Vedlegg

Vedlegg 7 til kap. 22 - Forholdet til NAVI

Sist endret 01.12.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet

Vedlegg 7 til kap. 22 er delt opp i flere deler under overskriftene: Feilutbetaling, Avgjørelsesmyndighet, Saksbehandlingen i feilutbetalingssak, Forholdet til skatt ved tilbakebetaling av feilutbetalt stønad, Motregning i etterbetaling av ytelser, Foreldelse av tilbakebetalingskrav, Ettergivelse av tilbakebetalingskrav og Forholdet til NAVI

Innkreving

NAV Innkreving (NAVI) foretar de fleste innkrevingsoppgavene på vegne av Arbeids- og velferdsetaten. Tilbakekreving av feilutbetalte ytelser er blant disse.

Grunnlaget for innkrevingen er vedtak om tilbakekreving, som fattes av de enhetene som har fullmakt. Se eget avsnitt om avgjørelsesmyndighet i feilutbetalingssaker. Vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg. Se § 22-15 sjuende ledd.

Alle vedtak om tilbakekreving i Arbeids- og velferdsetaten skal kreves inn gjennom NAVI. Alle innbetalinger som eventuelt mottas av andre enheter i NAV skal overføres NAVI.

NAVI er tildelt myndighet som særnamsmann. NAVI opptrer som særnamsmann ved tvangsinnkreving i de tilfellene hvor det er hjemmel for det. Av størst betydning for denne myndigheten er at NAVI selv kan nedlegge trekk i lønn eller lignede ytelser som en del av tvangsinnkrevingen med hjemmel i bidragsinnkrevingsloven, samt stifte utleggspant i fast eiendom og bankkonto. I tilfeller der NAVI ikke har myndighet som særnamsmann sender NAVI begjæring til utlegg til lokal namsmann. NAVI kan også avregne tilbakekrevingsbeløp etter § 22-16.

Videre har NAVI hjemmel til å motregne forfalte krav i overskytende skatteforskuddsbeløp etter skatteavregning, krav på tilbakebetalt merverdiavgift eller andre offentlige avgifter. De kan også motregne i fordringer skyldneren har på det offentlige, inkludert etterbetaling av ytelser eller folketrygdloven.

NAVI har også hjemmel til å begjære arrest etter reglene i tvistelovens kap 32 og 33, jf. bidragsinnkrevingsloven § 15.

Saksgang hos NAVI

Etter at vedtak om tilbakekreving er fattet, registrerer vedtaksenheten tilbakekrevingsbeløpet i det enkelte saksbehandlingssystem. Beløpet overføres til NAVIs system, der det da automatisk går ut en giro på hele beløpet. Dersom beløpet ikke blir betalt, og skyldneren ikke tar kontakt med NAVI går det ut en 1.gangs purring, deretter en 2. gangs purring. Dersom beløpet fortsatt ikke er betalt (etter ca 80 dager fra registrering), får saken status som misligholdt.

Tilbakekrevingsvedtaket er tvangsgrunnlaget for utlegg. NAVI skal alltid ha vedtaket ved tvangsinnkreving. Det mest hensiktsmessige er at vedtakene (der det er mulig) legges inn i et system som NAVI har tilgang til, slik at de kan skrives ut av NAVI.

NAVI må alltid varsles om at vedtak er påklaget, også når det ikke gis oppsettende virkning. Når klageinstansen har fattet vedtak, må kopi av vedtaket alltid sendes til NAVI.

Dersom saken påankes til Trygderetten, må NAVI varsles om anken.

Klager på det underliggende vedtak får betydning for innkrevingen i saken, blant annet ved vurdering av foreldelse og tvangsinnkrevingen for øvrig. Varsel om klage og eventuell anke til Trygderetten sendes NAVI elektronisk, slik at NAVI så snart en klage eller anke innkommer til NAV, får registrert dette.

Dersom klage eller anke gis oppsettende virkning, må den enhet som er klagemotpart eller ankemotpart i saken varsle NAVI, slik at innkrevingen i saken stanses.

Når NAVI opptrer som særnamsmann etter § 22-15 sjuende ledd, jf. bidragsinnkrevingsloven § 13, er det NAVI som avgjør om det skal gis oppsettende virkning eller ikke.

Oppsettende virkning vil som hovedregel bare bli gitt der NAVI som særnamsmann finner at det åpenbart er tvil omkring den avgjørelse som er truffet, og at det vil ha svært negative konsekvenser for skyldner om avgjørelsen blir gjennomført uten at klage blir behandlet først.

I saker der NAVI opptrer som særnamsmann, er det Øst-Finnmark tingrett som er klageinstans. Det er NAVI som forbereder og oversender klagesaken til tingretten.

Spørsmålet om hvorvidt tvangsgrunnlaget er gyldig hører imidlertid under Trygderetten, fordi dette gjelder anvendelsen av § 22-15, jf. trygderettsloven § 1. Det er da bare selve gjennomføringen av tvangsinnkrevingen som skal behandles av tingretten. Tingretten har imidlertid kompetanse til å foreta en prejudisiell prøving av det underliggende trygderettslige forhold; altså om det foreligger en feilutbetaling og om det er grunnlag for tilbakekreving. Dette følger av bestemmelsen i tvangsfullbyrdelsesloven § 4-2 tredje ledd hvor det heter at ”mot et særlig tvangsgrunnlag eller et krav som er fastsatt i et særlig tvangsgrunnlag, kan det fremsettes enhver innvending som kunne ha vært satt frem under et søksmål”.

Kontakt med skyldneren

en enhet i NAV som mottar en henvendelse fra en skyldner i en tilbakekrevingssak, der skyldneren påberoper seg en vanskelig økonomisk situasjon, må alltid vurdere om henvendelsen må forstås som søknad om endring av betalingsordning eller som en klage på trekk. Henvendelsen skal i tilfelle videresendes til NAVI.

Motregning i etterkant av vedtak om tilbakekreving

Motregning etter bidragsinnkrevingsloven § 14 gir NAVI hjemmel til å foreta motregning i fordringer som skyldneren har på det offentlige, inkludert etterbetaling av ytelser etter folketrygdloven.

Der det er fattet vedtak om tilbakekreving, og skyldneren senere får rett til etterbetaling av en ytelse, må NAVI straks få melding, slik at NAVI rekker å motregne hele eller deler av etterbetalingen før den blir utbetalt til skyldneren. Det er den enheten som fatter vedtaket som gir rett til etterbetalingen, som skal varsle NAVI.

Når NAVI mottar melding fra en enhet i NAV, sendes det brev til enheten, der NAVI erklærer motregning i etterbetalingen for skyldners gjeld. Samtidig med brev om motregning til NAV, sendes en orientering til skyldneren med henvisning til klageadgang etter bidragsinnkrevingsloven § 23 annet ledd. Dersom slik motregning skal erklæres, må dette vurderes ut fra dekningsloven § 2-5. Klage på lovfestet motregning skal behandles av NAVI etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Det er NAVI som forbereder klagesaken og oversender den til Øst-Finnmark tingrett for avgjørelse.

Selv om Motregning i stønadsmottakerens krav på etterbetaling forutsetter at NAV har et forfalt krav mot brukeren, det vil si at det må foreligge vedtak om tilbakekreving, før motregning kan erklæres. Motregning i stønadsmottakerens krav på etterbetaling forutsetter at NAV har et forfalt krav mot brukeren, det vil si at det må foreligge vedtak om tilbakekreving, før motregning kan erklæres. Motregning i stønadsmottakerens krav på etterbetaling forutsetter at NAV har et forfalt krav mot brukeren, det vil si at det må foreligge vedtak om tilbakekreving, før motregning kan erklæres.  etterbetalingen allerede er utbetalt til skylders konto, skal fortsatt NAVI varsles så snart som mulig, for å vurdere utlegg i vedkommendes konto for å inndrive utestående gjeld.