F16.12.2011 nr 1255 i kraft 01.01.2012. Kap. 1 er opphevet. Før endring:

Kapittel 1.   Utenlandske statsborgeres rett til sosialhjelp - sosialtjenestelovens § 1-2første ledd.

§ 1-1. Personer som ikke har lovlig opphold i riket.

Personer som ikke har lovlig opphold i riket har ikke rett til økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester kapittel 5.

Kan vedkommende ikke dra omsorg for seg selv, har han eller hun bare rett til nødvendig omsorg etter loven inntil vedkommende etter utlendingsloven med forskrifter har plikt til å forlate landet.

§ 1-2. Personer som har tilbud om opphold i statlig mottak.

Asylsøkere som er i statlig mottak eller har tilbud om opphold i statlig mottak, har ikke krav på hjelp etter lov om sosiale tjenester, med mindre de er bosatt i kommune i henhold til særlig avtale mellom utlendingsmyndighetene og den enkelte kommmune.

Når en person med innvilget opphold i riket, flytter fra statlig mottak til en kommune uten at det er inngått avtale mellom kommunen og utlendingsmyndighetene og søker om ytelser etter sosialtjenesteloven, har han/hun krav på hjelp i denne kommunen etter reglene i loven, dersom kommunen har mottatt integreringstilskudd for vedkommende. Selv om kommunen ikke har mottatt statlig integreringstilskudd, har vedkommende krav på hjelp etter reglene i loven dersom det er åpenbart urimelig å kreve at vedkommende benytter seg av tilbudet i det statlige mottaket.

§ 1-2 a. Personer som er bosatt i en kommune etter avtale mellom utlendingsmyndighetene og bosettingskommunen

Bestemmelsen omfatter personer som er bosatt i en kommune etter avtale mellom utlendingsmyndighetene og bosettingskommunen, eventuelt uten slik avtale, og såfremt og sålenge bosettingskommunen mottar integreringstilskudd for disse.

Flytter en person som nevnt i første ledd og søker om sosial stønad i den nye oppholdskommunen uten at flyttingen er avtalt mellom de to kommunene, kan oppholdskommunen henvise søkeren til bosettingskommunen dersom vedkommende har stående tilbud der. Søkeren har likevel krav på hjelp i oppholdskommunen etter reglene i loven dersom det er åpenbart urimelig å kreve at vedkommende benytter seg av tilbudet i bosettingskommunen.

§ 1-3. Personer som ikke har bopel i riket.

Personer som ikke er norske statsborgere og som ikke har bopel i riket, har ikke krav på hjelp etter lov om sosiale tjenester til dekning av utgifter til fortsatt opphold i riket, med mindre annet følger av avtale Norge har inngått med vedkommende persons hjemland, eller dersom vedkommende har tillatelse til å bli i landet til en søknad om oppholdstillatelse er ferdigbehandlet hos utlendingsmyndighetene.

Kan vedkommende ikke dra omsorg for seg selv har han/hun bare rett til nødvendig omsorg inntil vedkommende kan forlate landet, med mindre annet følger av avtale som nevnt i første ledd.

§ 1-4. Dokumentasjon av lovlig opphold.

Sosialkontoret kan kreve at søker dokumenterer at han/hun har lovlig opphold i riket.

§ 1-5. Rett til råd og veiledning.

Enhver som oppholder seg i riket har rett til råd og veiledning i samsvar med lov om sosiale tjenester § 4-1.

Endring vedtatt 25.94.1997 nr 385. Ikrafttredelse 25.04.1997. Innhold før endring:

Bestemmelsen omfatter personer som er bosatt i en kommune etter avtale mellom utlendingsmyndighetene og bosettingskommunen, eventuelt uten slik avtale, og såfremt og sålenge bosettingskommunen mottar integreringstilskudd for disse.

Flytter en person som nevnt i første ledd og søker om sosial stønad i den nye oppholdskommunen uten at flyttingen er avtalt mellom de to kommunene, kan oppholdskommunen henvise søkeren til bosettingskommunen dersom vedkommende har stående tilbud der. Søkeren har likevel krav på hjelp i oppholdskommunen etter reglene i loven dersom det er åpenbart urimelig å kreve at vedkommende benytter seg av tilbudet i bosettingskommunen.

Når tilbudet i bosettingskommunen anses falt bort eller flytting skjer i henhold til avtale mellom bosettingskommunen og oppholdskommunen, skal halve integreringstilskuddet for vedkommende år overføres til oppholdskommunen, uansett når på året flyttingen finner sted.

Ny paragraf vedtatt 19.05.1995 nr 480. Ikrafttredelse 19.05.1997.

F01.12.2006 nr. 1326 i kraft 01.01.2007. § 3-7 er opphevet. Før endring:

§ 3-7. Tilsynets oppgaver.

1.   Tilsynet skal påse at institusjonene

a)   drives i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer og i samsvar med fylkeskommunens planer

b)   har lokaler, utstyr, aktivitetsmateriell o.l. som er i samsvar med institusjonenes formål

c)   drives med forsvarlig bemanning

d)   har forsvarlig medisinsk tilsyn

e)   følger reglene om forvaltning av beboernes økonomiske midler.

2.   Tilsynet skal påse at den enkelte beboer

a)   får forsvarlig og respektfull behandling og omsorg

b)   får hensiktsmessig opplæring og arbeidsoppgaver

c)   ikke lever under forhold som krenker den enkeltes integritet, livssyn eller moral, og at beboerens rettigheter etter sosialtjenestelovens § 7-11 blir respektert, jf. retten til selvbestemmelse, samkvem med andre og bevegelsesfrihet.

3.   Der det er behov for det, skal tilsynet påse at det foreligger målsetting, opplegg og tidsplan for den enkelte beboer, og at denne planen jevnlig blir vurdert.

4.   Tilsynet skal påse at eventuell bruk av tvangsmidler ikke skjer i strid med gjeldende regler. Tilsynet skal gjøre seg kjent med de skriftlige opptegnelser som gjøres i forbindelse med bruk av tvang. Når tilsynet føres av et tilsynsutvalg, skal dette sørge for at slike opplysninger gis videre til fylkesmannen.

5.   Tilsynet skal påse at det blir vurdert å oppnevne hjelpeverge for beboeren hvis det er behov for det.

6.   Tilsynet skal påse at eventuelt tilbakehold av rusmiddelmisbruker i institusjon på grunnlag av eget samtykke ikke skjer i strid med reglene i sosialtjenestelovens § 6-3.

7.   Tilsynet skal påse at eventuelt tilbakehold av rusmiddelmisbruker i institusjon uten eget samtykke skjer i samsvar med vedtaket om tilbakehold, jf. sosialtjenestelovens § 6-2.

F13.12.2002 nr 1496 i kraft 01.01.2003. § 3-7 nr. 1 er endret. Før endring:

Tilsynet skal påse at institusjonene og boligene

a)   drives i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer og i samsvar med fylkeskommunens og kommunens planer

b)   har lokaler, utstyr, aktivitetsmateriell o.l. som er i samsvar med institusjonenes/boligenes formål

c)   drives med forsvarlig bemanning

d)   har forsvarlig medisinsk tilsyn

e)   følger reglene om forvaltning av beboernes økonomiske midler

F13.12.2002 nr 1496 i kraft 01.01.2003. § 3-8 og § 3-9 er endret. Før endring:

§ 3-8. Tilsynsbesøk.

Tilsynsutvalget, ved minst to medlemmer, skal besøke rusmiddelinstitusjonen, jfr. § 3-1, minst 4 ganger pr. år. Minst 2 av besøkene skal skje uanmeldt. Hvis tilsynsutvalg ikke er oppnevnt, må fylkesmannen ved minst to representanter foreta tilsvarende besøk.

Tilsynsutvalget, ved minst 2 personer, skal besøke boligen med heldøgns omsorgstjenester minst 2 ganger pr. år. Minst halvparten av besøkene skal skje uanmeldt. Hvis tilsynsutvalg ikke er oppnevnt, må fylkesmannen ved minst 2 representanter foreta tilsvarende besøk.

Ellers skal besøk alltid skje når særlige grunner tilsier det.

Tilsynsutvalget eller fylkesmannen skal ta kontakt med de enkelte beboerne for å høre deres syn på oppholdet. Utvalget/fylkesmannen skal også ta kontakt med de ansatte for å få en sak belyst.

Den enkelte beboer har rett til å snakke med tilsynsutvalget eller representantene fra fylkesmannen uten at personalet er til stede.

Etter hvert besøk utarbeides skriftlig rapport som sendes utvalgets medlemmer, institusjonen eller boligen og dens eier, fylkesmannen og fylkeskommunen/kommunen.

§ 3-9. Møtevirksomheten.

Institusjonens styre og personalet i institusjonen eller boligen kan innkalles til møter med tilsynsutvalget eller fylkesmannen. Beboerne, deres pårørende og verge/hjelpeverge kan også innkalles. Det føres protokoll fra møtene. Protokollen sendes institusjonen eller boligen og dens eier, fylkesmannen og fylkeskommunen/kommunen.

F01.12.2006 nr. 1326 i kraft 01.01.2007. § 3-8 er opphevet. Før endring:

§ 3-8. Tilsynsbesøk.

Tilsynsutvalget, ved minst to medlemmer, skal besøke rusmiddelinstitusjonen, jf. § 3-1, minst 4 ganger pr. år. Minst 2 av besøkene skal skje uanmeldt. Hvis tilsynsutvalg ikke er oppnevnt, må fylkesmannen ved minst to representanter foreta tilsvarende besøk.

Ellers skal besøk alltid skje når særlige grunner tilsier det.

Tilsynsutvalget eller fylkesmannen skal ta kontakt med de enkelte beboerne for å høre deres syn på oppholdet. Utvalget/fylkesmannen skal også ta kontakt med de ansatte for å få en sak belyst.

Den enkelte beboer har rett til å snakke med tilsynsutvalget eller representantene fra fylkesmannen uten at personalet er til stede.

Etter hvert besøk utarbeides skriftlig rapport som sendes utvalgets medlemmer, institusjonen og dens eier, fylkesmannen og fylkeskommunen.

F01.12.2006 nr. 1326 i kraft 01.01.2007. § 3-9 er opphevet. Før endring:

§ 3-9. Møtevirksomheten.

Institusjonens styre og personalet i institusjonen kan innkalles til møter med tilsynsutvalget eller fylkesmannen. Beboerne, deres pårørende og verge/hjelpeverge kan også innkalles. Det føres protokoll fra møtene. Protokollen sendes institusjonen og dens eier, fylkesmannen og fylkeskommunen.

F01.12.2006 nr. 1326 i kraft 01.01.2007. § 3-10 er opphevet. Før endring:

§ 3-10. Klagebehandling.

Tilsynet skal behandle alle muntlige og skriftlige henvendelser fra beboerne, deres pårørende, verge/hjelpeverge eller annen person som ut fra sin kontakt med den enkelte beboer må anses å kunne representere denne. Klager som gjelder enkeltvedtak følger forvaltningslovens regler med visse særregler, se sosialtjenestelovens § 8-1, jf. særlig §§ 8-6 og 8-7. For andre henvendelser gjelder reglene her.

Utvalget må sørge for at de påklagede forhold blir best mulig belyst og eventuelt sørge for tiltak etter § 3-11.

Hvis tilsynsutvalg ikke er oppnevnt, må fylkesmannen behandle klagen/henvendelsen og eventuelt sørge for tiltak etter § 3-11.

Henvendelser som gjelder tvangsbruk skal uansett behandles av fylkesmannen.

Det gjelder ingen frist for henvendelser som ikke er enkeltvedtak.

Det skal føres særskilt protokoll over henvendelsene.

Klageren skal underrettes om utfallet.

 

F13.12.2002 nr 1496 i kraft 01.01.2003. § 3-11 og § 3-12 er endret. Før endring:

§ 3-11. Tiltak ved mangler o.l. - tilsynets oppfølging.

Hvis tilsynet under tilsynsbesøk, behandling av klage/henvendelse eller på annen måte blir oppmerksom på forhold som man mener bør endres, skal grunngitt melding sendes til institusjonens eller boligens ledelse og eier, med samtidig underretning til fylkeskommunen/kommunen og eventuelt fylkesmannen. Såvidt mulig bør det fremmes forslag om tiltak. Spørsmål om mindre endringer kan tas opp direkte med institusjonens eller boligens ledelse.

Hvis tilsynet mener at en institusjon eller bolig drives på en måte som kan ha skadelige følger for beboerne eller andre, eller at driften på annen måte er uforsvarlig, skal tilsynsutvalget straks melde fra om forholdet til fylkesmannen. Fylkesmannen kan gi pålegg om å rette forholdet. Gjelder dette en privat institusjon eller bolig, jf. sosialtjenesteloven § 7-10, kan fylkesmannen også gi pålegg om å nedlegge driften. Pålegget skal være skriftlig og inneholde en frist for når det skal være utført.

§ 3-12. Uttalelser.

Tilsynsutvalget skal avgi uttalelser i saker som angår tilsynsarbeidet, og som blir forelagt det av Sosialdepartementet, fylkesmannen, fylkeskommunen eller kommunen. Tilsvarende gjelder for fylkesmannen dersom de andre instansene som er nevnt foran, forelegger slike saker for ham.

F01.12.2006 nr. 1326 i kraft 01.01.2007. § 3-11 er opphevet. Før endring:

§ 3-11. Tiltak ved mangler o.l. - tilsynets oppfølging.

Hvis tilsynet under tilsynsbesøk, behandling av klage/henvendelse eller på annen måte blir oppmerksom på forhold som man mener bør endres, skal grunngitt melding sendes til institusjonens ledelse og eier, med samtidig underretning til fylkeskommunen og eventuelt fylkesmannen. Såvidt mulig bør det fremmes forslag om tiltak. Spørsmål om mindre endringer kan tas opp direkte med institusjonens ledelse.

Hvis tilsynet mener at en institusjon drives på en måte som kan ha skadelige følger for beboerne eller andre, eller at driften på annen måte er uforsvarlig, skal tilsynsutvalget straks melde fra om forholdet til fylkesmannen. Fylkesmannen kan gi pålegg om å rette forholdet. Gjelder dette en privat institusjon, jf. sosialtjenesteloven § 7-10, kan fylkesmannen også gi pålegg om å nedlegge driften. Pålegget skal være skriftlig og inneholde en frist for når det skal være utført.

F01.12.2006 nr. 1326 i kraft 01.01.2007. § 3-12 er opphevet. Før endring:

§ 3-12. Uttalelser.

Tilsynsutvalget skal avgi uttalelser i saker som angår tilsynsarbeidet, og som blir forelagt det av Sosialdepartementet, fylkesmannen eller fylkeskommunen. Tilsvarende gjelder for fylkesmannen dersom de andre instansene som er nevnt foran, forelegger slike saker for ham.

F01.12.2006 nr. 1326 i kraft 01.01.2007. § 3-13 er opphevet. Før endring:

§ 3-13. Årsrapport.

Ved utgangen av året skal tilsynsutvalget utarbeide en årsrapport om hver institusjon. Hvis tilsynsutvalg ikke er oppnevnt, må fylkesmannen utarbeide tilsvarende årsrapporter.

Rapporten skal inneholde en oppgave over antall utførte tilsynsbesøk etter § 3-8, antall avholdte møter etter § 3-6 annet ledd og § 3-9 og en oversikt over hvilke saker tilsynet har tatt opp i løpet av året, jf. særlig § 3-10. Føres tilsynet av et tilsynsutvalg, skal også sammensetningen oppgis.

Rapporten bør videre inneholde en generell vurdering av forholdene innen tilsynsområdet når det gjelder tilsynets oppgaver etter § 3-7, eventuelt også med forslag om tiltak av mer generell karakter.

Rapporten sendes institusjonens ledelse og eier, fylkeskommunen og eventuelt fylkesmannen.

F13.12.2002 nr 1496 i kraft 01.01.2003. § 3-13 første ledd er endret. Før endring:

Ved utgangen av året skal tilsynsutvalget utarbeide en årsrapport om hver institusjon og hver bolig. Hvis tilsynsutvalg ikke er oppnevnt, må fylkesmannen utarbeide tilsvarende årsrapporter.

F13.12.2002 nr 1496 i kraft 01.01.2003. § 3-13 fjerde ledd er endret. Før endring:

Ved utgangen av året skal tilsynsutvalget utarbeide en årsrapport om hver institusjon og hver bolig. Hvis tilsynsutvalg ikke er oppnevnt, må fylkesmannen utarbeide tilsvarende årsrapporter.

F13.12.2002 nr 1496 i kraft 01.01.2003. § 3-13 første ledd er endret. Før endring:

Ved utgangen av året skal tilsynsutvalget utarbeide en årsrapport om hver institusjon og hver bolig. Hvis tilsynsutvalg ikke er oppnevnt, må fylkesmannen utarbeide tilsvarende årsrapporter.

F01.12.2006 nr. 1326 i kraft 01.01.2007. Kapittel 2 er opphevet. Før endring:

Kapittel 2.   Inntak i og utskriving fra institusjoner for omsorg for og behandling av rusmiddelmisbrukere - sosialtjenestelovens § 7-6første ledd.

§ 2-1. Regler for inntak.

Fylkeskommunen skal i sine regler for inntak og utskriving fra institusjoner for omsorg for og behandling av rusmiddelmisbrukere bestemme:

a)   hvilke opplysninger som er nødvendig for behandling av søknaden, og om det skal søkes på eget søknadsskjema

b)   hvem som har myndighet til å beslutte om inntak

c)   rutiner for institusjonens samarbeid med innsøkende instans

d)   hvem som kan søke om inntak.

§ 2-2. Akutt plassering.

Fylkeskommunen skal i reglene bestemme fremgangsmåte ved akutt plassering.

§ 2-3. Utskriving.

Fylkeskommunen skal bestemme hvem som har myndighet til å beslutte at en beboer skal utskrives, dersom dette skjer mot vedkommendes vilje og før den fastsatte eller forutsatte tid for oppholdet er ute. Fylkeskommunen skal videre bestemme hvor lenge institusjonen skal opprettholde tilbudet til beboeren etter at det er gitt melding om slik utskriving.

F01.12.2006 nr. 1326 i kraft 01.01.2007. § 3-14 er opphevet. Før endring:

§ 3-14. Taushetsplikt.

Ansatte og styre ved institusjon, tilsynsutvalgets medlemmer og fylkesmannen har taushetsplikt i henhold til sosialtjenesteloven § 8-8.

Tilsynet kan pålegge styret og de ansatte å gi opplysninger som nevnt i sosialtjenestelovens § 8-8tredje ledd.

F13.12.2002 nr 1496 i kraft 01.01.2003. § 3-14 første ledd er endret. Før endring:

Ansatte og styre ved institusjon/bolig, tilsynsutvalgets medlemmer og fylkesmannen har taushetsplikt i henhold til sosialtjenestelovens § 8-8.

F01.12.2006 nr. 1326 i kraft 01.01.2007. § 3-15 er opphevet. Før endring:

§ 3-15. Utgiftene.

Utgiftene til tilsynsutvalgets virksomhet dekkes av staten. Sosialdepartementet kan gi nærmere bestemmelser om satser.

 

F01.12.2006 nr. 1326 i kraft 01.01.2007. § 3-16 er opphevet. Før endring:

§ 3-16. Nærmere instruks.

Fylkesmannen kan fastsette nærmere instruks for tilsynsutvalget.

 

F01.12.2006 nr. 1326 i kraft 01.01.2007. Kapittel 4 er opphevet. Før endring:

Kapittel 4.   Bruk av tvang i nødsituasjoner i boliger med heldøgns omsorgstjenester - sosialtjenestelovens § 7-11 siste ledd bokstav a.

§ 4-1. Anvendelsesområde.

Denne forskrift gjelder bruk av tvang i nødsituasjoner i boliger med heldøgns omsorgstjenester etter lovens § 4-2 bokstav d), jfr. kap. 7.

§ 4-2. Generelle retningslinjer.

Enhver skal behandles med respekt for personlig verdighet og integritet.

§ 4-3. Tvang i nødsituasjoner.

Bruk av tvang i nødsituasjoner kan bare finne sted når vilkårene for nødrett eller nødverge i straffelovens §§ 47 og 48 er tilstede.

Med tvang i nødsituasjoner forstås bruk av makt og maktmidler når dette er nødvendig for å hindre en person i å skade seg selv eller andre, eller i å volde betydelig materiell skade.

Tvangsbruken må i slike tilfelle ikke overstige det som er nødvendig for å avverge skade eller fare for skade. Tiltaket må opphøre straks skaden eller faren er avverget.

§ 4-4. Framgangsmåte.

Bruk av tvang skal såvidt mulig godkjennes av den hovedansvarlige for boligen før iverksettelse.

Dersom godkjennelse etter første ledd ikke kan finne sted, skal den hovedansvarlige vurdere tiltaket snarest mulig.

§ 4-5. Notoritet.

Det skal føres nøyaktige opptegnelser over all bruk av tvang i nødsituasjoner.

Opptegnelser skal inneholde angivelse av:

1.   Tid, sted og overfor hvem.

2.   Beskrivelse av nødsituasjonen.

3.   Beskrivelse av anvendt tvangstiltak.

4.   Alternative tiltak som er prøvet eller vurdert uegnet.

5.   Resultat og evaluering.

Opptegnelsene skal undertegnes av den/de som har stått for gjennomføringen av tiltaket og den hovedansvarlige for boligen som har vurdert tiltaket etter § 4-4.

§ 4-6. Kontroll.

Fylkesmannen, og tilsynsutvalg der slikt er oppnevnt, skal på anmodning forelegges skriftlige opptegnelser etter § 4-5 og skal behandle henvendelser om bruk av tvang i nødsituasjoner, jf. § 3-10.

§ 4-7. Ansvar for kommunen.

Kommunen har ansvar for å gjøre ansatte som yter tjenester i boliger med heldøgns omsorgstjenester kjent med straffelovens bestemmelser om nødsituasjoner og reglene i denne forskriften.

Kommunen plikter å gjøre seg kjent med eventuell bruk av tvang i nødsituasjoner.

Kommunen plikter å ha ressursforholdene under stadig observasjon, og så vidt mulig treffe tiltak som kan forebygge nødsituasjoner.

§ 4-8. Ansvar for tjenesteytere.

Tjenesteytere plikter å gjøre seg kjent med bestemmelsene i straffeloven om nødsituasjoner og reglene i denne forskriften.

Tjenesteytere har et personlig ansvar for ikke å delta i eller medvirke til bruk av tvang i nødsituasjoner i strid med gjeldende bestemmelser.

Tjenesteytere plikter å orientere ledelsen dersom ressursforholdene eller andre forhold medfører økt risiko for at det kan oppstå nødsituasjoner.

 

F22.12.1999 nr 1378. I kraft 01.01.2000. Kapittel 5 er endret Før endring:

Kapittel 5.   Beboernes rettigheter og bruk av tvang i institusjoner for rusmiddelmisbrukere - sosialtjenestelovens § 7-11 siste ledd bokstav a) og b).

§ 5-1. Virkeområde.

Denne forskriften gjelder for institusjoner for rusmiddelmisbrukere som er tatt inn på fylkeskommunens planer jf. (lov 13. desember 1991 nr 81 om sosiale tjenester) sosialtjenesteloven §§ 7-2 og 7-4.

Forskriften gjelder videre for private institusjoner for rusmiddelmisbrukere som ikke er tatt inn på fylkeskommunens planer jf. sosialtjenesteloven § 7-10.

§ 5-2. Vern om personlig integritet.

Institusjonen skal drives på en slik måte at beboernes personlige integritet blir ivaretatt.

Så langt det er forenlig med formålet med oppholdet i institusjonen og med institusjonens ansvar for driften, skal den drives slik at beboernes mulighet til å bestemme over seg selv, blir ivaretatt.

Med de begrensninger som er nevnt i annet ledd skal bl.a.

1.   forholdene legges til rette for at beboerene får delta i utformingen av institusjonens daglige liv og andre forhold som berører den enkelte beboer,

2.   forholdene legges til rette for at beboerne skal ha anledning til å dyrke sine private interesser og hobbyer,

3.   institusjonen vise respekt og ta hensyn til den enkelte beboers livssyn og kulturelle bakgrunn,

4.   beboerne ikke mot sin vilje pålegges å delta i samtaler eller møter o.l. av religiøs eller partipolitisk karakter,

5.   beboerne ha det samvær med andre beboere eller utenforstående som de selv ønsker.

§ 5-3. Medisinsk behandling.

Institusjonen skal sørge for at beboerne får nødvendig medisinsk tilsyn og behandling under oppholdet på institusjonen.

§ 5-4. Postforsendelser.

Sensur av beboerenes post er forbudt.

Beboerene skal med følgende begrensninger fritt kunne motta og sende post:

Post som kommer inn til eller går ut fra institusjonen kan kontrolleres når det er skjellig grunn til mistanke om at forsendelsen inneholder berusende eller bedøvende midler, eller gjenstander som kan medføre skade på person eller ting.

Kontrollen skal foregå ved at posten åpnes av styrer eller stedfortreder i nærvær av postens mottaker eller avsender.

Det skal føres protokoll over all kontrollert post, og beslutning om åpning må begrunnes.

Ved klage over beslutning om kontroll skal ikke kontrollen foretas før klagebehandlingen er avsluttet.

§ 5-5. Kroppsvisitasjon, kroppsundersøkelse, ransaking og beslaglegging.

Institusjonen kan bestemme at det er forbudt å ta med og oppbevare alkoholholdige drikkevarer i institusjonen. Ulovlige rusmidler og farlige gjenstander er det uansett forbudt å medbringe.

Institusjonens ansatte har ved innkomst eller senere under oppholdet bare rett til å foreta kroppsvisitasjon eller ransaking av beboerens rom når det er skjellig grunn til mistanke om at beboeren oppbevarer rusmidler eller farlige gjenstander. Ransaking kan bare foretas når beboeren er til stede. Det skal føres protokoll over alle vedtak om kroppsvisitasjon og ransaking, og vedtak om kroppsvisitasjon og ransaking må begrunnes.

Kroppsundersøkelse gjennom undersøkelse av kroppens hulrom er ikke tillatt. Urinprøve kan bare kreves tatt og undersøkt dersom dette følger av avtale med beboeren eller det følger av vedtak om tilbakehold etter sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-3, barnevernloven §§ 4-24 eller 4-26 eller fengselsloven § 12. Er beboeren plassert i institusjonen etter de nevnte bestemmelser, kan det ikke inngås avtale om urinprøvetaking.

Alkoholholdige drikkevarer og farlige gjenstander som blir funnet beslaglegges under oppholdet, dersom ikke annet er avtalt. Øvrige rusmidler tilintetgjøres. Medisiner forskrevet av lege utenfor institusjonen kan besluttes beslaglagt under oppholdet etter samråd med lege.

§ 5-6. Besøk i institusjonen.

Med de begrensninger som er nevnt i annet ledd skal beboerne fritt kunne motta besøk i institusjonene, og forholdene skal legges til rette for gjennomføringen av slike besøk.

Ved institusjon der behandling eller rehabilitering er hovedformålet med oppholdet, og beboeren ikke er plassert i institusjonen etter vedtak hjemlet i sosialtjenestelovens § 6-2 eller barnevernloven § 4-24 kan institusjonen nekte beboeren besøk for en kort periode når denne isolasjonen er en del av behandlingsopplegget. Besøk kan allikevel ikke nektes dersom dette i det konkrete tilfelle vil virke urimelig.

§ 5-7. Korte fravær fra institusjonen.

Med de begrensninger som følger av annet og tredje ledd, skal beboerne fritt kunne bevege seg utenfor institusjonsområdet.

Ved institusjoner der behandling, rehabilitering eller avrusning er hovedformålet med oppholdet, kan fravær nektes dersom det er nødvendig for opplegget at beboeren er til stede.

Er beboeren plassert i institusjonen på grunnlag av vedtak etter sosialtjenesteloven §§ 6-2 eller 6-3, barnevernloven §§ 4-24 eller 4-26 eller fengselsloven § 12, kan institusjonen begrense adgangen til å forlate institusjonen i den utstrekning det er hjemlet i vedtaket.

§ 5-8. Lengre fravær fra institusjonen (permisjoner).

Beboerne skal ha rett til permisjoner etter avtale med institusjonen.

Ved institusjoner der behandling, rehabilitering eller avrusning er hovedformålet med oppholdet, kan permisjon nektes dersom det er nødvendig for opplegget at beboeren er til stede.

Er beboeren plassert i institusjonen på grunnlag av vedtak etter sosialtjenesteloven §§ 6-2 eller 6-3, barnevernloven §§ 4-24 eller 4-26 eller fengselsloven § 12, kan institusjonen begrense adgangen til permisjon, i den utstrekning det er hjemlet i vedtaket.

I institusjoner som har til formål å være et botilbud, kan beboeren være fraværende fra institusjonen i inntil 4 sammenhengende uker uten å miste rett til plassen, under forutsetning av at institusjonen har fått beskjed om fraværet. Fravær utover 4 uker er bare tillatt når det er avtalt med institusjonen og den kommune som betaler oppholdet.

Står beboeren i fare for å miste plassen ved institusjonen, skal vedkommende varsles om dette og gis anledning til å uttale seg, før beslutning om tap av plassen tas. Er ikke beboeren å finne når varsel er forsøkt gitt på forsvarlig måte, eller unnlater beboeren å svare tross varsel, kan beslutning om tap av plassen tas uten at beboeren har uttalt seg.

For øvrig kan plassen, under lengre fravær, stilles til disposisjon for andre. Beboeren bør gjøres oppmerksom på dette.

§ 5-9. Oppbevaring av økonomiske midler.

Institusjonen skal ha betryggende oppbevaringsmuligheter for beboerens penger og verdisaker. Oppbevaring skjer mot kvittering.

Dersom institusjonen påtar seg forvaltning av beboernes midler, må betryggende plassering og kontroll foretas. Midlene må være tilgjengelige for beboeren dersom ikke annet er avtalt.

§ 5-10. Tvang som ledd i behandlingen.

Tvangsmedisinering eller fysisk tvang er ikke tillatt som ledd i behandlingen.

Påtvungen arbeidsinnsats er bare tillatt som ledd i behandlingen der det inngår som en del av et rehabiliterings- eller behandlingsopplegg.

§ 5-11. Tvang som straff.

Bruk av korporlig refsing, isolasjon, mekaniske tvangsmidler, permisjonsnekting, utgangsforbud, arbeidspålegg, økonomiske sanksjoner eller tvangsmedisinering er ikke tillatt som straff.

§ 5-12. Tvang i nødsituasjoner.

Dersom det er uomgjengelig nødvendig for å avverge øyeblikkelig fare for skade på person eller vesentlig skade på eiendom, kan det etter alminnelige nødretts- og nødvergebetraktninger anvendes nødvendig tvang. Det er imidlertid en forutsetning at lempeligere midler vurderes nytteløse eller har vist seg åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige.

Tvangsbruken må i slike tilfelle ikke overstige det som er nødvendig for å avverge skaden. Tiltaket skal opphøre straks skaden eller faren er avverget.

Bruk av tvang som sikkerhetsforanstaltning kan bare besluttes av institusjonens leder eller den han/hun gir fullmakt. Tvangsmedisinering må i slike tilfelle bare besluttes av og utføres av kompetent medisinsk personell.

Dersom situasjonen gjør det nødvendig å isolere beboeren, jf. første ledd, skal minst en av personalet alltid være til stede i rommet eller i naborom med ulåst dør til isolatet. Isolering er bare tillatt i rom med vindu og med minst 8 m2 gulvflate.

Vedtak om bruk av tvangsmidler skal begrunnes, og det skal føres egen tvangsprotokoll når tvangsmidler har vært benyttet. Protokollen forevises tilsynsmyndigheten, jf. sosialtjenesteloven §§ 7-9 og 7-10 og denne forskrifts kapittel 3.

§ 5-13. Klager.

Beslutninger i henhold til forskriften kan beboerne, deres pårørende, verge/hjelpeverge og annen person som ut fra sin kontakt med den enkelte beboer må anses å kunne representere denne, ta opp med fylkesmannen eller institusjonens tilsynsutvalg dersom slikt utvalg er oppnevnt jf. sosialtjenestelovens §§ 7-9 og 7-10 og denne forskrifts § 3-10.

Klager som gjelder tvangsbruk kan alltid rettes direkte til fylkesmannen. Fylkesmannen prøver om tvangsvedtaket er lovlig og forsvarlig.

Institusjonens leder må gjøre klageadgangen og adgangen til å ta opp brudd på forskriften med tilsynsmyndigheten kjent for dem som er nevnt i første ledd. Det skal leveres ut skriftlig materiale om dette.

§ 5-14. Avtaler.

Det kan ikke inngås avtaler med beboerne om regler under institusjonsoppholdet som innskrenker de rettigheter klientene har etter denne forskrift.

 

F21.12.2001 nr 1484 i kraft 01.01.2002. § 5-8 er endret. Før endring:

Institusjonene skal ha regler for når urinprøve kan kreves avlagt, prosedyrer rundt avleggelsen og hvilke følger det kan få at det avlegges positiv prøve eller at prøve nektes avlagt. Urinprøvene skal for øvrig håndteres i samsvar med Helsetilsynets retningslinjer for slike prøver.

 

F30.06.2006 nr 768 i kraft 01.07.2006. § 6-1 annet ledd er endret. Før endring:

Likeledes gjelder forskriften for kontantytelselser fra tjenestepensjonsordning eller personskadetrygd som omfattes av lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og som utbetales under ett gjennom trygdekontoret til beboere som nevnt.

 

F30.06.2006 nr 768 i kraft 01.07.2006. § 6-2 er endret. Før endring:

Kontantytelser fra folketrygden, og andre ytelser som nevnt i § 6-1 til beboere i bolig som omfattes av denne forskrift, skal fra og med den annen måned etter innflytningsmåneden innbetales av vedkommende trygdekontor til bank eller postsparebank. Beboeren avgjør hvilken bank som skal benyttes. Midlene skal anbringes på rentebærende konto for hver enkelt beboer. Kontoen skal stilles til beboerens disposisjon, jfr. likevel § 6-3.

 

F13.12.2002 nr 1496 i kraft 01.01.2003. § 6-8 er endret. Før endring:

Ved beboerens død skal det i meldingen til lensmann/skifterett gis opplysninger om avdødes formuesstilling, herunder om størrelsen av midler i bank som disponeres av den hovedansvarlige for boligen og midler som er overført til overformynderiet. Bankens navn og kontonummer skal oppgis. Etter anmodning skal så bankbøker og andre midler overlates til lensmannen/skifteretten eller til personer som kan legge frem skifteattest og eventuelt skriftlig fullmakt fra øvrige arvinger.

F05.01.2001 nr 10 i kraft straks. Overskriften til kap. 8 er endret. Før endring:

Vederlag/egenbetaling for sosiale tjenester, hjemmesykepleie m.v. - kommunehelsetjenesteloven § 11-2 og § 2-2 femte ledd.

F01.12.2006 nr. 1326 i kraft 01.01.2007. Overskriften til kap. 3 er endret. Før endring:

Kapittel 3. Tilsyn med institusjoner for omsorg for og behandling av rusmiddelmisbrukere

F12.12.1997 nr 1300 i kraft 01.01.1998. § 8-1 endret. § 8-1 før endring:

Kommunen kan kreve vederlag av den som mottar:

1.   Hjemmesykepleie, jf. § 2-2 fjerde ledd i lov om helsetjenesten i kommunen og

2.   praktisk bistand og opplæring i dagliglivets gjøremål, jf. § 4-2 bokstav a i lov om sosiale tjenester.

Dersom det ytes tjenester i form av hjemmesykepleie eller praktisk bistand og opplæring i hjemmet på grunn av et mindreårig barns hjelpebehov, anses hjelpen ytt til foreldrene.

 

F12.12.1997 nr 1300 i kraft 01.01.1998. § 8-2 endret. § 8-2 før endring:

§ 8-2. Begrensninger i adgangen til å kreve vederlag for visse sosiale tjenester.

Det kan ikke kreves vederlag for støttekontakter som tildeles personer eller familier som nevnt i lov om sosiale tjenester § 4-2 bokstav c).

Det kan heller ikke kreves vederlag for avlastningstiltak eller omsorgslønn som nevnt i lov om sosiale tjenester § 4-2 bokstav b) og e). Med avlastningstiltak menes i denne forskrift tiltak som settes i verk til hjelp for den som har særlig tyngende omsorgsarbeid i tillegg til tjenester den omsorgstrengende er tildelt i samsvar med bestemmelsene i § 4-2 bokstavene a), c) og d).

F12.12.1997 nr 1300 i kraft 01.01.1998. § 8-3 første ledd endret.
§ 8-3 første ledd før endring:

Kommunen kan selv fastsette regler for betaling av vederlag og betalingssatser for de enkelte tjenester som nevnt i § 8-1 nr. 1 og nr 2.

 

F12.12.1997 nr 1300 i kraft 01.01.1998. § 8-3 tredje ledd første punktum endret. § 8-3 tredje ledd før endring:

For hjemmesykepleie, praktisk bistand og opplæring herunder hjemmehjelp, beregnes selvkost til en gjennomsnittlig timelønn for den tjenesten som utføres, tillagt sosiale utgifter samt administrasjonsutgifter som skal utgjøre 10 % av timelønnen og sosiale utgifter. Tidsforbruket rundes av til nærmeste halvtime.

 

F20.12.2010 nr 1755 i kraft 01.01.2011. § 8-4 er endret. Før endring:

Når kommunen bestemmer det maksimale vederlag en person skal betale pr. år for tjenester som nevnt i § 8-1 skal betalingen beregnes på grunnlag av husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag. Siste tilgjengelige skatteligning pr. 1. januar i det aktuelle året legges til grunn med mindre inntekten er vesentlig endret. Til inntekten legges også hjelpestønad fra folketrygden til hjelp i huset, mens omsorgslønn som nevnt i § 8-2 nr. 5 skal trekkes fra inntektsgrunnlaget.

Dersom husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag er under 2 G, skal samlet vederlag for tjenester som nevnt i § 8-1 ikke overstige et utgiftstak på kroner 160 pr. måned.

Til husstanden regnes bare ektefeller/samboere og i tillegg barn under 18 år, dersom hjelpen ytes på grunnlag av barnets omsorgs- eller pleiebehov.

Hvis et av husstandens medlemmer betaler vederlag for langtidsopphold etter § 3 jf. § 6 i forskriften 26. april 1995 nr. 392 om vederlag for opphold i institusjon m.v. - eller mottar avkortede trygdeytelser på grunn av opphold utenfor hjemmet, regnes vedkommende ikke som medlem av husstanden etter bestemmelsen i annet ledd.

Departementet gir veiledende retningslinjer for beregningen av vederlag for tjenester som nevnt i § 8-1.

For adgangen til å beregne vederlag for annen praktisk bistand enn den som er nevnt i § 8-1 gjelder § 8-3 annet til og med femte ledd tilsvarende.

F16.12.2009 nr 1553 i kraft 01.01.2010. § 8-4 er endret. Før endring:

Når kommunen bestemmer det maksimale vederlag en person skal betale pr. år for tjenester som nevnt i § 8-1 skal betalingen beregnes på grunnlag av husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag. Siste tilgjengelige skatteligning pr. 1. januar i det aktuelle året legges til grunn med mindre inntekten er vesentlig endret. Til inntekten legges også hjelpestønad fra folketrygden til hjelp i huset, mens omsorgslønn som nevnt i § 8-2 nr. 5 skal trekkes fra inntektsgrunnlaget.

Dersom husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag er under 2 G, skal samlet vederlag for tjenester som nevnt i § 8-1 ikke overstige et utgiftstak på kroner 155 pr. måned.

Til husstanden regnes bare ektefeller/samboere og i tillegg barn under 18 år, dersom hjelpen ytes på grunnlag av barnets omsorgs- eller pleiebehov.

Hvis et av husstandens medlemmer betaler vederlag for langtidsopphold etter § 3 jf. § 6 i forskrift 26. april 1995 nr. 392 om vederlag for opphold i institusjon m.v. - eller mottar avkortede trygdeytelser på grunn av opphold utenfor hjemmet, regnes vedkommende ikke som medlem av husstanden etter bestemmelsen i annet ledd.

Departementet gir veiledende retningslinjer for beregningen av vederlag for tjenester som nevnt i § 8-1.

For adgangen til å beregne vederlag for annen praktisk bistand enn den som er nevnt i § 8-1 gjelder § 8-3 annet til og med femte ledd tilsvarende.

F22.12.2008 nr 1541 i kraft 01.01.2009. § 8-4 er endret. Før endring:

Når kommunen bestemmer det maksimale vederlag en person skal betale pr. år for tjenester som nevnt i § 8-1 skal betalingen beregnes på grunnlag av husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag. siste tilgjengelige skatteligning pr 1. januar i det aktuelle året legges til grunn medmindre inntekten er vesentlig endret. Til inntekten legges også hjelpestønad fra folketrygden til hjelp i huset, mens omsorgslønn som nevnt i § 8-2 nr 5 skal trekkes fra inntektsgrunnlaget.

Dersom husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag er under 2 G, skal samlet vederlag for tjenester som nevnt i § 8-1 ikke overstige et utgiftstak på kroner 150 pr. måned.

Til husstanden regnes bare ektefeller/samboere og i tillegg barn under 18 år, dersom hjelpen ytes på grunnlag av barnets omsorgs- eller pleiebehov.

Hvis et av husstandens medlemmer betaler vederlag for langtidsopphold etter § 3 jf § 6 i forskriften av 26. april 1995 nr. 392 om vederlag for opphold i institusjon mv - eller mottar avkortede trygdeytelser på grunn av opphold utenfor hjemmet, regnes vedkommende ikke som medlem av husstanden etter bestemmelsen i annet ledd.

Departementet gir veiledende retningslinjer for beregningen av vederlag for tjenester som nevnt i § 8-1.

For adgangen til å beregne vederlag for annen praktisk bistand enn den som er nevnt i § 8-1 gjelder § 8-3 annet til og med femte ledd tilsvarende.

F12.12.1997 nr 1300 i kraft 01.01.1998. § 8-4 første ledd tredje punktum endret. § 8-4 første ledd før endring:

Når kommunen bestemmer det maksimale vederlag en person skal betale pr. år for tjenester som nevnt i § 8-1 skal betalingen beregnes på grunnlag av husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag. siste tilgjengelige skatteligning pr 1. januar i det aktuelle året legges til grunn medmindre inntekten er vesentlig endret. Til inntekten legges også hjelpestønad fra folketrygden til hjelp i huset, mens omsorgslønn som nevnt i § 8-2 annet ledd skal trekkes fra i inntektsgrunnlaget.

F05.01.2001 nr 10 i kraft straks. § 8-4 annet ledd er endret. Før endring:

Dersom husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag er under 2 G, skal samlet vederlag for tjenester som nevnt i § 8-1 ikke overstige et utgiftstak som fastsettes av Kongen pr. kalenderår.

F12.12.1997 nr 1300 i kraft 01.01.1998. § 8-4 tredje ledd endret. § 8-4 tredje ledd før endring:

Hvis et av husstanden medlemmer betaler vederlag for langtidsopphold etter § 3 jf. § 6 i forskriften av 21. desember 1988 nr 1149 om vederlag for opphold i institusjon m.v. - eller mottar avkortede trygdeytelser på grunn av opphold utenfor hjemmet regnes vedkommende ikke som medlem av husstanden etter bestemmelsene i annet ledd.

F12.12.1997 nr 1300 i kraft 01.01.1998. § 8-4 sjette ledd endret. § 8-4 sjette ledd før endring:

For adgangen til å beregne vederlag for annen praktisk bistand enn den som er nevnt i § 8-1 nr 2 gjelder § 8-3 annet til og med femte ledd tilsvarende.

 

F12.12.1997 nr 1300 i kraft 01.01.1998. § 8-5 første ledd tredje punktum endret. § 8-5 første ledd før endring:

Vedtak om betaling etter denne forskrift kan påklages til fylkesmannen. Fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket. Når det gjelder prøving av det frie skjønn, kan fylkesmannen likevel bare endre et vedtak om betaling for tjenester ytt etter lov om sosiale tjenester når skjønnet er åpenbart urimelig.

 

F05.01.2001 nr 10 i kraft straks. § 8-6 annet ledd endret. § 8-6 annet ledd før endring:

Ved beregning av vederlaget gjelder forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv, fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 26. april 1995 nr. 392.

F12.12.1997 nr 1300 i kraft 01.01.1998. § 8-6 annet ledd endret. § 8-6 annet ledd før endring:

Ved beregning av vederlaget gjelder forskrift om vederlag for opphold i institusjonen m v, fastsatt av Sosialdepartementet 21. desember 1988 nr 1149 med senere endringer.

 

F01.12.2006 nr. 1326 i kraft 01.01.2007. Kapittel 9 er opphevet. Før endring:

Kapittel 9.   Fylkeskommunens rett til å kreve refusjon fra kommunen for opphold i institusjon - sosialtjenestelovens § 11-4.

§ 9-1. Virkeområde.

Denne forskrift gjelder refusjon for opphold i institusjon som omfattes av fylkeskommunale planer når fylkeskommunen har framskaffet institusjonstilbudet, jf. sosialtjenestelovens § 7-2.

§ 9-2. Refusjonsadgang.

Fylkeskommunen kan kreve refusjon fra kommunen for opphold i institusjoner som nevnt i sosialtjenestelovens § 7-1. Dette gjelder likevel ikke akutt- og avrusningstiltak.

§ 9-3. Hva refusjonen dekker.

Refusjonen gjelder delvis dekning av oppholdsutgiftene. Oppholdsutgiftene omfatter kost, losji, nødvendig tannbehandling, medisiner m.v., all behandling som ikke dekkes av Folketrygden og nødvendig oppfølging ved utskriving og tilbakeføring til kommunen.

§ 9-4. Ansvarlig kommune.

Det er den kommunen som har søkt om inntak for en person i institusjon som skal yte delvis refusjon av oppholdsutgiftene.

For klienter overført etter fengselsloven § 12, overtar den kommune som var oppholdskommune før fengslingen ansvaret ved prøveløslatelse, jf. sosialtjenestelovens § 10-1.

§ 9-5. Refusjonens størrelse og reguleringsmåten.

Refusjonssatsene reguleres hvert år av Sosialdepartementet i forbindelse med statsbudsjettet.

Dersom barn følger med foreldre i institusjonen, betales det et tillegg pr. barn på 1/3 av full refusjonssats.

Refusjonsplikten løper fra innskrivingsdato til utskrivingsdato med månedlige terminer som innbetales etterskuddsvis. Fylkeskommunen kan delegere innkrevingen til institusjonen.

I tilfeller hvor klienten fører egen husholdning i institusjonen eller under tilbakeføring til kommunen, kan Sosialdepartementet fastsette særlige satser.

 

F01.12.2006 nr. 1326 i kraft 01.01.2007. Kapittel 10 er opphevet. Før endring:

Kapittel 10.   Fylkeskommunens rett til å kreve refusjon fra en annen fylkeskommune - sosialtjenestelovens § 11-5.

I.   Generelle bestemmelser.

§ 10-1. Økonomiske oppgjørsordninger.

For mottaker av tjenester som har bosted i annen fylkeskommune, kan det økonomiske oppgjøret fylkene imellom ordnes alternativt ved

- Avtaleordning

- Bruk av normerte priser

- Individuelt fastsatte priser

§ 10-2. Avtaleordning.

Avtaleordning er hovedregelen.

Gjennom avtaler kan det fastsettes egne oppgjørsordninger, herunder også egne gjestepasientpriser.

§ 10-3. Normerte priser.

Sosialdepartementet kan fastsette normerte priser for kjøp av tjenester ved institusjoner for omsorg for og behandling av rusmiddelmisbrukere jfr. II.

Normerte priser skal nyttes i det økonomiske oppgjøret hvis det ikke er avtalt andre priser eller at vedkommende institusjon har adgang til å nytte individuelt fastsatt pris, jfr. §§ 10-2, 10-4.

§ 10-4. Dagpasienter.

For dagpasienter i alle typer institusjoner settes gjestepasientprisen til 75 % av den døgnprisen som gjelder for institusjonen.

Det er ikke anledning til å kreve poliklinisk takst for dagpasienter som det samtidig kreves gjestepasientpris for.

§ 10-5. Barn.

For barn i følge med foreldre er satsen 1/3 av den døgnpris som gjelder for institusjonen.

II.   Normerte priser.

§ 10-6. Ordinære normerte priser.

Sosialdepartementet fastsetter normerte gjestepasientpriser for følgende grupper av institusjoner/tjenester:

- Institusjoner for omsorg for og behandling av rusmiddelmisbrukere.

Prisene reguleres hvert år pr. 1. januar. Ved ekstraordinære forhold kan prisene også reguleres i løpet av året.

§ 10-7. Særskilte normerte priser for enkelte funksjoner.

Sosialdepartementet kan fastsette særskilte normerte priser for spesielle tjenester.

III.   Individuelt fastsatte priser.

§ 10-8. Grunnlaget for individuelle priser.

Individuell pris kan ikke settes høyere enn gjennomsnittlig kursdøgnskostnad for institusjonen.

Grunnlaget for beregningen av kostnaden er budsjetterte utgifter, eksklusive kapitalutgifter og skoleutgifter, og med fradrag av salgs- og leieinntekter og eventuelt statstilskudd.

Grunnlaget divideres med antall budsjetterte kursdøgn.

§ 10-9. Individuelle priser ved fylkeskommunale institusjoner.

Fylkeskommunene fastsetter de individuelle priser ved fylkeskommunale institusjoner.

 

F01.12.2006 nr. 1326 i kraft 01.01.2007. Kapittel 11 er opphevet. Før endring:

Kapittel 11.   Anvendelsen av lov av 13. desember 1991 nr 81 om sosiale tjenester m.v. i forhold til vedtak som er truffet etter lover som blir opphevet ved denne loven og om saker som er under behandling etter disse lover (overgangsbestemmelser) - sosialtjenestelovens § 12-2.

I.   Behandling av saker etter lov av 5. juni 1964 nr 2 om sosial omsorg.

§ 11-1.

Saker som er under behandling etter lov av 5. juni 1964 nr 2 om sosial omsorg (sosialomsorgsloven) ved ikrafttredelsen av lov av 13. desember 1991 nr 81 om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven), ferdigbehandles etter reglene i førstnevnte lov. Saken ferdigbehandles av det organ som er bemyndiget til å fatte vedtak i tilsvarende saker etter sosialtjenesteloven.

Er det søkt om sosialhjelp før sosialtjenestelovens ikrafttredelse, regnes behandlingen av saken som påbegynt før ikrafttredelsen.

Den som har søkt om ytelser etter sosialomsorgsloven, kan erstatte sin søknad med en søknad om ytelser etter sosialtjenesteloven.

Den som får avslag på sin søknad om ytelser etter førstnevnte lov, er ikke forhindret fra å søke tilsvarende ytelse etter sosialtjenesteloven.

§ 11-2.

Klager på vedtak som er fattet etter reglene i sosialomsorgsloven, behandles etter reglene i sosialtjenesteloven.

§ 11-3.

Tvister som gjelder faktiske forhold i tiden forut for sosialtjenestelovens ikrafttredelse skal behandles og avgjøres etter reglene for avgjørelse av tvister etter § 17 i lov av 5. juni 1964 nr 2 om sosial omsorg. Det samme gjelder saker etter andre lover vedrørende bostedsspørsmål som skal avgjøres etter sosialomsorgsloven § 6.

Vedtak om å kreve en sak avgjort ved tvist skal fattes av kommunestyret eller den det bemyndiger.

Når en avgjørelse er tatt, gjelder reglene i denne forskrifts § 11-4.

§ 11-4.

Avgjørelser i tvistesaker om hvilken kommune som skal dekke utgifter til hjelp etter sosialomsorgsloven § 3 gjelder fortsatt for utgifter til tilsvarende tjenester og stønad som blir ytt etter sosialtjenesteloven. Det skal ytes full refusjon inntil behovet for slik hjelp er endelig opphørt.

Et refusjonsansvar etter andre lover enn sosialomsorgsloven, men som bygger på en avgjørelse av hvilken kommune som er en persons bostedskommune etter sosialomsorgsloven § 6, løper videre i samsvar med vedkommende lovs regler slik disse var før sosialtjenestelovens ikrafttredelse.

Det samme gjelder når en kommune eller en fylkeskommune har godtatt å ha et refusjonsansvar så langt dette ansvaret er begrenset til refusjon som kan pålegges i en tvisteavgjørelse etter sosialomsorgsloven eller kan følge av en avgjørelse av bostedsspørsmål etter sosialomsorgsloven § 6.

II.   Behandling av saker etter lov av 26. februar 1932 nr 1 om edruskapsvern.

§ 11-5.

Saker som er under behandling etter lov av 26. februar 1932 nr 1 om edruskapsvern (edruskapsloven) ved ikrafttredelsen av lov av 13. desember 1991 nr 81 om sosiale tjenester, ferdigbehandles etter reglene i førstnevnte lov.

Det kan allikevel ikke fattes vedtak som pålegger enkeltpersoner plikter eller innskrenker disses handlefrihet utover det som følger av sosialtjenesteloven.

Første ledd gjelder ikke saker etter edruskapsloven §§ 6a og 7, jf. forskriftens § 11-9.

§ 11-6.

Klager på vedtak som er som er fattet etter reglene i edruskapsloven, behandles etter reglene i samme lov. § 11-5 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 11-7.

Vedtak som er fattet før sosialtjenestelovens ikrafttredelse er bare gyldige i den utstrekning de ikke pålegger enkeltpersoner plikter eller innskrenker disses handlefrihet utover det som følger av sosialtjenesteloven.

§ 11-8.

Vedtak som er fattet med hjemmel i edruskapsloven §§ 6a og 7 faller bort dersom ikke sosialtjenesten har sendt forslag etter sosialtjenesteloven § 9-4 til fylkesnemnda om tiltak etter sosialtjenesteloven § 6-2 innen tre uker etter sosialtjenestelovens ikrafttredelse.

Fylkesnemnda behandler saken etter reglene i sosialtjenesteloven § 6-2 og kapittel 9.

§ 11-9.

Saker som er under behandling med hjemmel i edruskapsloven §§ 6a og 7 ved sosialtjenestelovens ikrafttredelse, behandles etter reglene i sosialtjenesteloven § 6-2 og kapittel 9.

III.   Behandling av saker etter lov av 19. november 1982 nr 66 om helsetjenesten i kommunene.

§ 11-10.

Saker etter lov av 19. november 1982 nr 66 om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) § 1-3annet ledd som gjelder hjemmesykepleie eller plass i sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie, som er under behandling ved ikrafttredelse av lov av 13. desember 1991 nr 81 om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven), skal ferdigbehandles etter de saksbehandlingsreglene i kommunehelsetjenesteloven som gjaldt før de nye bestemmelsene i kommunehelsetjenestelovens § 2-1 fjerde og femte ledd trådte i kraft.

Den som har søkt om tjenester som nevnt i første ledd, kan erstatte sin søknad med en ny søknad som skal behandles etter de nye bestemmelsene i § 2-1 fjerde og femte ledd.

§ 11-11.

Saker etter lov av 19. november 1982 nr 66 om helsetjenesten i kommunene § 1-3annet ledd nr 4, som er under behandling ved sosialtjenestelovens ikrafttredelse, skal ferdigbehandles etter reglene i kommunehelsetjenesteloven.

Den som har søkt om tjenester som nevnt i første ledd, kan erstatte sin søknad med en ny søknad etter lov om sosiale tjenester § 4-2 bokstavene b og e.

§ 11-12.

Klager på vedtak som er fattet etter reglene i lov om helsetjenesten i kommunene, behandles etter reglene i samme lov.

IV.   Administrative vedtak etter delegert myndighet.

§ 11-13.

Vedtak i saker som er under behandling ved sosialtjenestelovens ikrafttredelse, og som kunne vært fattet av lederen av sosialkontoret i samsvar med beslutning etter sosialomsorgsloven § 11 eller andre lover, kan etter sosialtjenestelovens ikrafttredelse fattes av den i kommunen som er bemyndiget til å fatte slike vedtak.

 

F01.12.2006 nr. 1326 i kraft 01.01.2007. § 3-1 er endret. Før endring:

Denne forskriften gjelder tilsyn med institusjoner for omsorg for og behandling av rusmiddelmisbrukere som er tatt inn i fylkeskommunens planer, jf. sosialtjenesteloven § 7-2 og § 7-4.

Forskriften gjelder videre tilsyn med private institusjoner for rusmiddelmisbrukere som ikke er tatt inn i fylkeskommunens planer, jf. sosialtjenesteloven § 7-10.

 

F01.12.2006 nr. 1326 i kraft 01.01.2007. § 3-2 er opphevet. Før endring:

§ 3-2. Formål med tilsynet.

Tilsynet skal ha til formål å påse at lover og regelverk blir fulgt, og at beboerne får forsvarlig behandling og omsorg. Videre skal tilsynet påse at beboerne blir behandlet hensynsfullt og med respekt for den enkeltes integritet.

Tilsynet skal ha sin oppmerksomhet rettet mot alle forhold som har betydning for beboernes utvikling, trivsel, velferd og rettssikkerhet.

 

F01.12.2006 nr. 1326 i kraft 01.01.2007. § 3-3 er opphevet. Før endring:

§ 3-3. Tilsynsansvarlig.

Fylkesmannen har ansvaret for at det blir ført tilsyn i overensstemmelse med denne forskriften.

 

FF01.12.2006 nr. 1326 i kraft 01.01.2007. § 3-4 er opphevet. Før endring:

§ 3-4. Tilsynsutvalg.

Til å føre løpende tilsyn kan fylkesmannen oppnevne tilsynsutvalg.

Utvalget skal ha minst tre medlemmer. Ett av medlemmene bør være jurist. Begge kjønn skal være representert. Det skal oppnevnes personlige vararepresentanter for medlemmene. Utvalget velger selv sin leder.

Medlem av institusjonens styre eller ansatte i institusjonen, ansatte ved det fylkeskommunale organ som har driftsansvar for institusjonen, private eiere eller deres ansatte eller ansatte hos fylkesmannen kan ikke oppnevnes som medlem.

Utvalget oppnevnes for 4 år av gangen.

F13.12.2002 nr 1496 i kraft 01.01.2003. § 3-4 tredje ledd er endret. Før endring:

Medlem av institusjonens styre eller ansatte i institusjonen eller boligen, ansatte ved det fylkeskommunale eller kommunale organ som har driftsansvar for institusjonen eller boligen, private eiere eller deres ansatte eller ansatte hos fylkesmannen kan ikke oppnevnes som medlem.

F01.12.2006 nr. 1326 i kraft 01.01.2007. § 3-5 er opphevet. Før endring:

§ 3-5. Informasjon om tilsynet.

Fylkesmannen skal gi underretning til beboerne, personalet, eierne og fylkeskommunen om tilsynets oppgaver og om hvem som skal føre det. Dersom tilsynsutvalg er oppnevnt, skal melding gis om hvem som er medlemmer og om deres adresser.

F01.12.2006 nr. 1326 i kraft 01.01.2007. § 3-6 er opphevet. Før endring:

§ 3-6. Overordnet tilsyn.

(Fylkesmannens tilsynsansvar hvis tilsynsutvalg er oppnevnt)

Hvis tilsynsutvalg er oppnevnt, har fylkesmannen et overordnet tilsynsansvar. Dette innebærer at fylkesmannen skal administrere tilsynsutvalgets virksomhet, gi råd og veiledning og formidle opplysninger. Fylkesmannen må gripe inn hvis noe kan tyde på at tilsynsutvalget ikke fungerer som det skal. Fylkesmannen kan selv føre direkte tilsyn og eventuelt sørge for tiltak etter § 3-11. Fylkesmannen har et særlig ansvar for å følge opp eventuell tvangsbruk, jf. § 3-7 nr 4 og § 3-10 fjerde ledd.

For å sikre nødvendig kontakt og informasjon bør fylkesmannen innkalle tilsynsutvalget til møte minst en gang hvert halvår.