Vedlegg

Vedlegg 7 til kap. 22 - Saksbehandlingen i en feilutbetalingssak

  Sist endret 01.12.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet

Vedlegg 7 til kap. 22 er delt opp i flere deler under overskriftene: Feilutbetaling, Avgjørelsesmyndighet, Saksbehandlingen i feilutbetalingssak, Forholdet til skatt ved tilbakebetaling av feilutbetalt stønad, Motregning i etterbetaling av ytelser, Foreldelse av tilbakebetalingskrav, Ettergivelse av tilbakebetalingskrav og Forholdet til NAVI 
 

Det er ulike årsaker til at en mottaker får utbetalt en ytelse uten at vilkårene for den er oppfylt. Det er også ulike måter å avdekke/ oppdage feilutbetalinger på.

Dersom en stønadsmottaker kontakter NAV og gir muntlige opplysninger om for eksempel flytting til utlandet, endringer i inntekt eller sivilstand, er det svært viktig at den som mottar opplysningene skriver dem ned i et notat.

Uavhengig av om stønadsmottakeren gir sine opplysninger til NAV muntlig eller skriftlig, er det svært viktig at den som mottar opplysningene så raskt som mulig bringer dem videre til den enhet/ den saksbehandler som har ansvar for å behandle saker på det aktuelle stønadsområdet. Det er viktig å sjekke om stønadsmottakeren mottar flere stønader fra NAV som de nye opplysningene kan ha betydning for, slik at også den enhet/ den saksbehandler som har ansvar for eventuelle andre stønader får melding. Det samme gjelder når NAV mottar opplysninger fra andre enn stønadsmottakeren, eller av andre årsaker oppdager en mulig feilutbetaling.

Så snart som mulig etter at Arbeids- og velferdsetaten har mottatt opplysninger av betydning for retten til eller størrelsen av en ytelse, skal enheten som har ansvar for den aktuelle ytelsen, bringe stønadsforholdet i orden, både framover og tilbake i tid.

Dersom forholdene i saken tilsier det, kan varsel om opphør eller reduksjon av stønaden og varsel om tilbakekreving sendes til mottakeren samtidig. Varsel kan gjøres i samme brev, men det er da viktig at det kommer tydelig fram at det er to forhold som skal behandles og hvilke vilkår som gjelder, slik at mottakeren får det så godt grunnlag som mulig for å kunne komme med nødvendige opplysninger, og for å kunne uttale seg i sakene sine. Det er særlig viktig at mottakeren får grunnlag for å forstå at vilkårene for tilbakekreving er forskjellige fra vilkårene for reduksjon eller opphør av ytelsen. Det må gå fram at det, i tillegg til at vilkårene for stønad ikke har vært oppfylt, i de fleste hjemler for tilbakekreving på NAVs område er et vilkår om subjektiv skyld (minst uaktsomhet) hos mottakeren, som må være oppfylt for at tilbakebetaling kan kreves.

Vedtak om reduksjon eller opphør tilbake i tid og vedtak om tilbakekreving kan også fattes samtidig, dersom forholdene ligger til rette for det. Her gjelder også samme krav om at det må gå klart fram at det gjelder to forhold. Begrunnelsen for vedtak om reduksjon eller opphør og begrunnelsen for tilbakekreving bør gå fram av to helt adskilte deler i melding om vedtak. Det må gå klart fram hvilket faktum som er lagt til grunn i stønadssaken, hvilke rettsregler som gjelder her og hvorfor vilkårene for reduksjon eller opphør er oppfylt. Videre må det gå klart fram hvilket faktum som er lagt til grunn i feilutbetalingssaken, hvilke rettsregler som gjelder her og hvorfor vilkårene for tilbakekreving er oppfylt.

Dersom det er mest hensiktsmessig å behandle stønadssaken før feilutbetalingssaken, kan varsel om tilbakekreving med fordel sendes til mottakeren sammen med melding om vedtak i stønadssaken.

Varsel om opphør eller reduksjon av ytelsen

I § 21-6 er det hjemmel for å fatte nytt vedtak dersom det skjer en endring i forhold som er av betydning for retten til ytelsen vedkommende mottar. Dette er en lovfesting av det alminnelige prinsipp om at lovens vilkår må være oppfylt hele tiden.

Skjer det endring i forhold som har betydning for graderingen av en ytelse til livsopphold etter kapittel 12, 15, 16, 17 og 19, kan det fattes nytt vedtak bare hvis endringen er vesentlig. Det samme gjelder grunn- og hjelpestønad etter kapittel 6. Se bestemmelsene om revurdering i de ulike stønadskapitlene og rundskrivene til disse.

Dersom opplysningene kommer fra andre enn den som mottar ytelsen, skal mottakeren varsles om hvilke opplysninger NAV har mottatt. Mottakeren skal også varsles om at stønadsretten er tatt opp til ny vurdering, og at etaten vurderer å opphøre eller redusere ytelsen for en periode der stønad allerede er utbetalt. Varselet skal som hovedregel være skriftlig. I varselet må stønadsmottakeren orienteres om hvilke hvilke opplysninger NAV har mottatt, hvilke konsekvenser disse kan få for stønaden og hvilke opplysninger det eventuelt er nødvendig at stønadsmottakeren kommer med. Frist for å komme med opplysninger må ikke settes kortere enn 14 dager etter at han mottok varslet. Se nærmere om kravene til innhold i et forhåndsvarsel i forvaltningsloven § 16 og rundskrivet til denne i hovednummer 36.

Vedtak om opphør eller reduksjon av ytelsen tilbake i tid

Før vedtak må saken være så godt opplyst som mulig. Arbeids- og velferdsetaten har utredningsplikt. Se forvaltningsloven § 17 og rundskrivet til denne i hovednummer 36. Se også folketrygdloven §§ 21-4 flg., som hjemler innhenting av opplysninger og uttalelser samt rundskrivene til disse bestemmelsene.

Når saken er tilstrekkelig opplyst, må opplysningene i saken vurderes opp mot vilkårene for (fortsatt) rett til den aktuelle ytelsen. Stønadssaken tilbake i tid skal vurderes helt uavhengig av om vilkårene for tilbakekreving er oppfylt og uavhengig av eventuell foreldelse.

I vedtak om opphør eller reduksjon av ytelsen tilbake i tid, er det avgjørende at tidspunktet for opphør/ reduksjon er korrekt fastsatt. Det sentrale spørsmålet er: fra når fyller ikke stønadsmottakeren (lenger) vilkårene for rett til ytelsen? Det er først fra dette tidspunktet det kan foreligge en feilutbetaling, og først fra dette tidspunktet det kan være aktuelt å kreve feilutbetalt stønad tilbakebetalt.

Varsel om tilbakekreving 

Varslet skal som hovedregel være skriftlig. Se nærmere om kravene til innhold i et forhåndsvarsel i forvaltningsloven § 16 og rundskrivet til denne i hovednummer 36.

Varselet skal gjøre mottakeren i stand til å uttale seg i feilutbetalingssaken. I tillegg til en forklaring om hvorfor det foreligger en feilutbetaling, bør det gjøres en foreløpig vurdering av de subjektive vilkårene for tilbakekreving. Det bør vises til den informasjon mottakeren har fått, som danner grunnlag for NAVs oppfatning av at det foreligger grunnlag for tilbakekreving.

Mottakeren bør få en foreløpig vurdering av hvorfor NAV mener mottakeren forsto eller burde forstått at han mottok en utbetaling han ikke hadde krav på, eller hvorfor vi mener at det var forsettlig eller uaktsomt av vedkommende å ikke melde fra om den endringen som hadde betydning for stønaden.

Mottakeren skal oppfordres til å uttale seg om feilutbetalingen innen en frist på 14 dager etter at han har mottatt varslet.

Vedtak om tilbakekreving

Før vedtak fattes må saken være så godt opplyst som mulig. Arbeids- og velferdsetaten har utredningsplikt. Se forvaltningsloven § 17 og rundskrivet til denne i hovednummer 36.

Det må innhentes opplysninger om alle forhold som kan ha betydning for vurdering av om vilkårene for tilbakekreving er oppfylt. Både de objektive og de subjektive vilkårene for tilbakekreving må belyses grundig før vedtak kan fattes i feilutbetalingssaken.

Når det gjelder de materielle vilkårene for tilbakekreving av feilutbetalte ytelser, vises det til rundskrivet til § 22-15 og de øvrige hjemlene for tilbakekreving på NAVs område.

Kort om begreper (se nærmere rundskriv til § 22-15)

–       Feilutbetalingsperiode = perioden en ytelse er feilutbetalt

–       Feilutbetalt beløp = utbetaling mottakeren ikke hadde krav på

–       Tilbakekrevingsperiode = perioden vilkårene for tilbakekreving er oppfylt

–       Tilbakrevingsbeløp = den delen av feilutbetalt beløp som kreves tilbakebetalt

Vurderingstemaer (se nærmere rundskriv til § 22-15)

Ved vurderingen av hvorvidt og for hvilken periode vilkårene for tilbakekreving har vært oppfylt, må følgende vurderes:

–       når forsto eller burde mottakeren forstått at utbetalingen han eller hun mottok var feil og hvorfor forsto eller burde vedkommende forstått at utbetalingen var feil, eller

–       når hadde stønadsmottakeren en endring å melde fra om, når ble det uaktsomt av vedkommende å ikke melde fra og hvorfor var det uaktsomt av vedkommende å ikke melde fra?

Det er svaret på disse spørsmålene som eventuelt kan gi grunnlag for tilbakekreving, og som det bør vises til i begrunnelsen for et vedtak om tilbakekreving.

Ved vurderingen av størrelsen på det beløpet som skal kreves tilbake, må følgende vurderes:

–       er hele eller deler av kravet foreldet?

–       foreligger det grunnlag for å redusere tilbakekrevingsbeløpet eller grunnlag for ikke å kreve tilbakebetaling jfr.§ 22-15 fjerde ledd?

Vedtak om tilbakekreving må begrunnes. I begrunnelsen må det vises til de reglene vedtaket bygger på. Reglenes innhold bør gjengis, dersom det er grunn til å tro at mottakeren ellers ikke vil forstå vedtaket. Det er for eksempel ikke tilstrekkelig å vise til § 22-15 i sin helhet. Det må presiseres hvilken del av bestemmelsen vedtaket bygger på (ledd og punktum).

I begrunnelsen må det også redegjøres for de faktiske forholdene vedtaket bygger på. Se også forvaltningsloven §§ 24 og 25 og rundskrivet til disse i hovednummer 36, når det gjelder kravet om begrunnelse av vedtak.

Underretning om vedtaket

Mottakeren skal underrettes skriftlig om vedtaket. Om krav til innholdet i melding om vedtak; se forvaltningsloven § 27 og rundskrivet til denne i hovednummer 36.

Tilbakebetaling av det feilutbetalte beløp før vedtak er fattet

Arbeids- og velferdsetaten skal ikke be om å få det for mye utbetalte beløpet tilbakebetalt før det er fattet vedtak i saken. Hvis mottakeren tilbyr seg å betale det tilbake før vedtaket er fattet, skal den enhet som mottar tilbudet, henvise vedkommende til NAV Regnskap Pensjon eller NAV Regnskap Mo i Rana, som eventuelt kan motta beløpet.

Saken skal behandles som en vanlig feilutbetalingssak. Dersom vilkårene for tilbakekreving helt eller delvis ikke er oppfylt, må det innbetalte beløpet refunderes.

Det er ikke adgang for noen enheter i NAV til å foreslå for mottakeren at han betaler tilbake det beløpet enheten mener er feilutbetalt mot at behandlingen av feilutbetalingssaken innstilles. Feilutbetalingssaker skal aldri ordnes ”i minnelighet”.

Oppsettende virkning

Det følger av folketrygdloven § 21-12 tredje ledd, jfr. trygderettsloven § 14 at en klage over vedtak om tilbakekreving som hovedregel ikke har oppsettende virkning.

For ytelser som ikke er hjemlet i folketrygdloven, eller i lov som gir folketrygdloven § 21-12 anvendelse, som barnetrygdloven § 16, gjelder tilsvarende bestemmelse i forvaltningsloven § 42.

Selv om mottakeren påklager vedtaket, skal derfor innkrevingen tilbakebetalingskravet starte, med mindre særlige grunner taler for at gjennomføringen av vedtaket skal utsettes helt eller delvis til klagen er avgjort. Begjæring om oppsettende virkning skal straks sendes det organ som skal være klagemotpart. Dersom dette organ ikke gir oppsettende virkning, skal begjæringen sendes videre til klageinstansen, med kopi til parten. Det bør vurderes om innstilling i klagesaken bør utarbeides samtidig, slik at hele saken oversendes klageinstansen.

Når det gjelder innkreving av feilutbetalt bidragsforskudd har imidlertid en klage oppsettende virkning. Det følger av forskotteringsloven § 8, jfr. bidragsinnkrevingslovens § 29 andre ledd, at innkreving ikke kan iverksettes før en eventuell klage er avgjort.