Vedlegg

Vedlegg 6 til kap. 22 - Trekk av husleie

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Enhet for personvern og informasjonssikkerhet (tidl. Generelt kontor) 10.11.2005

Trekk av husleie

Vi har mottatt spørsmål fra privatpersoner som ber trygdekontoret foreta trekk av husleien, men som ut over dette klarer å disponere sine ytelser. Uten denne hjelpen står de i fare for å miste sitt botilbud. Dette er personer som av ulike årsaker (som for eksempel rusproblemer) ønsker noe hjelp, men ikke har behov for fullstendig forvaltning.

Folketrygdloven § 22-6 gir tilstrekkelig hjemmel til å etablere en slik ordning. Bruk av frivillig forvaltning, forutsetter imidlertid at vilkårene for tvungen forvaltning er tilstede, selv om kravet til dokumentasjon og saksbehandlingsprosess må sees i sammenheng med hvor inngripende vedtaket er. Gjelder ordningen kun trekk av husleie legger vi til grunn at det kan utarbeides rutiner for en forenklet saksbehandlingsprosess. Når ordningen er frivillig står brukeren fritt til å trekke sitt samtykke. Det er ikke tilstrekkelig rettslig grunnlag for å sette som vilkår at brukeren da først skal kontakte sosialkontoret, selv om noen sosialkontor ønsker dette.

Det er klart at ordningen fyller et praktisk behov for noen i denne gruppen, men det samme resultat kan oppnås på flere måter. Valg av strategi avhenger av hva som på sikt gir best resultat for den enkelte brukeren. En mulighet kan være å utbetale hele stønaden til sosialkontoret. Sosialkontoret kan da foreta trekk av husleie, og utbetale resten av stønaden til medlemmet. En annen mulighet er å hjelpe brukeren til å få etablert en ordning med autogiro for husleie. Hvor omfattende forvaltningen skal være, avhenger av stønadsmottakers behov.

Dersom trygdekontoret foretar trekk, kan det oppstå problemer når det foreligger ulike typer namsmannstrekk. Trekk med vanlig tvangsgrunnlag skal dekkes før husleien kan trekkes. Resultatet kan være at klienten får for lite penger igjen å leve for. Etter dekningsloven § 2-7 kan skyldnere da kreve trekket redusert. Trygdekontoret er forpliktet til å trekke, og spørsmålet blir da hvem som skal bistå klienten overfor kreditorene. Det å få satt ned løpende namsmannstrekk krever relativt mye dokumentasjon om klientens livssituasjon som sosialkontoret etter sosialtjenesteloven nok er den nærmeste til å ta. Videre må sosialkontoret sørge for at det i en viss periode gis nødvendig nødhjelp til mat og husleie.

Dersom sosialkontor og trygdekontor blir enige om at husleietrekk er en god løsning, bør det inngås en samarbeidsavtale hvor følgende blir regulert:

•        Sosialkontoret foretar en vurdering av om brukeren fyller kravene etter § 22-6, og har et ansvar for å stanse trekket dersom vilkårene faller bort.

•        Sosialkontoret har ansvar for å informere brukerne om at ordningen er frivillig og kan sies opp overfor trygdekontoret.

•        Det utarbeides rutiner slik at trygdekontoret sørger for at sosialkontoret raskt blir varslet, dersom det nedlegges andre namsmannstrekk og brukeren ikke har midler til livsopphold.

•        Ved oppstart av nytt husleietrekk, fastsetter trygdekontoret frister for å melde inn trekket i forkant av utbetalingen slik at sosialkontoret kan sikre at brukeren ikke kommer på etterskudd med husleien i oppstartsfasen.