Vedlegg
Vedlegg 2 - Særlig om EØS-avtalen i relasjon til folketrygdloven § 8-9
Særlig om EØS-avtalen i relasjon til folketrygdloven § 8-9
EØS-avtalen som trådte i kraft 1. januar 1994 omfatter også regler om koordinering av trygderettigheter. Dette medfører at det i mange tilfeller må gjøres unntak fra folketrygdlovens bestemmelser. Hovedforordningen på trygdeområdet er EF-forordning nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet (“forordningen”).
Et av formålene med forordningen er å sikre at personer som ønsker å benytte seg av muligheten til fri bevegelighet for å arbeide, ikke skal hindres i å flytte fra et land til et annet fordi de taper trygderettigheter eller utsettes for forskjellsbehandling. Reglene skal sikre trygderettigheter opparbeidet i forskjellige land og sørge for at de ikke går tapt ved flytting.
Forordningen innebærer at det for de som er omfattet av forordningen gjøres noen unntak fra lovens hovedregel om at “det er et vilkår for rett til sykepenger at medlemmet oppholder seg i Norge”. I visse tilfeller må derfor trygden utbetale sykepenger til personer som bor eller oppholder seg i utlandet.
Det er gitt en fullstendig fremstilling av dette temaet i eget EØS-rundskriv. For at trygdekontorene skal fange opp hvilke sykepengetilfeller som omfattes av EØS-avtalen gis det en veiledning her. For korrekt behandling av disse tilfellene, vises det til EØS-rundskrivet, nr. 40-08.
Forordningen gjelder bare for personer som er statsborgere i et av avtalelandene og deres familiemedlemmer.
Som hovedregel bestemmer forordningen at det er i det land hvor personen arbeider vedkommende har sin trygdetilknytning, uavhengig av hvor man bor.
Den nordiske konvensjon om trygd gjelder tilsvarende mellom de nordiske land for personer som ikke omfattes av EØS. Dette gjelder blant annet statsborgere fra land utenom EØS.
Eksempler på anvendelse av forordningen og folketrygdloven
Når det nedenfor vises til forordningen og artikler der, må trygdekontoret bruke EØS-rundskrivet for å løse saken og foreta riktig saksbehandling.
Situasjon 1: Bor og arbeider i Norge
Vedkommende er medlem i Norge og har eventuelt rett til sykepenger fra den norske folketrygden.
Blir syk i Norge
Folketrygdloven kapittel 8 gjelder.
Vil reise til et annet EØS-land i sykmeldingsperioden
EØS-rundskrivet gir nærmere informasjon om hvilke tilfeller som vil være omfattet av forordningen.
Blir syk under opphold i et annet EØS-land
Tilfellet omfattes av forordningen (artikkel 22 nr. 1 bokstav a). Dette innebærer at medlemmet vil ha rett til sykepenger ved sykdom som oppstår under opphold i et annet medlemsland.
Vil flytte til et annet EØS-land i en løpende sykmeldingsperiode
Tilfellet omfattes av forordningen (artikkel 22 nr. 1 bokstav b).
Vedkommende har rett til å flytte etter å ha søkt om tillatelse. Norge er da forpliktet til fortsatt å utbetale sykepenger.
Situasjon 2: Bor og arbeider i et annet EØS-land enn Norge
Vedkommende omfattes av trygdelovgivningen i bosteds- og arbeidslandet og har ikke krav på sykepenger fra Norge.
Blir syk i bosteds- og arbeidslandet
Tilfellet berører ikke Norge.
Vil reise til Norge i sykmeldingsperioden
EØS-rundskrivet gir nærmere informasjon om hvilke tilfeller som omfattes av forordningen. Eventuelle rettigheter avgjøres av bosteds- og arbeidslandets trygdemyndigheter.
Blir syk under opphold i Norge
Tilfellet omfattes av forordningen (artikkel 22 nr. 1 bokstav a). Trygdekontoret må håndtere henvendelser slik det er gitt retningslinjer for i EØS-rundskrivet.
Vil flytte til Norge i en løpende sykmeldingsperiode
Tilfellet omfattes av forordningen (artikkel 22 nr. 1 bokstav b).
Vedkommende har rett til å flytte til Norge etter å ha søkt arbeidslandet om tillatelse. Det er da arbeidslandet som fortsatt må utbetale stønad. Vedkommende har ikke krav på sykepenger fra folketrygden.
Situasjon 3: arbeider i Norge, men bor i et annet EØS-land
Vedkommende er i henhold til forordningen trygdet i Norge.
Blir syk i Norge
Tilfellet omfattes av folketrygdloven, jf. § 2-2 , og av forordningen (artikkel 21).
Vedkommende har rett til sykepenger fra folketrygden under opphold i Norge.
Vil reise til bostedslandet i sykmeldingsperioden
Tilfellet omfattes av forordningen (artikkel 22 nr. 1 bokstav b).
Vedkommende har rett til å reise til bostedslandet etter å ha søkt om tillatelse. Norge er da forpliktet til fortsatt å utbetale sykepenger.
Blir syk i bostedslandet
Tilfellet omfattes av forordningen (artikkel 19).
Vedkommende har etter søknad rett til sykepenger fra folketrygden utbetalt i bostedslandet. Søknaden settes fram for det lokale trygdekontor i bostedslandet og avgjøres av Folketrygdkontoret for utenlandssaker. Personen må kontakte trygdemyndighetene i bostedslandet innen tre dager etter at vedkommende ble syk.
Blir syk i et tredje EØS-land
Tilfellet omfattes av forordningen (artikkel 22 nr.1 bokstav a).
Vil flytte til et annet EØS-land i en løpende sykmeldingsperiode
Tilfellet omfattes av forordningen (artikkel 22 nr. 1 bokstav b).
Vedkommende kan flytte til et annet EØS-land etter å ha søkt Norge om tillatelse. Norge er da forpliktet til fortsatt å utbetale sykepenger.
Situasjon 4: bor i Norge, men arbeider i et annet EØS-land
I henhold til forordningen kommer vedkommende inn under trygdeordningen i arbeidslandet og er dermed ikke trygdet i Norge.
Blir syk i Norge
Tilfellet omfattes av forordningen (artikkel 19).
Vedkommende har etter søknad rett til sykepenger fra arbeidslandet utbetalt i Norge. Søknaden settes fram for det lokale trygdekontor i Norge og avgjøres av arbeidslandets trygdemyndigheter. Personen må kontakte det lokale trygdekontoret i Norge innen tre dager etter at vedkommende ble syk.
Blir syk i arbeidslandet
Tilfellet omfattes av forordningen (artikkel 21).
Vedkommende omfattes av reglene om sykepenger i arbeidslandets trygdeordning.
Blir syk i et tredje EØS-land
Tilfellet omfattes av forordningen (artikkel 22 nr. 1 bokstav a). Eventuelle rettigheter avgjøres av arbeidslandets trygdemyndigheter.