(Opphevet ved lov 22. mars 1968 nr. 3.)
Til etterlevende enke ytes pensjon etter følgende regler:
Full pensjon for enke utgjør 2/3 av den fulle invalidepensjon som svarer til mannens pensjonsgrunnlag.
Oppebar avdøde ved dødsfallet invalidepensjon regnet etter en uføregrad på minst 20 prosent, ytes pensjon til enken med så stor del av full enkepensjon som svarer til den uføregrad som er lagt til grunn for invalidepensjonen. Har uføregraden variert i løpet av de siste 24 måneder, legges til grunn den høyeste uføregrad i nevnte tidsrom. Enkepensjonen skal likevel utgjøre minst 2/3 av full enkepensjon, dog ikke mer enn den invalidepensjon mannen oppebar etter høyeste uføregrad som nevnt ovenfor.
Er dødsfallet forårsaket av krigsskade, ytes dog enkepensjon med 2/3 av full pensjon selv om uføregraden var lavere enn 20 prosent eller selv om avdøde ikke oppebar invalidepensjon ved dødsfallet.
Var avdøde skilt, får tidligere hustru rett til pensjon etter reglene i ekteskapsloven §§ 86 til 89. En fraskilt hustru som hadde rett til enkepensjon etter de regler som gjaldt før disse reglene trådte i kraft, kan kreve sin pensjon regulert etter de nye regler. Dette berører ikke pensjonsretten for gjenlevende enke eller annen fraskilt hustru.
Rett til enkepensjon inntrer ikke hvis ekteskapet er inngått etter at avdøde ble skadet, og ekteskapet ikke har vart i minst fem år. Når særlige grunner taler for det, kan det tilstås hel eller delvis pensjon selv om ekteskapet ikke har vart i fem år.
Enkepensjonen faller bort hvis enken gifter seg igjen.
Blir hun igjen enke eller blir det nye ekteskap oppløst ved skilsmisse, og gjør hennes økonomiske forhold det rimelig , kan hun tilstås pensjon med inntil forskjellen mellom enkepensjonen etter bestemmelsene i denne lov og underhold eller pensjon hun måtte være sikret gjennom seinere ekteskap.
I særlige tilfelle kan det ytes enkepensjon helt eller delvis til kvinne som før skaden inntraff har levd sammen med avdøde og har barn med ham.
Enkepensjonen løper fra og med den måned da mannen dør og til og med måneden etter den måned hvori enken dør.
Gifter enken seg igjen, løper pensjonen til og med den måned da det nye ekteskap inngås.
Får enken fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdloven § 3-27 eller 3-29, ytes stønad med uforandret beløp til og med den første kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til. Ved forpleining ut over dette tidsrom skal det til enslig person utbetales så stor del av nevnte ytelse at denne sammen med eventuelle andre pensjons- og trygdeytelser, svarer til 37 prosent av full enkepensjon, dog ikke mer enn nevnt i første punktum. For den som forsørger barn, skal slik stønad utover nevnte tidsrom svare til en fjerdedel av folketrygdens grunnbeløp tillagt barnepensjon etter denne lovs § 15 annet ledd, dog ikke mer enn nevnt i først punktum. For øvrig gjelder bestemmelsene i § 3 nr. 4 tredje og femte ledd tilsvarende.
(Opphevet ved lov 18. desember 1998 nr. 86 (i kraft 1. september 1999).)
For avdødes barn under 18 år ytes pensjon på samme vilkår som fastsatt for enkepensjon i § 13. Pensjon ytes i tilfelle etter disse satser: For første barn 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp og for hvert av de øvrige barn 25 prosent av grunnbeløpet.
Er begge foreldre døde, skal pensjonen for første barn svare til enkepensjonen, dog minst 2/3 av full enkepensjon. Pensjonen for neste barn utgjør 40 prosent av det grunnbeløp som er nevnt i første ledd og pensjonen for hvert av de øvrige barn 25 prosent av grunnbeløpet. Når det gjelder å opprettholde foreldrehjemmet eller å holde familien sammen med egen husholdning, kan det tilstås et tillegg på inntil 40 prosent av pensjonen for første foreldreløse barn (husholdstillegg).
Pensjonen etter første og annet ledd anses ytt med like stort beløp til hvert barn.
Avdødes gjenlevende ektefelle regnes som mor eller far i forhold til adoptivbarn, stebarn og fosterbarn som vedblir å være under vedkommendes omsorg. Er noen av dem ikke under vedkommendes omsorg og begge deres foreldre er døde, beregnes pensjonen for disse barn til deres forholdsmessige del av pensjonen etter annet ledd, jfr. tredje ledd.
Barnepensjon etter første ledd løper fra og med den måned da faren eller moren dør, barnepensjonen etter annet ledd fra og med den måned den lengstlevende dør. Pensjonen utbetales til og med den måned hvori barnet fyller 18 år, eller hvis det dør før, til og med måneden etter dets død.
§ 3 nr. 5 annet og tredje ledd får tilsvarende anvendelse.
Barnepensjon løper også om enken (enkemannen) gifter seg på nytt.
Til hvert barn utbetales ved barnets fylte 18 år et kontantbeløp på kr. 2 000.
Til barn som får fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdloven §§ 18-8 eller 18-10, kommer bestemmelsene der til anvendelse, dog slik at det etter utløpet av den første kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til, skal pensjonen utgjøre 37 prosent av barnepensjonen utenfor institusjon og ikke mindre enn 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Barnepensjon til søsken av barn i institusjon skal omregnes og ytes med det beløp som vedkommende søsken ville få om de alene var berettiget til barnepensjon. Bestemmelsen i § 3 nr. 4 femte ledd gjelder tilsvarende.
Til avdødes foreldre (herunder adoptivforeldre), søsken under 18 år og besteforeldre kan tilståes pensjon, dersom de ikke kan underholde seg selv og avdøde før han døde bidro vesentlig til deres underhold eller det må anses sannsynlig at avdøde ville kommet til å bidra vesentlig til deres underhold, dersom skaden ikke var inntruffet. Pensjonene beregnes skjønnsmessig til et beløp som står i rimelig forhold til det underhold avdøde har ytt dem tidligere eller framtidig må antas å ville ha ytt dem, dog slik at de sammenlagt ikke overstiger minstepensjonen for enker.