1. Stønad etter denne lov ytes for yrkesskade, jfr. § 10, som er påført:

1. a)   pliktig trygdet som nevnt i § 1, punkt 1 a og b, mens han er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.
2. Den som er ansatt ombord på skip på 100 tonnasjeenheter/registertonn brutto eller mer eller er flygende personell, anses for å være i arbeid for sin arbeidsgiver sammenhengende i tidsrommet fra tiltredelsen til fratredelsen, herunder medregnet tidsrom som nevnt i § 1, punkt 1 d.

Det samme gjelder den som utenfor landet er knyttet til norsk fangstekspedisjon eller norsk fangststasjon,

1. b)   pliktig trygdet som nevnt i § 1, punkt 1 c, i den tid han er ombord. Punkt 1 a, annet ledd gjelder tilsvarende,
2. c)   pliktig trygdet som nevnt i § 1, punkt 1 e, i den tid han er ombord,
3. d)   pliktig trygdet som nevnt i § 1, punkt 1 f, under utøvelse av slik næring som betinger opptakelse i manntallet, eller under seilas utenfor næringen dersom den trygdede dør som følge av skaden. For pliktig trygdet ombord på fiske- eller fangstfartøy under 100 tonnasjeenheter/registertonn brutto som ikke er tatt opp i manntallet, gjelder det samme for det tidsrom hvori han er knyttet til vedkommende fartøy.
4. e)   pliktig trygdet som nevnt i § 1, punkt 1 g, på undervisningsstedet i undervisningstiden. Ved internatskole gjelder trygden hele det tidsrom eleven er under skolens eller internatets tilsyn,
5. f)   pliktig trygdet som nevnt i § 1, punkt 1 h, i tidsrom hvori han utfører pålagt hjelp eller bistand,
6. g)   pliktig trygdet som nevnt i § 1, punkt 1 i, under redningsaksjonen,
7. h)   frivillig trygdet som nevnt i § 5, punkt 1 a, under utøvelsen av den ervervsmessige virksomhet,
8. i)   frivillig trygdet som nevnt i § 5, punkt 1 b, på undervisningsstedet i undervisningstiden.
9. k)   pliktig trygdet som nevnt i § 1, k, under tjenestegjøringen.

2. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om vilkårene i denne paragraf.

 

1. Med yrkesskade forstås legemsskade eller sykdom forårsaket av arbeidsulykke. For så vidt angår trygdede som nevnt i § 1, pkt. 1, k, likestilles med yrkesskade også legemsskade eller sykdom som er påført eller oppstått under tjenestegjøringen.

Kongen kan bestemme at andre skader og sykdommer, herunder yrkessykdommer, klimatsykdommer og epidemiske sykdommer skal likestilles med yrkesskade.

2. Dersom en trygdet dør under deltakelse i fangstekspedisjon med overvintring i ishavsstrøk, anses dødsfallet forårsaket av yrkesskade uten omsyn til dødsårsaken.

3. Med legemsskade forstås også skade på proteser, støttebandasjer og liknende.

4. Legemsskade eller sykdom som skyldes krigshending og som går inn under den til enhver tid gjeldende lovgivning om krigspensjonering, anses ikke som yrkesskade etter denne lov.

 

1. Stønad som omhandlet i folketrygdloven kapittel 5, ytes etter nevnte lovs bestemmelser, derunder de særregler som gjelder for yrkesskade.

2. Stønad som omhandlet i folketrygdloven kapittel 8, ytes etter nevnte lovs bestemmelser, derunder de særregler som gjelder for yrkesskade.

Må skadekuren fortsette utover 52 uker med sykepenger etter nevnte lovs kapittel 8, medregnet tidsrom med sykepenger etter tidligere lov av 2. mars 1956 om syketrygd, ytes dog sykepenger som svarer til full uførepensjon etter samordning, med tillegg etter bestemmelsen i § 13. I sykepenger etter denne bestemmelse gjøres fradrag med et beløp tilsvarende de sykepenger som nevnt i første ledd som vedkommende eventuelt måtte ha rett til for samme tidsrom.

Får en skadet som har eller har hatt stønad etter § 12, tilbakefall (forverrelse), gis stønad etter bestemmelsene i annet ledd inntil den nye skadekuren er avsluttet.

3. Det som er fastsatt i folketrygdloven § 22-3, om arbeidsgiverens rett til å kreve den trygdedes sykepenger utbetalt til seg, gjelder tilsvarende i forhold til sykepenger etter bestemmelsen i pkt. 2, annet og tredje ledd ovenfor.

4. Til enslig person som har rett til pensjon etter denne lov eller sykepenger etter bestemmelsene i pkt. 2, annet eller tredje ledd og som er innlagt i institusjon som omfattes av folketrygdloven § 3-27 eller § 3-29, skal det fra og med den andre kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til bare utbetales en så stor del av nevnte ytelser etter denne lov som sammen med de sykepenger, arbeidsavklaringspenger og den pensjon eller overgangsstønad som vedkommende eventuelt har rett til etter lov om folketrygd, svarer til 10 prosent av full og ikke samordnet pensjon etter denne lov, tillagt 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

Til person som forsørger ektefelle eller barn skal det i tilfelle som nevnt i første ledd bare utbetales en så stor del av pensjon eller sykepenger etter denne lov, som sammen med de sykepenger, arbeidsavklaringspenger og den pensjon eller overgangsstønad som vedkommende eventuelt har rett til etter lov om folketrygd, svarer til 10 prosent av full og ikke samordnet pensjon etter denne lov, tillagt 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp, samt pensjon etter §§ 19 og 22 i denne lov.

Departementet fastsetter nærmere forskrifter om retten til – og utbetaling av – ytelser etter denne lov til person som er innlagt i institusjon. Forskriftene skal så langt som mulig svare til de forskrifter som er fastsatt om tilsvarende spørsmål i henhold til lov om folketrygd.

 

1. Har yrkesskaden ført med seg fullstendig tap av ervervsevnen, har den skadede rett til full årlig uførepensjon svarende til 60 prosent av den trygdede arbeidsinntekt han hadde da skaden inntraff, jfr. § 25.

Ved delvis tap av ervervsevnen gis en tilsvarende avkortet uførepensjon. Skadede har likevel ikke rett til uførepensjon dersom ervervsevnen er nedsatt med mindre enn 15 prosent.

2. Ved bedømmelsen av tapet av ervervsevnen tas omsyn til skadedes muligheter for ervervsmessig inntekt før og etter skaden. Det kan også tas særskilt omsyn til skadens medisinske art og størrelse.

3. Har den skadede tidligere uførepensjon etter nærværende lov, en av lovene om ulykkestrygd eller etter en av lovene om krigspensjonering, skal pensjonen for det siste skadetilfelle fastsettes på grunnlag av forskjellen mellom den samlede ervervsuførhet etter den siste skade, og den som det tidligere er fastsatt pensjon for.

Dersom den skadede har rett til uførepensjon etter lov om folketrygd, skal den del av tilleggspensjonen fra folketrygden som svarer til uføregraden på grunn av yrkesskade, gå til fradrag i uførepensjon etter nærværende lov. Er pensjonsgivende inntekt i folketrygden større enn trygdet arbeidsinntekt, skal fradragsbeløpet svare til tilleggspensjon beregnet på grunnlag av trygdet arbeidsinntekt.

Bestemmelsene i annet ledd får tilsvarende anvendelse dersom den skadede har rett til alderspensjon, enkepensjon eller enkemannspensjon etter lov om folketrygd, eller har tatt ut avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d. For øvrig gjelder samordningsloven § 24.

Dersom den skadede har rett til overgangsstønad fra folketrygden som inneholder tilleggspensjon, gjelder bestemmelsene i annet ledd på samme måte. For arbeidsavklaringspenger og overgangsstønad til enslige forsørgere gjelder annet ledd første punktum for den delen av ytelsen som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene eller overgangsstønaden er gradert eller redusert for inntekt, skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.

Bestemmelsene i de foregående ledd gjelder tilsvarende for ventetillegg og særtillegg fra folketrygden, herunder også særtillegg til overgangsstønad eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7.

Dersom det ytes uførepensjon etter bestemmelsen i nr. 1 samtidig med sykepenger etter lov om folketrygd, kommer sykepengene til fradrag i den utstrekning ytelsene dekker samme tap av ervervsevne.

4. Uførepensjon fastsettes i alminnelighet fra den første dag i måneden etter at skadekuren er slutt. Den kan fastsettes foreløpig for bestemte tidsrom. Trygdede som nevnt i § 1, punkt 1 g og § 5, punkt 1 b, har først rett til uførepensjon fra og med den måned de fyller 18 år. Dersom særlige grunner taler for det, kan det gis hel eller delvis uførepensjon fra et tidligere tidspunkt.

5. Skjer det en vesentlig endring i de forhold som har vært avgjørende ved fastsettelsen av uførepensjonen, kan den prøves på nytt og endres. Forhøyet uførepensjon kan bare ytes for tiden etter at krav herom er fremsatt. Pensjonen begynner å løpe fra den første dag i måneden. Vedtak om å sette ned pensjonen kan tidligst settes i verk fra den første dag i måneden etter at vedkommende har fått melding om det.

 

1. Til full pensjon gis tillegg på 900 kroner året for hvert barn under 18 år som den skadede forsørger (forsørgingstillegg). Har begge ektefeller rett til uførepensjon etter denne lov, kan tilleggene for hvert barn ikke overstige 900 kroner.

Ved delvis tap av ervervsevnen avkortes forsørgingstilleggene tilsvarende. Tillegg kan ikke gis dersom skadedes ervervsevne er nedsatt med mindre enn 30 prosent.

Forsørgingstillegg gis tidligst fra den første dag i måneden etter at barnet er født. Tillegget løper ut den måned hvori retten til dette opphører. Ved dødsfall løper tillegget ut måneden etter vedkommendes død.

2. Trenger den skadede særlig tilsyn og pleie, kan vedkommende tilstås hjelpestønad etter reglene i folketrygdloven § 6-4.

3. Uførepensjon med tillegg etter punkt 1 må ved hel uførhet i alt ikke overstige 90 prosent av arbeidsinntekten, eller et forholdsmessig redusert beløp ved lavere uføregrad.

4. Bestemmelsene i § 22 punktene 2 og 5 får tilsvarende anvendelse på forsørgingstillegg.

 

(Opphevet ved lov 16 mai 1980 nr. 10.)

 

Blir uføregraden endelig fastsatt til mindre enn 30 prosent skal pensjonen løses ut en gang for alle med et beløp som svarer til det tredobbelte av årspensjonen.

Utløsningsbeløpet kan betales i en sum eller i terminer etter Arbeids- og velferdsetatens bestemmelse i det enkelte tilfelle.

 

(Opphevet ved lov 16 mai 1980 nr. 10.)

 

Den skadede kan tilstås bidrag til utdannelse, yrkesopplæring eller hjelp til erverv. Bidrag til en skadet må i alt ikke overstige høyeste fulle årspensjon etter denne lov.

Bidrag etter denne paragraf gis ikke dersom vedkommende har rett til tilsvarende ytelser etter folketrygdloven kapittel 11.

 

Har yrkesskaden ført med seg døden, gir trygden pensjon til avdødes etterlatte etter bestemmelsene i §§ 19-23, jfr. dog § 24.

 

1. Enke som har omsorg for barn under 18 år med rett til pensjon, får pensjon fra og med den måned mannen dør. Enkepensjonen utgjør 40 prosent av den trygdede arbeidsinntekt mannen hadde, jfr. § 25.

Dersom enken har rett til pensjon etter lov om folketrygd eller avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, skal tilleggspensjonen fra folketrygden og avtalefestet pensjon gå til fradrag i enkepensjonen etter nærværende lov. For øvrig gjelder samordningsloven § 24. Er pensjonsgivende inntekt i folketrygden større enn trygdet arbeidsinntekt, skal fradragsbeløpet svare til tilleggspensjon beregnet på grunnlag av trygdet arbeidsinntekt.

Dersom det ytes overgangsstønad fra folketrygden som inneholder tilleggspensjon, gjelder bestemmelsene i annet ledd på samme måte. For arbeidsavklaringspenger og overgangsstønad til enslige forsørgere gjelder annet ledd første punktum for den delen av ytelsen som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene eller overgangsstønaden er gradert eller redusert for inntekt, skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.

Bestemmelsene i de foregående ledd gjelder tilsvarende for ventetillegg og særtillegg fra folketrygden, herunder også særtillegg til overgangsstønad eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7.

2. Enke som ved mannens død ikke har omsorg for barn med rett til pensjon, får pensjon fra og med den måned hun fyller 40 år. Er enken yngre ved mannens død, får hun en overgangsstønad som svarer til 2 års pensjon, i tilfelle forholdsmessig avkortet dersom hun er eldre enn 38 år.

3. Det kan tilstås hel eller delvis pensjon til:

1. a)   ervervsufør enke som etter punkt 2 ikke har rett til pensjon,
2. b)   kvinne som ikke var gift med avdøde, hvis hun har omsorg for avdødes barn og var underholdt av ham,
3. c)   hustru, hvis ekteskapet er oppløst ved dom fordi mannen er forsvunnet,
4. d)   enke som ikke tilkommer pensjon etter punkt 2, hvis hun har omsorg for varig ervervsuført barn over 18 år.

4. – – –

5. Rett til enkepensjon inntrer ikke dersom ekteskapet er inngått etter at yrkesskaden inntraff. I slike tilfeller kan det tilstås hel eller delvis pensjon dersom særlige grunner taler for det.

6. Enkemann som er varig ervervsufør og var forsørget av hustruen, får pensjon fra og med den måned hustruen dør, med 40 prosent av hennes trygdede arbeidsinntekt, jfr. § 25. Det kan tilstås delvis pensjon eller i særlige tilfeller hel pensjon til enkemann som ved hustruens død var delvis ervervsufør og var avhengig av underhold fra hustruen.

Bestemmelsene i punkt 1 annet og tredje ledd gjelder på tilsvarende måte.

 

Enkepensjonen faller bort hvis enken gifter seg igjen.

Blir hun igjen enke eller blir det nye ekteskap oppløst ved skilsmisse, og gjør hennes økonomiske forhold det rimelig, kan hun tilstås pensjon med inntil forskjellen mellom enkepensjonen etter bestemmelsene i denne lov og underhold eller pensjon som hun måtte være sikret gjennom senere ekteskap.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder tilsvarende for enkemannspensjon.

 

(Opphevet ved lov 16 mai 1980 nr. 10.)

 

1. Barn under 18 år har rett til pensjon fra og med den måned forsørgeren dør.

Pensjonen for første barn utgjer 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp, og pensjonen for hvert av de øvrige barn 25 prosent av grunnbeløpet.

Er begge foreldrene døde, skal pensjonen for det første barn svare til enkepensjonen. Pensjonen for neste barn utgjør 40 prosent av grunnbeløpet, og pensjonen for hvert av de øvrige barn 25 prosent av grunnbeløpet.

Er begge foreldrene døde som følge av yrkesskade som går inn under denne lov, har barna rett til pensjon etter den av foreldrene hvis arbeidsinntekt betinger den høyeste pensjon.

2. Det kan tilstås barnepensjon også etter barnets 18. år, men ikke utover den måned da det fyller 21 år, dersom det finnes rimelig av omsyn til barnets utdannelse. Det samme gjelder når den trygdede dør etter at barnet er fylt 18 år.

3. – – –

4. Etterlater avdøde seg flere barnekull som på tidspunktet for dødsfallet oppdras hver for seg, beregnes barnepensjonen særskilt for hvert barnekull. For slikt barnekull som ikke har noen av foreldrene i live, fastsettes pensjonen etter punkt 1, tredje ledd.

5. Barn av foreldre som ikke har giftet seg med hverandre, og barn som avdøde var bidragspliktig for etter lovgivningen om barn født utenfor ekteskap, har samme rett som barn født i ekteskap. Det samme gjelder adoptivbarn og pleiebarn dersom, den avdøde før skaden har tatt på seg oppfostringen uten vederlag. For slike barn faller retten til barnepensjon etter de virkelige foreldre bort.

6. Barnepensjonene sammen med eventuell enkepensjon må i alt ikke overstige 90 prosent av trygdet arbeidsinntekt, jfr. § 25.

 

(Opphevet ved lov 16 mai 1980 nr. 10.)

 

Dersom trygdet får legemsskade eller dør som følge av krigsulykke som ikke går inn under den til enhver tid gjeldende lovgivning om krigspensjonering, eller som følge av overfall av sjørøvere på fartøy, gir trygden stønad etter bestemmelsene i ovennevnte lovgivning. Stønad ved sykebehandling utenfor riket gis dog etter bestemmelsene i lov om syketrygd. Stønad ved gravferd utenfor riket gis etter bestemmelsene i lov om syketrygd og i lov om folketrygd.