Vedlegg

Vedlegg 6 til kap. 12 - Veiledning til grunnblanketten for uførepensjon og foreløpig uførepensjon

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Oppfølgings- og sykestønadsavdelingen, Fagutviklingsseksjonen 17.01.2003.

Revidert av Arbeids- og rehabiliteringsdivisjonen

Sist endret 17.01.2006, jf. overskriftene:

Veiledning til feltene i grunnblanketten for uførepensjon/foreløpig uførepensjon

Felt 1.24 Frysperiode ved arbeidsforsøk i fem år eller til fylte 67 år

Felt 1.25 Frysperiode ved tidsbegrenset arbeidstrening eller forlengelse av fem års frysperiode til utløp av sykepengeperiode

Generelt om grunnblanketten

[Endret 5/05]

Denne veiledningen gjelder bruken av den manuelle grunnblanketten for uførepensjon og foreløpig uførepensjon , IA 12-06.08 Fastsatt 05.2002 (tidligere RTV-blankett 8.06).

Den manuelle grunnblanketten brukes som registreringsgrunnlag når registreringen skal gjøres direkte i skjermbildet U3 i Det sentrale folketrygdsystemet (DSF). Den skal brukes når det ikke er mulig å bruke den maskinelle grunnblanketten GB UP i Infotrygd. Bruksområdet for manuelle grunnblanketter er nærmere beskrevet i Brukerhåndbok Infotrygd 11 Pensjoner punkt 13.1.1. Se også ”Endringer i rutinen for innsending av manuelle grunnblanketter” på Trygdeveven under pensjoner.

Den manuelle grunnblanketten fylles ut av trygdekontoret og sendes fylkestrygdekontoret til kontroll og oversendelse til Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret, for registrering. I EØS-saker skal den likevel alltid sendes direkte fra trygdekontoret til Folketrygdkontoret for utenlandssaker (FFU) for registrering.

Grunnblankett skal alltid brukes ved:

• førstegangstilståelse av uførepensjon/foreløpig uførepensjon

• innvilgning av økt uføregrad

• ny innvilgning av uførepensjon etter opphør

• økning av uføregrad i en frysperiode med hvilende rett til pensjon

• ny periode med uførepensjon når uføregraden har vært 0 i frysperiode med hvilende rett til pensjon

Manuell grunnblankett skal alltid brukes ved:

• flytting til/fra utlandet når det kan medføre endring av pensjonsberegningen

• innvilgning av uførepensjon ved yrkesskade (sammen med Tillegg til ordinær grunnblankett — kapittel 13 (RTV-blankett 11.02 Fastsatt 11.88 Endret 5.97)

• når pensjonisten har bodd eller arbeidet i utlandet i yrkesaktiv alder

Grunnblankettens del 1, 2 og 4

Grunnblankettens del 1 og 2 ”Opplysninger om søkeren” og ”Opplysninger om ektefellen/partneren/samboeren”, inneholder felt for de samme opplysninger som gis på grunnblanketten GB UP i Infotrygd. Grunnblanketten skal alltid være kontrollert og ha to underskrifter i felt 4.

Grunnblankettens del 3

Grunnblankettens del 3 ”Spesielle opplysninger om søkeren”, inneholder felt for opplysninger som alltid må registreres direkte i DSF, fordi de ikke finnes i grunnblanketten i Infotrygd. Feltene 3.14 til 3.24 gjelder EØS-saker m.v., og skal fylles ut og registreres i DSF av Folketrygdkontoret for utenlandssaker (FFU).

Uførepensjon og foreløpig uførepensjon

[Endret 5/05]

Grunnblanketten kan ikke brukes for registrering av foreløpig uførepensjon når søker har løpende ordinær uførepensjon, selv om uføregraden samlet ikke er over 100 prosent. Det kan da heller ikke brukes maskinell blankett. I slike tilfeller må foreløpig uførepensjon derfor beregnes manuelt i trygdekontoret.

Når foreløpig uførepensjon skal erstattes med uførepensjon, kan uførepensjonen registreres på GB UP i Infotrygd. Hvis en slik registrering avvises, for eksempel på grunn av at det er registrert forsørgingstillegg, skal Rikstrygdeverket ved IT-hjelpa kontaktes.

Hvis foreløpig uførepensjon skal opphøre, men ikke erstattes av uførepensjon, skal opphør av foreløpig uførepensjon alltid meldes til IT-hjelpa. Hvis dette ikke gjøres, vil DSF ta hensyn til en uføregrad som ikke er reell i en senere pensjonsberegning.

Det vises til ”Endringer i rutinen for innsending av grunnblanketter til RTV” på Trygdeveven under pensjoner.

Kopi av legeerklæring - Diagnose .

[Endret 12/04]

Kopi av legeerklæringen og grunnblanketten skal sendes i egen konvolutt til Rikstrygdeverket, Utredningsavdelingen, Seksjon for statistikk og styringsinformasjon, Postboks 5200 Nydalen 0426 Oslo. Koding og registrering av primærdiagnose og sekundærdiagnose foretas av gruppen for medisinsk koding i denne seksjonen. Det skal sendes kopi av legeerklæringen og grunnblanketten ved førstegangstilståelsen, og hver gang det innvilges høyere uføregrad.

Andre manuelle grunnblanketter som anvendes i uførepensjonssaker

Følgende andre manuelle grunnblanketter anvendes:

Tillegg til ordinær grunnblankett — kapittel 13 (RTV-blankett 11.02)

Blanketten brukes når det gis pensjon med yrkesskadefordeler, og en ordinær grunnblankett skal alltid følge med den.

Endringsblankett (IA 21-06.05 )

Blanketten brukes til å registrere endringer i en løpende pensjon, f.eks. når uføregraden skal settes ned. Hvis pensjonen stoppes pga. frysperiode med hvilende pensjonsrett, registreres uføregrad 0 på endringsblankett.

Opphørsblankett 1 (RTV-blankett 15.13)

Blanketten brukes når pensjonisten, ektefellen eller et forsørget barn er død.

Opphørsblankett 2 (RTV-blankett 15.14 )

Blanketten brukes når pensjonen opphører av andre grunner enn dødsfall. Blanketten skal ikke brukes når en pensjon stoppes i frysperiode med hvilende rett til uførepensjon. Da brukes endringsblankett.

Blankett for forsørgingstillegg (IA 03-24.08)

Blanketten brukes når det innvilges førsørgingstillegg til ektefelle og/eller barn.

Veiledning til feltene i grunnblanketten for uførepensjon/foreløpig uførepensjon

[Endret 5/05]

Del 1 Opplysninger om søkeren

Felt 1.1 Fødselsnummer

Oppgis med 11 sifre.

Felt 1.2 Trygdekontornummer

Skal fylles ut med tallkoden på fire sifre.

Felt 1.3 Navn

Søkerens navn inkludert mellomrom og eventuelle bindestreker må ikke overstige 25 posisjoner. Systemet gir ikke plass til flere. Ved lange navn må en foreta hensiktsmessige og forståelige forkortelser. Bare fornavn forkortes.

Felt 1.4 Språkform

Her angis kode for hvilken språkform pensjonsbrevet skal ha.

Koder: B = bokmål, N = nynorsk, E = engelsk.

Felt 1.5 Sivilstand

[Endret 2/04]

Søkerens sivilstand på virkningstidspunktet for blanketten skal oppgis. Det skal bare oppgis én kode, dvs. kode for tilknytningen til den personen som oppgis i del 2. Sivilstand har bl.a. betydning for beregning av grunnpensjonen.

G = gift brukes når søkeren er gift.

P = partner brukes når søkeren har inngått partnerskap etter partnerskapsloven.

U = ugift

W = samboer brukes når samboerskapet omfattes av § 1-5 (samboerparet har eller har hatt felles barn, eller har tidligere vært gift med hverandre)

A = gift men lever adskilt brukes når ektefellene eller partnerne faktisk lever adskilt

S = skilt fra ektefelle eller partner

E = etterlatt (gjenlevende) etter ektefelle, partner eller samboer etter § 1-5

V = samboer brukes når søkeren omfattes av § 3-2 femte ledd (har vært samboer 12 av de siste 18 månedene)

Felt 1.6 Norsk statsborger, bosatt i Norge og medlem i folketrygden fra fylte 16 år

Det svares ”Ja” bare når søkeren er norsk statsborger, bosatt i Norge og medlem i folketrygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene, og har vært sammenhengende bosatt og medlem fra fylte 16 år.

MERK: Enkelte er unntatt fra medlemskap i trygden, selv om de er bosatt i Norge. Se § § 2-11 og 2-13 , samt § 2-16 med forskrift.

Dersom det svares ”Nei”, må det alltid fylles ut spesielle opplysninger om søkeren i grunnblankettens del 3.

Felt 1.7 Forsørgingstillegg for ektefelle/partner/samboer og barn

Dersom det svares ”Ja”, skal grunnblanketten Forsørgingstillegg for ektefelle/partner/samboer og/eller barn fylles ut (IA 03-24.08 Fastsatt 12.2001).

Det er mulig å registrere 12 barnetillegg i systemet. Har pensjonisten rett til flere barnetillegg, må disse barnetilleggene registreres lokalt i trygdekontorene. Pensjonsbrevet fra Rikstrygdeverket må skrives om og påføres riktig antall barnetillegg.

Felt 1.8 Militær eller sivil førstegangstjeneste

Hvis søkeren har avtjent militær eller sivil førstegangstjeneste etter 1966, skal dette/disse årene angis i feltet. Dette kan ha betydning for beregningen av tilleggspensjonen. Se § 3-17 første ledd bokstav d og § 3-18 fjerde ledd. Feltet skal også fylles ut for kvinner som har avtjent militær eller sivil førstegangstjeneste.

Felt 1.9 Arbeidsinntekt 1G på uføretidspunktet

[Endret 12/04]

Spørsmålet gjelder om søkeren på uføretidspunktet hadde en arbeidsinntekt som tilsvarer en årlig pensjonsgivende inntekt minst så stor som grunnbeløpet. Det er altså spørsmål om søkerens inntekt på uføretidspunktet var av en slik størrelse at den omregnet til årsinntekt ville gi et beløp minst så stort som grunnbeløpet , jf § 3-17 bokstav a. Dette feltet gjelder bare dette vilkåret. De alternative vilkårene i § 3-17 bokstav b), c) og d) fastsettes av systemet, eventuelt på grunnlag av registreringer i felt 1.8, 1.10 eller 1.11.

Felt 1.10 Pensjonsgivende inntekt i året før uførhet

Vilkårene for rett til framtidige poengår i § 3-17 bokstavene b og c blir automatisk kontrollert av Det sentrale folketrygdsystem mot registrert pensjonsgivende inntekt. Ettersom siste års pensjonsgivende inntekt ofte ikke vil være registrert ennå, må denne påføres her.

Felt 1.11 Fødselsår for yngste barn

Fødselsår for yngste barn oppgis her bare dersom uføretidspunktet faller i en periode med rett til omsorgspoeng for små barn. Ved uførhet som inntrer i en slik periode, medregnes framtidige poengtall på grunnlag av omsorgsarbeid til og med det året yngste barn fyller seks år. Se § 3-20 tredje ledd.

Fødselsår for det barnet som var yngst i uføreåret oppgis. Hvis yngste barn er født i uføreåret, skal fødselsnummer for dette barnet oppgis, selv om det er født senere på året enn uføretidspunktet.

Hvis yngste barn fyller 6 år i uføreåret, oppgis dette barnet. Hvis yngste barn er eldre enn dette, skal feltet ikke fylles ut.

Omsorgspoeng ble første gang gitt for 1992, og yngste barns fødselsnummer skal derfor ikke oppgis når uføretidspunktet er før 1992.

Felt 1.12 Særregler ved yrkesskade

Her må det svares ”Ja” når det foreligger godkjent yrkesskade og uførheten helt eller delvis skyldes yrkesskaden. Det må da også fylles ut tilleggsblankett for yrkesskade (RTV-blankett 11.02 Fastsatt 11.88. Endret 5.97 - Tillegg til ordinær grunnblankett — kapittel 13).

Felt 1.13 Er yrkes rettet attføring forsøkt

[Endret 5/05]

Feltet skal fylles ut for statistikkformål. Det svares ”Ja” dersom det er forsøkt yrkesrettet attføring.

Felt 1.14 Utdanning

Feltet skal fylles ut for statistikkformål. Det må angis kode som viser hvor lang utdanning søkeren har:

1 = grunnskole/realskole, dvs. 1-9 års utdanning

2 = videregående skole /gymnas, dvs. 10-12 års utdanning

3 = ett år eller mer utover videregående skole/gymnasnivå, dvs. 13 års utdanning eller mer.

Felt 1.15 Yrke

[Endret 2/04]

Feltet skal fylles ut for statistikkformål og registrering av vurderingsgrunnlag. Se § 12-8 og § 12-9 . Koder:

Yrkesaktive:

00 = intet yrke (vurder først kodene 11-18)

01 = arbeider

02 = funksjonær

03 = gårdbruker

04 = skoleelev

05 = fisker

06 = sjømann

07 = selvstendig næringsdrivende

09 = pensjonist

10 = andre

(Den gamle 08-koden er erstattet med kodene 11-18)

Kombinert yrkesaktiv/hjemmearbeidende: Disse kodene skal ikke lenger brukes, fordi bestemmelsene om kombinert vurdering i tidligere § 12-9 er bortfalt fra 1. januar 2004.

11 = Er faktisk i en kombinert yrkessituasjon

12 = Antas å ville ha vært i en kombinert yrkesaktiv/-hjemmearbeidende situasjon om uførheten ikke hadde oppstått

Hjemmearbeidende som vurderes som yrkesaktive ut fra hypotetisk grunnlag:

13 = Antas å ville ha vært yrkesaktiv om ikke uførheten hadde inntruffet

14 = Er skilt

15 = Er gjenlevende

16 = Formelt eller faktisk separert

17 = Ektefellens inntekt er mindre enn 2G

Hjemmearbeidende:

18 = Vurdert som utelukkende hjemmearbeidende

Felt 1.16 Uføregrad etter kapittel 12

Uføregraden skal oppgis i feltet. Ved førstegangsregistrering skal uføregraden være minst 50 prosent, jf. § 12-7 første ledd. Hvis uføregraden senere er satt under 50 prosent, kan det registreres økning til en uføregrad under 50 prosent.

Pensjonsløse perioder pga. for sen fremsettelse av krav :

Det forekommer at vilkårene for rett til uførepensjon er oppfylt for et tidsrom hvor pensjonen ikke kommer til utbetaling fordi kravet er satt fram for sent, jf. reglene om frister for framsetting av krav i § 22-13 . Hvis vilkårene for pensjon var oppfylt i et slikt tidsrom, må perioden registreres for at beregningen av pensjonen skal bli riktig. En slik situasjon kan illustreres ved følgende eksempel:

Den 1.6.2003 søkes det om uførepensjon som innvilges med 100% fra 1.3. 2003. Inntektsevnen var imidlertid nedsatt med 50% fra 1.1.99. Beregning av pensjonspoeng for årene 1999-2002 skal gjøres etter reglene om opptjening og godskriving av pensjonspoeng for uførepensjonister, og det skal gjøres en lønnsomhetsberegning i forhold til de to uføretidspunktene. Systemet gjør disse beregningene. Jf. § 3-14 , § 3-19 og § 12-10 andre ledd.

I slike tilfeller må det fylles ut en grunnblankett med uføretidspunkt 1.1.99 og virkningstidspunkt 1.2.99 i tillegg til grunnblanketten med innvilgningen av pensjonen fra 1.3.2002. Blanketten for den pensjonsløse perioden må vedlegges en kort orientering om at blanketten gjelder en slik periode.

Felt 1.17 Uføretidspunkt etter kapittel 12

[Endret 2/04]

Uføretidspunktet angis med fire tall, to for måned og to for år.

Er det flere uføretidspunkt i saken, må det fylles ut en grunnblankett for hvert uføretidspunkt.

Det presiseres for ordens skyld at det uføretidspunktet som oppgis på blanketten ved økning av uføregrad ikke alltid anvendes ved selve pensjonsberegningen. Systemet velger det uføretidspunktet som gir pensjonisten den høyeste ytelsen. Jf. § 12-10 andre ledd.

Felt 1.18 Garantert minste tilleggspensjon til unge uføre

[Endret 2/04]

Her krysses ”Ja” dersom søkeren fyller vilkårene for garantert minste tilleggspensjon etter § 3-21 eller § 3-22 .

Registrering skal foretas selv om vedkommende ennå ikke har fylt 20 år. Systemet skriver da automatisk ut nytt pensjonsbrev ved fylte 20 år.

Feltet må fylles ut selv om vedkommende kommer inn under reglene i § 3-21 slik den lød før 01.01.1998. Det ble da alltid gitt garantert tilleggspensjon dersom uføretidspunktet var før fylte 26 år.

Søkere som tidligere har hatt garantert tilleggspensjon, får den tilbake dersom det tilstås uførepensjon igjen etter en opphørsperiode, jf. § 3-21 sjuende ledd. Det forekommer at søkere som tidligere har hatt uførepensjon med uføretidspunkt før fylte 26 år, aldri har hatt garantert tilleggspensjon fordi pensjonen har opphørt på et tidspunkt da de ikke fylte alderskravet. Dersom det opprinnelige uføretidspunktet var før fylte 26 år, og vedkommende ville fylt vilkårene i loven slik den lød før 1.1.98, skal det tilstås garantert tilleggspensjon. Denne garantien gis ikke automatisk i systemet .

Hvis garantert tilleggspensjon gis etter § 3-21 sjette ledd ved søknad før fylte 36 år, skal uføretidspunktet fastsettes etter de ordinære reglene i § 12-10 første ledd. Systemet er ennå ikke tilrettelagt for å gi garantert tilleggspensjon når uføretidspunktet er etter fylte 26 år. Pensjonen må foreløpig registreres med uføretidspunkt før fylte 26 år, eller riktig uføretidspunkt hvis egen poengopptjening tilsier høyere sluttpoengtall enn 3,3. Saken settes på fremlegg i Infotrygd inntil RTV melder at systemet er i orden.

Felt 1.19 Friinntekt fra og med

[Endret 5/05]

Feltet fylles ut ved innvilgning av uførepensjon og innvilgning av høyere uføregrad når vedkommende har ventetid for rett til friinntekt, jf. § 12-12 andre ledd. Feltet skal også fylles ut i saker hvor det er gjort unntak fra bestemmelsen om ventetid etter forskrift til § 12-12 fjerde ledd, §§ 3 og 4, fordi disse unntakene bare gjelder bestemte typer inntekter som kan være lavere enn friinntekten. Datoen som registreres i feltet skal være ett år etter vedtaksdato, men tidligst ett år etter virkningstidspunktet.

Når uføregraden settes opp innenfor en frysperiode med hvilende pensjonsrett til en grad lavere enn eller lik garantigraden, har vedkommende ikke ventetid for rett til friinntekt. Systemet oppdaterer da friinntekt fom automatisk med dato lik virkningstidspunktet for blanketten .

Friinntekt fom skal ikke registreres ved start eller økning av uføregrad innenfor reaktiviseringsperioder eller perioder med lønnstilskudd.

Formålet med registreringen er at systemet skal kunne beregne inntektsgrense med og uten friinntekt, og oppdatere inntektsgrensen når dato for rett til friinntekt nås.

Felt 1.20 Virkningstidspunkt

Virkningstidspunktet oppgis med fire tall, to for måned og to for år.

Det må skrives én blankett for hvert virkningstidspunkt.

Felt 1.21 Inntektsnivå før uførhet

[Endret 5/05]

Feltet fylles ut bare ved førstegangsregistrering av uførepensjon på grunnblanketten. Inntektsnivå før uførhet registreres ikke når det gis foreløpig uførepensjon .

Inntektsnivå før uførhet skal fastsettes og registreres i alle saker unntatt ved uførepensjon til hjemmearbeidende ektefelle etter § 12-8. For å få beregnet riktige inntektsgrenser etter regelen om inntektstak i §12-12 er det nødvendig å registrere inntektsnivå før uførhet også når uføregraden er 100 prosent.

Ved oppjustering av inntektsnivå før uførhet skal endringsblankett brukes. Endringsblankett brukes også dersom inntektsnivå før uførhet ikke ble registrert ved førstegangsregistreringen. Ved endring av uføregrad i løpende uførepensjonssaker skal inntektsnivå før uførhet registreres, dersom det ikke allerede er gjort.

Inntektsnivå før uførhet angis som årsinntekt på uføretidspunktet, jf. forskrift til § 12-7, § 3.

Det beløpet som registreres knyttes til søkerens første uføretidspunkt. Hvis det er opphørsperioder i saken, knyttes det til første uføretidspunktet for første pensjonsperiode. Beløpet som registreres G-reguleres automatisk i systemet fra det første uføretidspunktet.

Beløpet som oppgis avrundes til nærmeste hele hundre kroner.

Inntektsgrensen vil framgå av vedlegget til pensjonsbrevet .

Felt 1.22 Reaktivisering

[Endret 5/05]

Start:

Start registreres her når medlemmet kommer inn under reglene for reaktivisering av uførepensjonister, jf. forskrift til § 25-13 tredje ledd om forsøksvirksomhet for reaktivisering av uførepensjonister, og uføregraden samtidig skal settes opp. Dette er aktuelt i følgende tilfeller:

- uføregraden øker ved endring av vurderingsgrunnlaget fra hjemmearbeidende eller kombinert til yrkesaktiv

- uføregraden øker ved overgang fra lønnstilskuddsordningen, jf. forskrift til § 25-13 tredje ledd om uførepensjon brukt som lønnstilskudd (forsøksordning i 5 fylker).

Slutt:

Slutt registreres her når medlemmet ikke lenger kommer inn under forskriften om reaktivisering av uførepensjonister. Slutt skal registreres i følgende tilfeller:

- når det innvilges en høyere uføregrad etter at frysperioden med hvilende pensjonsrett er gått ut, eller

- når det innenfor en frysperiode med hvilende pensjonsrett innvilges en høyere uføregrad enn garantigraden, eller

- når uføregraden settes opp i en frysperiode med hvilende pensjonsrett til en grad som er lik garantigraden.

Felt 1.23 Unntak fra ventetid

[Endret 12/04]

Det skal registreres Start når pensjonisten er unntatt fra regelen om ventetid i ett år for rett til friinntekt i §12-12 andre ledd. Dette gjelder uførepensjonister i varig skjermet attføringstiltak, med omsorgslønn fra kommunen, eller med inntekt fra politiske og andre tillitsverv i frivillige organisasjoner, jf. §§ 3 og 4 i forskrift til § 12-12 femte ledd.

Felt 1.24 Frysperiode ved arbeidsforsøk i fem år eller til fylte 67 år

[Endret 1/06]

Start:

Her settes kryss ved start på en frysperiode med hvilende rett til uførepensjon i fem år eller fram til fylte 67 år , jf. § 12-12 tredje ledd bokstav b. Avkryssing her er aktuelt når en frysperiode under tidsbegrenset arbeidstrening godkjent av arbeidsmarkedsetaten skal forlenges med en frysperiode under arbeidsforsøk, og uføregraden er uendret eller øker innenfor garantigraden. Det krysses samtidig av for slutt på frysperiode under tidsbegrenset arbeidstrening i felt 1.25. Vedkommende beholder da garantigraden fra frysperioden under arbeidstrening. En slik forlengelse kan også være aktuell for personer som starter i lønnstilskuddsordningen, jf. forskrift om uførepensjon som lønnstilskudd til § 25-13.

I andre tilfeller registreres start på frysperiode i fem år eller til fylte 67 år på endringsblankett, sammen med ny lavere uføregrad.

Slutt:

Her settes kryss ved slutt på en fem års frysperiode med hvilende rett til uførepensjon, jf. § 12-12 tredje ledd bokstav b. Avkryssing her er aktuelt når en fem års frysperiode skal forlenges med en frysperiode under tidsbegrenset arbeidstrening godkjent av arbeidsmarkedsetaten, og uføregraden er uendret eller øker innenfor garantigraden. Vedkommende beholder da garantigraden fra frysperioden på fem år så lenge arbeidstreningen varer. En slik forlengelse kan også være aktuell for personer som starter i lønnstilskuddsordningen, jf. forskrift om uførepensjon som lønnstilskudd til § 25-13.

Frysperioden på fem år eller fram til 67 år opphører automatisk i systemet dersom det før frysperioden utløper registreres en uføregrad som er lik eller høyere enn garantigraden.

Det er etablert en automatisk fremleggsordning i DSF som opphører frysperioden etter fem år. Hvis medlemmet mottar sykepenger ved utløpet av fem- årsperioden kan frysperioden forlenges ved å registrere slutt her og start i felt 1.25.

Dersom det gjøres vedtak om opphør av frysperiode fordi pensjonisten ikke har meldt fra om inntektsøkning, skal slutt på frysperioden registreres på endringsblankett, sammen med ny lavere uføregrad, jf. § 12-12 tredje ledd bokstav b tredje punktum.

Felt 1.25 Frysperiode ved tidsbegrenset arbeidstrening eller forlengelse av fem års frysperiode til utløp av sykepengeperiode

[Endret 1/06]

Dette feltet benyttes ved to ulike behov, og nedenfor er det gitt veiledning til hvert bruk for seg. I tillegg kan det være aktuelt å bruke feltet tilsvarende for personer som går inn i lønnstilskuddsordningen, jf. forskrift om uførepensjon som lønnstilskudd til § 25-13.

Frysperiode under tidsbegrenset attføring:

Start

Her settes kryss ved start på en frysperiode med hvilende rett til uførepensjon under tidsbegrenset arbeidstrening godkjent av arbeidsmarkedsetaten, jf. § 12-12 tredje ledd bokstav a. Avkryssing her er aktuelt når en fem års frysperiode under arbeidsforsøk skal forlenges med en frysperiode under tidsbegrenset arbeidstrening, og uføregraden er uendret eller øker innenfor garantigraden. Det settes samtidig kryss for slutt på frysperiode ved arbeidsforsøk i felt 1.24. Vedkommende beholder da garantigraden fra frysperioden på fem år.

I andre tilfeller registreres start på frysperiode under arbeidstrening på endringsblankett, sammen med ny lavere uføregrad.

Slutt:

Her settes kryss ved slutt på en frysperiode med hvilende rett til uførepensjon under tidsbegrenset arbeidstrening godkjent av arbeidsmarkedsetaten, jf. § 12-12 tredje ledd bokstav a. Avkryssing her er bare aktuelt når en frysperiode under tidsbegrenset arbeidstrening skal forlenges med en frysperiode i fem år eller fram til fylte 67 år , og uføregraden er uendret eller øker innenfor garantigraden. Det krysses samtidig av for start på frysperiode i fem år eller fram til fylte 67 år i felt 1.24. Vedkommende beholder da garantigraden fra frysperioden under arbeidstrening.

I andre tilfeller registreres slutt på frysperiode under tidsbegrenset arbeidstrening på endringsblankett, sammen med ny lavere uføregrad.

Frysperioden opphører automatisk i systemet dersom det registreres en uføregrad som er lik eller høyere enn garantigraden.

Forlengelse av fem års frysperiode til utløp av sykepengeperiode:

Start:

Hvis medlemmet mottar sykepenger ved utløpet av fem års frysperiode kan frysperioden forlenges ved å registrere start her samtidig som det registreres slutt i felt 1.24. Dette må gjøres før utløpet av fem års frysperiode for at den hvilende pensjonsretten ikke skal opphøre automatisk i systemet. Hvis fem -årsperioden er utløpt må saken rekonstrueres.

Den hvilende retten til uførepensjon gjelder da til det registreres slutt i feltet. Det må alltid registreres slutt ved utløpet av sykepengeperioden.

Slutt:

Her settes kryss ved slutt på en frysperiode med hvilende rett til uførepensjon når frysperioden på fem år ble forlenget fordi medlemmet mottok sykepenger ved utløpet av denne. Hvis det er registrert start på forlengelse må det alltid også registreres slutt når sykepengeperioden utløper. Dette gjelder enten pensjonisten innløser den hvilende retten til uførepensjon eller ikke.

Felt 1.26 Lønnstilskudd

[Tilføyd 5/05]

Forsøk med uførepensjon som lønnstilskudd gjelder i fem fylker (Hedmark, Rogaland, Sør-Trøndelag, Telemark, Troms), jf. forskrift til § 25-13 om uførepensjon brukt som lønnstilskudd. Det er en forutsetning at enten pensjonisten eller arbeidsgiveren ved starten er hjemmehørende i et forsøksfylke. Registrering i feltet kan derfor også være aktuelt for trygdekontor utenfor forsøksfylkene .

Start:

Start registreres når medlemmet starter i forsøksordningen med uførepensjon brukt som lønnstilskudd, jf. forskrift til § 25-13 tredje ledd. Registrering her er aktuelt i tilfeller der uføregraden samtidig øker fordi vurderingsgrunnlaget skal endres fra hjemmearbeidende eller kombinert vurdert til yrkesaktiv.

Slutt:

Slutt registreres her når medlemmet går ut av forsøk med uførepensjon som lønnstilskudd og uføregraden samtidig øker.

Del 2 Opplysninger om ektefellen/partneren / samboeren

Felt 2.1 og 2.2 Fødselsnummer og navn

Feltene skal fylles ut hvis søkeren er gift, registrert partner eller samboer. Tilknytningen til den personen som oppgis skal være angitt med kode i felt 1.5.

Felt 2.3 Inntekt over 2 G?

Feltet fylles ut når ektefelle, partner eller samboer har inntekt over 2 G. Se felt 1.5 Sivilstand.

Del 3 Spesielle opplysninger om søkeren

Felt 3.1 Statsborgerskap

Statsborgerskapet oppgis med kode. Hvis søkeren er norsk statsborger skrives kode 000. Hvis søkeren er utenlandsk statsborger, bruk Kodeliste for statsborgerskap og bostedsland under Kap.17 - Vedlegg 1 — Veiledning til grunnblankett.

Felt 3.2 Bosatt

[Endret 2/04]

Bostedslandet oppgis med kode. Hvis søkeren er bosatt i Norge skrives kode 000. Hvis søkeren bor i utlandet , bruk Kodeliste for statsborgerskap og bostedsland under Kap.17 - Vedlegg 1 — Veiledning til grunnblankett.

Felt 3.3 Unntak fra vilkår om forutgående medlemskap og dato for når framtidig trygdetid skal regnes fra

Felt 3.3.1 Unntak fra forutgående medlemskap

Det krysses ”Ja” dersom det er gjort unntak fra vilkår om forutgående medlemskap etter § 12-2 andre eller tredje ledd.

Felt 3.3.2 Framtidig trygdetid skal regnes fra (dato)

Dato oppgis dersom det er svart ”Ja” i felt 3.3.1 og søkeren på uføretidspunktet ikke var medlem i trygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene. Framtidig trygdetid regnes da fra det tidspunkt vedkommende sist ble medlem i trygden, jf. § 3-6 fjerde ledd. Uføretidspunktet som oppgis i felt 1.17 fastsettes likevel etter ordinære regler.

Feltet er aktuelt dersom det gis uførepensjon etter unntaksregelen i § 12-2 andre ledd (flyktning) eller tredje ledd bokstav b (5-årsregelen). Det er nå bare disse bestemmelsene i loven som gir rett til uførepensjon til personer som er blitt uføre i utlandet. Feltet er også aktuelt dersom det gis uførepensjon etter unntaksregelen om unge uføre i tidligere folketrygdlov § 8-1 nr.3 slik den lød fra 1.1.90 til 1.1.94. Pensjon kunne da gis til søkere som var unge uføre før de kom til Norge. Vær oppmerksom på at unge uføre som kommer til Norge før fylte 21 år fortsatt kan få pensjon etter 5-årsregelen.

Flyktninger får minstepensjon uten hensyn til trygdetid. Regelen kan imidlertid ha betydning for beregning av tilleggspensjon. Se kommentar til felt 3.5 Fravik for flyktning.

Felt 3.4 Hvis bosatt i utlandet eller ved flytting til utlandet

Feltene under 3.4 skal bare fylles ut dersom pensjonisten flytter til utlandet eller bor i utlandet. Aktuelle felt skal fylles ut av Folketrygdkontoret for utenlandssaker. Fra 1.mars 2002 er det FFU som fatter vedtak om eksport av pensjon når en pensjonist flytter til utlandet, jf. Vedlegg nr. 4 til kapittel 12.

Det skal angis hvilke eksportvilkår som er oppfylt. Er ingen eksportvilkår oppfylt etter folketrygdloven eller trygdeavtaler, kan det ikke ytes pensjon til person som er bosatt i utlandet. Hvis en pensjonist flytter til utlandet uten at noen eksportvilkår er oppfylt, skal pensjonen opphøre.

Pensjon som er gitt etter reglene om yrkesskade eksporteres fritt. Feltene under 3.4 fylles ikke ut dersom hele pensjonen er gitt etter reglene om yrkesskade.

En flyktning som bosetter seg i utlandet uten fortsatt medlemskap i trygden, mister beregningsfordeler gitt etter særreglene for flyktninger. Pensjonsretten bortfaller ikke på grunn av dette, men skal eventuelt omregnes i samsvar med vedkommendes opptjening. Dersom uførheten oppsto før vedkommende kom til Norge, skal framtidig trygdetid regnes fra det tidspunkt vedkommende ble medlem i trygden, jf. felt 3.3. Eksportfeltene nedenfor anvendes ut fra dette grunnlaget.

Felt 3.4.1 Fortsatt medlem i folketrygden

Her krysses for ”Ja” dersom pensjonisten er medlem i folketrygden med rettigheter etter pensjonskapitlene under bosetting i utlandet. Pensjonen blir da beregnet som om vedkommende bodde i Norge. Se reglene om medlemskap i § 2-1 fjerde ledd, § § 2-3 og 2-5 samt § § 2-8 og 2-9 femte ledd.

Det krysses for ”Nei” dersom pensjonisten ikke er medlem i folketrygden under bosetting i utlandet. Hvis det krysses for ”Nei”, må eksportvilkår i feltene nedenfor fylles ut.

Felt 3.4.2 Grunnpensjonen beregnes etter trygdetid lik poengår

Feltet er aktuelt når vedkommende ikke har minst 20 års botid, men har opptjent rett til tilleggspensjon. Hvis det krysses ”Ja” blir grunnpensjon, eventuelt særtillegg og forsørgingstillegg beregnet etter en trygdetid som svarer til det antall poengår tilleggspensjonen er beregnet etter. Se § 12-3 andre ledd bokstav b. Botidsperioder regnes fra fylte 16 år til flyttetidspunktet til utlandet. Se § 3-5 åttende ledd.

Felt 3.4.3 Minst 20 års botid

Her krysses ”Ja” dersom vilkåret om minst 20 års botid er oppfylt, jf. § 12-3 andre ledd første punktum. Botidsperioder regnes fra fylte 16 år til flyttetidspunktet til utlandet. Se § 3-5 åttende ledd.

Felt 3.4.4 Fravik fra bosatt etter gamle konvensjoner med EØS-land eller konvensjoner med andre land

Her krysses for ”Ja” dersom retten til pensjon ved bosetting i utlandet helt eller delvis følger av bestemmelser i gamle konvensjoner med EØS-land eller konvensjoner med andre land. Landkode for konvensjonslandet føres på, se Kodeliste for statsborgerskap og bostedsland under Kap.17 - Vedlegg 1 — Veiledning til grunnblankett.

Felt 3.4.5 Fravik fra bosatt etter EØS-forordning eller nye konvensjoner med EØS-land

Her krysses for ”Ja” dersom retten til pensjon under bosetting i EØS-land helt eller delvis følger av EØS-reglene, herunder Nordisk konvensjon om trygd og nye bilaterale avtaler som er inngått med EØS-land. Slike nye avtaler kan omfatte ikke-yrkesaktive personer og statsborgere i land utenfor EØS. I den utstrekning det gis rett til pensjon etter slike avtaler, er det her forutsatt at EØS-reglene for eksport av pensjoner gjelder også i disse tilfellene.

EØS-reglene gir unntak fra folketrygdlovens vilkår om minst 20 års botid for eksport av pensjon.

For øvrig gjelder de samme eksportforbud som i folketrygdloven , jf. § 12-3 fjerde ledd. Det gis altså ikke garantert tilleggspensjon til unge uføre ved bosetting i annet EØS-land. Det gis heller ikke flyktningefordeler .Pensjoner tilstått etter unntaksreglene i § 12-2 tredje ledd bortfaller i sin helhet, og det er da opphørsblankett som skal benyttes. Se for øvrig EØS-rundskrivet under (Hovednummer 40 , rundskriv til kapittel 12.

Felt 3.4.6 Fravik fra bosatt etter §4 og/eller §5 i gammel forskrift til tidligere folketrygdlov § 8-1

Feltet er aktuelt ved endringer i løpende pensjoner i utlandet hvor det er gitt dispensasjon fra vilkår om opphold i riket etter gamle forskrifter til tidligere folketrygdlov § 8-1 andre ledd. Forskriftene ble opphevet med virkning fra 1.1.1990.

Felt 3.4.7 Hvis ung ufør, skal det ytes garantert tilleggspensjon?

Hvis en ung ufør som flytter til utlandet har garantert minste tilleggspensjon etter § 3-21 eller § 3-22 , vil retten til garantert tilleggspensjon i de fleste tilfeller bortfalle. Når det krysses for ”Nei” i dette feltet, vil systemet regne om pensjonen uten at garantert tilleggspensjon kommer med.

Felt 3.5 Fravik for flyktning

Her svares det ”Ja” bare dersom vedkommende er godkjent som flyktning av Utlendingsdirektoratet (UDI). Dette skal være dokumentert ved UDI’s vedtak om oppholdstillatelse. Tidligere godkjent flyktning som er blitt norsk statsborger har også rett til å få beregnet pensjonen etter særreglene for flyktninger. Opphold på humanitært grunnlag gir ikke flyktningerettigheter etter folketrygdloven.

Folketrygdloven sikrer flyktninger minstepensjon (grunnpensjon og særtillegg) og forsørgingstillegg uten hensyn til trygdetid, jf. § 3-2 sjette ledd og § 3-3 sjuende ledd. Flyktninger er dessuten unntatt fra kravet til trygdetid før 1967 for å få overkompensasjon, jf. § 3-9 tredje ledd tredje punktum.

Selv om minstepensjon mv. beregnes uten hensyn til trygdetid, skal søkerens faktiske trygdetid likevel oppgis i felt 3.7. Dersom flyktningen kom ufør til Norge, må også felt 3.3. fylles ut. Hvis trygdetidsberegningen gir redusert framtidig trygdetid, skal antall framtidige poengår i tilleggspensjonen reduseres tilsvarende. Se § 3-18 første ledd andre punktum. Rikstrygdeverket har fått melding om at systemet ikke gir riktig beregning av tilleggspensjon i slike tilfeller. Inntil feilen er rettet, må trygdekontoret beregne framtidig trygdetid og antall framtidig poengår manuelt, slik at det ikke blir utbetalt for mye i pensjon .

Hvis en flyktning senere flytter fra Norge, skal grunnpensjonen m.v. omregnes i samsvar med vedkommendes trygdetid. Det er da felt 3.4 som skal fylles ut.

Felt 3.6 Overkompensasjon

Feltet fylles ut dersom søkeren er født før 1937. Det krysses for ”Ja” dersom vedkommende har hatt den minste trygdetid som kreves før 1967:

født før 1928	10 år	født 1932	5 år
født 1928	9 år	født 1933	4 år
født 1929	8 år	født 1934	3 år
født 1930	7 år	født 1935	2 år
født 1931	6 år	født 1936	1 år

Eventuell tilleggspensjon vil da bli beregnet med overkompensasjon, jf. § 3-9 .

Flyktninger får beregnet tilleggspensjon med overkompensasjon uten hensyn til trygdetid, jf. § 3-9 tredje ledd tredje punktum.Tidligere godkjent flyktning som er blitt norsk statsborger har også rett til å få beregnet pensjonen etter særreglene for flyktninger. Jf. kommentar til felt 3.5.

Det kan ikke tas hensyn til trygdetid i EØS-land eller andre land som Norge har trygdeavtale med for å oppnå rett til overkompensasjon.

Vær oppmerksom på at vilkårene for å få overkompensasjon ble endret fra 1.1.91 og fra 1.1.93. Det kan forekomme tilfeller der vilkårene er oppfylt etter nåværende regler, men ikke etter de gamle. Det kan foreligge rett til omregning fra 1.1.93.

Felt 3.7 og 3.8 Trygdetid

[Endret 2/04]

Felt for trygdetid skal fylles ut når det er svart ”Nei” i felt 1.6. For å få riktig beregning må felt for trygdetid også fylles ut når medlemmet har full faktisk trygdetid. Hvis det ikke er fylt ut noen trygdetid, beregner systemet bare framtidig trygdetid.

Bare ett av feltene skal fylles ut. Det er den faktiske trygdetiden fra fylte 16 år og fram t.o.m. måneden før uføretidspunktet som skal oppgis. Systemet regner ut framtidig og samlet trygdetid.

Faktisk trygdetid oppgis i antall år og måneder.

Beregningsark for faktisk trygdetid finnes på Intranett under Nasjonal kvaliltetsstandard for beregning og utbetaling av pensjon. For veiledning i beregning av faktisk trygdetid, se rundskrivskommentar til § 3-5 .

Når det er to felt for trygdetid skyldes det endringen i reglene om beregning av framtidig trygdetid fra 1991. Det er virkningstidspunktet for førstegangsregistrering som er avgjørende for hvilket av feltene som skal brukes.

Felt 3.7 fylles ut når første virkningstidspunkt for pensjonen er 1.1.91 eller senere.

Felt 3.8 fylles ut når første virkningstidspunkt er før 1.1.91.

Hvis det i ettertid oppdages at det er oppgitt feil trygdetid ved førstegangsregistrering, må dette rettes ved at det fylles ut en ny grunnblankett for første virkningstidspunkt. Hvis trygdetiden skal endres med et senere virkningstidspunkt, må det sendes inn ny grunnblankett for dette virkningstidspunktet hvor det også krysses av i felt 3.9.

Felt 3.9 Endring av trygdetid

[Endret 2/04]

Endring av trygdetid er først og fremst aktuelt når søkeren har fått sin pensjon beregnet med redusert framtidig trygdetid, og det senere innvilges høyere uføregrad. Den faktiske trygdetiden fra fylte 16 år og fram t.o.m. måneden før det siste uføretidspunktet skal da oppgis i felt 3.7. Systemet beregner ny framtidig og samlet trygdetid.

Faktisk trygdetid i pensjonsperioden fram til nytt uføretidspunkt opptjenes hvis pensjonisten er medlem i trygden i perioden. Som trygdetid i pensjonsperioden regnes også år med opptjente pensjonspoeng og år med godskrevne omsorgspoeng, jf. § 3-12 andre ledd bokstav a og e. År med pensjonsgivende inntekt lik eller større enn gjennomsnittlig grunnbeløp regnes som år med opptjente pensjonspoeng, selv om det ikke er gitt poeng etter godskrivingsreglene i § 3-14.

Det forekommer også at trygdetiden skal endres på grunn av flytting til eller fra utlandet eller mellom forskjellige utland. Når det krysses ”Ja” i felt 3.9, skal den endrede trygdetiden oppgis i felt 3.7 eller 3.8.

Feltet her og feltene for trygdetid skal ikke benyttes i tilfeller der trygdetiden skal endres etter eksportbestemmelsen i § 12-3 andre ledd første punktum om trygdetid lik poengår. Denne beregningen gjøres ved avkryssing i felt 3.4.2.

Felt 3.10 Medregning av trygdetid i annet land (konvensjoner)

Dersom det krysses for ”Ja” i dette feltet, skal denne trygdetiden regnes med i tillegg til trygdetiden i Norge ved utfylling av trygdetid i felt 3.7 eller 3.8. Slike regler finnes i gammel nordisk konvensjon og gamle konvensjoner med Nederland, Storbritannia og Sveits.

Etter konvensjon med Storbritannia og Nord-Irland skal tilleggspensjonen beregnes utelukkende etter opptjening i Norge. Hvis trygdetidsberegningen på grunnlag av den norske trygdetiden gir redusert framtidig trygdetid, blir antall framtidige poengår i tilleggspensjonen redusert tilsvarende, jf. § 3-18 første ledd andre punktum. Det er derfor nødvendig å oppgi den norske trygdetiden.

Felt 3.11 Ikke grunnpensjon

Feltet er bare aktuelt for saker som er omfattet av gammel nordisk konvensjon som gjaldt fram til 1.1.94. Når det settes kryss her, vil systemet ikke beregne grunnpensjon, bare tilleggspensjon. Etter den gamle konvensjonen ble grunnpensjon gitt fra bostedslandet, mens tilleggspensjon ble gitt fra hvert enkelt land der vedkommende hadde opptjening.

Felt 3.12 Avkortning av særtillegg

Feltet er bare aktuelt for saker som er omfattet av gammel nordisk konvensjon som gjaldt fram til 1.1.94, jf. konvensjonen artikkel 5. Beløpet oppgis i hele norske kroner.

Aktuelle landkoder er:

101 — Danmark

102 - Grønland/Danmark

103 — Finland

104 - Færøyene/Danmark

105 - Island

106 - Sverige

Felt 3.13 Beregning etter konvensjon

Her krysses for ”Ja” dersom trygdeavtale med et av de oppgitte land fører til at grunnpensjon skal beregnes etter en annen samlet trygdetid enn det som følger av de vanlige reglene. I disse tilfellene må den samlede trygdetiden (faktisk + framtidig) som skal anvendes ved beregningen av grunnpensjonen beregnes manuelt og oppgis her. Systemet vil da legge dette til grunn og se bort fra eventuell trygdetid oppført i felt 3.7 eller 3.8, og systemet vil heller ikke foreta maskinell beregning av framtidig trygdetid.

Felt 3.14 - 3.26 fylles ut av Folketrygdkontoret for utenlandssaker i EØS-saker m.v.

EØS-rundskriv for pensjonsberegning og uførepensjon finnes under Hovednummer 40 kapittel 3 og kapittel 12 .Se også rundskriv til nordisk konvensjon under Hovednummer 41 kapittel 3 og kapittel 12.

Felt 3.14 Er folketrygdlovens vilkår for rett til ytelsen oppfylt?

Hvis det svares ”Ja” blir det foretatt beregning både etter folketrygdlovens regler og pro rata beregning etter EØS-reglene, og det alternativet som gir høyest beløp velges. Jf. forordning 1408/71 artikkel 46 nr. 1 og 3.

Hvis det svares ”Nei” blir pensjonen beregnet pro rata etter EØS-reglene. Jf. forordning 1408/71 artikkel 46 nr. 2.

Felt 3.15 Arbeidsinntekt i EØS-land 1G eller større på uføretidspunktet

Dette kan ha betydning for retten til å få beregnet teoretisk beløp med framtidige poengår.

Felt 3.16 Poengår

Her angis år med opptjening i andre EØS-land som skal godskrives som poengår i forbindelse med teoretisk beregning av tilleggspensjon.

Felt 3.17 Poengår i andre EØS-land som ikke skal anvendes for beregning av pro rata beløp

År med poengopptjening i andre EØS-land som oppgis her blir ikke anvendt ved beregning av pro rata beløpet for tilleggspensjon. Jf. forordning 1408/71 artikkel 48.

Felt 3.18 og 3.19 Samlet trygdetid i andre EØS-land for beregning av teoretisk beløp/pro rata beløp

Trygdetiden som oppgis i feltene blir anvendt ved beregning av hhv. teoretisk beløp og faktisk beløp (pro rata beløp) for grunnpensjon. Det er den faktiske trygdetiden fram t.o.m. måneden før uføretidspunktet som skal oppgis.

Begge feltene skal fylles ut, selv om trygdetiden blir den samme i begge. Samlet trygdetid i andre EØS-land blir høyere i det teoretiske beløp enn i det faktiske beløp dersom det i det teoretiske beløp skal godskrives trygdetid på under ett år opptjent i et annet EØS-land. Jf. forordning 1408/71 artikkel 48 nr. 2.

Felt 3.20 Sum pensjon fra andre EØS-land for beregning av eventuelt tillegg

Feltet er aktuelt når søkeren bor i Norge og samlet pensjon fra EØS-land er mindre enn norsk minstepensjon beregnet etter samlet opptjening i EØS-land. Det skal da gis tillegg etter artikkel 50 i forordning 1407/71.

Felt 3.21 og 3.22 Ekstra pro rata beregning

Feltene er til bruk for alternativ pro rata beregning etter artikkel 49 i forordning 1408/71. Se punkt 3.5 i EØS-rundskrivet Hovednummer 40. Feltene anvendes foreløpig ikke, og systemet foretar ikke denne alternative beregningen.

Felt 3.23 Artikkel 13 i nordisk konvensjon

Her svares ”Ja” dersom det er svart ”Ja” i felt 3.14. Framtidig trygdetid i pensjonsberegningen etter folketrygdloven blir da avkortet etter konvensjonen artikkel 13. Dette gjelder tilfeller der et annet nordisk land (Sverige eller Island) også beregner grunnpensjon med framtidig trygdetid. Faktisk trygdetid i det andre landet må da oppgis.

Felt 3.24 Artikkel 15 i nordisk konvensjon

Her svares ”Ja” dersom det er svart ”Ja” i felt 3.14, og vilkårene for framtidige poengår er oppfylt. Antall framtidige poengår i pensjonsberegningen etter folketrygdloven blir da avkortet etter konvensjonen artikkel 15. Dette gjelder tilfeller der et annet nordisk land (Sverige, Finland eller Island) også beregner tilleggspensjon med framtidige poengår. Antall faktiske poengår i det andre landet må da oppgis.

Del 4 Behandlet av

Både felt 4.1 og 4.2 skal fylles ut. Grunnblanketten skal alltid være kontrollert og ha to underskrifter.