Vedlegg

Vedlegg 7 til kap. 22 - Foreldelse av tilbakebetalingskrav

Sist endret 01.12.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet

Vedlegg 7 til kap. 22 er delt opp i flere deler under overskriftene: Feilutbetaling, Avgjørelsesmyndighet, Saksbehandlingen i feilutbetalingssak, Forholdet til skatt ved tilbakebetaling av feilutbetalt stønad, Motregning i etterbetaling av ytelser, Foreldelse av tilbakebetalingskrav, Ettergivelse av tilbakebetalingskrav og Forholdet til NAVI

Den alminnelige foreldelsesfrist

Den alminnelige foreldelsesfrist for pengekrav er tre år, jf. foreldelsesloven § 2.

Fristen for foreldelse begynner å løpe fra det tidspunkt feilutbetalingen ble foretatt. Et tilbakebetalingskrav som bygger på en feilutbetaling foretatt i mai 2011, vil derfor bli foreldet i mai 2014. Ved månedlige utbetalinger, regnes fristen særskilt for hver enkelt utbetaling. Se foreldelsesloven § 3.

Når det fattes vedtak om tilbakekreving tett opp mot tre år etter første feilutbetaling, bør det i vedtaket tas med et avsnitt om når feilutbetalingen ble oppdaget og når foreldelsen løper fra. Dette skal alltid med i vedtak som fattes mer enn tre år etter første feilutbetaling.

I de tilfellene der vedtaksenheten eller klageinstansen fatter endringsvedtak/ omgjøringsvedtak, må eventuelle fristavbrudd sjekkes med NAVI før vedtaket fattes.

Tilleggsfrister

Det følger av foreldelsesloven § 10 nr. 1 at dersom krav om tilbakekreving ikke tidligere er satt fram fordi Arbeids- og velferdsetaten ikke har vært klar over feilutbetalingen, inntrer foreldelse tidligst ett år etter den dagen etatens organer fikk, eller burde / kunne ha skaffet seg, slik kunnskap. 

Etter foreldelsesloven § 10 nr. 4 kan slik forlengelse av den alminnelige fristen maksimalt skje med 10 år. Denne fristen er absolutt, og er begrunnet med hensynet til skyldneren. Dette innebærer at krav som foreldes etter den alminnelige frist i § 2 vil være foreldet etter tretten år, selv om det foreligger uvitenhet.

Et eksempel på bruk av foreldelsesloven § 10 kan være når Skatteetaten ved bokettersyn avdekker inntekter for flere år bakover som ikke er innberettet. Det kan da foreligge feilutbetalte ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten. Etaten har da ett år på seg til å behandle saken og avbryte foreldelse.

Trygderetten har stilt strenge krav til Arbeids- og velferdsetaten når det gjelder spørsmålet om når etaten burde ha skaffet seg kunnskap om feilutbetalingen. Trygderetten har uttalt at et sentralt moment er om mangelen har manifestert seg slik at det er nærliggende for kreditor å foreta undersøkelser. Det sentrale er om kreditor da har en foranledning til å foreta undersøkelser, og dersom han unnlater dette, vil kravet foreldes.

Selv om Arbeids- og velferdsetaten som kreditor burde ha skaffet seg kunnskap om kravet tidligere ved å ha bedre rutiner for å avdekke og følge opp feilutbetalinger, har Trygderetten uttalt at foreldelsesloven § 10 likevel kommer til anvendelse når mottakeren grovt uaktsomt har forårsaket feilutbetalingen. Se TRR-2010-476 med videre henvisninger.

Grov uaktsomhet defineres som en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterk bebreidelse for manglende aktsomhet. Mottakeren har vært grovt uaktsom hvis det kan legges til grunn at han klart måtte forstå/ klart måtte være klar over at utbetalingen skyldtes en feil. En unnlatelse av å gi opplysninger er grovt uaktsom dersom mottakeren klart måtte forstå/ klart måtte være klar over at han skulle melde fra til NAV om en endring eller at de opplysningene han ga var feilaktige eller mangelfulle.

Vurderingen av om mottakers forhold er av grovere karakter, slik at foreldelsesloven § 10 kommer til anvendelse, vil være den samme som ved vurderingen av om tilbakebetalingskrav skal reduseres og vurderingen av om det er grunnlag for å beregne rentetillegg.

Dersom mottaker ikke gir melding om endring i inntekt eller andre forhold, slik at det oppstår krav om tilbakebetaling, må det undersøkes hvilke muligheter Arbeids- og velferdsetaten har hatt for å skaffe seg kunnskap om kravet. Dersom etaten burde ha oppdaget kravet burde ha skaffet seg kunnskap ved bedre kontrolltiltak, kan foreldelsesloven § 10 bare påberopes når mottakeren har opptrådt minst grovt uaktsomt.

Et praktisk eksempel på når Arbeids- og velferdsetaten kan bruke foreldelsesloven § 10 er når skattemyndighetene på grunn av bokettersyn avdekker inntekter for flere år bakover som ikke er innberettet. Det kan da foreligge feil utbetalte ytelser. I slike tilfeller har Arbeids- og velferdsetaten ett år på seg til å behandle saken og å avbryte foreldelsen. Etaten kan maksimalt gå tretten år tilbake fra det tidspunkt den ble klar over feilutbetalingen. Foreldelse er da ikke påløpt for noen del av kravet.

Rettsvirkningen av foreldelse

Er kravet foreldet, kan det ikke lenger gjøres gjeldende ved tvangsinndrivelse . Det vil si at Arbeids- og velferdsetaten taper sin rett til oppfyllelse. Dersom mottakeren uoppfordret tilbyr seg å tilbakebetale foreldet gjeld, skal han bli gjort oppmerksom på at NAVs krav er foreldet og virkningen av dette.

Dersom kravet er foreldet, kan det med hjemmel i foreldelsesloven § 11 likevel settes fram, dersom det springer ut av en straffbar handling. Vilkåret er at kravet fremmes under straffesak om forholdet, eventuelt at det settes fram i et sivilt søksmål innen ett år etter at rettskraftig dom er falt i slik straffesak. NAV Kontroll kan derfor i sine anmeldelser av antatte straffbare forhold be om namsdom for krav som er foreldet.

Er et foreldet krav betalt, kan ikke debitor, under henvisning til foreldelsesreglene, kreverefusjon. Dersom debitor har avtale med NAVI om å betale tilbake med eksempelvis et fast beløp hver måned, og han delvis har innfridd kravet når foreldelse påløper, legger vi til grunn at innbetalingene han har foretatt dekker de eldste restansene først.

Avbrytelse av foreldelsesfristene og virkningene av dette

Avbrudd av foreldelse kan skje på flere måter. Vedtak om tilbakekreving avbryter ikke foreldelse.

Erkjennelse

Foreldelse avbrytes ved at mottakeren uttrykkelig eller ved sin handlemåte, så som ved løfte om betaling eller ved å betale renter, erkjenner forpliktelsen, jf. foreldelsesloven § 14. Virkningen av en slik erkjennelse er at det løper en ny foreldelsesfrist på tre år, jf. foreldelsesloven § 20.

Det er antatt at frivillig innbetaling av tilbakebetalingskravet til NAVI, uten forbehold, er en slik erkjennelse. Etter langvarig forvaltningspraksis på Arbeids- og velferdsetatens område, anses erkjennelsen som hovedregel å bortfalle dersom medlemmet påanker eller påklager vedtak om tilbakekreving eller vedtak om opphør eller reduksjon av den aktuelle ytelsen.

Spørsmålet blir hvordan dette stiller seg i forhold til vurderingen av gyldigheten av erkjennelsen på det tidspunkt den skjedde. Dette har betydning i forhold til foreldelsesloven § 20 om virkningen av avbrutt foreldelse. En svært liberal praksis vil åpne for å spekulere i å klage/anke bare av hensyn til foreldelsesspørsmålet. Frivillig innbetaling kan skyldes at det anses som mindre belastende av medlemmet enn tvangsinndrivelse, uten at vedkommende subjektivt har erkjent forpliktelsen. Dette tilsier at det etter de konkrete forhold bør vises tilbakeholdenhet med å påberope seg frivillig innbetaling som fristavbrytende. Se note 1429 til § 22-14. Se også TRR-2009-755 og TRR-1999-3529.

NAVI skal alltid varsles om at mottaker har påklaget/ påanket vedtak om tilbakebetaling, slik at andre fristavbrytende tiltak eller avtale om fristforlengelse kan iverksettes.

Anke til Trygderetten

Foreldelse avbrytes når tvist om kravet bringes inn til avgjørelse ved et forvaltningsorgan som har særskilt myndighet til å avgjøre slik tvist, jf. foreldelsesloven § 16 første ledd. Trygderetten er et slikt forvaltningsorgan med særskilt myndighet.

Det følger av foreldelsesloven § 16 første ledd tredje punktum at når saken må forberedes av et annet organ enn organet med særskilt myndighet, avbrytes foreldelse når saken er brakt inn for det forberedende organet. I ankesaker til Trygderetten avbrytes dermed foreldelse når anken i tilbakekrevingssaken kommer inn til ankemotparten, det vil si til NAV Klageinstans.

I klagesaker avbrytes ikke foreldelse når tilbakekrevingssaken bringes inn for klageinstansen. NAV Klageinstans er ikke et forvaltningsorgan med særskilt myndighet. Det følger av Ot. prp. nr. 38 (1977-1978), at når det forberedende organet får saken inn i annen sammenheng enn som forberedende organ for trygderetten, er det ikke fristavbrytende.

Rettslige skritt og tvangsfullbyrdelse

Der er NAVI som foretar rettslige skritt og tvangsfullbyrdelse som avbryter foreldelse. Det mest praktiske er trekk i lønn eller trygdeytelser, jf. foreldelsesloven § 17.  

Avtale om fristforlengelse

Etter at tilbakekrevingsvedtak er fattet, kan mottakeren avtale med NAVI at foreldelsesfristen forlenges med inntil tre år av gangen, likevel ikke utover 10 år, jf. foreldelsesloven § 28. En slik ordning vil kunne være å foretrekke for mottakeren framfor fristavbrytelse gjennom tvangsinndrivelse.