankefrist er kommet fram til vedkommende.

Har en part krevd å få oppgitt begrunnelsen for vedtaket etter forvaltningslovens § 24 annet ledd, avbrytes ankefristen. Ny ankefrist tar til å løpe fra det tidspunkt meddelelse om begrunnelsen er kommet fram til ham.

Trygderetten, ankemotparten eller det forvaltningsorgan hvis vedtak det ankes over, kan i særlige tilfeller forlenge ankefristen.

Trygderetten eller ankemotparten kan se bort fra at ankefristen er oversittet, når de finner at særlige grunner taler for det.

 

Anke til Trygderetten over vedtak etter lovgivning som hører under Arbeids- og velferdsdirektoratet skal settes fram for det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen, med mindre Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer noe annet. For øvrig skal anke settes fram for den institusjon som saken hører under. Anken kan settes fram skriftlig eller muntlig.

Erklæringen om anke må være underskrevet og nevne:

1. a)   at den er en anke til Trygderetten,
2. b)   navn, fødselsdag og år samt adresse til den ankende part,
3. c)   det vedtak som påankes,
4. d)   den endring i vedtaket som kreves, og så vidt mulig de nærmere omstendigheter som anføres til støtte for anken,
5. e)   erklæringer og andre bevis som påberopes,
6. f)   bilag som følger anken.

Det felles lokale kontoret eller vedkommende annen institusjon som mottar muntlig anke, skal sørge for å sette den opp skriftlig og underskrive den sammen med den ankende part.

Hvis en skriftlig anke er ufullstendig eller uklar, skal den ankende part gjøres oppmerksom på eventuelle mangler ved anken eller andre forhold som kan ha betydning i saken, og gis en frist for å rette opp eller supplere anken.

 

1. Dersom et vedtak kan påklages etter folketrygdloven § 21-12, barnetrygdloven § 15 eller etter bestemmelser i andre særlover, kan saken bringes inn for Trygderetten først etter at klageadgangen er nyttet.

2. Det organ som har truffet det påankede vedtaket, skal, med de unntak som departementet bestemmer , være ankemotpart ved behandlingen av anken i Trygderetten. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal likevel være ankemotpart for vedtak truffet av det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen etter andre lover enn folketrygdloven og barnetrygdloven.

 

Ankemotparten skal ta det påankede vedtaket opp til ny prøving. Dersom vedtaket er truffet av et annet organ enn ankemotparten, skal også dette organet foreta en ny prøving før saken eventuelt sendes ankemotparten. Hvis anken ikke faller bort, skal ankemotparten tilrettelegge saken og fremstille den i et oversendelsesbrev til Trygderetten. Oversendelsesbrevet skal inneholde en beskrivelse av de opplysninger ankemotparten bygger på, partenes anførsler, merknader til den ankende parts anførsler og ankemotpartens begrunnelse og påstand.

Før saken sendes til Trygderetten skal gjenpart av oversendelsesbrevet sendes den ankende part med melding om at mulige merknader må avgis til ankemotparten innen en frist som ikke må være kortere enn 14 dager, regnet fra og med den dag meldingen er mottatt.

Hvis innkomne merknader ikke fører til at ankemotparten tar saken opp til ny behandling eller fristen for merknader er utløpt uten at merknader er innkommet, skal saken med erklæring om anke, mulige tilleggsmerknader fra den ankende part og øvrige saksdokumenter snarest fremlegges for Trygderetten.

Har den ankende part gitt merknader og ankemotparten helt eller delvis imøtegår disse i oversendelsesbrevet til Trygderetten eller i tilleggsbrev, skal gjenpart av brevet sendes den ankende part, som innen samme frist som foran nevnt kan gi tilsvar direkte til Trygderetten.

Bestemmelsen i § 27 gjelder tilsvarende for meldinger til den ankende part etter andre og fjerde ledd.

 

Anken har ikke oppsettende virkning.

Når særlige grunner taler for det, kan rettens administrator eller ankemotparten bestemme at gjennomføringen av det påankede vedtak helt eller delvis skal utsettes til anken er avgjort. Det kan settes vilkår for slik utsetting.

 

(Opphevet ved lov 13 juni 1997 nr. 59.)

 

1. Retten skal sørge for at saken blir tilstrekkelig opplyst. Den kan innhente opplysninger på den måte den anser hensiktsmessig.

2. Retten kan bestemme at det skal opptas forklaringer av parter og andre hvis prov antas å være av betydning for saken. Forklaring kan foruten av retten selv, opptas av en av dens medlemmer, saksforberedere, ved de alminnelige domstoler etter reglene om bevissikring i tvisteloven § 28-3 tredje ledd og § 28-4 eller ved politiet. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller realbevis skal undersøkes.

3. I den utstrekning noen plikter å gi opplysninger til ankemotparten har vedkommende samme plikt overfor Trygderetten. For øvrig plikter enhver å avgi forklaring og gi tilgang til gjenstander mv. som kan utgjøre bevis, med de begrensninger som er nevnt i tvisteloven §§ 22-1 til 22-12. Den som opptar forklaringer etter reglene i nr. 2, kan gi fritak som nevnt i tvisteloven § 22-8 annet ledd og påbud som nevnt i tvisteloven § 22-10 annet punktum.

Når det anses å være av betydning for avgjørelsen å skaffe nærmere opplysninger om den ankende parts helse, ervervsevne eller ervervsmuligheter, plikter den ankende part etter bestemmelse av retten å la seg undersøke eller intervjue av den lege eller annen sakkyndig som retten bestemmer.

4. Retten kan kreve at besitteren legger fram eller gir tilgang til bevis når reglene i tvisteloven kapittel 22 ikke utelukker eller fritar for dette. Tvisteloven § 26-7 gjelder tilsvarende.

Hvis besitteren overfor en av partene plikter å legge fram eller utlevere beviset, kan retten uten hensyn til reglene i første ledd pålegge besitteren å legge det fram, når vedkommende part krever det eller samtykker i det.

Retten kan pålegge en part eller et vitne å undersøke registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale eller andre bevis og gjøre rede for dem.

5. Retten kan foreta gransking enten selv eller ved et eller flere av sine medlemmer eller ved oppnevnte sakkyndige.

6. Avgjørelser som nevnt under nr. 1-5 kan også treffes av rettens administrator.

 

1. Enhver plikter etter innkalling å møte som vitne for Trygderetten, når vedkommende bor eller oppholder seg innenfor en slik avstand fra møtestedet at vedkommende for å komme dit ikke har lenger reise enn 300 km med rutegående transportmiddel eller 100 km på annen måte eller en tilsvarende veilengde dels på den ene og dels på den annen måte.

Er det særlig maktpåliggende at et vitne møter, kan rettens administrator av eget tiltak eller etter søknad fra en av partene utvide møteplikten.

Enhver som oppholder seg på det sted retten holder møte eller i nærheten av møtestedet, kan retten pålegge å møte uten opphold for å gi vitneprov. Et vitne som har møtt fram, kan pålegges å komme igjen senere.

2. Bestemmelsene i nr. 1 gjelder tilsvarende når forklaring skal opptas utenfor retten etter § 15 nr. 2, annen setning. Innkallelse kan da også foretas av den myndighet som har fått i oppdrag å ta opp forklaringen, og avstanden beregnes i forhold til det sted der forklaringen skal opptas. Bestemmelsene i §§ 27 og 29 gjelder tilsvarende.

3. Om partenes plikt til å møte etter særlig pålegg gjelder samme regler som for i vitner etter nr. 1 og 2.

 

1. En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter for så vidt ikke annet følger av bestemmelsene i denne paragraf. Dette gjelder også etter at det er truffet vedtak i saken.

2. En part har ikke rett til å gjøre seg kjent med dokument som Trygderetten har utarbeidet for sin interne saksforberedelse eller som i forhold til ankemotparten ville ha vært unntatt fra partsinnsynsrett etter eller forvaltningslovens § 18 annet ledd.

Selv om dokumentet er unntatt etter reglene i første ledd, har parten rett til å gjøre seg kjent med de deler av det som inneholder opplysninger om tidligere praksis og lovanvendelse, eller faktiske opplysninger eller sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum. Dette gjelder likevel ikke faktiske opplysninger uten betydning for avgjørelsen og heller ikke når opplysningen eller bearbeidelsen finnes i et annet dokument som parten har adgang til.

3. Med mindre det er av vesentlig betydning for parten har vedkommende heller ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument som gjelder en annen persons helseforhold eller andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre.

4. Selv om parten i medhold av bestemmelsene i denne paragraf har rett til å gjøre seg kjent med et dokument, faller denne rett bort i den utstrekning dokumentet inneholder noe som det av hensyn til partens helse eller partens forhold til personer som står ham eller henne nær, må anses utilrådelig at parten får kjennskap til. Dokument som parten ikke får gjøre seg kjent med etter reglene her, skal på anmodning gjøres kjent for en representant for parten når ikke særlige grunner taler mot det.

5. Blir en part gjort kjent med opplysning som nevnt foran i nr. 3 eller en representant for en trygdet gjort kjent med opplysning som nevnt i nr. 3 eller 4, kan parten bare bruke opplysningen i den utstrekning det trengs for at parten på forsvarlig måte kan ivareta sitt eller den trygdedes tarv i saken. Trygderetten skal gjøre parten merksam på dette. Likeledes kan Trygderetten pålegge taushetsplikt når vitner o.l. får opplysninger undergitt taushetsplikt i forbindelse med at de uttaler seg til organet. Overtreding av taushetsplikt etter dette ledd kan straffes etter straffelovens § 121, dersom vedkommende er gjort merksam på at overtreding kan få slik følge.

6. Antas en part ikke å være kjent med faktisk opplysning som kan få betydning ved avgjørelsen og som det antas å være av betydning at parten gjøres kjent med, skal Trygderetten sørge for at parten blir gjort kjent med den. Går opplysningen den ankende part imot, skal vedkommende i alle tilfelle underrettes.

7. Rettens administrator bestemmer ut fra hensynet til forsvarlig saksbehandling hvordan dokumentene skal gjøres tilgjengelig for partene. På anmodning skal en part gis avskrift, utskrift eller kopi av dokumentene.

Har en part krav på å få se deler av et dokument, kan opplysningene gis ved utdrag av det dersom rettens administrator finner det hensiktsmessig.

 

Blir anmodning om å få gjøre seg kjent med et bestemt dokument eller opplysning avslått, skal parten gjøres oppmerksom på den bestemmelse som ligger til grunn for avslaget, og opplyses om at vedtaket kan påklages etter annet ledd.

Den som har satt fram begjæringen om innsyn, kan påklage avslaget til departementet i samsvar med reglene i forvaltningsloven kap. VI.

 

En part har rett til å la seg bistå av prosessfullmektig etter samme regler som fastsatt i tvisteloven kapittel 3 i søksmål for lagmannsrett og for tingrett.