Vedlegg

Vedlegg 7 til kap. 22 - Ettergivelse av tilbakebetalingskrav

Sist endret 01.12.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet

Vedlegg 7 til kap. 22 er delt opp i flere deler under overskriftene: Feilutbetaling, Avgjørelsesmyndighet, Saksbehandlingen i feilutbetalingssak, Forholdet til skatt ved tilbakebetaling av feilutbetalt stønad, Motregning i etterbetaling av ytelser, Foreldelse av tilbakebetalingskrav, Ettergivelse av tilbakebetalingskrav og Forholdet til NAVI

Når ettergivelse kan vurderes

Dersom den kravet retter seg mot påberoper personlige forhold som sykdom, sosiale forhold eller lignende som grunnlag for å slippe tilbakebetaling, bør dette oppfattes og behandles som en søknad om ettergivelse av tilbakebetalingskravet. Det må fattes et eget vedtak.

Det er sjelden at stønadsmottakeren setter fram en egen søknad om ettergivelse. Det må opprettes sak om ettergivelse også når slike forhold påberopes.

• før vedtak om tilbakebetaling er truffet (som kommentar til forhåndsvarsel) 
• i en klage over vedtaket om tilbakekreving 
• i en anke til Trygderetten over NAV Klageinstans vedtak i klagesak i tilbakekrevingssaken

En vurdering av spørsmålet om ettergivelse forutsetter at det foreligger et vedtak om tilbakekreving. Det er først og fremst forhold som inntrer eller påberopes etter at vedtak om tilbakekreving er truffet som kan føre til ettergivelse. Hvis det senere kommer fram opplysninger som for eksempel tyder på at mottakeren var i aktsom god tro, skal ettergivelse ikke vurderes. Det må i tilfelle vurderes om det er grunnlag for å omgjøre vedtaket om tilbakekreving på grunn av nye opplysninger med hjemmel i § 22-15 eller andre lovhjemler for tilbakekreving.

Det kan være uklart om en henvendelse fra mottakeren skal anses som klage over tilbakekrevingsvedtaket eller som søknad om ettergivelse. Det kan være at mottakeren innenfor klagefristen benytter blanketten for klage/ anke, men at begrunnelsen for klagen i realiteten er en anmodning om å få slippe å betale tilbake av rene rimelighetsgrunner.

Det må gjøres en konkret vurdering av innholdet i henvendelsen fra mottaker. Det kan enkelte ganger være hensiktsmessig å kontakte mottaker for å få avklart hva som er vedkommendes synspunkter. Dersom mottakeren anfører at han har vært i aktsom god tro eller at det er andre vilkår for tilbakekreving som ikke er oppfylt, behandles henvendelsen fra mottaker som en klage. Dersom vedkommende innrømmer at vilkårene for tilbakekreving er oppfylt, men viser til at han bør slippe å betale tilbake hele eller deler av tilbakebetalingskravet på grunn av helsemessige, sosiale eller økonomiske grunner, eller andre rimelighetsgrunner, behandles henvendelsen som en søknad om ettergivelse.

Hjemmel

Arbeids- og velferdsdirektoratet har på administrativt grunnlag utarbeidet en ulovfestet praksis om ettergivelse av krav om tilbakebetaling av feilutbetalt beløp. Hjemmelen for å ettergi er altså ikke § 22-15 eller andre lovhjemler.

Avgjørelsesmyndighet

Det er den samme enheten som på det enkelte stønadsområde har avgjørelsesmyndighet i tilbakekrevingssaker som er delegert myndighet til å fatte vedtak i ettergivelsessaker. Se vedlegg 1 til hovednummer 30 - fullmaktsoversikt.

Vedtaket kan påklages til NAV Klageinstans. Klagebehandlingen skjer etter reglene i forvaltningsloven. Det er den enheten som fatter vedtak i førsteinstans, som foretar saksforberedelsen i klagesaken.  Klageinstansens vedtak er endelig, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.  Trygderetten behandler ikke saker om ettergivelse. Ettergivelse faller utenfor Trygderettens saklige myndighetsområde, jf. trygderettsloven § 1 nr. 1.

Dårlig økonomi som ettergivelsesgrunn

Vanligvis er det dårlig økonomi som brukes som argument for ettergivelse. Dårlig økonomi er i seg selv ikke ettergivelsesgrunn. Det er ikke rimelig at Arbeids- og velferdsetaten skal stå tilbake for andre kreditorer. Gjelden til NAV har oppstått på grunn av minst uaktsomme forhold fra mottakerens side. Arbeids- og velferdsdirektoratet legger derfor til grunn at NAV har en annen og sterkere stilling enn vanlige kreditorer. Direktoratet legger til grunn at mottakeren må ta opp sin vanskelige økonomiske situasjon med sine andre kreditorer, og at NAV ikke skal oppgi eller ettergi sitt krav på grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen som påberopes.

Når en mottaker påberoper seg dårlig økonomi som ettergivelsesgrunn, bør den enhet som behandler søknad om ettergivelse orientere vedkommende om muligheten for å søke NAVI om endring av betalingsordning/påleggstrekk.

Den enhet som behandler søknad om ettergivelse, skal også vurdere om mottakeren bør orienteres om muligheten for å søke om gjeldsordning etter lov om frivillig eller tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) overfor namsmyndighetene. Det er NAVI som skal ta stilling til forslag om gjeldsordning.

Når det kan ettergis

Hovedregelen er at Arbeids- og velferdsetatens krav ikke ettergis. Det er svært få eksempler på at krav om tilbakebetaling bør ettergis. Dersom mottakeren har utvist grov uaktsomhet eller forsett er normalt ikke aktuelt å ettergi etatens krav.

Arbeids- og velferdsdirektoratet legger til grunn at det ikke bør fremmes krav på avdøde overfor gjenlevende ektefelle som vil sitte i uskiftet bo og overfor mindreårige barn etter avdøde, dersom det er lite realiserbare verdier i boet. Direktoratet har ansett det som urimelig at en etterlatt ektefelle må oppta lån for å få beholde boligen og betale tilbake stønad som den avdøde har mottatt. Boets økonomiske situasjon og rimeligheten av å fremme krav må vurderes konkret. Når det gjelder andre arvinger, finner direktoratet det ikke rimelig å ettergi avdødes gjeld overfor andre arvinger.

Videre har det vært ettergitt i noen saker der feilutbetalingen skriver seg fra en helt spesiell og sosialt problemfylt periode som mottakeren har maktet å komme seg ut av. Dette har vært tilfeller hvor en ung rusmisbruker etablerer et rusfritt liv, og hvor det har vært lagt til grunn at det kan være belastende å ha en tilbakekrevingssak gående mens man prøver å etablere en ny tilværelse. På den annen side uttales det fra medisinsk hold at ettergivelse på psykososiale indikasjoner kan ha motsatt effekt av den en ønsker, fordi psykiatriske pasienter ikke skal fratas ansvaret for sine handlinger. Det må foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet om situasjonen er så spesiell sammenlignet med andre saker, at kravet kan ettergis. I slike saker bør det innhentes vurdering fra psykiater eller annen kompetent spesialist. Det kan også innhentes vurdering fra NAVs rådgivende lege. Dersom slikt helsepersonell bekrefter at opprettholdelse av kravet med stor sannsynlighet vil ha alvorlige negative konsekvenser, for eksempel for en behandlingssituasjon, vil dette være et sterkt moment for ettergivelse.  

At det påberopes en vanskelig sosial situasjon eller sykdom som gjør tilbakebetalingen vanskelig, er i seg selv ikke tilstrekkelig for å kunne ettergi kravet. Svært mange mottakere vil kunne hevde at sykdom gjør tilbakebetalingen vanskelig. Etterlatte og enslige forsørgere vil tilsvarende kunne vise til en vanskelig sosial situasjon. Det er Arbeids- og velferdsdirektoratets klare oppfatning at det ikke er noen alminnelig ettergivelsesadgang i slike tilfeller. For at krav skal kunne ettergis, må situasjonen være spesielt tyngende sammenlignet med andre som mottar stønader og som er syke eller lever i en vanskelig situasjon, som direkte eller indirekte gjør tilbakebetalingen vanskelig.

Dersom det skal fattes vedtak om ettergivelse av hele eller deler av kravet skal vedtaksenheten overføre kravet til NAVI, samt sende melding i Gosys om nytt beløp. Vedtaket om ettergivelse skal overføres NAVI maskinelt.