Vedlegg

Vedlegg 7 til kap. 22 - Motregning i etterbetaling av ytelser

Sist endret 01.12.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet

Vedlegg 7 til kap. 22 er delt opp i flere deler under overskriftene: Feilutbetaling, Avgjørelsesmyndighet, Saksbehandlingen i feilutbetalingssak, Forholdet til skatt ved tilbakebetaling av feilutbetalt stønad, Motregning i etterbetaling av ytelser, Foreldelse av tilbakebetalingskrav, Ettergivelse av tilbakebetalingskrav og Forholdet til NAVI

I tilfeller der Arbeids- og velferdsetaten har et krav om tilbakekreving av en feilutbetaling mot en mottaker og mottakeren har et krav om etterbetaling av stønad, oppstår spørsmålet om etaten kan motregne, slik at vi inndriver tilbakebetalingskravet i etterbetalingen. Rett til motregning forutsetter at vilkårene for tilbakekreving i § 22-15 eller i annen hjemmel for tilbakekreving er oppfylt og at det er fattet vedtak om tilbakekreving.

Motregning vil si at to fordringer avregnes mot hverandre og faller bort så langt de dekker hverandre. Motregning er altså en oppgjørsmåte for fordringer. Ved motregning opphører fordringene helt eller delvis. Dette opphør skjer gjennom en form for oppgjør. I stedet for ordinær betaling, skjer motregningsoppgjøret ved at hver part beholder de penger som ved et ordinært betalingsoppgjør skulle vært overført til motparten.

I motregningslæren er vanlig språkbruk av det kravet motregneren har på motparten, kalles motkrav, mens det andre kravet kalles hovedkrav. Når Arbeids- og velferdsetaten motregner, er etatens krav motkrav, mens mottakerens krav på etterbetaling er hovedkrav. Begrepene motkrav og hovedkrav vil brukes nedenfor ved gjennomgangen av vilkårene som må være oppfylt for at Arbeids- og velferdsetaten kan inndrive krav om tilbakebetaling ved motregning.

Motregningsretten bygger på ulovfestet rett. På grunnlag av praksis, er det i juridisk teori satt opp fire vilkår som alle må være oppfylt for at Arbeids- og velferdsetaten kan motregne krav om tilbakebetaling mot mottakerens krav på etterbetaling:

Komputabilitet

Motkravet og hovedkravet må være komputable. Det vil si at kravene må gå ut på det samme. Dette vilkåret vil alltid være oppfylt i våre tilfeller. Både Arbeids- og velferdsetatens krav og mottakerens krav går ut på penger.

Det er ikke et vilkår at kravene må gå ut på samme ytelse. For eksempel kan tilbakebetalingskrav som gjelder sykepenger motregnes i etterbetaling som gjelder stønad til barnetilsyn.

Gjensidighet

Vilkåret om gjensidighet vil si at motkravet og hovedkravet må bestå mellom de samme to parter. Arbeids- og velferdsetaten kan derfor eksempelvis ikke motregne i en ytelse som tilkommer mottakerens ektefelle eller barn.

Arbeids- og velferdsetaten er én part, selv om det er ulike enheter i etaten som har fattet henholdsvis vedtak om tilbakekreving og vedtak som gir rett til en etterbetaling.

Det finnes unntak fra vilkåret om gjensidighet. Slike unntak som gir en utvidet motregningsrett må ha hjemmel i lov. Etter bidragsinnkrevingsloven § 14 kan Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral (NAVI) motregne krav om tilbakebetaling i mottakerens krav på overskytende skatteforskuddsbeløp etter skatteavregningen, i krav på tilbakebetaling av for meget innbetalt merverdiavgift eller andre offentlige avgifter og i andre fordringer mottakeren har på det offentlige.

Innkrevingssentralen kan også motregne forfalt tilbakebetalingskrav mot andre fordringer skyldneren har på det offentlige, inkludert etterbetaling av ytelser etter folketrygdloven og andre stønadslover, forutsatt at det etter dekningsloven er adgang til å ta utlegg i de aktuelle fordringene. Det følger av bidragsinnkrevingsloven § 14 andre ledd.

Om NAVIs lovfestede rett til motregning, se mer under avsnittet med informasjon fra NAVI. Dersom en mottaker får rett til en etterbetaling fra NAV etter at NAVI har startet innkreving av tilbakebetalingskravet, er det viktig at NAVI får melding om denne, slik at NAVI kan motregne med hjemmel i bidragsinnkrevingsloven § 14 andre ledd.

Motkravet må være forfalt og frigjøringstiden for hovedkravet må være kommet

Motregningsoppgjør trer i stedet for vanlig betalingsoppgjør. Det finnes ingen grunn til å gi den ene part ensidig rett til gjennom motregning å fravike de ellers gjeldende oppgjørstidspunkter for de to pengekravene. Motregning kan derfor ikke erklæres med rettsvirkning før motkravet er forfalt og før frigjøringstiden for hovedkravet er kommet.

Kravet om tilbakebetaling (motkravet) må være forfalt. Krav om tilbakebetaling anses forfalt når vedtak er fattet med hjemmel i § 22-15 eller annen hjemmel for tilbakekreving.

Kravet om etterbetalings (hovedkravet) frigjøringstid må være kommet. Det vil si at etterbetalingen må være klar til utbetaling, slik at mottakeren kunne krevet den utbetalt til seg hvis det ikke hadde foreligget et motkrav som følge av feilutbetalingen.

Dersom etterbetalingen er klar til utbetaling før vedtak om tilbakekreving er fattet, kan etterbetalingen ikke holdes tilbake i påvente av vedtak om tilbakebetaling for så å motregne i den, med mindre mottakeren samtykker til dette. Slikt samtykke skal være uttrykkelig og skriftlig. Det er ikke hjemmel i § 22-7 for å holde tilbake etterbetalingen.

Dersom mottakeren ikke gir samtykke, har han krav på å få etterbetalingen utbetalt til seg.

Erklæring om motregning

Prinsippet om motregning innebærer at motregningsvirkningen (at hovedkrav og motkrav faller bort så langt de dekker hverandre) inntrer ved ensidig motregningserklæring. Den annen parts samtykke er ikke nødvendig når vilkårene for motregning er oppfylt. Virkningen inntrer selv om den annen part forholder seg helt passiv.

Arbeids- og velferdsetaten må sende erklæring om motregning til mottakeren. Erklæringen sendes i et eget brev til mottakeren, men kan tas inn i melding om vedtak, dersom det vurderes som mer hensiktsmessig. Erklæringen må sendes senest samtidig med at motregning foretas. Det må gå fram av erklæringen at motregning er foretatt med et fastsatt beløp og at motregningen har skjedd i mottakerens krav mot NAV.

Begrensninger i adgangen til motregning

Selv om vilkårene for motregning er oppfylt, er det noen begrensninger i adgangen til å motregne. Arbeids- og velferdsetaten kan ikke motregne i midler som mottakeren trenger til forsørgelse og livsopphold, jf. prinsippene som er fastlagt i dekningsloven § 2-5. Når det gjelder motregning i etterbetaling av ytelser fra NAV, vil ikke denne begrensningen være så aktuell da utbetalingen ikke skulle ha dekket løpende utgifter til livsopphold.

Dersom mottakeren har mottatt stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, kan det være hjemmel for refusjon for perioden det etterbetales for i lovens §§ 25 og 26.

Særlig om motregning med foreldet krav 

Etter foreldelsesloven § 26 vil foreldelse av et pengekrav i særlige tilfeller ikke medføre at kreditor taper motregningsrett.

Dette gjelder når motretning er avtalt. Dette er ikke aktuelt ved motregning av tilbakebetalingskrav i etterbetaling av stønader fra NAV. 

Videre gjelder dette når det krav som det motregnes mot, springer ut av samme rettsforhold som den foreldede fordring og er oppstått før denne fordring ble foreldet. At to krav springer ut av (har sitt grunnlag i) samme rettsforhold omtales ofte som at kravene er konnekse.

Etterbetalingen (hovedkravet) springer ut av samme rettshold som krav om tilbakebetaling (motkravet) når begge krav gjelder den samme stønaden.  

For at det foreldede tilbakebetalingskravet skal kunne motregnes i etterbetalingen, må krav om etterbetaling ha oppstått før tilbakebetalingskravet ble foreldet. Dersom det er påløpt foreldelse for deler av tilbakebetalingskravet både før og etter at etterbetalingen var klar til utbetaling, vil bare den delen av kravet som ble foreldet etter dette tidspunktet kunne benyttes til motregning.

Overføring til NAVI

Ved motregning skal NAVI ha overført vedtaket om tilbakekreving, og motregnet beløp skal også sendes NAVI. Beløpet overføres NAVI via:

Pesys/Oppdrag: (FEIS) trekk i Skatt- og Trekk- komponenten. TSS-ident 80000443401

Infotrygd: Trekk overføres via kreditornummer 052 8890.

Motregning kontra avregning av ytelser

Motregning i stønadsmottakerens krav på etterbetaling forutsetter at NAV har et forfalt krav mot brukeren, det vil si at det må foreligge vedtak om tilbakekreving, før motregning kan erklæres. De ulovfestede reglene om motregning må ikke forveksles med de ulike lovfestede reglene for avregning av ytelser på Arbeids- og velferdsetatens område.

Folketrygdloven har ulike hjemler for avregning når et medlem får etterbetalt en ytelse for samme periode som han tidligere har mottatt en annen stønad. Se for eksempel § 22-8 og rundskrivet til denne bestemmelsen.

Når det er hjemmel i lov for å redusere etterbetalingen med tidligere utbetalt ytelse for samme periode, gjøres dette uten at det er nødvendig å fatte vedtak om at den første ytelsen er feilutbetalt.