1. 1.   Denne lov gjelder samordning av ytelser som en person kan få samtidig fra to eller flere av følgende pensjonsordninger og trygder:
2. a.   Tjenestepensjonsordning som er fastsatt ved lov eller vedtak av Stortinget, eller som er fastsatt av kommuner og fylkeskommuner for kommunale og fylkeskommunale tillitsmenn, tjenestemenn og arbeidere, herunder pensjonsordning som yter avtalefestet pensjon som tas ut mellom 65 og 67 år.
3. b.   Personskadetrygd fastsatt ved lov.
4. c.   Ytelser fra folketrygden.
5. d.   Offentlig pensjonsordning som yter avtalefestet pensjon før fylte 65 år som det kan godskrives pensjonspoeng for etter folketrygdloven § 3-19. Det samme gjelder pensjonsordning som yter avtalefestet pensjon i privat sektor mellom 62 og 67 år etter overgangsordningen i AFP-tilskottsloven kapittel 4.
6. e.   Pensjonsordning som yter avtalefestet pensjon i privat sektor etter AFP-tilskottsloven kapittel 2, jf. kapittel 3.

Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde pensjonsordninger for tjenestemenn eller arbeidere i selvstendige statlige eller kommunale foretak og i andre institusjoner av offentlig karakter.

 

Loven omfatter også pensjon som helt eller delvis er utløst med kapitalverdien, likevel ikke utløsningsbeløp som etter påbud i lov ytes istedenfor pensjon eller ved bortfall av pensjon.

 

Forsørgingstillegg skal regnes som en del av pensjonen ved samordning etter kapitlene II og III og §§ 16 og 17.

Loven omfatter ikke tilleggsytelser så som bidrag til proteser, tillegg til hjelp i huset, hjelpeløshetsbidrag, bidrag til utdannelse eller hjelp til erverv. Loven omfatter heller ikke menerstatning etter folketrygdloven § 13-17.

Enke-, enkemanns- og barnepensjon beregnet som nettoytelser etter lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse §§ 33 og 38, er unntatt fra samordning etter loven her, bortsett fra bestemmelsene om samordning av tjenestepensjoner etter kapittel II. Det samme gjelder for tilsvarende nettopensjoner fra andre tjenestepensjonsordninger.

 

Med tjenestepensjon forstås i denne lov alders-, uføre-, enke-, enkemanns- og barnepensjon som er opptjent i arbeidsforhold eller i et yrke . Herunder går ikke tilleggspensjoner etter loven om folketrygd.

Med pensjon fra personskadetrygd forstås uførepensjon (invalidepensjon, uførestønad), enkepensjon, enkemannspensjon og barnepensjon som ytes i henhold til særlovgivningen om yrkesskadetrygd og krigspensjonering.

Som enkepensjon anses også overgangsstønad til enke.