Vedlegg

Vedlegg 1 til kap. 15 - Retningslinjer for oppfølgingsordningen/ brukermedvirkning for enslig mor eller far

1. Innledning

1.1 Formål

Oppfølgingsordningen/brukermedvirkningen skal bidra til å gjøre enslige forsørgere selvforsørget - dvs. flere enslige forsørgere skal starte i utdanning og/eller i arbeid.

1.2 Historikk

I samsvar med Regjeringens forslag i Velferdsmeldingen (St meld nr 35 (1994-95)) og Stortingets senere behandling av denne, ble det vedtatt å etablere en oppfølgingsordning/brukermedvirkning for enslig mor eller far over hele landet fra 1.1.98. Ordningen baserer seg på erfaringer fra prosjekter i seks fylker i perioden 1992-97.

Evalueringen av prosjektvirksomheten dokumenterte at brukermedvirkning gav gode resultater. Halvdelen av deltakerne var kommet i arbeid eller utdanning etter ca. ett års prosjektdeltakelse. Enkelte kommuner hadde rundt tre fjerdedeler av deltakerne i en aktiv yrkesrettet situasjon i prosjektperioden. En tredjedel av brukerne oppnådde en vesentlig bedret selvtillit, og både forsørgerens og barnas sosiale nettverk ble styrket. Det ble dokumentert at bruken av sosialhjelp sank betraktelig i løpet av prosjektperioden. Opptil halvdelen av brukerne oppgav å ha mottatt sosialhjelp før de ble med i prosjektene, mens kun 10 % fortsatt gjorde dette på evalueringstidspunktet.

Sosialkomiteen uttalte følgende om innføringen av oppfølgingsordningen/brukermedvirkningen i Ot prp nr 8 (1996-97):

“Komiteen ønsker derfor at slike virksomheter skal gjennomføres i alle fylker, og at enslige forsørgere som har trygd og stønad som hovedinntektkskilde skal følges opp med konkrete planer.”

Ordningen må ses i sammenheng med at arbeidslinjen er et sentralt virkemiddel i sosialpolitikken. Den må også ses i sammenheng med nytt regelverk for enslig mor eller far som medfører kortere tid med stønadsrett.

Ordningen bygger også på Velferdsmeldingens intensjoner om samarbeid mellom sosialetat, arbeidsmarkedsetat og trygdeetat.

Det uttales følgende om dette i Ot prp nr 8 (1996-97):

“Sosialkomiteen uttaler videre at det er viktig å stille aktivitetskrav til trygde- og arbeidskontorene for det ansvaret disse har for oppfølging av enslige forsørgere.”

.....

“Det vil bli lagt opp til forpliktende samarbeidsmodeller mellom sosial-, arbeidsmarked- og trygdeetaten.”

Evalueringen av prosjektene viste at godt samarbeid mellom etatene var en avgjørende faktor for å nå ønsket målsetting.

Brukermedvirkningen er et viktig element i oppfølgingsordningen. Brukermedvirkningen gjennomføres ved at en enslig forsørger som selv er stønadsmottaker opptrer som bindeledd mellom målgruppen og trygdeetaten.

Det uttales følgende om dette i Ot prp nr 8 (1996-97):

“Oppfølgingsvirksomheten skal fortsatt skje med trygdeetaten som hovedansvarlig, og med en enslig forsørger som oppfølgingsleder/brukerkontakt. Virksomheten anses som et meget viktig bindeledd mellom brukergruppen og “offentlige kontorer” som arbeidskontor, sosialkontor og trygdekontor.”

1.3 Målgruppe

Målgruppen er enslige forsørgere som har overgangsstønad som hovedinntektskilde.

Gjenlevende ektefelle som har overgangsstønad/pensjon som hovedinntektskilde og som har omsorg for barn under åtte år, hører også med til målgruppen.

Tilbud om sosialt nettverk eller personlig rådgivning/veiledning kan imidlertid gis til alle enslige forsørgere som mottar stønad.

1.4 Virkemidler

Det viktigste virkemidlet for å nå målsettingen er stønadstilbudet - herunder motivasjons-/aktivitetskurs, se punkt 5.3. Det er lagt opp til en aktiv og tett oppfølging av stønadsmottakerne. Det må utarbeides konkrete handlingsplaner for den enkelte stønadsmottaker.

Oppfølgingsordningen/brukermedvirkningen er et annet virkemiddel, som gir tilbud som offentlige etater ikke kan gi. Dette kan være tilbud om sosiale aktiviteter, hjelp til å søke arbeid eller utdanning, skaffe barnepass, gi økonomiske råd og veiledning etter den enkeltes ønske/behov.

Et tredje virkemiddel er et tett og forpliktende samarbeid med andre etater.

1.5 Organisering

Oppfølgingsarbeidet er tilpasset trygdeetatens tradisjonelle organisering. Arbeidet må likevel gis noe videre rammer. Det legges bl.a. opp til muligheten for regionale forskjeller innenfor og mellom fylkene på grunn av geografiske, demografiske og kulturelle forskjeller. Forskjellene innenfor arbeidsmarkeds- og utdanningstilbudene vil også tilsi regional tilpasning av modellen.

2. Ansvar og oppgaver

Sosial- og helsedepartementet har det overordnede politiske og det administrative ansvaret for ordningen.

Rikstrygdeverket har det overordnede faglige og administrative ansvaret for drift, rutiner, retningslinjer, oppfølging og resultat mv. Rikstrygdeverket rapporterer til Sosial- og helsedepartementet.

Fylkestrygdekontoret har det tilsvarende faglige og administrative ansvaret i eget fylke. Det er tilsatt en fylkeskoordinator ved hvert fylkestrygdekontor som har oppfølgingsordningen/brukermedvirkningen som arbeidsområde. I St prp nr 1 (1997-98) er det forutsatt at disse stillingene fullt ut skal brukes til denne virksomheten:

“Fylkeskoordinatoren skal ha ansvar for bl a å igangsette og samordne oppfølgingsvirksomheten, løpende drift, budsjett og handlingsplaner, rapportering til Rikstrygdeverket, og å engasjere, veilede og gi opplæring til brukerkontaktene. Det er forutsatt at koordinatorstillingene fullt ut skal brukes til oppfølgingsvirksomheten.”

I tillegg er fylkestrygdekontorets hovedoppgaver:

•        ansvaret for informasjonen til brukerkontaktene, trygdekontorene, kjernegruppene og andre

•        godkjenne og følge opp budsjett og handlingsplaner for de lokale ordningene

•        ansvaret for at det er/opprettes kjernegrupper

•        opprette kontakt på fylkesplan med aktuelle samarbeidsparter

•        rekruttere brukerkontakter i samarbeid med trygdekontoret

•        ansvaret for opplæring/veiledning/oppfølging av brukerkontaktene og trygdekontorene i forbindelse med ordningen

•        ansvarlig for fylkets opplegg av motivasjons-/aktivitetskurs/egne opplæringstilbud for målgruppen

•        rapportere til Rikstrygdeverket.

Trygdekontoret har ansvaret for saksbehandling, informasjon om regelverket og oppfølging av den enkelte stønadsmottaker.

Trygdekontorets hovedoppgaver i forbindelse med oppfølgingsordningen/brukermedvirkning:

•        ansvaret for generell informasjon om ordningen på lokalnivå

•        opprette kontakt på kommunenivå med aktuelle samarbeidsparter

•        ansvar for kjernegruppen

•        stille representant(er) i kjernegruppen

•        skaffe lokaler til ordningen

•        rekruttere brukerkontakter i samarbeid med fylkestrygdekontoret

•        daglig oppfølgingsansvar overfor brukerkontakten

•        samarbeide med brukerkontakten om lokal handlingsplan, budsjett og rapportering

•        ansvarlig for lokalt regnskap for ordningen.

Brukerkontaktene skal være et bindeledd mellom de enslige forsørgerne og de offentlige etatene. Brukerkontaktene utfører en annen type tjenester overfor brukerne enn offentlige ansatte ved å arrangere sosiale aktiviteter, gå på hjembesøk mv. Brukerkontakten skal veilede og formidle aktuell kontakt til offentlige instanser. Brukerkontakten skal ikke være “kurator” eller “saksbehandler”, og er heller ikke ansvarlig for virksomhetens resultater. Det er derfor viktig at man avklarer rollene mellom brukerkontakt og trygdekontor. Det kan være hensiktsmessig for brukerkontakten å ha en fast person i trygdekontoret å forholde seg til, f.eks. trygdekontorets representant i kjernegruppen. Brukerkontakten skal delta på møter og kurs i regi av trygdekontor/fylkestrygdekontor som berører virksomheten. Brukerkontakten skal også delta i kjernegruppemøtene.

Brukerkontaktens hovedoppgaver:

•        bindeledd mellom målgruppen og etatene

•        bistå med råd og hjelp, motivere til bedring av målgruppens livssituasjon på kort og lang sikt, arrangere sosiale tiltak mv.

•        samarbeide med trygdekontoret om forslag til handlingsplan og budsjett

•        delta i kjernegruppemøter

•        rapportere til fylkestrygdekontoret via trygdekontoret.

Kjernegruppen består av representanter fra trygdekontoret, sosialkontoret og arbeidskontoret. I tillegg skal brukerkontakten delta. Andre samarbeidsparter kan delta i virksomheten hvis det anses hensiktsmessig. Samarbeidet mellom etatene sikres gjennom kjernegruppemøter som avholdes etter behov - vanligvis en gang pr. måned. Trygdekontoret har det formelle ansvaret for kjernegruppen. Brukerkontakten kan ha sekretærfunksjonen. Møteledelsen og sekretærfunksjonen kan om ønskelig rullere. Kjernegruppen er et koordinerende organ som ikke har beslutningsmyndighet vedrørende oppfølgingsordningen.

Kjernegruppens hovedoppgaver:

•        utveksle informasjon

•        initiere fellestiltak

•        være ressurs- og støttegruppe for brukerkontakten(e)

•        bistå med råd og veiledning innenfor representantenes arbeidsområder

•        bidra med å skaffe lokaler og utstyr til ordningen

•        uttale seg om utkast til handlingsplan og budsjett.

Brukergruppen består av frivillige fra målgruppen og opprettes etter behov.

Brukergruppens hovedoppgave:

•        Bistå brukerkontakten med praktisk hjelp.

3. Forholdet mellom brukerkontakten og trygdeetaten

3.1 Generelt

Lovens forarbeider understreker at brukerkontakten ikke skal være ansatt i trygdeetaten. Spørsmålet om brukerkontaktenes arbeidsrettslige status ble vurdert bl.a. i forbindelse med lovendringen i Ot prp nr 8 (1996-97) hvor det uttales følgende:

“På samme måte som de forutgående prosjektene, skal oppfølgingslederne representere brukergruppen enslige forsørgere og ikke være ansatt i trygdeetaten.”

Brukermedvirkningen utøves i et stønadsforhold hjemlet i folketrygdloven og er derfor ikke underlagt reglene i arbeidslivet. Arbeidsmiljølovens og Tjenestemannslovens bestemmelser kommer følgelig ikke til anvendelse. Brukerkontakten må fylle de generelle vilkår for rett til stønad etter lovens kapittel 15 i hele perioden vedkommende fungerer som brukerkontakt. Det er ikke adgang til å forlenge perioden når vilkårene for rett til stønad ikke lenger er oppfylt.

Eksempel:

Brukerkontakten gifter seg, får barn med samboer eller flytter sammen med den andre av barnets foreldre. Retten til ytelser opphører ved utgangen av den måned vilkårene for rett til ytelser som enslig mor eller far ikke lenger er oppfylt.

Kompensasjon for oppdraget som brukerkontakt gis i form av utdanningsstønad, jf. folketrygdloven § 15-12 femte ledd og rundskriv til kapittel 15, § 15-12 femte ledd.

Det forutsettes at oppdraget som brukerkontakt skal være vedkommendes hovedbeskjeftigelse. Det vil si at vedkommende ikke kan delta på omfattende utdannings- eller arbeidsforhold i tillegg til oppdraget som brukerkontakt. Vedkommende kan heller ikke være tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker og/eller motta dagpenger under oppdraget. Kravet til yrkesrettet aktivitet anses oppfylt under oppdraget, jf. folketrygdloven § 15-8 første ledd bokstav d.

3.2 Varighet

Brukermedvirkningen er et stønadsforhold som er regulert i folketrygdloven § 15-12 femte ledd. Det skal fattes vedtak om å tilstå utdanningsstønad til brukerkontakten. I vedtaket skal start- og opphørstidspunkt fremkomme. Det gis utdanningsstønad til brukerkontakten for 12 måneder av gangen. Hvis det er hensiktsmessig kan imidlertid trygdekontor og brukerkontakt avtale tidsrom som avviker noe fra dette. Perioden kan forlenges, men den kan ikke sammenlagt være lenger enn 24 måneder. Brukerkontakten kan si fra seg utdanningsstønaden når som helst, men det er ønskelig at vedkommende sier fra om dette med en måneds varsel.

Trygdeetaten kan treffe vedtak om stans av utdanningsstønaden dersom brukerkontakten ikke fungerer som nødvendig for at ordningen skal bli som tilsiktet. Årsakene til at ordningen ikke fungerer som tilsiktet kan være mange, f.eks. langvarig fravær, på grunn av egen sykdom, syke barn eller mangel på barnetilsyn. Det kan videre være manglende personlig egnethet eller samarbeidsproblemer. I slike tilfeller bør trygdekontoret først forsøke å ta opp problemene med brukerkontakten. Dette kan gjøres i samråd med fylkestrygdekontoret. Dersom forholdene ikke endrer seg, kan utdanningsstønaden stanses med ca. en måneds varsel. Stans av utdanningsstønaden i slike tilfeller bør imidlertid utøves med varsomt skjønn.

3.3 Omfang

Brukerkontakten skal delta i virksomheten omtrent 30 timer pr. uke som fordeler seg slik:

•        fire dager hvor brukerkontakten er tilgjengelig for brukerne, deltar i møtevirksomhet, kontaktskapende virksomhet, ulike aktiviteter, foretar hjembesøk mv.

•        en dag som skal brukes til egenutvikling i forbindelse med oppdraget og/eller opplæring i regi av fylkestrygdekontoret.

Det er viktig at brukerkontakten er tilgjengelig og det bør derfor være en fast trefftid i avsatt lokale. Erfaringer har vist at det tas hyppigst kontakt dersom lokalene ikke ligger i samme hus som trygdekontoret. Trefftiden kan fordeles mellom dagtid og kveldstid etter behov, men hensynet til fast møtetid må ivaretas.

Dersom oppdraget krever en større innsats i en periode slik at timetallet overskrider 30 timer pr. uke, kan dette kompenseres ved et lavere timeantall ved en senere anledning.

Det legges til grunn at det ikke skal være aktivitet i skolens sommerferie. Det samme gjelder i skolens høstferie, juleferie, vinterferie og påskeferie.

Opplæring i regi av fylkestrygdekontoret regnes som studiedag.

Eksempel:

Fylkestrygdekontoret holder en tredagers opplæring for brukerkontaktene i løpet av en uke. Studiedagene i de neste tre ukene anses derved bortfalt.

3.4 Planlegging og rapportering

I samarbeid med trygdekontoret skal brukerkontakten utarbeide forslag til halvårige handlingsplaner og budsjett.

Det skal rapporteres om virksomheten til fylkestrygdekontoret innen angitte frister.

Brukerkontakten skal forskuddsvis levere trygdekontoret en ukeplan over kommende ukes aktivitet. Her bør det fremgå hvilke dager som tilbringes i virksomhetens møtelokale, hvilke møter vedkommende skal delta i og andre avtaler som medfører fravær fra møtelokalet/kontoret. Det er viktig at brukerkontakten leverer slik oversikt, for at trygdekontoret til enhver tid vet hvor vedkommende befinner seg, spesielt i forhold til henvisning av brukere.

3.5 Opplæring

Fylkestrygdekontoret skal gi nødvendig opplæring til brukerkontaktene. Opplæringen er obligatorisk. Se nærmere om opplæring under punkt 4.

3.6 Fravær

[Endret 10/00.]

Brukerkontakten skal føre oversikt over tidsforbruket. Oversikten skal leveres trygdekontoret så nær opp til den første i hver måned som det er praktisk mulig.

Fravær som er kjent på forhånd, f.eks. tannlegebesøk o.l., avtales med trygdekontoret. Uforutsatt fravær skal meldes til trygdekontoret samme dag det inntreffer, slik at møtelokalet/kontoret kan stenges og eventuelle avtaler kanselleres. Brukere må ikke bli henvist til et tomt lokale. Sykefravær som varer ut over en uke, må dokumenteres med legeattest.

Det kan gis fri fra oppdraget. Utdanningstønaden kan etter avtale mellom trygdekontor og brukerkontakt stanses for kortere perioder - f.eks. noen måneder - for så å settes i gang igjen.

Eksempel:

Brukerkontakten skal legges inn på sykehus for å ta en operasjon som vil kreve noen måneders rekreasjon. Vedkommende kan da få fri.

Ved langvarige eller hyppige fravær bør trygdekontoret vurdere om stønaden skal stanses, se punkt 3.2. Ved vurderingen tas det utgangspunkt i den praksisen det enkelte fylke fører med hensyn til fravær i videregående skole. Selv om fraværet skulle gå ut over det “tillatte”, er dette imidlertid ikke tilstrekkelig til å stanse stønaden dersom ordningen fungerer som tilsiktet.

3.7 Forholdet til media

[Endret 10/00.]

Trygdeetaten bestemmer i hvilken utstrekning brukerkontakten kan ha kontakt med media om brukermedvirkningsordningen .

3.8 Bekreftelse for utført oppdrag

Ved oppdragets avslutning utstedes en bekreftelse som beskriver den opplæring og praksis som brukerkontakten har fått. Se nærmere om dette under punkt 4. Mal til bekreftelse følger som tillegg 1 til dette vedlegget.

3.9 Taushetsplikt - tilgang til opplysninger

[Endret 10/00.]

Brukerkontakten kan få oppgitt navn og adresse på aktuelle brukere. Dette følger av folketrygdloven § 21-9 tredje ledd. Opplysningene må oppbevares på trygdekontoret.

Brukerkontakten skal ikke ha tilgang til brukernes saksmapper, personopplysninger i trygdeetatens datasystem eller andre personopplysninger. Brukerkontakten er derfor avhengig av at brukeren selv gir samtykke med hensyn til bruk av personopplysninger om vedkommende, dersom det er aktuelt/nødvendig.

Det er utarbeidet egen taushetserklæring som brukerkontaktene skal undertegne. Denne følger som Tillegg 2 til dette vedlegget.

Brukerkontaktens taushetsplikt gjelder selvfølgelig ovenfor privatpersoner, men også ovenfor offentlige etater, herunder trygdekontoret. Brukerkontakten kan derfor ikke gi trygdekontoret opplysninger om forhold hun/han får kjennskap til gjennom virksomheten, selv om disse skulle ha betydning for brukerens stønadsforhold, f.eks. angående samliv med den andre av foreldrene.

Det er klargjort med Barne- og familiedepartementet at oppdraget som brukerkontakt ikke medfører utvidet meldeplikt i henhold til Barnevernloven § 6-4 .

4. Opplæring

Brukerkontakten skal - som tidligere nevnt - fungere som et bindeledd mellom brukerne og det offentlige hjelpeapparatet. Oppgaven som brukerkontakt er krevende og medfører et stort ansvar. Det er derfor påkrevet med opplæring for å kunne utføre oppgaven. Formålet med opplæringen er ikke å bli “kurator” eller “saksbehandler”, men det bør gis en generell oversikt over aktuelle lovverk, tilbud og muligheter. Kunnskap på detaljnivå er ikke aktuelt. En viss kunnskap om aktuelle blanketter o.l. for å kunne bistå med utfylling, er likevel nødvendig. Innholdet i opplæringen må tilpasses det enkelte fylkets behov.

Deltakelse i opplæringen er obligatorisk, med mindre trygdekontoret eller fylkestrygdekontoret har fått dokumentasjon for eller kunnskap om, at brukerkontakten allerede innehar den aktuelle kompetansen.

Gjennomføringen av opplæringen kan foretas på forskjellige måter. Under prosjektperioden ble opplæring gitt over to semester med ti dager pr semester. Selvstudier er beregnet å komme i tillegg til de obligatoriske undervisningsdagene. Ideelt sett kan en mer konsentrert opplæring i forkant av oppdraget være hensiktsmessig. Det enkelte fylke må selv finne frem til hvilket undervisningsopplegg/-metode som er mest hensiktsmessig. Behovet for opplæring kan variere fra fylke til fylke avhengig av rekruttering og/eller utskifting av brukerkontaktene. Det kan være hensiktsmessig med samarbeid over fylkesgrensene i den grad det er praktisk mulig.

Det er fylkestrygdekontoret som er ansvarlig for opplæringsprogrammet og gjennomføringen av dette. Koordinator bør utarbeide en litteraturliste bl.a. til bruk for selvstudiene. I den grad det er mulig bør det satses på etatsinterne lærekrefter. Koordinator bør være til stede under opplæringen også når temaene krever innleide forelesere. Andre offentlige etater, organisasjoner, banker osv kan ofte stille gratis forelesere.

Opplæringen er ikke eksamensrettet og gir ingen formalkompetanse eller vekttall. Når perioden som brukerkontakt er avsluttet, gir fylkestrygdekontoret en bekreftelse som beskriver den opplæring og praksis brukerkontakten har fått, se punkt 3.8 og tillegg 1 til dette vedlegget.

Aktuelle temaer til opplæringen kan være:

•        målsettingen med ordningen - brukerkontaktens oppgaver

•        kunnskap om offentlig forvaltning - lov/regler/tjenestevei

•        personlig planlegging og bevisstgjøring - veivalg

•        møteledelse, budsjett- og regnskapskunnskap, rapport- og referatskriving

•        sosialt nettverk, grensesetting, konfliktløsing

•        veiledningspedagogikk, kommunikasjon, studieveiledning

•        aktuelle lovverk

•        opplæringstilbudet i region/fylke - herunder Arbeidsmarkedsetatens opplæringstilbud

•        regler om studiefinansiering

•        kunnskap om personlig økonomi, bostøtteordninger mv.

•        jobbsøking, søknadskriving, intervjuadferd.

5. Nærmere om tiltak og virkemidler

5.1 Generelt

Enslige forsørgere er en uensartet gruppe med sterkt varierende bakgrunn, og dette må det tas hensyn til i arbeidet. Noen aleneforeldre trenger kanskje bare litt hjelp av praktisk art, mens andre trenger å rydde opp i diverse vanskeligheter før de makter å tilpasse seg sin nye livssituasjon og være motivert for å endre denne. Problemene kan være av forskjellig karakter som vil kreve bistand fra ulike instanser. Oppfølgingsarbeidet deles inn i tre faser som blir nærmere omtalt nedenfor. Prosjektvirksomheten viste at denne fremgangsmåten gav god effekt.

5.2 Kartleggingsfasen

Det er viktig at trygdekontoret får kartlagt praktiske problemer/hindringer slik at trygdekontoret/brukerkontakten kan tilby relevant veiledning. Denne fasen bør komme raskt i gang, gjerne i forbindelse med førstegangsbehandlingen av saken. Det understrekes at brukerne skal få tilbud om veiledning i denne prosessen - slik at den ikke oppleves som tvang.

Det er viktig at trygdekontoret gir grundig og klar orientering om regelverket, tidsaspektet og de muligheter som foreligger for forsørgeren til å omstille seg og bruke stønadsperioden aktivt. Hjembesøk kan være hensiktsmessig i denne fasen og brukere som ønsker det kan få tilbud om dette.

5.3 Bevisstgjøringsfasen

Evalueringen av prosjektene dokumenterte at styrking av selvtilliten er viktig for at brukerne skal komme i arbeid eller utdanning. Det ble videre dokumentert at aktivitets-/motivasjonskurs og styrket sosialt nettverk er nyttige virkemidler for å øke selvtilliten. En tredjedel av brukerne i prosjektene oppgav at deres selvtillit ble vesentlig bedret. Omkring 60 % av brukerne oppgav at de hadde fått utvidet omgangskrets.

I Ot prp nr 8 (1996-97) uttales det om dette:

“Effekten av styrket sosialt nettverk er vanskelig å måle, men det er grunn til å tro at det medvirker til bedret livssituasjon for forsørgeren og barna. Mange enslige forsørgere oppgir at de er ensomme, har manglende kontakt med familie og har et dårlig støtteapparat.”

Bevisstgjøringsfasen bør ende opp i at brukeren foretar et “veivalg” og legger de nødvendige handlingsplaner.

5.3.1 Aktivitets-/motivasjonskurs

Kurset bør gi brukeren et positivt, konstruktivt selvbilde, skape initiativ til å endre livssituasjonen og gjøre brukeren i stand til å foreta veivalg som fører til konkrete handlinger. Kurset skal ende opp med en konkret handlingsplan for den enkelte.

Kursene bør variere etter brukernes behov. Dersom brukeren f.eks. har en yrkesutdanning som ikke har vært praktisert på noen år - kan det være tilstrekkelig med et kortvarig kurs fra tre til fem dager. Brukere med svakere utdanningsbakgrunn, kan ha behov for et kurs av lengre varighet, f.eks. tre uker. Kartleggingsfasen vil klargjøre hvilken type kurs brukeren bør gis tilbud om.

Det vises til rundskriv til kapittel 15, § 15-12 - forskriften § 3 - når det gjelder nærmere retningslinjer for aktivitets-/motivasjonskurs.

5.3.2 Sosiale aktiviteter

Lovens forarbeider understreker at oppfølgingsordningen/brukermedvirkningen bør gi tilbud om sosial kontakt og tilbud om aktiviteter sammen med andre enslige forsørgere. Det er viktig at brukernes og barnas sosiale nettverk blir styrket. Effekten av styrket sosialt nettverk vil kunne medføre en bedret livssituasjon for forsørgeren - og barna - gjennom trygghet, trivsel og samhørighet. Mange enslige forsørgere oppgir at de er ensomme. I noen tilfeller tar den andre av foreldrene muligens ikke sin del av ansvaret for barnet gjennom samværsretten. Andre kan ha dårlig eller manglende kontakt med familien og derved et dårlig støtteapparat. Oppfølgingsordningens/brukermedvirkningens styrke ligger bl.a. i at brukerkontakten kan organisere sosiale aktiviteter, i motsetning til en offentlig saksbehandler. Temakvelder med forskjellige emner er populære sosiale tiltak.

5.3.3 Eksempler på temakvelder/aktiviteter med og uten barn:

Loppemarked, klesbytte, lørdagskafé, båtturer, besøk på sjokolade- og brusfabrikker, besøk på bondegård, teaterbesøk, ferietiltak, hytteturer, juleverksted, svømmekurs, førstehjelpskurs, grensesettingskurs, “Personlig økonomi”, “Mine-dine-våre barn”, “Skilt, men fortsatt foreldre”, “Skilsmisse - sorgen man ikke sender blomster til”, “Barn og skilsmisse”.

5.4 Handlingsfasen

I denne fasen skal planene omsettes til praktisk handling, f.eks. ved søknad om tilsynsordning, studieplass, kurs eller arbeid. Trygdekontor og brukerkontakt må særlig være oppmerksomme på søknadsfristene i egen kommune eller fylke.

5.4.1 Eksempler på lokale tiltak

Flere fylker har satt i gang egne utdanningstiltak for å imøtekomme behovet for studieplasser på videregående skoles nivå. Dette har skjedd i samarbeid med offentlige og/eller private utdanningsinstitusjoner. Slike tiltak har bl.a. vært vellykket fordi undervisningen kan tilpasses den enslige forsørgerens situasjon ved at f.eks. daglig skolestart tilpasses barnehagens åpningstider og ved at opplegget utvides noe i tid.

På grunn av manglende tilsynstilbud har enkelte fylker startet midlertidige tilsynsordninger. Det kreves ikke pedagogisk utdannet personell til slike midlertidige tilsynsordninger med plasser for maksimum ti barn. Barnehagekonsulenten i kommunen gir nærmere veiledning og må kontaktes før eventuell oppstart.

6. Finansiering - forsikring - utgiftsdekninger

6.1 Generelt

Utgiftene til oppfølgingsordningen/brukermedvirkning dekkes på to måter. Noe dekkes ved bruk av stønadsmidler, jf. § 15-12 , og noe dekkes over administrasjonsbudsjettet (driftsmidler og personalutgifter). Bruken av stønadsmidler omtales i rundskriv til § 15-12 , mens bruken av driftsmidler omtales nedenfor under punkt 6.2.

6.2 Midler fra trygdeetatens administrasjonsbudsjett

Oppfølgingsordningen/brukermedvirkning for enslige forsørgere er en ordinær driftsoppgave for trygdeetaten. Midler til drift av virksomheten er lagt inn i fylkenes budsjettrammer. Fylkene må derfor avsette nødvendige midler til virksomheten slik at målsettingen nås.

6.2.1 Eksempel på utgifter som dekkes over administrasjonsbudsjettet:

Utgifter til porto, telefon, rekvisita, husleie, sosiale aktiviteter mv.

Det er opp til det enkelte fylke å avgjøre hvordan budsjettmidlene fordeles, f.eks. hvorvidt trygdekontorene skal dekke porto og telefon, eller om fylkestrygdekontoret ønsker å beholde midlene til dette arbeidet.

Erfaringer har vist at det er positivt med en beskjeden egenandel for å delta i sosiale aktiviteter.

6.3 Midler fra andre etater

Trygdeetaten bidrar betydelig til ordningen - både ved stønadsmidler, driftsmidler og personellressurser. I henhold til Velferdsmeldingens intensjoner er det en forutsetning for gjennomføringen av ordningen at samarbeidende etater bidrar økonomisk i den grad det er mulig. I praksis skjer dette ofte ved at f.eks. kommunen stiller lokaler til rådighet for ordningen, betaler husleie, telefon osv. Hvis kommunen har stilt fysiske ting til rådighet (møbler osv.), eies disse av kommunen som er ansvarlig for vedlikehold mv. Om forsikring se punkt 6.5.

Sosial- og helsedepartementet har i brev til landets fylkesmenn datert 5. februar 1998 uttalt følgende:

“Trygdeetaten og nettverksgruppene er avhengige av et godt samarbeid med andre etater, særlig kommunene. Samarbeid og deltakelse fra kommunenes side kan komme til uttrykk på flere måter. Særlig er det behov for at kommunen stiller lokaler til disposisjon for nettverksgruppene, slik de fleste kommunene nå har gjort.”

6.4 Midler/gaver fra andre

I noen tilfeller har ideelle organisasjoner og privatpersoner/ næringsdrivende bidratt med gaver til ordningen både i form av pengegaver og/eller møbler, pc'er og annet. I andre tilfeller har forskjellige ideelle organisasjoner betalt husleie, telefonregninger o.l.

Trygdeetaten har ikke anledning til å be om eller motta gaver, gjenstander eller kontante pengegaver. Derimot kan brukerkontakter eller andre enslige forsørgere motta slike gaver som privatpersoner. Eventuelle gaver vil således ikke være trygdeetatens eiendom. Trygdeetaten har derfor ikke noe økonomisk ansvar for slike gjenstander/gaver når det gjelder vedlikehold, reparasjoner, skader, tyveri o.l. Utgifter til f.eks. leie av buss, teaterbesøk eller annet som dekkes av andre, skal følgelig heller ikke føres i trygdeetatens regnskap.

6.5 Forsikring - inventar

Forsikring av ordningens lokaler og inventar dekkes gjennom trygdeetatens selvassuranse - eventuelt gjennom kommunenes forsikringsordning dersom kommunene eier lokalene.

6.6 Forsikring - brukerkontakt

Brukerkontakt/oppfølgingsleder omfattes av bestemmelsene i folketrygdlovens § 13-11 første ledd ytelser om yrkesskadeerstatning.

6.7 Andre spørsmål

Det skal føres inventarliste over inventar i ordningens møtelokaler/kontorer. Det må påses at kun inventar som eies av trygdeetaten blir oppført. Annet utstyr er “lånt” fra f.eks. kommunen, som fortsatt er eier, eller gitt til en privatperson som da er eier.

I den grad det skal tas egenandeler ved sosiale aktiviteter må disse midlene holdes utenfor trygdeetatens budsjetter og regnskapsførsel.

Det er ikke anledning til å opprette eller bruke håndkasser. Småregninger må søkes dekket på mest hensiktsmessig måte, f.eks. ved rekvisisjoner eller etter avtale med butikker/leverandører om at regning kan sendes.

Nødvendige, aktuelle konti er innført i etatens regnskapssystem.

Tillegg nr.1 til vedlegg nr. 1 - Bekreftelse

... har i perioden... vært oppfølgingsleder/brukerkontakt i... kommune/region i oppfølgings-/brukermedvirkningsordning for enslig mor eller far.

Ordningen med brukermedvirkning er et av trygdeetatens virkemidler i arbeidet med oppfølgingen av enslig mor eller far. Brukerkontaktene representerer brukergruppen enslige forsørgere og fungerer som et bindeledd mellom brukergruppen og offentlige etater.

Ordningen gir også tilbud som offentlige etater ikke kan tilby ved at brukerkontaktene bl.a. arrangerer sosiale aktiviteter og bistår andre enslige forsørgere med råd og hjelp.

... har i perioden som brukerkontakt gjennomgått følgende opplæring og gjennomført følgende aktiviteter:

 

Sted:...............................................................	Dato:...............................
.....................................................
Direktør

 

(Skal skrives på fylkestrygdekontorets brevpapir.)

Tillegg nr.2 til vedlegg nr. 1 - Erklæring om taushetsplikt

Brukerkontakten får gjennom sin aktivitet ofte inngående kjennskap til de enslige forsørgernes personlige og private forhold. Dette kan for eksempel være opplysninger om forholdet til den andre av barnets foreldre, inntektsforhold og andre økonomiske forhold. Den enslige forsørgeren må kunne ha tillit til at slike opplysninger ikke blir gitt videre.

Jeg forplikter meg til ikke å gi videre opplysninger og informasjon jeg får kjennskap til gjennom min aktivitet som brukerkontakt. Dette forplikter jeg med til både som brukerkontakt og som privatperson. Taushetsplikten min gjelder også etter at jeg har sluttet som brukerkontakt.

Erklæringen undertegnes i to eksemplarer, med ett eksemplar til brukerkontakten og ett til trygdeetaten.

 

........................................................	........................................................
Sted:	Dato:
........................................................	........................................................
Trygdekontor	Brukerkontakt