Rundskriv

Utarbeidet 01.01.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontor inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet med oppdatert praksis og endret struktur, alle rundskriv om meldeplikt er omarbeidet

Innledning

For å ha rett til en rekke individstønader må bruker sende meldekort hver fjortende dag.

Følgende individstønader beregnes på bakgrunn av meldekort:

• Basisytelse
• Barnetillegg
• Borteboertillegg
• Reisetillegg
• Tilsynstillegg

For de andre individstønadene, gjelder ikke meldeplikt og utbetaling beregnes etter en betalingsplan på bakgrunn av andre innsendte bilag. Når dette rundskrivet bruker ordet ”individstønad” videre, menes det de individstønadene ovenfor som beregnes på bakgrunn av meldekort.

NAV kan frita bruker fra plikten til selv å sende meldekort dersom den vil være unødig tyngende å overholde.

Meldekortet har to funksjoner:

• Melding om at bruker ønsker å stå registrert hos NAV de kommende 14 dager.
• Egenmelding med opplysninger som brukes til etterskuddsvis utbetaling (meldekortet er regnskapsbilag)

Informasjon om ulike typer aktivitet eller fravær fra planlagt aktivitet, er sentralt for oppfølging av bruker og beregning av individstønad. Bruker har selv de sikreste og mest oppdaterte opplysningene om dette. NAV bruker opplysningene på meldekortet til å følge opp aktiviteten til bruker, avgjøre om han fortsatt har rett til individstønad og til å regne ut hvor mye som skal utbetales. Dette understøtter også prinsippet om aktive brukere som selv melder fra om viktige hendelser og selv initierer beregning og utbetaling. Detaljerte regler for hva som skal føres på meldekortet av avtalt aktivitet og fravær står til sist i dette rundskrivet.

Dette rundskrivet gjelder reglene for de individstønadene som beregnes på bakgrunn av meldekort. En rekke regler og rutiner for meldeplikt er felles for personer med arbeidsavklaringspenger, dagpenger, individstønader og arbeidssøkere uten ytelser. Meldekortet er likt. Det gjelder felles regler når meldeplikt settes i saksbehandlingssystemet Arena, meldeformer, utsending og innsending av kort, mottak og kontroll av kort, samt retur ved feil utfylling. Reglene om dette står i felles rundskriv om meldekort. Der beskrives også felles regler for meldedato, siste frist for rettidig melding, trekk og inaktivering. Meldekortets historikk står også i rundskrivet om meldekort.

Generell opplysningsplikt

I tillegg til meldeplikten i tiltaksforskriften § 10-14, har bruker alltid en generell opplysningsplikt etter arbeidsmarkedsloven § 19.

NAV kan pålegge arbeidssøkere, arbeidsgivere, tiltaks- og formidlingsaktører mv å gi opplysninger som er nødvendige for å kunne utføre nav sine oppgaver etter arbeidsmarkedsloven. Når bruker innvilges individstønad, informeres han samtidig om plikt til å gi de opplysningene som er nødvendige for å vurdere fortsatt rett til ytelsen og ytelsens størrelse. Denne plikten omfatter også opplysninger ut over det NAV spør om på meldekortet og  gjelder selv om bruker fritas fra plikten til selv å sende meldekort.

Brukeren har plikt til å melde fra straks når han;

• Avbryter tiltaket
• Blir sykmeldt (helt eller delvis) eller får endret sykmelding
• blir friskmeldt
• har fravær eller planlegger fravær fra tiltaket av andre grunner enn sykdom (for eksempel ferie)
• sitter i varetekt, soner straff eller er under forvaring
• skal reise bort
• flytte/endre adresse
• får annen ytelse fra offentlige eller private trygde- eller pensjonsordninger som helt eller delvis dekker samme formål
• mottar barnetillegg og får ansvar for flere/færre barn
• mottar barnetillegg og barnet får inntekt
• får andre opplysninger som kan bety noe for retten til stønad

De opplysningene som ikke kan skrives på meldekortet, må gis til NAV-kontoret eller kontaktsenteret. Den som mottar beskjeden, må snarest informere forvaltningsenheten dersom opplysningen innebærer at individstønad skal stanses eller endres.

Selv om bruker fritas fra plikten til selv å sende meldekort, fritas bruker aldri fra den generelle opplysningsplikten i § 10-14 eller arbeidsmarkedsloven § 19. 

§ 10-14 første ledd - Meldeplikt 

For å ha rett til basisytelse med aktuelle tillegg, må brukeren som hovedregel melde seg til NAV. Deretter må vedkommende opprettholde sin status som registrert bruker ved å sende meldekort (tilmelding) hver 14. dag. Meldekortet kan være elektronisk eller papir, se mer om meldeformer i rundskrivet om meldekort.

NAV kontoret kan bestemme at melding også skal skje på annen måte i tillegg til å sende meldekort. Det er det individuelle behovet for oppfølging som kan medføre at det for eksempel er hensiktsmessig å be bruker om å møte personlig på NAV-kontoret, ringe eller lignende. 

Formål

Pålitelig forvaltning - systematisk innhenting av opplysninger som brukes til å beregne ytelsen

Hovedbegrunnelsen for meldeplikt er behov for systematisk innhenting av opplysninger som har betydning for retten til individstønad eller størrelsen på utbetalingen.

Bruker skal føre på meldekortet det han faktisk har gjort av ulike aktiviteter; Har han deltatt på tiltak, skal han skrive opp det. Har han ikke kunnet utføre den aktiviteten som er avtalt i aktivitetsplanen, skal han skrive opp årsaken til det (sykdom eller annet fravær). Se eget kapittel om hva som skal føres på meldekortet.

Så snart perioden på meldekortet er tilbakelagt, vet bruker om han har deltatt på avtalt aktivitet eller hatt fravær. Individstønad beregnes automatisk basert på de opplysningene bruker har rapportert inn på meldekortet. Beregningen baseres på tillitt til at brukeren har gitt fullstendige og riktige opplysninger. Individstønad beregnes etterskuddsvis. Det skjer minst mulig forskuttering som i ettertid må følges opp og korrigeres.

Opplysningene bruker har gitt på meldekortet kontrolleres systematisk i ettertid mot ulike registre som for eksempel arbeidstakerregisteret, lånekassen mv, samt ved kontakt med arbeidsgivere og tiltaksarrangører. Tiltaksarrangørene sender inn fremmøtelister som viser hvem som har møtt på tiltak og ikke.

Meldekortet lagres automatisk som et regnskapsbilag til utbetalingen og oppbevares i 10 år, se økonomiregelverket i staten pkt 4.2 og 4.4.7. Dersom meldeopplysningene kommer inn på annen måte enn via automatisk behandlede meldekort (for eksempel ved manuell meldeform), må dokumentasjonen lagres elektronisk med like gode spor, dvs knyttes til den aktuelle utbetalingen og det vedtaket som er grunnlag for utbetalingen og oppbevares i 10 år.

Aktive brukere

Bruker må selv medvirke aktivt for å få utbetalt individstønad. Sammenhengen mellom plikten til å sende meldekort og retten til individstønad, sammenhengen mellom det bruker selv rapporterer og tidspunkt og størrelsen på utbetalingen, skal også bidra til å tydeliggjøre brukers eget ansvar og bidra til at bruker selv kan forutberegne konsekvensene av sine handlinger og innrette seg i tillitt til dette.

• Sender bruker meldekort, utbetales individstønad umiddelbart beregnet ut fra det bruker har opplyst.
• Unnlater bruker å sende meldekort, kommer ingen utbetaling.

Kontakt med bruker i faser uten hyppig individuell oppfølging

Meldekortet sikrer i tillegg jevnlig kontakt mellom mottaker og NAV i faser hvor det ikke er naturlig med hyppige individuelle oppfølgingstidspunkter. Det kan være i perioder med arbeidsrettede tiltak.

Alle aktivitetsytelsene har en tydelig kobling mellom ytelsen og individuelt tilpassede krav til egenaktivitet for å komme i eller tilbake til arbeid. Det avtales individuelle oppfølgingspunkter underveis. Brukernes og NAVs fokus skal rettes mot tidlig avklaring av arbeids- og funksjonsevne, muligheter på arbeidsmarkedet og hvilken innsats som trengs for å komme i arbeid.

Jevnlig rapportering av aktiviteter på meldekort bidrar til å fange opp sentrale hendelser av betydning både for oppfølgingsløpet og ytelsesforvaltningen. For eksempel lages oppfølgingsoppgave dersom personen unnlater å melde seg eller ikke lenger ønsker service fra nav eller ikke lenger deltar på arbeidsrettede tiltak.

Korrekt behandling, lik behandling og effektiv ressursbruk

Den automatiske kontrollen og beregningen av meldekort sikrer korrekt behandling og lik behandling av like tilfeller. Glemmer to brukere å underskrive papirmeldekortet, får begge kortet i retur og må sende inn et nytt underskrevet kort. Skriver to forskjellige brukere de samme dager med fravær på meldekortet, beregnes individstønad helt automatisk etter akkurat de samme reglene.

Automatisk etterskuddsvis beregning er videre effektiv ressursutnyttelse. Et viktig formål bak aktivitetsytelsene er at de skal utformes slik at forvaltningen av ytelsen går så raskt og effektivt som mulig slik at ressurser kan frigjøres til raskere og bedre avklaring og oppfølging for å få flere i arbeid.

Start og slutt på meldeplikt

Meldeplikten starter når bruker registrerer seg i NAVs register over arbeidssøkere (hovedmål ”skaffe arbeid”), se rundskriv om meldekort.  

Når individstønad er innvilges, beholdes meldeplikten selv om hovedmålet endrer seg, så lenge det er et løpende vedtak om individstønad. Det gjelder individstønadene

• Basisytelse
• Barnetillegg
• Borteboertillegg
• Reisetillegg
• Tilsynstillegg

Når en av individstønadene ovenfor stanser, bestemmer status i NAVs register over arbeidssøkere om meldeplikt beholdes eller opphører.

Meldeplikt ved behandling av klage  

For å opprettholde retten til individstønad, må fullstendig utfylte meldekort sendes regelmessig i perioder hvor brukeren har klaget over et vedtak. Blir klagen tatt til følge, utbetales individstønad bare for de periodene vedkommende har stått tilmeldt og sendt meldekort. Årsaken er at meldeplikt er et av vilkårene for å ha rett til disse fem individstønadene. 

Er brukeren registrert som arbeidssøker (hovedmål ”skaffe arbeid”), får han meldekort selv om individstønad er avslått eller stanset.

Meldeperiode og meldeform

Brukeren må melde seg hver fjortende dag (meldeperioden), og Arbeids- og velferdsetaten bestemmer hvordan melding skal skje.

NAV har bestemt at melding skal skje ved å sende inn standard meldekort. Meldekortene skal sendes hver 14. dag og individstønad beregnes for en periode på 14 dager (meldeperioden).  

Den uken brukeren registrerer seg som arbeidssøker blir den første uken på meldekortet. Registrerer bruker seg i uke 1, er den første meldeperioden uke 1-2.

Meldekortet sendes inn på fastsatt meldingsdag. Dette er mandag etter perioden på kortet (mandag i uke 3), se mer om dette i rundskriv om meldekort og nedenfor om konsekvenser av unnlatt eller for sen melding.

Elektronisk eller papir

Bruker kan velge mellom to måter å sende meldekort på

-          elektronisk meldekort på nav.no

-          meldekort på papir som sendes i posten

Ni av ti mottakere av individstønad velger å sende meldekortet via nav.no. Se demo av elektronisk meldekort og månedlig statistikk om meldeplikt i datavarehus under relatert innhold.

Se mer om meldeformer og konsekvenser av dette i rundskrivet om meldekort.

§ 10-14 annet ledd - Fritak fra plikten til selv å sende meldekort

Innledning

Brukeren kan fritas helt eller delvis fra plikten til selv å sende meldekort. Bruker kan imidlertid ikke fritas fra opplysningsplikten i § 10-14 eller arbeidsmarkedsloven § 19 og må uansett informere NAV om forhold av betydning for retten til individstønad.

NAV-kontoret skal vurdere fritak av eget tiltak.

Fritak kan gis i en tidsbegrenset periode fordi meldeplikten er unødig tyngende i en bestemt situasjon, eller ut hele vedtaksperioden.

Der vilkårene for fritak er til stede, er det vanligvis likevel nødvendig å få opplysninger til bruk i oppfølging av bruker eller for å beregne ytelsen. Bruker ilegges meldeformen manuell og skal gi NAV-kontoret nødvendige opplysninger hver 14. dag. Det avtales i hver enkelt sak hvem som skal kontakte hvem og hvordan.

Det er ikke anledning til å ilegge brukere med individstønad automatisk meldeform.

Vurdering av fritak

Det er NAV-kontoret som avgjør fritak.

Vurderingen er konkret og individuell sett i forhold til den enkelte brukeren og hva NAV-kontoret kan forvente av brukeren. Mer generelle kjennetegn som for eksempel diagnose, vil ikke i seg selv alene gi fritak, men de konkrete konsekvensene av diagnosen for denne brukeren vil kunne gi grunnlag for fritak.

NAV-kontoret skal blant annet legge vekt på om vedkommende har en sykdom/skade/lyte og denne er av en slik art at meldeplikten blir tyngre for denne brukeren å oppfylle enn for øvrige mottakere av individstønad, herunder om vedkommende f. eks. må ha bistand til å fylle ut meldekortet og ikke har tilgang til bistand eller krav på profesjonell bistand. 

NAV-kontoret skal også vurdere fritak for kortere eller lengre perioder dersom de ser at bruker ikke vil være i stand til å sende meldekort på grunn av sin dokumenterte helsetilstand. Ved tvil bør saken forelegges rådgivende overlege.

NAV-kontoret skal legge vekt på behovet for oppfølging av brukeren og behovet for oppfølging av ytelsen. Risiko for feilutbetaling er også en del av vurderingen.

Plikten til å sende meldekort må være unødig tyngende for brukeren. Det er ikke tilstrekkelig at meldeplikten er tung eller belastende for personen. Den må være unødig tyngende.

Dersom NAV-kontoret er i tvil om vedkommende bør fritas fra plikten til selv å sende inn meldekort, kan man forelegge saken for rådgivende overlege, som på bakgrunn av sakens dokumenter kan si noe om brukerens mulighet til å fylle ut / sende inn meldekort. 

I vurderingen skal det tas hensyn til både mulighetene til å sende papirmeldekort og elektroniske meldekort. Hvis det ene alternativet ikke er unødig tyngende for personen, skal ikke fritak gis.

Det er to årsaker som kan medføre fritak fra å sende meldekort:

• hindre som vanskeliggjør utfylling av meldekort
• hindre som vanskeliggjør innsending av meldekort

Hindre som vanskeliggjør utfylling av meldekort

Enkelte brukere vil kunne ha problemer med å fylle ut meldekortet riktig, dette kan eksempelvis skyldes synshemminger, lese- og skrivevansker, psykisk utviklingshemming m.v. Som sagt ovenfor, skal ingen grupper av brukere ha automatisk fritak fra kortinnsendelse med grunnlag i diagnose eller andre felles kjennetegn, men de konkrete konsekvensene av diagnosen for denne brukeren vil kunne gi grunnlag for fritak. 

Når det skal vurderes om en bruker skal ha fritak, må det blant annet vurderes om bruker er i stand til å benytte de hjelpemidlene som finnes eller om bruker kan få bistand til å fylle ut meldekortene. 

Hindre som vanskeliggjør innsending av meldekort

Brukere med individstønad kan ha en sykdom, skade eller lyte som gjør det vanskeliggjør innsending av meldekort. Eksempler på dette vil kunne være bevegelseshemmede som er bosatt slik at det medfører uforholdsmessig mye merarbeid å få postlagt eller levert meldekort, som ikke har internettilgang og som samtidig ikke har tilgang til bistand for å få sendt meldekort. 

NAV lokalt må vurdere bistand før man vurderer å gi fritak

I stedet for å gi fritak fra plikten til selv å sende inn meldekort, må NAV lokalt vurdere om bistand – i en eller annen form – kan føre til at brukeren kan klare å overholde plikten til selv å sende inn meldekort slik at fritak kan unngås. 

Det må vurderes om hjelpemidler, bistand fra veileder på tiltaket, bistand fra behandler, eller bistand fra NAV lokalt til utfylling og innsending av meldekortet kan gjøre bruker i stand til å sende inn meldekort hver fjortende dag. Bistand fra familiemedlemmer og bekjente skal det ikke legges opp til fra NAV-kontoret sin side, da utfylling og innsending av meldekort er en sak mellom vedkommende bruker og NAV.  

Vedtak om fritak

Innvilger NAV-kontoret fritak, skal melding om vedtak sendes bruker. Selv om bruker gis fritak, skal avgjørelsen begrunnes.

Gis et tidsbegrenset fritak, må tidsbegrensningen begrunnes. Det kan være at den situasjonen som gjør plikten til selv å sende meldekort unødig tyngende, opphører etter noe tid. Det kan også være aktuelt å følge opp fritaket etter noe tid.

Avslår NAV-kontoret fritak, skal melding om vedtak sendes bruker. Det er viktig at det er redegjort godt for vurderingen og utfallet slik at bruker forstår hva det er lagt vekt på og hvorfor fritak avslås. Det kan forebygge fremtidige klager. Godt begrunnede vedtak vil også sette bruker bedre i stand til å formulere en mulig klage.

Eksempler på melding om vedtak om fritak finner du under relatert innhold.

Vedtaket kan påklages.

Manuell meldeform

Fritas bruker fra plikten til selv å sende meldekort, gis det manuell meldeform. Normalt vil det være behov for oppfølging av personen eller ytelsen, i det minste ved jevnlig rapportering om deltakelse / fravær fra avtalt aktivitet slik at riktig ytelse kan beregnes.

Bruker vil fremdeles ha opplysningsplikt etter tiltaksforskriften § 10-14 og arbeidsmarkedsloven § 19 og skal opplyse til NAV om alle forhold av betydning for retten til ytelsen.

Bruker kan gi opplysningene muntlig eller skriftlig til NAV-kontoret som registrerer manuelle meldekort i saksbehandlingssystemet Arena. Saksbehandler vil få en oppfølgingsoppgave i Arena hver 14. dag.

Det avtaltes i hvert enkelt tilfelle om det er bruker som skal kontakte NAV-kontoret eller det er NAV-kontoret som skal kontakte bruker. Er intet avtalt, skal NAV-kontoret kontakte bruker. Ved manuell meldeform lages det automatisk en oppfølgingsoppgave i saksbehandlingssystemet Arena hver 14. dag slik at manuelt meldekort kan blir registrert.

Planlagt/fremtidig fravær som opplyses fra bruker må registreres av NAV-kontoret i saksbehandlingssystemet Arena. Bruker vil bli trukket for dette fraværet. Fraværet må registreres før beregning av meldekortet skjer. 

Automatisk meldeform

Det er ikke anledning til å ilegge mottakere av individstønad automatisk meldeform.

Vurdere på eget initiativ

NAV-kontoret skal av eget tiltak vurdere om fritak fra plikten til selv å sende meldekort skal gis. Vurderingen skal foretas så tidlig som mulig. Det betyr at NAV-kontoret ikke skal vente på at den enkelte bruker søker eller ber om fritak. 

Vurderingen kan foretas;

a) Når det fremmes krav om individstønad (basisytelse, barnetillegg, borteboertillegg, reisetillegg eller tilsynstillegg)

b) Som følge av en oppfølgingsoppgave i Arena fordi bruker gjentatte ganger fyller ut kortet mangelfullt eller feil eller glemmer å melde seg

c) Når NAV-kontoret får opplysninger om bruker av en slik art at vilkårene for fritak kan være oppfylt

Det gis aldri fritak fra opplysningsplikten

Selv om bruker har fått fritak fra plikten til selv å sende inn meldekort, må vedkommende likevel gi NAV de opplysningen meldekortet gjelder, se § 10-14. Ved manuell meldeform vil dette si at brukeren hver fjortende dag må gi de nødvendige opplysningene til NAV på avtalt måte, se ovenfor.

Bruker har også fortsatt en generell opplysningsplikt etter arbeidsmarkedsloven § 19. For eksempel må bruker kontakte NAV hvis han har flyttet, fått barn, osv. Dette gjøres da ved å ta kontakt med NAV-kontoret for eksempel via personlig oppmøte eller pr telefon. 

§ 10-14 tredje ledd - Konsekvenser av unnlatt eller for sen melding

Selv om det er gitt regler om reduksjon i utbetaling ved for sen melding, er dette ikke implementert. Det blir derfor ikke trukket noe i utbetalingen selv om bruker sender meldekortet etter den siste fristen for rett-tidig melding.

Konsekvensen av unnlatt melding er at det ikke beregnes og utbetales individstønad fordi det ikke er kommet inn noe kort som kan beregnes.

Konsekvensene av for sen melding er at bruker får pengene utbetalt først når det sene meldekortet er mottatt.

Hva skal føres på meldekortet?

 For brukere med individstønad er det spørsmålene 2-5 som avgjør retten til ytelsen. Det er derfor bare utfyllingen disse spørsmålene og underskrift som kontrolleres når et papirmeldekort kommer inn. 

Sp 1 Har du vært i arbeid de siste 14 dagene? 

Arbeid påvirker ikke retten til individstønad. Bruker kan jobbe så mye han vil. 

Sender bruker papirmeldekort, trenger han ikke fylle ut spørsmålet om arbeid. 

Sender bruker elektronisk meldekort, må alle spørsmål fylles ut, også spørsmålet om arbeid. Det er fordi mange brukere tidvis skifter mellom ikke å ha noen ytelse, å ha individstønad og å ha dagpenger. Ved å fylle ut alt riktig med en gang, slipper man å følge opp for å få fylt ut på nytt og hindrer dermed forsinkelser i utbetaling.

Sp 2 Har du utført avtalt aktivitet eller deltatt på kurs/utdanning?

Formålet med spørsmålet er å fange opp om bruker har deltatt på det avtalte arbeidsrettede tiltaket eller ikke. Dette spørsmålet har stor betydning for beregningen av individstønad.

Brukere som mottar individstønad skal være aktive i prosessen med å komme i arbeid. Aktivitetene skal nedfelles i en aktivitetsplan som typisk gjelder en eller flere arbeidsrettede tiltak. Med avtalt aktivitet menes aktiviteter som er avtalt med NAV og nedfelt i en aktivitetsplan.

Hvis bruker har utført aktivitet som avtalt, skal han svare Ja på spørsmålet og krysse av for de aktuelle dagene han har utført den avtalte aktiviteten. Minst 1 dag må være markert ellers er kortet feil utfylt og returneres. [IW9]  

Full Individstønad beregnes basert på deltakelse på tiltak 10 dager i meldeperioden (med mindre kurset starter eller slutter midt i perioden). Har bruker ikke deltatt alle dagene og ikke hatt noe fravær, beregnes individstønad for 10 virkedager.

Hvis bruker ikke har utført den aktiviteten som er avtalt med NAV, skal bruker svare Nei på spørsmålet. Dersom bruker har arbeidsrettede tiltak registrert i saksbehandlingssystemet Arena, genereres en oppfølgingsoppgave til NAV-kontoret når bruker svarer Nei. Saksbehandler må sjekke spørsmål 2 på meldekortet mot tiltaksregistrering i Arena, eventuelt kontakte bruker for avklaring. 

Spesielt om deltidstiltak 

Når en bruker tas inn på et deltidstiltak, registreres antall dager i tiltak i saksbehandlingssystemet Arena. Bruker skal føre disse dagene på meldekortet (de dagene de deltok på tiltaket eller skulle ha deltatt på tiltaket). Det anbefales at personer som deltar på deltidstiltak får en fast mal for hvordan de skal fylle ut meldekortet (for eksempel alltid krysse av for tiltak mandag, onsdag og fredag i uke 1 og mandag, onsdag i uke 2) dersom det er disse dagene de skal gå på tiltaket. 

Siden bruker også skal fylle ut fravær, og individstønad utbetales for deltatte dager minus fravær, blir utbetalingen riktig også for deltidstiltak. 

Sp 3 Har du vært forhindret fra å ta arbeid eller utføre avtalt aktivitet på grunn av sykdom

Formålet med spørsmålet er å beregne korrekt utbetaling.

Brukere med individstønad har rett til full stønad de tre første sykedagene og deretter 75 % i resten av arbeidsgiverperioden. Se tiltaksforskriften § 10-9 og rundskriv om individstønad.

Har brukeren nedsatt arbeidsevne, gis full stønad uten tidsbegrensning.

Dersom tiltaksdeltaker selv er syk og ikke kan delta på tiltak, skal han krysse av "Ja" på spørsmål 3 og markere hvilke dager han har vært borte på grunn av egen sykdom.

Tiltaksdeltaker må også gi beskjed til tiltaksarrangør på fraværets første dag. Det gjelder regler om egenmelding i tillegg til de vanlige reglene om sykmelding.

Sp 4 Har du hatt ferie eller fravær slik at du ikke kunne ta arbeid eller utføre avtalt aktivitet?

Formålet med spørsmålet er å beregne korrekt utbetaling.

Fravær av andre årsaker enn sykdom, fører til reduksjon av stønaden, se tiltaksforskriften § 10-10. Har bruker fravær fra tiltaket av andre grunner enn egen sykdom, skal han svare ”Ja” og krysse av for de dagene dette gjelder.

Skyldes fraværet jobbintervju, avtalt time i det offentlige hjelpeapparatet eller sterke velferdsgrunner, reduseres ikke individstønaden, se tiltaksforskriften § 10-10 annet ledd. Har brukeren fravær på grunn av en av disse aktivitetene, skal han fortsatt registrere fraværet på meldekortet. Samtidig må bruker straks si fra til NAV-kontoret og dokumentere årsaken til fraværet. NAV-kontoret legger inn riktig fraværsårsak i saksbehandlingssystemet Arena slik at individstønad likevel beregnes for disse dagene.

Noe tilsvarende regler gjelder ved barns og barnepassers sykdom. Bruker skal krysse av for fravær på meldekortet, men si fra til NAV-kontoret som legger inn ”sterke velferdsgrunner” de dagene bruker har rett til stønad ved barns og barnepassers sykdom. Årsaken til fraværet skal dokumenteres, normalt med legeerklæring. Se nærmere om dette i rundskrivet om individstønad.

Rekker ikke NAV-kontoret å registrere fraværsårsak før meldekortet beregnes, må individstønaden etterbetales av NAV forvaltning.

Ferie i tiltak

Hovedregelen er at det ikke utbetales individstønad ved ferie.

Individstønad kan likevel utbetales når opplæringsstedet er stengt i forbindelse med offentlige fridager, jule- og påskeferie, når disse faller på dager som normalt ville vært tiltaksdager.

Det gjelder lignende regler om ferie i langvarige opplæringstiltak (der deltaker av helsemessige årsaker ikke kan ta arbeid og ikke har krav på feriepenger), og der tiltaket avbrytes pga fellesferie i bedriften. Se mer om dette i rundskrivet om individstønad.

Brukerne skal krysse av for de dagene de faktisk deltok på tiltaket. NAV-kontoret skal registrere fraværsårsak ”ferie i tiltak” for de aktuelle dagene som dekkes av unntaksregelen slik at det likevel utbetales individstønad. 

Oversikt fravær på meldekortet og fravær registrert av saksbehandler 

Utgangspunktet er at alt som krysses av på spørsmål 4 på meldekortet fører til reduksjon av ytelsen, såframt det ikke er lagt inn godkjente fraværsårsaker i saksbehandlingssystemet Arena. 

Følgende situasjoner gir ikke trekk:

• Manuelt registrert ”Jobbintervju” (I)
• Manuelt registret ”Timeavtale i offentlige” (O)
• Manuelt registrert ”Sterke velferdsgrunner” (V)
• Manuelt registrert ”Ferie i tiltak” (B) 

For yrkeshemmede (servicegruppe ”Spesielt tilpasset innsats” eller ”Varig tilpasset innsats” trekkes det heller ikke ved:

• Krysset av for ”Syk” på meldekort
• Manuelt registrert sykdom (S) 

Følgende forhold gir delvis trekk i utbetaling:

• Krysset av for ”Syk” på meldekort ikke yrkeshemmet (3 dager 100% og 13 dager med 75% stønad)
• Manuelt registrert sykdom (S) og ikke yrkeshemmet 

Følgende forhold gir trekk i utbetaling:

• Krysset av for ”Annet fravær” på meldekort

• Alt annet manuelt registrert fravær

Sp 5 Fortsatt registrert hos NAV de neste 14 dagene?

For å opprettholde tilmeldingen som registrert bruker av NAV, må bruker krysse ja på dette spørsmålet.

Krysser bruker av for Nei, lages en oppfølgingsoppgave til NAV-kontoret i Arena, se rundskrivet om meldekort punktet om inaktivering/oppfølging.

NAV-kontoret skal kontakte bruker og avklare hva som har skjedd. Unnlatt melding kan være et tegn på at avtalt aktivitet heller ikke går som forutsatt.