Rundskriv

Lov om barnetrygd - Hovednr. 33 Kap. 5 - Saksbehandling m.m.

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familiekontoret 01.12.2002

Sist endret 27.07.2004:

Henvisningene til barneloven § 35 a (delt bosted for barnet) er endret til barneloven § 36 første ledd, og henvisningen til barneloven § 36 er endret til barneloven § 38.

§ 14 - Krav om barnetrygd

§ 14 første ledd - Automatisk iverksettelse av barnetrygd

Som hovedregel igangsettes ordinær barnetrygd for nyfødte barn automatisk. Hensikten med denne ordningen er å gi en bedre service overfor aktuelle stønadsmottakere, som dermed i de fleste tilfeller slipper å sette fram krav om barnetrygd.

I Infotrygds barnetrygdrutine er det lagt til rette for en edb-rutine for automatisk iverksettelse av ordinær barnetrygd for nyfødte barn. Det er overførte fødselsmeldinger fra folkeregisteret som ”igangsetter” den automatiske rutinen.

Det er bare ordinær barnetrygd som blir iverksatt på grunnlag av denne rutinen, og det er kun nyfødte barn født i kommunen av en mor som er folkeregisterført som bosatt, som iverksettes automatisk. Dersom moren til det nyfødte barnet allerede er registrert som stønadsmottaker for et tidligere født barn og mottar ordinær stønad for dette barnet, vil den automatiske rutinen kunne igangsette en ordinær barnetrygd også for det nyfødte barnet. Dersom moren er registrert som mottaker av utvidet barnetrygd, vil tilfellet bli avvist av den automatiske rutinen og listet ut til manuell behandling.

Vedrørende edb-rutinen for automatisk tilståelse av barnetrygd, vises det til beskrivelse i brukerhåndboken for barnetrygd.

§ 14 andre ledd - Når krav må framsettes

I alle andre tilfeller som ikke faller inn under § 14 første ledd, må krav om barne­trygd framsettes skriftlig på skjema fastsatt av Rikstrygdeverket.

§ 14 andre ledd bokstav a — Mor er ikke folkeregisterført som bosatt

Dersom barnets mor ikke regnes som bosatt i Norge i henhold til folkeregisterloven, må krav om barnetrygd framsettes skriftlig. I slike tilfeller må trygdekontoret vurdere om bosattvilkåret i barnetrygdloven § 4 er oppfylt.

§ 14 andre ledd bokstav b — Barnet er eldre enn 6 måneder når rett til barnetrygd inntrer

Krav om barnetrygd for barn som ikke er født i Norge eller er eldre enn seks måneder når de første gang registreres av folkeregisteret, må framsettes skriftlig. Også de tilfellene der et barn som er født i Norge og tidligere har vært berettiget til barnetrygd, men i en periode ikke har fylt vilkårene for barnetrygd, må framsette krav.

I alle tilfeller som involverer spørsmål om rett til barnetrygd for barn som er eldre enn seks måneder, må altså krav framsettes.

§ 14 andre ledd bokstav c — Stønadsmottakeren har krav på utvidet barnetrygd

I alle tilfeller hvor det kan foreligge rett til utvidet barnetrygd etter barnetrygdloven § 9, må krav om barnetrygd framsettes skriftlig.

Dersom en av barnets foreldre er død og den gjenlevende forelderen har barn under 18 år, kan gjenlevende ektefelle sette fram krav om utvidet barnetrygd samtidig med krav om ytelser etter folketrygdloven kapittel 17.

§ 14 andre ledd bokstav d — Rett til barnetrygd skal vurderes etter EØS-avtalens regler eller andre trygdeavtaler

I tilfeller der det foreligger rett til barnetrygd for barn som ikke er bosatt i Norge, på grunnlag av forsørgerens arbeid i Norge, må krav framsettes skriftlig. Dette gjelder også tilfeller der den ene av foreldrene og barnet bor i Norge og denne forelderen ikke er yrkesaktiv, mens den andre forelderen arbeider i et annet EØS-land.

Reglene om rett til barnetrygd i disse tilfellene reguleres som følge av EØS-avtalen av EØF-forordning 1408/71.

Det kan også forekomme at personer som er folkeregisterført som bosatt i Norge, ikke har rett til barnetrygd fordi de skal være underlagt utenlandsk trygdelovgivning i henhold til avtale. Dette gjelder både etter EØS-avtalen og bilaterale trygdeavtaler.

Se nærmere i rundskriv til hovednummer 40-33 om barnetrygd etter EØS, rundskriv 41 om Nordisk konvensjon og rundskriv 42 om andre trygdeavtaler.

§ 14 tredje ledd - Framsettelse av krav fra den barnet bor fast sammen med

[Endret 7/04]

Når barnetrygden ikke kan ytes automatisk etter § 14 første ledd, settes kravet i alminnelighet fram av den som barnet bor fast sammen med. Dette vil for eksempel være biologiske foreldre, adoptivforeldre, fosterforeldre eller omsorgspersoner som har overtatt foreldreansvaret for barnet etter reglene i barneloven § 38 .

Når barnet bor sammen med begge foreldrene, kan de selv velge hvem som skal framsette kravet. Bor barnet fast sammen med den ene av foreldrene, framsettes kravet av denne.

Ved vurderingen av hvem barnet bor fast sammen med, er det reglene i barneloven kapittel 5 som skal legges til grunn.

Når det er en barnevernsinstitusjon har rett til barnetrygden for ett barn, jf. denne lovs § 2 andre ledd, er det styreren ved institusjonen som skal sette fram kravet om barnetrygd for barnet.

Det er tilstrekkelig at institusjonen i stedet for å nytte de særlige blanketter framsetter kravet i særskilt brev til trygdekontoret. Brevet må da inneholde følgende opplysninger:

•        Institusjonens navn og adresse.

•        Oppgave for hvert barn under 18 år som det kreves barnetrygd for, med angivelse av fødselsdag og fødselsår for barnet. Fødselsattest, dåpsattest eller attest fra folkeregisteret må legges med for hvert enkelt barn søknaden omfatter.

•        Oppgave for hvert barn over foreldres navn og adresse.

§ 14 fjerde ledd - Framsettelse av krav når barnet har delt bosted

[Endret 7/04]

Foreldre som ikke bor sammen, kan avtale delt bosted for barnet etter barneloven § 36 første ledd . Hvis foreldrene har inngått skriftlig avtale om delt bosted, kan barnetrygden for barnet som har delt bosted, utbetales med 50 % til hver av dem, jf. barnetrygdloven § 2 tredje ledd. Den av foreldrene som ikke allerede mottar barnetrygden, må sette fram krav hvis vedkommende ønsker å få del i barnetrygden. Det er ingen betingelse for delt barnetrygd at foreldrene skal være enige om å dele stønaden.

Dersom en av foreldrene står som mottaker av hele barnetrygden, og den andre av barnets foreldre setter fram krav om barnetrygd på grunn av delt bosted, skal stønadsmottakeren varsles om det og gis rett til å uttale seg, se kommentarene til § 16 om partsbegrepet og forvaltningsloven. Stønadsmottakeren må samtidig underrettes om at stønaden kan bli halvert og at dette kan bli iverksatt allerede mens saken behandles.

§ 15 - Hvem avgjør søknad om barnetrygd. Klage og anke

Bestemmelsen om klage og anke i barnetrygdloven svarer til klage- og ankeadgangen etter folketrygdloven § 21-12.

Se rundskriv til folketrygdloven kapitel 21, generell del punkt 2.6 og kommentarene til § 21-12.

§ 16 - Saksbehandling

Forholdet mellom barnetrygdloven og forvaltningsloven

Forvaltningslovens bestem­melser gjelder ved behandlingen av saker om barnetrygd med mindre det er gitt særskilte bestemmelser i barnetrygdloven (se forvaltningsloven § 1). Saksbehandlingsreglene i barne­trygdloven §§ 14 og 15 går derfor foran forvaltningsloven dersom det oppstår konflikt. Det samme gjelder de bestemmelsene i folke­trygd­loven som det er henvist til i barnetrygdloven § 16. Dette er følgende bestemmelser:

•        § 20-8 om revisjon

•        § 21-4 om innhenting av opplysninger og uttalelser fra andre enn søkeren eller stønadsmottakeren

•        § 21-9 om taushetsplikt, som er noe strengere enn forvaltningslovens regler

•        § 21-10 første ledd om at saker skal avgjøres uten ugrunnet opphold 

•        § 21‑11 om omgjøring av vedtak

•        § 21‑12 om saksbehandling i klage- og ankesaker

Det vises til rundskrivet til folketrygdloven kapittel 21, del I, generell del og del III, forvalt­nings­loven og til kommentarene til de henviste paragrafene.

Partsbegrepet - Spesielt ved "delt bosted for barn"

Forvaltningsloven gir følgende definisjon på part; "person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder" (§ 2 første ledd bokstav e).

I enkelte barnetrygdsaker vil det kunne oppstå situasjoner hvor begge foreldrene er part i samme sak og kan ha motstridende interesser.

Når barnets foreldre ikke lever sammen, skal barnetrygden utbetales til den av foreldrene som barnet bor fast sammen med. Har foreldrene avtalt delt bosted for barnet, kan barnetrygden deles mellom dem. I slike saker vil vedtak til gunst for den ene part som regel oppfattes som det motsatte for den andre. Vedtak overfor den ene part vil ofte berøre den andre. Begge parter må derfor forhåndsvarsles.

Dersom en av foreldrene står som mottaker av hele barnetrygden, og den andre av barnets foreldre setter fram krav om barnetrygd på grunn av en skriftlig avtale om delt bosted, skal stønadsmottakeren varsles om dette, jf. forvaltningsloven § 16.