Folketrygden yter godtgjørelse for undersøkelse og behandling hos lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut i følgende tilfeller:

1.   Vedkommende yrkesutøver har avtale med kommunen eller fylkeskommunen om driftstilskudd.

2.   Vedkommende yrkesutøver var etablert i privat praksis pr. 10. oktober 1992 og har ikke senere mistet retten til refusjon på grunn av avbrudd i praksis, jfr. § 1-5.

3.   Vedkommende yrkesutøver var ansatt i fellesforetak pr. 10. oktober 1992 og innehar fortsatt slik stilling.

4.   Ved nødvendig sykebesøk etter ordinær arbeidstid av fastlønnet kommunelege.

5.   Legen deltar i kommunalt organisert legevakt. Slik deltakelse gir ikke rett til trygderefusjon for annen pasientbehandling.

6.   Legen yter øyeblikkelig hjelp, jfr. legeloven § 27.

Rett til trygderefusjon etter § 1-1 nr. 2 er gitt til vern for privatpraktiserende lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut som pr. 10. oktober 1992 har investert i kontor og utstyr og drevet privat praksis uten avtale med kommunen eller fylkeskommunen.

Den private praksis må tilfredsstille følgende krav:

1.   Virksomheten må være meldt til kommunelegen eller fylkeslegen, jfr. legeloven § 38, fysioterapeutloven § 5 og midlertidig forskrift av 25. september 1974 nr. 1 om psykologers virksomhet pkt. 2.

2.   Virksomheten må være drevet i egnede lokaler fra et fast kontor med nødvendig utstyr og standard og ha representert et åpent og kontinuerlig helsetilbud til befolkningen.

Det kan gjøres unntak fra kravet om fast kontor for fysioterapeuter som har drevet ambulerende praksis før 10. oktober 1992.

Lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut som nevnt i § 1-1 nr. 2 opprettholder rett til trygderefusjon ved flytting av praksis.

Yrkesutøver som nevnt i § 1-1 nr. 2 opprettholder rett til trygderefusjon ved opphør av driftsavtale med kommunen eller fylkeskommunen.

Retten til trygderefusjon etter første og andre ledd faller likevel bort under avbrudd i praksis som ikke omfattes av bestemmelsene i § 1-5.

Lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut som nevnt i § 1-1 nr. 2 som pr. 10. oktober 1992 drev privat praksis i et fellesforetak som selvstendig næringsdrivende eller medeier opprettholder rett til trygderefusjon ved flytting av praksis.

Arbeidstakere som var ansatt i fellesforetak pr. 10. oktober 1992 har bare rett til trygderefusjon så lenge de utøver praksisvirksomhet i fellesforetaket.

Det er ikke fellesforetaket som sådan som innehar refusjonsretten. Dersom en ansatt i et fellesforetak slutter, kreves for fortsatt trygderefusjon at den nytilsatte har selvstendig rett til trygderefusjon.

Rett til trygderefusjon opprettholdes i inntil 1 år ved midlertidig avbrudd i praksis som skyldes sykdom, fødsel/adopsjon og kortvarig videreutdanning.

Rett til trygderefusjon opprettholdes i inntil 3 år dersom det er tilsatt vikar ved avbrudd i praksis på grunn av langvarig sykdom, omsorg for barn og langvarig videreutdanning.

Rett til trygderefusjon gis til den som tjenestegjør/vikarierer for lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut som nevnt i § 1-1 nr. 1 og 2 dersom følgende vilkår er oppfylt:

1.   Praksisinnehaver har permisjon etter § 1-5.

2.   Praksisinnehaver driver ikke selv privat praksis.

3.   Vikarens praksisomfang ligger innenfor samme rammer som praksisinnehaverens gjorde.

Det kan ikke gis refusjonsrett for vikar under lovbestemt ferieavvikling og sykemelding under 14 dager. Dette gjelder likevel ikke for vikar for lege som har avtale med kommunen eller fylkeskommunen om driftstilskudd.

Det gis bare rett til trygderefusjon for en vikar pr. praksisinnehaver.

Retten til trygderefusjon gjelder for vikaren i den perioden vikariatet pågår.

Trygdekontoret avgjør om den enkelte lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut fyller vilkårene for trygderefusjon, jfr. kap. I. I tvilstilfeller fattes avgjørelsen på grunnlag av innstilling fra fylkeslegen. Om det foreligger tvil om vilkårene er oppfylt, må vedkommende selv legge fram nødvendig dokumentasjon.

Trygdekontorets vedtak kan påklages til fylkestrygdekontoret.

Denne forskrift trer i kraft straks.

For saker som er tatt opp til behandling, men enda ikke avsluttet, legges til grunn bestemmelsene i departementets rundskriv I-6/93 i den utstrekning det er til gunst for legen, spesialisten i klinisk psykologi eller fysioterapeuten.