Forskrift
F11.09.2001 nr 1079 Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring [OPPHEVET]
F11.09.2001 nr 1079
Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring [OPPHEVET]
2011-12-01
Fastsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet 11. september 2001 med hjemmel i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) § 11-7, § 11-8, § 11-9, § 11-11, § 11-13, § 11-14, § 11-19 og § 22-10.
Endret ved F20.12.2001 nr 1544 i kraft 01.01.2002, F26.06.2002 nr 864 i kraft straks, F20.12.2002 nr 1798 i kraft 01.01.2003,
endringene får bare anvendelse på vedtak om godkjenning av tiltak i medhold av folketrygdloven § 11-6 som fattes etter ikrafttredelsen, F19.12.2003 nr 1730 i kraft 01.01.2004, F15.12.2004 nr 1776 i kraft straks, F21.12.2636
i kraft 01.01.2006, F30.06.2006 nr 790 i kraft 01.07.2006, F19.12.2006 nr 1497 i kraft straks, F15.06.2007 nr 669 i kraft
straks, F19.12.2007 nr 1603 i kraft 01.01.2008, F11.12.2008 nr 1320 i kraft 01.01.2009, F19.12.2008 nr 1609 i kraft 01.01.2009, F12.01.2009 nr 35 i kraft straks og gis virkning fra 01.01.2009,
F09.11.2009 nr 1354 i kraft straks. Opphevet ved F10.02.2010 nr 152 i kraft 01.03.2010.
Kapittel 1. Meldeplikt og opplysningsplikt
§ 1-1. Meldepliktens innhold
Enhver som mottar attføringspenger eller attføringsstønad, må melde seg til Arbeids- og velferdsetaten.
Melding skal gis ved bruk av meldekort, ved oppmøte eller på annen måte som Arbeids- og velferdsetaten bestemmer.
Meldeplikten omfatter opplysninger som har betydning for retten til ytelser etter folketrygdloven kapittel 11.
§ 1-2. Fritak fra meldeplikt
EndringDersom det vil være unødig tyngende for medlemmet å overholde meldeplikten, kan Arbeids- og velferdsetaten helt eller delvis frita medlemmet fra meldeplikten.
EndringArbeids- og velferdsetaten skal, i forbindelse med vedtak om tilståelse av ytelser, av eget tiltak vurdere om det skal gis fritak fra meldeplikten.
Fritak fra meldeplikt i henhold til første og annet ledd unntar ikke medlemmet fra den alminnelige opplysningsplikten etter folketrygdloven.
§ 1-3. Unnlatt melding
Dersom medlemmet pga. sykdom eller andre uforutsette forhold har hatt rimelig grunn til å unnlate å melde seg, skal attføringsytelser som er falt bort etter folketrygdloven § 11-7tredje ledd, etterbetales. Grunnen til unnlatt melding må dokumenteres.
Kapittel 2. Attføringsstønad
§ 2-1. [opphevet]
§ 2-2. [opphevet]
§ 2-3. Skolemateriell mv.
EndringTil medlem som gjennomgår utdanning som ledd i et yrkesrettet attføringstiltak, ytes stønad til dekning av utgifter til bøker og undervisningsmateriell.
Stønad til bøker og undervisningsmateriell ytes med en fast sats pr. år, og utgjør samme satser som de Statens lånekasse for utdanning anvender ved beregning av tilsvarende utgifter.
Endring Dersom medlemmet på grunn av funksjonshemming har særlig store utgifter til bøker og undervisningsmateriell, kan de faktiske utgiftene dekkes.
§ 2-4. Reiseutgifter
Det ytes stønad til dekning av nødvendige utgifter til daglige reiser i forbindelse med attføringstiltaket og til reiser i forbindelse med utredning.
Stønaden ytes på grunnlag av billigste reisemåte med rutegående transportmiddel. Det kan ytes høyere stønad dersom medlemmet på grunn av funksjonshemming ikke kan benytte rutegående transportmiddel.
EndringStønaden ytes ikke til medlem som mottar sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 eller som har ordinær lønn gjennom tiltaket.
§ 2-5. Hjemreiser
Til medlem som må bo borte fra hjemmet under attføringstiltaket, ytes stønad til fire hjemreiser pr. år.
Til medlem som har barn under 10 år, ytes stønad til åtte hjemreiser pr. år. I særlige tilfeller kan det ytes stønad til flere hjemreiser.
Stønaden ytes på grunnlag av billigste reisemåte med rutegående transportmiddel.
EndringStønaden ytes ikke til medlem som mottar sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 eller som har ordinær lønn gjennom tiltaket.
§ 2-6. Flytting
Til medlem som må flytte fra hjemstedet i forbindelse med et attføringstiltak eller i forbindelse med arbeid etter attføringen, ytes stønad til dekning av utgifter til flytting.
Stønaden utgjør et beløp som svarer til nødvendige faktiske flytteutgifter.
EndringStønaden ytes ikke til medlem som mottar sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 eller som har ordinær lønn gjennom tiltaket.
§ 2-7. Barnetilsyn
Til medlem som har barn under 10 år, og som deltar i utredning eller yrkesrettet attføringstiltak, kan det ytes tilsynstillegg til dekning av dokumenterte utgifter dersom det på grunn av tiltaket eller utredningen blir nødvendig med leid hjelp til stell og pass av barna.
Det samme gjelder dersom medlemmet har barn over 10 år som på grunn av sykdom, skade eller lyte må ha kontinuerlig pleie og/eller tilsyn.
Tilskuddet ytes etter høy sats for første barn og lav sats for øvrige barn. Satsene fastsettes av departementet.
For å få tillegg etter første ledd, må offentlig godkjent institusjon eller kommunal dagmamma/dagpappa nyttes når dette er mulig. Er det ikke mulig, kan tilsynstillegget tilstås til dekning av utgifter til leid privat hjelp over 18 år som ikke er medlem av samme husstand.
Tillegget gis ikke når det til barnet, eller noen av dem som forsørger barnet, ytes annen særlig trygdeytelse for pass av barnet. Dersom begge foreldrene gjennomfører yrkesrettet attføring, utbetales tillegget bare til en av dem.
Det kan også ytes tillegg for andre familiemedlemmer som trenger tilsyn og pleie. Slikt tilskudd gis etter høy sats.
EndringStønaden ytes ikke til medlem som mottar sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 eller som har ordinær lønn gjennom tiltaket.
§ 2-8. Boutgifter
Til medlem som må bo borte fra hjemmet under attføringstiltaket eller under utredning, ytes stønad til dekning av nødvendige ekstrautgifter til bolig.
Stønaden ytes med et fast beløp som fastsettes gjennom årlige budsjettvedtak.
Til medlem som på grunn av funksjonshemming har høyere ekstrautgifter til bolig enn det fastsatte beløp, kan det ytes stønad til dekning av de faktiske ekstrautgiftene.
EndringStønaden ytes ikke til medlem som mottar sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 eller som har ordinær lønn gjennom tiltaket.
Kapittel 3. Attføringspenger
§ 3-1. Tapt inntektsevne
Medlemmet anses ikke for å ha tapt hele sin inntektsevne dersom vedkommende for det aktuelle tidsrom har pensjonsgivende inntekt fra arbeidsgiver.
Pensjonsgivende inntekt fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver, som tilstås i forbindelse med overgang til yrkesrettet attføring eller i forbindelse med oppsigelse eller fratreden, skal samordnes med attføringspengene slik at attføringspengene reduseres med samme beløp.
§ 3-2. Barnetillegg
EndringTil medlem som forsørger barn, ytes barnetillegg med 27 kroner pr. dag for hvert barn for fem dager i uka.
Som barn regnes også fosterbarn (se barnevernloven § 4-22) dersom medlemmet har forsørget barnet i de to siste årene før krav om tillegg blir satt fram. Hvis særlige forhold gjør det rimelig kan Arbeids- og velferdsetaten fravike dette kravet.
Et barn anses ikke som forsørget i henhold til folketrygdloven § 11-11femte ledd, dersom det enten har inntekt inkludert kapitalinntekt som er større enn grunnbeløpet eller har rett til barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18.
Gradering av attføringspenger
§ 3-3. Gradering av attføringspenger
Ved vurderingen av tapt inntektsevne sammenholdes normal arbeidstid for full stilling i det yrket vedkommende nå utøver med faktisk arbeidet tid i meldeperioden.
Dersom medlemmet har en uutnyttet inntektsevne, skal attføringspengene graderes i forhold til de timene medlemmet kunne ha vært i arbeid. Dette gjelder ikke dersom medlemmet har reduserte muligheter til å utføre inntektsgivende arbeid på grunn av attføringen.
§ 3-4. Produktiv arbeidstid
Det kan gjøres unntak fra inntektsgrensen på 1G i folketrygdloven § 11-13, femte ledd for medlem som i godkjent attføringstiltak lønnes etter produktiv arbeidstid og som tjener 60 prosent eller mindre av normal lønn i vedkommende yrke.
Attføringspenger i ventetid på høvelig arbeid
§ 3-5. Personkrets
Attføringspenger i ventetid på arbeid som nevnt i folketrygdloven § 11-9annet ledd, bokstav c, ytes til medlem som har gjennomgått yrkesrettet attføring, og som står tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker.
§ 3-5a. Aktiv arbeidssøking
Et medlem som mottar attføringspenger i ventetid på høvelig arbeid skal drive aktiv arbeidssøking eller annen aktivitet for å komme i arbeid, for at medlemmet skal kunne anses som reell arbeidssøker i henhold til § 3-5.
Arbeids- og velferdsetaten og medlemmet avtaler hvilke konkrete aktiviteter medlemmet skal gjennomføre. Dersom enighet om aktivitet ikke oppnås, kan Arbeids- og velferdsetaten pålegge medlemmet å gjennomføre nærmere angitt aktivitet.
Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at medlemmet dokumenterer gjennomført aktivitet.
§ 3-6. Varighet
Attføringspenger i ventetid på høvelig arbeid ytes i inntil tre måneder, regnet fra det tidspunkt vedkommende avsluttet attføringen.
§ 3-7. Bortfall av attføringspenger i ventetid på høvelig arbeid
EndringDersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta tilbudt arbeid eller delta i arbeidsmarkedstiltak som Arbeids- og velferdsetaten finner høvelig for vedkommende, kan retten til attføringspenger i ventetid på arbeid midlertidig falle bort. Som høvelig arbeid anses det arbeid eller tiltak som det er rimelig at medlemmet kan ta ut fra alder, helse, omsorgsansvar, og andre sosiale forhold.
Attføringspenger under etablering
§ 3-8. Generelle vilkår
For å få rett til attføringspenger under etablering, må etableringen anses som et nødvendig og hensiktsmessig tiltak jf. folketrygdloven § 11-6, første ledd. Etableringen må gjelde ny virksomhet. Etableringen må antas å føre til at medlemmet blir selvforsørget, eventuelt i kombinasjon med gradert uførepensjon.
§ 3-9. Varighet
Stønad kan gis i en utviklingsfase på inntil 6 måneder og/eller en oppstartingsfase på inntil 3 måneder etter søknad før hver enkelt fase. Faser som nevnt regnes fra det tidspunkt vedtak om tilståelse av attføringspenger under etablering er truffet. Dette gjelder også i de tilfellene der det ikke er en forutgående utviklingsfase.
§ 3-10. Næringsfaglig vurdering
Medlemmet må innhente en næringsfaglig vurdering av etableringsplanen fra fylkeskommune, kommune eller annen kompetent instans. Medlemmet må selv dekke utgifter som påløper i denne forbindelsen.
§ 3-11. Opphør
Dersom det viser seg at en påbegynt etablering åpenbart ikke lar seg gjennomføre, skal det fattes vedtak om at attføringspenger under etablering av egen virksomhet opphører.
Attføringspenger ved vurdering av rehabiliteringspenger eller uføreytelser
§ 3-12. Overføringsvedtak
Når yrkesrettet attføring avsluttes av helsemessige årsaker og det blir søkt om rehabiliteringspenger eller uføreytelser, kan det ytes attføringspenger i overføringsfasen. Ytelsen gis som hovedregel i inntil åtte uker.
EndringDersom krav om rehabiliteringspenger eller uføreytelser ikke er behandlet innen den fastsatte vedtaksperioden, kan stønadsperioden forlenges i inntil seks nye måneder. Årsaken til at kravet ikke er behandlet må dokumenteres i saken.
Kapittel 4. Fravær og avbrudd i attføringen
§ 4-1. Fravær og avbrudd
Fravær på inntil én dag pr. meldeperiode, og fravær som skyldes sterke velferdsgrunner, skal ikke føre til reduksjon i attføringsytelsene.
Endring Ved fravær som skyldes sykdom, opprettholdes retten til attføringsytelser i inntil fire uker dersom den planlagte attføringen likevel kan gjennomføres som forutsatt. I saker der vilkårene for rehabiliteringspenger er oppfylt, kan det i stedet for rehabiliteringspenger gis fortsatte attføringspenger i inntil seks måneder.
Annet fravær fører til midlertidig bortfall av attføringsytelsene jf. folketrygdloven § 11-8 og § 11-9.
Fravær som utgjør mer enn 15% av tiden i tiltaket, skal føre til ny vurdering etter folketrygdloven § 11-6, med mindre det faller inn under denne bestemmelsens andre ledd. Det samme gjelder der medlemmet gjentatte ganger har unnlatt å overholde meldeplikten etter folketrygdloven § 11-7 uten å ha hatt rimelig grunn til det jf. denne forskrifts § 1-3.
§ 4-2. Krav til dokumentasjon av fraværsårsak
Årsaken til fravær i attføringsperioden må dokumenteres.
Ved fravær i attføringsperioden på grunn av sykdom kreves legeerklæring, eller erklæring fra annen sakkyndig som Arbeids- og velferdsetaten.
Kapittel 5. Anvisning og utbetaling
§ 5-1. Utbetaling
Endring Anvisning og utbetaling skjer som hovedregel etterskuddsvis.
Attføringspenger kan tidligst ytes fra den dag det er fremmet krav om yrkesrettet attføring. Mottar vedkommende sykepenger eller rehabiliteringspenger på tidspunktet for kravfremsettelse, ytes attføringspenger fra tidspunktet retten til den andre ytelsen opphører.
§ 5-2. Forskuddsanvisning
I forbindelse med jul/nyttår og påske kan attføringspenger anvises på forskudd for en periode på inntil 14 dager.
Når attføringspenger er anvist på forskudd, plikter medlemmet å melde fra til Arbeids- og velferdsetaten om endringer i de forhold som er lagt til grunn ved anvisningen.
For lite eller for mye utbetalte attføringspenger skal korrigeres ved første mulige anvisning. Medlemmer som ikke fortsetter stønadsforholdet, plikter å tilbakebetale for mye utbetalt stønad.
Kapittel 6. Samordning
§ 6-1. Samordning med ytelser hjemlet i eller i medhold av sysselsettingsloven
Lovens § 11-19 første punktum kommer ikke til anvendelse når medlemmet mottar ytelser hjemlet i eller i medhold av sysselsettingsloven.
Kapittel 7. Ikrafttredelse
§ 6-1. Ikrafttredelse
Forskriften gjelder fra 1. januar 2002.
Fra samme tidspunkt oppheves
- forskrift av 30. september 1993 nr. 916 om attføringsstønad, med unntak av § 2-8 som gjelder til og med 31. desember 2002.
- forskrift av 20. september 1994 nr. 898 om attføringspenger i ventetid på høvelig arbeid.
- forskrift av 5. mai 1997 nr. 428 om gradering av attføringspenger.
- forskrift av 16. februar 2000 nr. 191 om attføringspenger under etablering.
F19.12.2006 nr 1497 i kraft straks. § 1-1 er endret. Før endring:
Melding skal gis ved bruk av meldekort, ved oppmøte eller på annen måte som Arbeids- og velferdsetaten bestemmer.
Meldeplikten omfatter opplysninger som har betydning for retten til ytelser etter folketrygdloven kapittel 11.
Meldeplikten omfatter opplysninger som har betydning for retten til ytelser etter folketrygdloven kapittel 11.
F30.06.2006 nr 790 i kraft 01.07.2006. § 1-1 første ledd er endret. Før endring:
Enhver som mottar attføringspenger eller attføringsstønad, må melde seg til Aetat.
F30.06.2006 nr 790 i kraft 01.07.2006. § 1-1 andre ledd er endret. Før endring:
Melding skal gis ved bruk av meldekort, ved oppmøte eller på annen måte som den lokale Aetat bestemmer.
F19.12.2003 nr 1730 i kraft 01.01.2004. § 2-5 nytt fjerde ledd.
F19.12.2003 nr 1730 i kraft 01.01.2004. § 2-6 nytt tredje ledd.
F19.12.2003 nr 1730 i kraft 01.01.2004. § 2-7 nytt sjuende ledd.
F19.12.2003 nr 1730 i kraft 01.01.2004. § 2-8 nytt fjerde ledd.
F30.06.2006 nr 790 i kraft 01.07.2006. I § 3-2 er uttrykket "den lokale Aetat" endret til "Arbeids- og velferdsetaten".
F21.12.2005 nr 1636 i kraft 01.01.2006. § 3-2 første ledd er endret. Før endring:
Til medlem som forsørger barn, ytes barnetillegg med 17 kroner pr. dag for hvert barn for fem dager i uka.
F21.12.2005 nr 1636 i kraft 01.01.2006. § 3-2 første ledd er endret. Før endring:
Til medlem som forsørger barn, ytes barnetillegg med 17 kroner pr. dag for hvert barn for fem dager i uka.
F30.06.2006 nr 790 i kraft 01.07.2006. I § 3-5 er ordet "Aetat" endret til "Arbeids- og velferdsetaten".
F30.06.2006 nr 790 i kraft 01.07.2006. I § 3-5 er ordet "Aetat" endret til "Arbeids- og velferdsetaten".
F19.12.2003 nr 1730 i kraft 01.01.2004. Ny § 3-5a.
F19.12.2007 nr 1603 i kraft 01.01.2008. § 3-6 er endret. Endringen gjelder ikke for saker hvor vedtak om attføringspenger i ventetid på høvelig arbeid er fattet eller vilkårene for rett til ytelse er oppfylt før 1. januar 2008. Før endring:
Attføringspenger i ventetid på høvelig arbeid ytes i opp til seks måneder, regnet fra det tidspunkt vedkommende avsluttet attføringen.
F19.12.2003 nr 1730 i kraft 01.01.2004. § 3-6 er endret. Før endring:
Attføringspenger i ventetid på høvelig arbeid ytes i opp til 12 måneder, regnet fra det tidspunkt vedkommende avsluttet attføringen.
F30.06.2006 nr 790 i kraft 01.07.2006. I § 1-2 første ledd er uttrykket "den lokale Aetat" endret til "Arbeids- og velferdsetaten".
F30.06.2006 nr 790 i kraft 01.07.2006. I § 3-7 første ledd første punktum er ordet "Aetat" endret til "Arbeids- og velferdsetaten".
F30.06.2006 nr 790 i kraft 01.07.2006. I § 3-7 andre ledd er endret. Før endring:
Bestemmelsene om tidsbegrenset bortfall av retten til dagpenger under arbeidsløshet som nevnt i folketrygdloven § 4-20 fjerde, femte, sjette og sjuende ledd gjelder tilsvarende ved tidsbegrenset bortfall av attføringspenger etter denne paragraf.
F21.12.2005 nr 1636 i kraft 01.01.2006. Ny mellomoverskrift og ny § 3-12.
F21.12.2005 nr 1636 i kraft 01.01.2006. Ny mellomoverskrift.
F30.06.2006 nr 790 i kraft 01.07.2006. Siste deloverskrift i kapittel 3 er endret. Før endring:
Attføringspenger ved tilbakeføring av sak til trygdeetaten
F19.12.2008 nr 1609 i kraft 01.01.2009. § 3-12 annet ledd første punktum er endret. Før endring:
Dersom krav om rehabiliteringspenger eller uføreytelser ikke er behandlet innen den fastsatte vedtaksperioden, kan stønadsperioden forlenges i inntil åtte nye uker.
F30.06.2006 nr 790 i kraft 01.07.2006. § 3-12 andre ledd er endret. Før endring:
Dersom krav om rehabiliteringspenger eller uføreytelser ikke er behandlet innen den fastsatte vedtaksperioden, kan Aetat etter oppfordring fra trygdekontoret forlenge stønadsperioden i inntil åtte nye uker. Det er et vilkår at trygdeetaten opplyser om årsaken til at kravet ikke er behandlet.
F09.11.2009 nr 1354 i kraft straks. § 4-1 annet ledd annet punktum er endret. Før endring:
I særlige tilfeller kan Arbeids- og velferdsetaten godkjenne at attføringsytelsene skal kunne opprettholdes i ytterligere fire uker.
F15.06.2007 nr 669 i kraft straks. § 4-1 annet ledd er endret. Før endring:
Ved fravær som skyldes sykdom, opprettholdes retten til attføringsytelser i inntil fire uker dersom den planlagte attføringen likevel kan gjennomføres som forutsatt.
F30.06.2006 nr 790 i kraft 01.07.2006. I § 4-2 er uttrykket "den lokale Aetat" endret til "Arbeids- og velferdsetaten".
F21.12.2005 nr 1636 i kraft 01.01.2006. § 4-3 er endret. Før endring:
Dersom ytterligere yrkesrettet attføring er avslått i henhold til § 11-6, og ved avbrudd ut over 52 uker, må nytt krav om yrkesrettet attføring fremsettes for trygdekontoret.
F15.12.2004 nr 1776 i kraft straks. § 5-1 er endret. Før endring:
Anvisning og utbetaling skjer som hovedregel etterskuddsvis.
F20.12.2001 nr 1544 i kraft 01.01.2002. § 5-1 er endret. Før endring:
Aetat anviser attføringsytelser for utbetaling av trygdeetaten. Anvisning og utbetaling skjer som hovedregel etterskuddsvis.
F30.06.2006 nr 790 i kraft 01.07.2006. I § 1-2 andre ledd er uttrykket "den lokale Aetat" endret til "Arbeids- og velferdsetaten".
F30.06.2006 nr 790 i kraft 01.07.2006. I § 5-2 er uttrykket "den lokale Aetat" endret til "Arbeids- og velferdsetaten".
F20.12.2001 nr 1544 i kraft 01.01.2002. Nytt kapittel 6. Tidligere kapittel 6 er nå kapittel 7.
F19.12.2008 nr 1474 i kraft 01.01.2009. § 2-1 er opphevet. Før endring:
§ 2-1. Arbeidstreningsplass
Til medlem som gjennomgår arbeidstrening eller opplæring ved godkjent arbeidstreningsplass i en bedrift, ytes stønad til dekning av utgifter i forbindelse med arbeidstreningen. Stønaden ytes med en fast sats som fastsettes gjennom årlige budsjettvedtak. Stønaden ytes i inntil tre måneder og utbetales direkte til bedriften.
F19.12.2008 nr 1474 i kraft 01.01.2009. § 2-2 er opphevet. Før endring:
§ 2-2. Fadder
Til medlem som gjennomgår et godkjent yrkesrettet attføringstiltak i henhold til folketrygdloven § 11-6, kan det ytes stønad til dekning av nødvendige utgifter til fadder/praktisk hjelp.
Stønaden utbetales direkte til attføringsstedet eller til fadder.
F19.12.2008 nr 1474 i kraft 01.01.2009. § 2-3 tredje og fjerde ledd er opphevet. Før endring:
Dersom medlemmet på grunn av funksjonshemming har særlig store utgifter til bøker og undervisningsmateriell, kan de faktiske utgiftene dekkes.
Stønad til skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr kan maksimalt gis med 50.000 kroner per undervisningsår og 100.000 kroner per attføringsperiode. Det kan gjøres unntak fra begrensningene i første punktum dersom det er påkrevd for å gjennomføre et nødvendig og hensiktsmessig tiltak. Stønaden kan utbetales direkte til undervisningsstedet.
F20.12.2002 nr 1798 i kraft 01.01.2003. § 2-3 nytt fjerde ledd, tidligere fjerde ledd blir nå femte ledd. Før endring:
F11.12.2008 nr 1320 i kraft 01.01.2009. § 2-3 første ledd er endret. Før endring:
Til medlem som gjennomgår utdanning som ledd i et yrkesrettet attføringstiltak, ytes stønad til dekning av utgifter til bøker og undervisningsmateriell, skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr.
F26.06.2002 nr 864 i kraft straks. § 2-3 er endret. Før endring:
F12.01.2009 nr 35 i kraft straks og gis virkning fra 01.01.2009. § 2-3 tredje ledd er endret. Før endring:
Stønad til skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr ytes på grunnlag av de faktiske utgiftene.
F19.12.2003 nr 1730 i kraft 01.01.2004. § 2-4 nytt tredje ledd.