Rundskriv
Lov om barnetrygd - Hovednr. 33 Kap. 6 - Plikter for den som krever eller mottar barnetrygd
Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familiekontoret 01.12.2002
§ 17 - Stønadsmottakerens opplysningsplikt
§ 17 første ledd - Meldeplikt ved endringer
Bestemmelsen pålegger stønadsmottakeren å melde fra til trygdekontoret innen 14 dager om alle endringer som har betydning for retten til barnetrygd og/eller størrelsen på denne. Dersom stønadsmottakeren ikke overholder meldeplikten, kan dette føre til stans av barnetrygden etter bestemmelsene i § 18. Det kan også bli aktuelt med tilbakekreving etter § 13 eller straff etter § 23. Trygdekontoret må gjøre stønadsmottakeren oppmerksom på dette.
§ 17 andre ledd - Plikt til å gi opplysninger og levere erklæringer og attester
Denne bestemmelsen skal sikre at trygdekontoret får tilgang til de opplysninger som er nødvendige for å kunne avgjøre om vilkårene for rett til barnetrygd, eventuelt fortsatt rett til utvidet barnetrygd, foreligger. Dette gir trygdeetaten en generell hjemmel til å kreve at søkeren gir bestemte opplysninger. Dersom søkeren ikke fremskaffer slike opplysninger, kan søknaden avslås, reduseres eller stanses. Se kommentarene til § 18.
Den årlige innhentingen av egenerklæringer vedrørende samlivsstatus fra stønadsmottakere som oppebærer utvidet barnetrygd, er et eksempel på dette.
§ 18 - Uriktige opplysninger m.m. - Følger for barnetrygden
Bestemmelsen i denne paragrafen må ses i sammenheng med bestemmelsene i § 17 første og andre ledd hvor det fremgår at søkeren eller barnetrygdmottakeren plikter å gi nødvendige opplysninger.
Trygdekontoret er i mange tilfeller avhengig av opplysninger fra søkeren for å kunne vurdere om retten til barnetrygd, eventuelt retten til utvidet barnetrygd, foreligger. Dersom trygdekontoret oppdager at søkeren har gitt uriktige opplysninger eller fortiet opplysninger av betydning for retten til barnetrygd, eventuelt utvidet barnetrygd, vil trygdekontoret i mange tilfeller kunne avslå en søknad med den begrunnelse at vilkårene for stønaden ikke er oppfylt. Dersom stønaden allerede er tilstått, vil trygdekontoret kunne stanse denne med samme begrunnelse. Det vil med andre ord være tilfeller hvor det ikke er behov for bestemmelsene i § 18 bokstav a for å kunne avslå en søknad eller stanse en løpende utbetaling. Man har likevel valgt å ha bestemmelser som gir klare hjemler for å avslutte en sak.
Trygdekontoret trenger i noen tilfeller flere eller nye opplysninger fra søkeren eller stønadsmottakeren. Det forekommer at trygdekontoret ber om slike opplysninger uten at søkeren eller stønadsmottakeren reagerer. Bestemmelsen i § 18 bokstav a første alternativ gir også adgang til å avslå en søknad eller stanse en løpende utbetaling i disse tilfellene. Trygdekontoret skal imidlertid ikke gjøre dette etter første henvendelse. Vedkommende må kontaktes på nytt, og det må presiseres hvilke opplysninger det er snakk om. Det må fremkomme av henvendelsen at søknaden vil bli avslått eller at den løpende stønaden vil bli stanset, dersom opplysningene ikke blir gitt. Det må gis en svarfrist som ikke bør være kortere enn 14 dager. Trygdekontoret må også henvise til bestemmelsene i denne paragrafen.
Det understrekes at bestemmelsene i § 18 bokstav a første alternativ bare kan anvendes når trygdekontoret har bedt om helt konkrete opplysninger eller bekreftelser. Den kan ikke anvendes bare fordi søkeren eller stønadsmottakeren ikke reagerer på en generell henvendelse. Bestemmelsene i § 18 bokstav a første alternativ og i § 18 bokstav b bør heller ikke anvendes i tilfeller hvor trygdekontoret enkelt kan innhente de aktuelle opplysningene på annen måte.
Dersom en søker eller stønadsmottaker har gitt uriktige opplysninger eller fortiet opplysninger av betydning, kan dette medføre at trygdeetaten blir forledet til å utbetale barnetrygd som vedkommende ikke har rett til. Slike forhold kan være straffbare, se kommentarene til lovens § 23. Feilaktig utbetalt barnetrygd kan også kreves tilbake fra mottakeren, se kommentarene til lovens § 13.
Det vises for øvrig også til kommentarene til folketrygdloven § 21-7, så langt de passer.