Vedlegg

Vedlegg 5 til kap. 22 - Skatt på ytelser fra trygden

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Generelt kontor

Sist endret. 04.12.2002

3.1.1 Skattbar arbeidsinntekt

3.1.2 Skattbare pensjoner og andre periodiske ytelser

3.6 Gjennomføring av forskuddstrekk

4.1 Etterbetaling av pensjonsytelser

8.2 Særfradrag for alder og uførhet

1 Innledning

Bestemmelsene om skattetrekk, lønnsoppgaver mv. pålegger trygdekontorene en rekke oppgaver ved utbetaling av ytelser. I dette rundskrivet skal vi ta for oss den delen av skattereglene som har betydning for trygdekontorene i egenskap av ”arbeidsgiver” når de utbetaler skattepliktige trygdeytelser og pensjoner til medlemmene.

Det er lenge siden etaten har hatt oppdatert rundskriv på dette området. Dette er en begynnelse i så måte. Innspill og konstruktiv kritikk er ønskelig i det videre arbeidet med å utvikle dette rundskrivet til et godt arbeidsredskap for etaten i tiden fremover.

2 Aktuelle lover og forskrifter

•        Lov om skatt av formue og inntekt av 26. mars 1999 nr. 14
(skatteloven).

•        Lov om betaling og innkreving av skatt av 21. november 1952 nr. 2 (skattebetalingsloven).

•        Lov om ligningsforvaltning av 13. juni 1980 nr. 24 (ligningsloven).

•        Lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven).

I tillegg til de nevnte lover kommer en rekke utfyllende regler gitt ved kgl.res. av Finans- og tolldepartementet og Skattedirektoratet. Spesielt vises til Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter om forskuddstrekk og påleggstrekk mv. (nr. 1, 1995), beregning og oppgjør (nr. 2, 1995) og lønns- og trekkoppgaver (nr. 3, 1995). Disse heftene er nylig kommet i oppdatert utgave og kan bestilles direkte fra Skattedirektoratet. Oppdatering i rundskrivet i forhold til de nye heftene vil bli gjort etter nyttår. De nye heftene vil bli lagt ut på etatens intranett i januar, som vedlegg til dette rundskrivet.

3 Forskuddstrekk

Ordningen etter skattebetalingsloven går ut på at skatt skal betales i det året den skattepliktige inntekten erverves. Skattebetalingsloven § 1 pålegger enhver skattepliktig som ikke etter loven er positivt unntatt, å betale forskudd på skatt i det kalenderåret som blir å legge til grunn ved inntektsligningen i det følgene år. I kontoplanen for etaten er ytelsene opplyst med en kode for om den aktuelle ytelsen skal innberettes eller ikke. Dette viser også hvilke ytelser som er skattepliktige.

3.1 Skattbar inntekt

Forskuddstrekk skal gjennomføres i skattbar inntekt. Hovedregelen for hva som anses som skattepliktig inntekt er etter skatteloven § 5-1”enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital, eller virksomhet samt pensjon, føderåd og livrente”. Skattepliktig er også utbetalinger av trygde- og pensjonsytelser som trer i stedet for slik inntekt, se pkt. 3.1.1 og 3.1.2.

3.1.1 Skattbar arbeidsinntekt

[Endret 12/02.]

Hva som anses som fordel vunnet ved arbeid fremkommer av skatteloven § 5-10. Etter Skatteloven § 5-10 første ledd bokstav c omfatter ”fordel vunnet ved arbeid” blant annet ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt, herunder

•        dagpenger under arbeidsløshet etter folketrygdloven kapittel 4

•        sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 og stønad etter kapittel 9

•        rehabiliteringspenger etter folketrygdloven kapittel 10

•        fødselspenger og adopsjonspenger etter folketrygdloven kapittel 14

3.1.2 Skattbare pensjoner og andre periodiske ytelser

[Endret 12/02.]

Regler om i hvilket omfang pensjoner og andre periodiske ytelser mv. er skattbar inntekt, er inntatt i skatteloven §§ 5-40 flg.

Det følger av skatteloven § 5-42 bokstav a, at regelmessig personlig understøttelse etter lov eller avtale regnes som skattbar inntekt. Barne- og ektefellebidrag omfattes av denne bestemmelsen.

Etter skatteloven § 5-42 bokstav b anses som skattepliktig inntekt også stønad, omsorgspenger og annen utbetaling fra omsorgs- og trygdeinnretning, herunder overgangsstønad etter folketrygdloven § § 15-7 , 16-7 og 17-6.

3.2 Skattefri inntekt

3.2.1 Skattefri arbeidsinntekt

Skatteloven § 5-15 lister opp hva som er skattefri arbeidsinntekt Dette omfatter bl.a. tilskudd under opplæring med sikte på høvelig arbeid og tilskudd i forbindelse med yrkesrettet attføring etter sysselsettingsloven, jfr. §5-15 bokstav b, og menerstatning etter folketrygdloven § 13-17 , jfr. § 5-15 bokstav h nr. 2.

3.2.2 Skattefrie pensjoner og andre periodiske ytelser

Skatteloven § 5-43 lister opp hvilke pensjoner, understøttelser og trygdeytelser som ikke regnes som skattepliktig inntekt og derfor heller ikke er gjenstand for forskuddstrekk:

a.       barnetrygd etter lov om barnetrygd

b.      kontantstøtte etter kontantstøtteloven

c.       bidrag til livsopphold etter lov om sosiale tjenester mv. (administreres ikke av trygden)

d.      følgende ytelser etter folketrygdloven:

1.      stønad ved helsetjenester etter kapittel 5

2.      grunnstønad og hjelpestønad etter kapittel 6

3.      gravferdsstønad etter § 7-2

4.      stønad etter § 10-5 , jfr. § 10-7

5.      attføringsstønad etter § 11-7

6.      engangsstønad ved fødsel etter § 14-12

7.      engangsstønad ved adopsjon ette § 14-20

8.      stønad til barnetilsyn etter § § 15-11 , 17-9 og 17-10

9.      utdanningsstønad mv. etter § § 15-12 , 15-13, 16-9 og 17-10

e.       tillegg til hjelp i huset og hjelpeløshetsbidrag etter henholdsvis:

10.  §§6 og 7 i lov om krigspensjonering for militærpersoner

11.  §§ 12 og 13 i lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner

f.        husleigestøtte etter § 23 i lov om Den Norske Stats Husbank og kommunal bostøtte utenfor arbeidsforhold (administreres ikke av trygden)

g.       følgende ytelser ved ikke-økonomisk skade:

12.  invaliderenter etter lov om ulykkestrygding for fiskarar, lov om ulykkestrygd for industriarbeidere mv. og lov om ulykkestrygd for sjømenn, jfr. §§ 53 og 54 i lov om yrkesskadetrygd

13.  invaliderenter etter lov om ulykkestrygd for militærpersoner, jfr. lov av 9. juni 1961 on endring i lov a om yrkesskadetrygd del II

14.  invalidepensjon etter lov om krigspensjonering for militærpersoner og lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, når ytelsen ikke ble omregnet ved den ervervsmessige omvurdering pr. 1. juli 1962, jfr. lov av 18. desember 1964 nr 13 del B

15.  invalidepensjon for øvrig med inntil 20 % av full invalidepensjon etter samme lover som nevnt i nr. 3 og tilleggslov til disse av 22. mars 1968 nr. 2

16.  25 % årlig uførepensjon etter lov om yrkesskadetrygd.

3.2.3 Samordning av pensjons- og trygdeytelser

Samordning av helt eller delvis skattefri inntekt etter første ledd bokstav d eller g med ytelse som nevnt i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser, skal ikke medføre reduksjon av den skattefrie delen. Dette fremgår av skatteloven § 5-43 andre ledd.

3.3 Plikt til å trekke forskuddsskatt

Det må foreligge positiv hjemmel i loven for at en utbetaling (lønn, ytelse mv.) skal være gjenstand for forskuddstrekk. Slik hjemmel finner vi i skattebetalingsloven § 5.

Etter skattebetalingsloven § 5 første ledd bokstav e, skal det foretas forskuddstrekk i skattepliktige trygdeytelser, pensjoner, vartpenger, livrenter og lignende stønader og ytelser, unntatt føderåd og underholdsbidrag.

Når arbeidsgiver (trygdekontoret) utbetaler en ytelse som etter gjeldende bestemmelser er gjenstand for forskuddstrekk, har arbeidsgiver plikt til å foreta forskuddstrekk i beløpet av eget tiltak, jfr. skattebetalingsloven § 4, jfr. § 3 bokstav b.

Arbeidsgiver er etter skattebetalingsloven § 3 bokstav b den som selv eller ved fullmektig betaler ut ytelsen. Skattedirektoratet har bestemt at når et trygdekontor utbetaler trekkpliktige ytelser, skal forskuddstrekket beregnes som om trygdekontoret er arbeidsgiver etter skattebetalingsloven § 3 bokstav b.

Etter skattebetalingsloven § 49 er arbeidsgiver økonomisk ansvarlig for at skattetrekk blir foretatt og oppgjør gitt i samsvar med gjeldende bestemmelser.

3.4 Spesielt om barne- og ektefellebidrag

Når det gjelder barne- og ektefellebidrag er det den bidragsberettigede som selv må sørge for at det trekkes skatt av bidraget. Rent praktisk gjennomføres dette ved at den bidragsberettigede ber om nytt skattetrekk hvor det er tatt hensyn til nytt eller endret bidrag, og hovedarbeidsgiver trekker skatten i lønn eller annen ytelse. Trygdekontoret bør imidlertid informere parten om dette når bidrag fastsettes eller endres av. På samme måte må bidragsbetaler informeres om at bidraget kan føre til redusert skatt.

3.5 Spesielt om ytelser fra statens pensjonskasse og - eller arbeidsmarkedsetaten

Når det gjelder ytelser fra Statens pensjonskasse og/eller Arbeidsmarkedsetaten som utbetales av trygdeetaten, har trygdeetaten plikt til trekke skatt også for disse ytelsene. Pensjonskassen og Arbeidsmarkedsetaten har imidlertid plikt til å innhente nødvendige skatteopplysninger og skal gjennom anvisning beskrive hvor stort beløp trygdekontoret skal trekke. Trygdekontorets formelle ansvar er begrenset til å”gjennomføre anvisningen”, men trygdekontoret bør varsle disse samarbeidspartnere hvis anvist beløp ser feil ut eller skattetrekket er glemt.

3.6 Gjennomføring av forskuddstrekk

[Endret 12/02.]

Bestemmelser om gjennomføring av forskuddstrekk er gitt i skattebetalingsloven §§ 7,8,10 og 11.

Forskuddstrekk skal foretas på grunnlag av medlemmets skattekort. Av skattekort er det fire slag: ”tabellkort”, ”prosentkort”, ”frikort” og ”frikort med beløpsgrense”. Forskuddstrekk skal beregnes etter trekktabell (“tabelltrekk”) eller med en viss prosent av lønnsbeløpet (“prosenttrekk”). Har medlemmet levert tabellkort, skal trygdekontoret beregne forskuddstrekk etter tabell. Har medlemmet levert prosentkort, skal trygdekontoret trekke med den prosenten som står på kortet.

En skatteyter kan bare få ett tabellkort. Når arbeidstaker har flere arbeidsgivere i samme tidsrom, kan vedkommende bare trekkes etter tabell hos en av dem. Dette er aktuelt der medlemmet for eksempel har en gradert ytelse og har lønn ved redusert arbeid. Hovedarbeidsgiver skal gjøre tabelltrekk. Hovedarbeidsgiver er den som utbetaler den høyeste ytelsen.

Dersom den skattepliktige ikke legger frem skattekort og trygdekontoret heller ikke på annen måte har fått de opplysningene som fremgår av skattekortet, skal det foretas forskuddstrekk med 50 % i ytelser etter folketrygdloven kapittel 8, 9, 10 og 14. Forskuddstrekk i andre skattepliktige ytelser, foretas med 30 %. Denne regelen gjelder kun for januar måned.

Forskuddstrekk gjennomføres ved at trygdekontoret bregner trekkbeløpet og holder dette tilbake i oppgjøret med medlemmet.

En detaljert beskrivelse av fremgangsmåten finnes i forskrift av 14. september 1956 nr. 9866 om gjennomføring av forskuddstrekk. Se Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter (nr. 1, 1995), side 18. Se Infotrygds brukerhåndbok, generelle rutiner side 28.

4 Etterbetaling

Ved etterbetaling av trygdeytelser har det skjedd en del feil når etterbetalingene har blitt innberettet til ligningsmyndighetene. Rikstrygdeverket har fått kritikk for dette av Skattedirektoratet. I de neste punktene er riktig fremgangsmåte for innberetting av etterbetalte trygdeytelser, forklart.

4.1 Etterbetaling av pensjonsytelser

[Endret 12/02.]

I henhold til skatteloven § 14-3 første ledd, jfr. skattebetalingsloven § 10 første ledd annet punktum, er lønn og pensjon skattepliktig inntekt i det år lønns- eller pensjonsbeløpet utbetales, eventuelt tidligere, hvis det var adgang for mottakeren til å få beløpet utbetalt i et tidligere år. Ytelser som er opptjent i tidligere år og som blir betalt på etterskudd, er således skattepliktig inntekt i det året medlemmet hadde rett til å få ytelsen utbetalt (virkningstidspunktet). For eksempel, dersom man får etterbetalt uførepensjon for 1998 og 1999, så skal den del av etterbetalingen som skriver seg til 1998 skattlegges som det ville blitt skattlagt i 1998 dersom beløpet hadde blitt utbetalt da, og tilsvarende for 1999.

Etter at vedtak om etterbetaling er fattet og trygdekontoret har mottatt pensjonsbrev, må trygdekontoret sette opp en beregning over utbetalingen for det enkelte år. Kopi av pensjonsbrevet og oversikt over etterbetaling på det enkelte år må deretter snarest sendes likningskontoret med anmodning om å beregne skatt av etterbetalingen.

Trygdekontoret skal i utgangspunktet ikke foreta noen utbetaling før det er innhentet opplysninger fra likningskontoret om hvor mye skatt som skal trekkes. Dersom det er snakk om en relativ stor etterbetaling og det kan ta lang tid før ligningsmyndighetene regnet ut skattetrekket, kan trygdekontoret utbetale et akonto beløp. Av dette akonto beløpet skal det trekkes skatt med 50 % i ytelser etter folketrygdloven kapittel 8, 9, 10 og 14. Forskuddsskatt i andre skattepliktige ytelser, forstas med 30 %. Trygdekontoret skal likevel aldri utbetale en etterbetaling før eventuelle andre trekk enn skattetrekk, som for eksempel påleggstrekk og refusjonskrav fra sosialkontoret, er gjort. Forskudd på etterbetaling, se brukerhåndbok, pensjonsrutinen s. 21.

Det gis det ikke renter for etterbetaling av trygd, jfr. folketrygdloven § 22-17 . Bestemmelsen omfatter således tilfeller der det foreligger feil ved et vedtak som går ut på helt eller delvis å nekte utbetaling. Reglene avskjærer ikke rett til rentetapserstatning der manglende utbetaling har andre årsaker. Dette kan for eksempel være feil eller forsømmelser i forbindelse med selve utbetalingen av stønad som medlemmet er tilstått. Det må imidlertid fremsettes krav om erstatning for rentetap. Slike renter på etterbetalingen oppgis særskilt.

Det er kun opplysninger som kan ha betydning for skatteplikten som kan oppgis til likningskontoret.

Likningskontoret vil foreta en beregning av det samlede skattetrekkbeløpet i den forestående etterbetaling som utgjøres av:

sum merskatt på grunn av etterbetaling for tidligere år,

forskuddstrekk i etterbetaling av pensjon for inneværende år frem til utbetalingstidspunktet og

forskuddstrekk til dekning av skatt på renter (se over)

I tillegg fastsettes det skattetrekk som skal finne sted i de fremtidige månedlige pensjonsutbetalinger for utbetalingsåret.

Likningskontoret sender melding om skattetrekket til trygdekontoret, som må registrere skattetrekkbeløpet og gjøre klar til utbetaling.

Trygdekontoret skal oppgi etterbetalingen i lønnsoppgaven i det år etterbetalingen skjer.

Vanligvis innberettes opplysninger til ligningsmyndighetene maskinelt. En etterbetaling må spesifiseres på de år medlemmet hadde krav på ytelsen.

I Infotrygd kan man spesifisere etterbetalinger på fire år. På grunn av begrensninger i Infotrygd kan ikke etterbetalinger som går over flere år enn fire, spesifiseres enkeltvis på år og må dermed innberettes manuelt. Tre år av etterbetalingen blir spesifisert og de resterende årene av etterbetalingen må registreres på det fjerde året. I de tilfellene etterbetalingen er for 5 år må det fjerde og femte året innberettes manuelt. Dersom etterbetaling ikke blir innberettet manuelt, vil ligningsmyndighetene få uriktige opplysninger fra trygdeetaten og medlemmet får beregnet et galt skattetrekk.

Skatt og trygdeavgift på etterbetalte ytelser, skal ved likningen for utbetalingsåret beregnes til det beløp som skatten og trygdeavgiften ville ha utgjort om beløpene var blitt skattlagt i opptjeningsårene. Dette gjelder likevel bare når skattyteren har skattemessig fordel av det alle årene sett under ett. Trygdeavgift skal bare omregnes for utbetalinger foretatt fra 1. januar 1999, jfr. Forskrift til utfylling av og gjennomføring m.v. av skatteloven av 26. mars 1999 nr.14.

Ut fra det som er nevnt ovenfor må likningskontoret foreta to alternative beregninger:

det ene alternativ er å anse hele det utbetalte beløp som inntekt i utbetalingsåret og beregne den skatt som da vil fremkomme

det andre alternativ er at bare den del av pensjonsutbetalingen som gjelder pensjon for utbetalingsåret, anses som inntekt for dette år, mens det som er etterbetaling av pensjon for tidligere år, anses som inntekt i de respektive år pensjonen er beregnet for.

4.2 Særlig om grunnstønad og hjelpestønad

Grunnstønad og hjelpestønad er skattefri, men en etterbetaling av disse stønadstypene vil ofte føre til at skatteyteren får rett til særfradrag (tom inntektsåret 1996), som det ikke er tatt hensyn til ved ligningen for det år etterbetalingen gjelder. Korreksjon av skatten for tidligere år kan i slike tilfeller gjennomføres på samme måte som ved etterbetaling av andre ytelser.

4.3 Refusjonskrav fra sosialkontoret

Sosialkontoret har rett til å kreve refusjon i etterbetaling av pensjon og andre ytelser. De vanlige reglene for skattetrekk og lønnsoppgaver for ytelser fra folketrygden gjelder også i disse tilfellene. Refusjonskrav fra sosialkontoret for lån og stønader har ingen betydning for skatteplikten, og skal såledels ikke gå til fradrag i trekkgrunnlaget.

4.4 Etterbetaling av premie til pensjonstrygd for skogsarbeidere og for fiskere

Ved lov av 3. desember 1951 nr. 2 med senere endringer er det gitt bestemmelser om pensjonstrygd for skogsarbeidere. Etter lovens § 36 har trygdet som har opptjent mindre enn 750 premie uker rett til tilbakebetaling av innbetalt premie ved nådd pensjonsalder. Dør vedkommende tidligere, kan boet kreve beløpet utbetalt.

Premien til pensjonstrygden for skogsarbeidere er fradragsberettiget i medhold av skattelovens § 6-47. Etter § 5-40 femte og sjette ledd, jfr. § 5-20 tredje ledd, vil det tilbakebetalte beløpet være skattepliktig inntekt såfremt beløpet innen tre måneder er innbetalt som premie til egen pensjonsforsikring etter skatteloven § 6-47 bokstav c.

Trygdekontorets oppgaver er begrenset til å omfatte innberetning av skattepliktige pensjoner. Tilbakebetaling av innbetalt premie til pensjonstrygden for skogsarbeidere er derfor neppe innberetningspliktig etter de nåværende bestemmelser. Skattedirektøren ber imidlertid om at melding om tilbakebetalt premie blir sendt ligningskontoret.

I lov om pensjonstrygd for fiskere av 28. juni 1957 nr.12 § 21, med senere endringer, er det gitt tilsvarende tilbakemeldingsordning som for skogsarbeidere. Skattedirektøren ber om at disse blir oppgitt på samme måte som tilbakebetalinger etter lov om pensjonstrygd for skogsarbeidere.

5 Erstatning

5.1 Erstatningsutbetalinger

Trygdeetaten kan bli erstatningsansvarlig etter arbeidsgiveransvaret i skadeserstatningsloven § 2-1.

Utbetaling av erstatning som er ment å erstatte en skattepliktig trygdeytelse, er skattepliktig og gjenstand for skattetrekk. Disse typer erstatninger må også innberettes til likningsmyndighetene.

5.2 Renter

Det løper renter på erstatningskravet fra det tidspunkt kravet om erstatning ble satt frem og betaling skjer. Renter av erstatningsbeløp er som hovedregel alltid skattepliktig, selv om erstatningsbeløpet ikke er skattepliktig.

6 Påleggstrekk

Hvis skatten eller trekkoppgjøret ikke blir betalt i rett tid, kan kommunekassereren gjøre bruk av tvangsmidler.

Etter skattebetalingsloven § 33 kan forskuddskatt, restskatt, etterskuddsskatt eller annen utliknet skatt som ikke er betalt i rett tid, inndrives av skatteoppkreveren ved trekk i lønn eller andre liknende ytelser etter reglene i Lov om fordringshavernes dekningsrett av 8. juni 1984 nr. 59 (dekningsloven) § 2-7.

Når det gjelder gjennomføringen av påleggstrekk vises det til eget rundskriv som er under utarbeidelse.

7 Plikten til å innberette ytelser

7.1 Lønnsoppgave

Alle som i løpet av et år har utbetalt pensjon, lønn eller ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt, har som hovedregel plikt til uoppfordret å sende inn oppgave over hva den enkelte i løpet av kalenderåret har mottatt, jf ligningsloven § 6-2.

Lønnsoppgaveplikten gjelder både utbetalt lønn til tjenestemenn, godtgjørelse til styremedlemmer og dessuten skattepliktige trygdeytelser og pensjoner mv.

Trygdekontoret har oppgaveplikt etter ligningsloven § 6-2 nr. 1, som blant annet omfatter:

lønn og annen godtgjøring for arbeid,

reise og diettgodtgjørelse

pensjoner, føderåd i skog- og jordbruk, livrenter som er ledd i pensjonsordninger i arbeidsforhold, underholdsbidrag, fødselspenger, omsorgspenger ved adopsjon, dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger og lignende ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren.

I lønnsoppgaven tas også med vederlag for varer eller andre ytelser som er levert i forbindelse med arbeid som nevnt over.

Lønnsoppgaven skal inneholde opplysninger om fradrag som er gjort ved lønnsutbetalingene, så som medlemsinnskudd til tjenestepensjonsordning, pliktig underholdsbidrag og fradragsberettiget fagforeningskontigent mv. Det samme gjelder fradragsberettiget fagforeningskontigent som lønnstakeren legitimerer å ha betalt direkte til sin fagforening.

De nærmere retningslinjer for innlevering av lønnsoppgaver fremgår av forskrift av 23. desember 1988 nr. 1083, se Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter nr. 3, side 16.

7.2 Endringsoppgave

Trygdekontoret skal sende inn lønns- og trekkoppgaven ved årsskiftet.

Dersom tidligere innsendt oppgave for et inntektsår ikke er riktig eller er fullstendig, må det sendes inn endringsoppgave for dette inntektsåret snarest mulig.

Ved tilbakebetaling av pensjons- eller trygdeytelser i samme år som utbetalingen, skal ligningen baseres på den lønns- og trekkoppgaven som trygdekontoret sender. Det blir der tatt hensyn til de korreksjoner tilbakebetalingen medfører både for inntekt og trekk.

Ved feilutbetalinger som er tilbakebetalt eller trukket i løpende ytelser etter utbetalingsåret, men før ordinær ligning for utbetalingsåret er foretatt, er det lagt opp til at trygdekontoret skal sende melding til ligningskontoret, slik at nødvendig korreksjon av inntekten (nedsettelse) kan bli gjennomført ved den ordinære ligningen av skatteyteren.

Ved korreksjon for inntektsår hvor det foreligger ordinær ligning, vil trygdemyndighetenes tilbakebetalingskrav normalt reduseres med et beløp som svarer til den merskatt (inklusive trygdeavgift) som skyldes den feilaktige utbetalte trygdeytelsen er blitt tatt med.

Tilbakebetalingen skal derfor ikke gis virkning for ligningen, verken i utbetalingsåret eller tilbakebetalingsåret. Trygdekontoret må i tilfelle ta kontakt med ligningskontoret for å få beregnet den merskatt som refererer seg til den ytelsen som er for mye utbetalt.

Endringsoppgave er en lønns- og trekkoppgave for det aktuelle året hvor man krysser av for endringsoppgave og bare fyller ut aktuelle endringer. Alle spørsmål vedrørende endringer og feil i innsendte oppgaver skal i første omgang rettes mot kommunekassereren..

8 Særfradrag

Etter skatteloven §§ 6-80 til 6-83 kan det ved ligningen gis særfradrag i alminnelig inntekt. I forbindelse med dette krever ligningsmyndighetene nærmere dokumentasjon. Trygdekontoret må være behjelpelig med å skaffe medlemmet de nødvendige opplysninger til veie. Trygdeetaten utarbeider forslag til særfradrag for skattemyndighetene som nevnt i pkt. 8.1 og 8.2. De andre særfradragene er det skattyter selv som må kreve og dokumentere retten til det overfor skattemyndighetene.

8.1 Særfradrag for forsørgelse

Skatteyter som forsørger andre enn barn som det kan kreves barnetrygd eller forsørgerfradrag for, gis et særfradrag når det vil være urimelig å la forsørgelsen være uten virkning ved skattlegging av forsørgeren, jfr. skatteloven § 6-80.

Det kan gis særfradrag både for voksne og barn som skatteyter forsørger. Fradrag gis ikke hvis det gis barnetrygd for barnet hele eller deler av året. Retten til særfradrag avskjæres bare dersom skatteyter selv eller ektefelle har krav på barnetrygden. Videre gis det ikke særfradrag dersom det gis forsørgerfradrag i skatt etter skatteloven § 16-1.

Ved vurderingen av om det er urimelig å la forsørgelsen være uten betydning, vil tilknytning til mellom skatteyter og den forsørgde være av betydning, for eksempel slektskap og om tilhører samme husstand.

Når ektefeller lignes særskilt eller under ett med fordeling, gis særfradrag for forsørgelsen med en halvpart til hver ektefelle.

Særfradrag på grunn av forsørgelse kan gis sammen med ethvert annet særfradrag.

8.2 Særfradrag for alder og uførhet

[Endret 12/02.]

Det gis særfradrag for alder fra og med den måneden en skatteyter fyller 70 år. Særfradrag gis tilsvarende for en skatteyter som etter fylte 67 år tar ut alderspensjon etter folketrygdloven § 19-6 . Tar skatteyter bare ut en del av full alderspensjon, reduseres særfradraget tilsvarende. Skatteyter som for eksempel hever 60 % alderspensjon får 60 % særfradrag.

Skatteytere som mottar foreløpig uførestønad etter § 12-16 eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis særfradrag. Skatteyter har krav på særfradrag også om ytelsen kommer fra andre enn folketrygden, for eksempel fra Statens Pensjonskasse, eller privat pensjonsordning.

Andre skatteytere enn de som omfattes av ovennevnte alternativ og som har mottatt foreløpig uførestønad etter folketrygdloven eller uførepensjon etter nevnte lov ( § 12-11 ) eller andre lover, uten at ervervsevnen er nedsatt med 2/3 deler, skal ha halvt særfradrag for hver påbegynte måned slike ytelser er mottatt, jfr. Skatteloven § 6-81. Det gis derimot ikke særfradrag etter denne bestemmelsen ved ytelser fra private pensjonsordninger. Pensjon fra KLP er å anse som privat pensjon i denne sammenheng.

Ektefeller som lignes sammen skal som hovedregel til sammen bare ha ett fullt særfradrag selv om begge hver for seg fyller kravene til fullt særfradrag. Dersom begge har alderspensjon, blir særfradraget fordelt med en halvpart hver. Unntak gjøres dersom en av ektefellen mottar fradrag for alder og den andre for uførhet, og dersom ektefellene har vært ufør før fylte 67 år.

8.3 Særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne

Skatteyter som på grunn av sykdom eller annen varig svakhet har varig nedsatt ervervsevne av så lett karakter at det ikke gir rett til uførepensjon eller annen offentlig stønad, kan det gis særfradrag. Ervervsevne vil si evnen til å skaffe seg inntekt ved egen arbeidsinnsats. Nedsatt ervervsevne kan for eksempel være der vedkommende bare makter å arbeide få timer om dagen. Særfradraget gis etter en samlet vurdering av skatteyters økonomiske situasjon, jfr. skatteloven § 6-82.

Når ektefeller lignes særskilt eller under ett med fordeling, skal den med nedsatt ervervsevne alltid ha særfradraget i sin inntekt. Er vedkommendes inntekt ikke stor nok til at særfradraget kan nyttes fullt ut, overføres den overskytende del til ektefellen.

8.4 Særfradrag for usedvanlig store kostnader ved sykdom

Skatteytere som har hatt usedvanlig store utgifter på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet, gis særfradrag. Særfradraget er i alminnelighet halvparten av helt særfradrag, jfr. skatteloven § 6-83.

Kostnadene må være påført som følge av sykdommen eller svakheten. Skal særfradrag gis, må skatteyter i hvert fall i tilstrekkelig grad kunne sannsynliggjøre sine utgifter overfor ligningsmyndighetene og fremlegge fyllestgjørende legeattest.

Utgifter til medisiner, pleie og lignende som er refundert av det offentlige, gir ikke rett til særfradrag. Det er et vilkår at skatteyter har dekket utgiftene selv; eventuelle skattefrie tilskudd til dekning av utgiftene må trekkes fra før vurderingen om det foreligger”usedvanlig store utlegg”. Det samme må gjelde utgifter som skatteyter kan kreve fradrag for på annet grunnlag.

Utgiftene kan regnes som usedvanlig store, selv om de i enkelte tilfelle skulle være mindre enn et beløp svarende til halvt særfradrag. Også da kan halvt særfradrag gis. Dersom det kan dokumenteres utgifter som overstiger halvt særfradrag, kan fradrag gis for de faktiske utgiftene.

Det er skatteyteren selv som skal ha særfradraget dersom det er han som har dekket utgiftene. Når en forsørget syk eller svekket person lignes selvstendig eller særskilt for egen inntekt, skal den forsørgde selv ha særfradrag dersom han selv har dekket sykdomsutgiftene. Forsørgeren skal ha fradraget dersom det er han som har dekket utgiftene.

Særfradraget gis til den av ektefellen som kvalifiserer til særfradraget. Uutnyttet del kan overføres til ektefellen.

Særfradraget kan gis sammen med særfradrag for forsørgelse, alder og uførhet. Ellers er kombinasjon av ulike særfradrag regulert av skatteloven § 6-84.

Vedlegg:

Skatteloven §§ 5-1, 5-10, 5-42, 5-15, 5-43, 6-80 — 6-84.

Skattebetalingsloven §§ 1, 5, 3, 7,8,10,11,

Ligningsloven §§ 6-1,6-2