Rundskriv

Hovednr. 54 - § 4 og 5 - § 2 i forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene om inntektsprøving av forskott 

Utarbeidet av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Seksjon pensjon og ytelser 01.09.2009

Sist endret 01.01.2013 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf. overskriften:

Inntekt

Inntekt

[Endret 7/11, 1/13]

Ved fastsettelsen av forskuddsmottakerens inntekt skal det, med ett unntak, brukes de samme inntektene som ved fastsettelse av barnebidrag slik det framgår i § 4 i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot og retningslinjene til denne. Unntaket er at fordelen av særfradrag for enslige forsørgere ikke skal regnes med. Denne fordelen er lagt inn i de inntektsgrensene som gjelder for rett til forskudd, redusert eller forhøyet forskudd.

Med inntekt menes her årlig personinntekt (bruttoinntekt) og den delen av positive netto kapitalinntekter som overstiger 10 000 kroner pr. år. Har forskuddsmottakeren inntekt fra enkeltpersonforetak, skal kapitalinntektsdelen av næringsinntekten regnes med i kapitalinntekten. I tillegg kommer eventuell kontantstøtte og barnetillegg i ytelse fra det offentlige for barnet og eventuelt utvidet barnetrygd og småbarnstillegg etter barnetrygdloven. Merk at dersom forskuddsmottakeren får kontantstøtte eller et barnetillegg i en ytelse fra det offentlige , skal disse bare regnes med dersom den gjelder det samme barnet som det skal beregnes bidragsforskudd for. Retten til utvidet barnetrygd og småbarnstillegg er ikke knyttet til bestemte barn.

Når det gjelder nærmere omtale av inntektene, viser Arbeids- og Velferdsdirektoratet til rundskriv til Hovednummer55 nr. 2 og omtalen under § 4 i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot.

Engangsinntekter

Skattepliktige engangsinntekter skal tas med ved fastsettelsen av forskuddsmottakerens inntekt, på samme måten som ved fastsettelse av underholdsbidrag. Det er bare engangsinntekt som er ført opp på mottakerens selvangivelse i en av de postene som har betydning for utregning av beregningsgrunnlaget ved barnebidrag, som skal tas med. Skatteyteren kan ofte velge om hele engangsbeløpet skal beskattes det året det utbetales, eller om inntekten og beskatningen skal fordeles over flere år. Engangsinntekten skal i slike tilfeller fastsettes ut fra hvordan inntekten beskattes og kommer fram i ligningen.  Dette kan føre til at forskuddsmottakerens inntekt i ett eller flere år blir høyere enn inntektsgrensen for rett til å motta bidragsforskudd, eller at bidragsforskuddet skal reduseres. Bidragsforskuddet skal da stoppes eller reduseres fra måneden etter at utbetalingen fant sted.

Setter forskuddsmottakeren senere fram krav om bidragsforskudd /endring av bidragsforskudd, må NAV Forvaltning undersøke om mottakeren fortsatt blir beskattet for engangsinntektene det året kravet settes fram. Bidragsforskudd kan først igangsettes / endres med virkning fra og med det likningsåret beskatningen av engangsinntektene opphørte. 

Eksempel:

Forskuddsmottakeren får bidragsforskudd for ett barn. I september 2008 får hun/han utbetalt aksjeutbytte med 500 000 kroner. Forskuddsmottakeren velger å fordele dette skattemessig over to år, dvs. for ligningsåret 2008 med 250 000 kroner, og for 2009 med 250 000 kroner. Mottakeren har i tillegg en lønnsinntekt på 190 000 pr. år. Samlet inntekt for hvert av de to årene blir da 440 000 kroner. Inntektsgrensen for bortfall av retten til bidragsforskudd er 422 400 kroner (pr. 1. juli 2008). Retten til bidragsforskudd faller bort, og bidragsforskuddet skal stanses fra 1. oktober 2008.

Dersom bidragsmottakeren senere setter fram nytt krav om bidragsforskudd, kan bidragsforskudd tidligst innvilges med virkning fra 1. januar 2010 forutsatt at inntekten da ikke overstiger 320 ganger satsen for forhøyet bidragsforskudd.