F22.12.1993 nr 1430
Forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda [OPPHEVET]
2013-03-07
Hjemmel: L17.07.1992 nr 100 § 7-4
Forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda.
Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 22. desember 1993 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester § 7-4 annet ledd.
Opphevet ved F18.02.2013 nr. 203 i kraft 01.03.2013.
§ 1.
Fylkesnemndas leder kan oppnevne en egen talsperson for barnet i saker som skal behandles i nemnda i henhold til lovens § 7-2.
§ 2.
Fylkesnemndas leder skal utarbeide en liste over et utvalg personer som har erfaring fra arbeid med barn, og som er villige til å påta seg oppdrag som talsperson.
Talsperson skal velges ut fra utvalget på denne listen. I særlige tilfeller kan det likevel oppnevnes en person som ikke står på listen, dersom barnet har et særlig tillitsforhold til vedkommende.
§ 3.
Personer som er ansatt i et organ som behandler vedkommende sak, kan ikke oppnevnes som talsperson i saken. Talspersonene bør heller ikke ha nær tilknytning til noen avgjørelsen i saken kan ha betydning for.
§ 4.
Talspersonen skal etter samtale med barnet fremstille saken fra barnets synsvinkel og gi sin selvstendige vurdering av saken.
Talspersonen skal innkalles til fylkesnemndas forhandlingsmøte og avgi en muntlig rapport til nemnda. Han/hun avlegger forsikring som for vitner etter reglene i tvistemålsloven, og avhøres ellers etter de samme reglene så langt de passer.
§ 5.
Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1994.