Rundskriv
Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen - Hovednr. 30 Kap. 2 - Arbeids- og velferdsetaten
Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektørens sekretariat, Juridisk seksjon 15.05.2008.
Sist endret av NAV Drift og utvikling 27.01.2009 i forbindelse med lovendring sanksjonert 16.1.2009, jf Ot.prp.nr 76 (2007-2008) og Ot prp. nr 21 (2008-2009) jf Innst.O.nr 35 (2008-2009).
§ 7 Taushetsplikt
Generelt
Reglene i § 7 tilsvarer det som tidligere sto i folketrygdloven § 21-9.
Reglene om taushetsplikt er omtalt i kommentarene til reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Forholdet til arbeids- og velferdsforvaltningsloven er kommentert i tilknytning til disse reglene. Når det gjelder forståelsen av de enkelte leddene i bestemmelsen, er dette kommentert nedenfor.
Innledningsvis vil vi imidlertid minne om at forvaltningslovens regler kun kommer til anvendelse der det ikke er egne regler i arbeids- og velferdsforvaltningsloven. Arbeids- og velferdsforvaltningsloven har regler som dels innskrenker adgangen til å utveksle opplysninger og dels utvider adgangen.
§ 7 første ledd - Forholdet til forvaltningsloven
Forvaltningsloven § 13 til 13 e har regler om taushetsplikt som etter § 7 første ledd også gjelder i trygdesaker. § 13 f inneholder ikke regler om taushetsplikt, men regulerer forholdet mellom forvaltningsloven og bestemmelser om taushetsplikt i spesiallovgivningen. Dette er årsaken til at det ikke er henvist til § 13 f i § 7 første ledd, og at bestemmelsen også gjelder for Arbeids- og velferdsetaten.
Arbeids- og velferdsforvaltningslovens regler om taushetsplikt er på noen punkter strengere enn forvaltningslovens regler. Første ledd regner opp opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 andre ledd med mindre de røper et klientforhold. Se kommentarer til forvaltningsloven § 13 andre ledd.
Forholdet til forvaltningsloven ble ved lovendring sanksjonert 16.1.2009, ytterligere klargjort og uten at dette medførte realitetsendringer, ved innføringen av nytt tredje og fjerde punkt i første ledd. Det står nå klart at unntaket fra taushetsplikten i forvaltningsloven § 13 b nr.5 og 6 ikke skal gjelde Dette er supplert med fjerde punktum om at det bare kan gjøres unntak fra taushetsplikten et bestemmelsene i andre til femte ledd eller andre bestemmelser gitt i eller medhold av lov. Eksempel på det siste er arbeids- og velferdsforvaltningloven § 8 om at etaten har opplysningsplikt til sosialtjenesten og folketrygloven § 25 -1 siste ledd om unntak fra taushetsplikten når det blir gitt tilgang til arbeidstakerregisteret.
§ 7 andre ledd - Opplysninger til brukerkontakten, jf. folketrygdloven § 15-12 femte ledd
Arbeids- og velferdsetaten kan uten hinder av taushetsplikten gi brukerkontakten opplysninger om aktuelle brukeres navn og adresse. Disse opplysningene må oppbevares på NAV lokalt.
Brukerkontakten skal ikke ha tilgang til brukernes saksmapper, personopplysninger i Arbeids- og velferdsetatens datasystem eller andre personopplysninger. Brukerkontakten er derfor avhengig av at brukeren selv gir samtykke med hensyn til bruk av personopplysninger om vedkommende, dersom det er aktuelt/nødvendig.
Det er utarbeidet egen taushetserklæring som brukerkontaktene skal undertegne. Det vises til Tillegg 2 til Vedlegg 1 til rundskriv til kapittel 15.
§ 7 tredje ledd - Opplysninger til andre forvaltningsorganer
Opplysninger til andre forvaltningsorganer kan bare gis så langt det er nødvendig for å fremme Arbeids- og velferdsetatens oppgaver eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse eller for å hindre urettmessig utbetaling av offentlig midler eller at noen unndrar midler fra innbetaling til det offentlige.
§ 7 fjerde ledd - Adgangen til å dispensere fra taushetsplikten
Det som er karakteristisk for disse dispensasjonsvedtakene er at de først og fremst er av interesse for mottakerorganet. Opplysningene som utleveres anses som mindre sensitive. Det er i tillegg satt vilkår for bruken for å sikre personvernet.
I fjerde ledd andre punktum er det angitt hvilke opplysninger som er unntatt fra dispensasjonsadgangen og således ikke kan utleveres.
Søknad om dispensasjon sendes Arbeids- og velferdsdirektørens sekretariat, Juridisk seksjon til videre behandling. Når det gjelder dispensasjon til forskningsformål, viser vi til kommentarene til forvaltningsloven § 13 d og e.
Når det gjelder spørsmålet om vitneplikt for domstolene og forholdet til taushetsplikt, viser vi til kommentarene til forvaltningsloven § 13 f.
Unntak fra taushetsplikten - samtykke
Taushetsplikten oppheves i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker til at opplysningene gis.
For at et samtykke skal være gyldig må samtykket være en ” frivillig, uttrykkelig og informert erklæring” om at vedkommende godtar en bestemt behandling av opplysninger om seg selv, jf. personopplysningsloven § 2 nr.7.
Den som samtykker må forstå konsekvensene av samtykket. Samtykket må avgis etter en moden overveielse. Når samtykke innhentes må det gis informasjon slik at vedkommende forstår hva samtykket innebærer og hva opplysningene skal brukes til. Vedkommende skal ikke føre seg presset til å gi slikt samtykke. Lovpålagt opplysningsplikt er ikke å anse som press.
Det er ikke krav at samtykket må være skriftlig. Muntlig, stilletiende og underforstått samtykke er også gyldig. Rent generelt bør man vise varsomhet med å godta stilltiende og underforstått samtykke. Av bevismessige og praktiske grunner er det mer hensiktsmessig å kreve skriftlig samtykke.
Opplysninger til forsikringsselskap
[Endret 8/08]
Den som fremmer krav om utbetaling fra et forsikringsselskap vil måtte gi aktuelle opplysninger som grunnlag for at selskapet skal kunne vurdere kravets berettigelse. Skadelidte må etter lovgivning og praksis, dokumentere sitt krav og plikter å bidra til sakens opplysning. Eksempel på dette er forsikringsavtaleloven § 18-1 og skadeerstatningsrettens krav om at skadelidt må bevise sitt krav.
For å dokumentere sitt krav blir skadelidte og forsikrede bedt om å fremlegge dokumentasjon som for eksempel sak om en helserelatert ytelse fra trygden. Bruker kan kreve å få ”gjøre seg kjent med sakens dokumenter” i trygdesaken, jf forvaltningsloven § 18. I praksis får en part anledning til å se sakens dokumenter på NAV kontoret og kan ta eller få tilsendt kopier, se forvaltningsloven §20.
Av praktiske grunner vil det i de fleste tilfeller være forsikringsselskapet som ber om å få utlevert de aktuelle opplysningene fra Arbeids- og velferdsetaten. Forutsetningen for at Arbeids- og velferdsetaten kan utlevere opplysningene er at forsikringsselskapet har en fullmakt/ samtykkeerklæring fra forsikrede/bruker.
Samtykkeerklæringen /fullmakten må fylle kravene til et gyldig samtykke. Rikstrygdeverket og Forsikringsnæringen Hovedorganisasjon (FNH) ble enige om en basisfullmakt og en utvidet fullmakt som skal benyttes i slike tilfeller. Disse fullmaktene tar sikte på å gi den som underskriver fullmakten en klar og enda bedre forståelse for hva det innebærer at forsikringsselskapet mottar opplysninger fra Arbeids- og velferdsetaten.
Når de avtalte fullmaktene benyttes skal Arbeids- og velferdsetatens saksbehandler være trygge på at samtykket er tilstrekkelig til å oppfylle personopplysningslovens krav om informert samtykke. Saksbehandler skal da slippe å gjøre en vurdering av samtykkeerklæringens rettslige holdbarhet.
Dersom de avtalte fullmaktene likevel ikke benyttes, må saksbehandler vurdere om samtykket oppfyller lovens krav, se over.
Arbeids- og velferdsetaten skal ikke vurdere hvilke dokumenter og opplysninger som er nødvendig og viktig for forsikringsselskapet, men vurdere hvilke dokumenter og opplysninger som ligger innenfor fullmaktens rekkevidde. Fullmakten gjelder adgang for forsikringsselskapet til å innhente dokumenter fra trygdekontoret som belyser helsetilstanden i saker vedrørende sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger, uførestønad og yrkesskade/yrkessykdom. I hovedsak er det basisfullmakten som bør benyttes.
Arbeids- og velferdsetaten skal ikke utlevere dokumenter utover samtykkets rekkevidde. Det betyr at opplysninger om tredjemann for eksempel medlemmets ektefelle og barn, ikke er omfattet av samtykke, heller ikke dokumenter som ligger utenfor det formålet samtykket gjelder for eksempel en anmeldelse, sak om stønad til enslig forsørger eller bidragsak.
Før sakens dokumenter utlevers må saksbehandler gå gjennom mappen og ta ut de dokumenter som ikke er omfattet av fullmakten. Det er viktig å vurdere om hele eller deler av et dokument skal unntas utlevering, Det kan tenkes at tredjemann nevnes i et dokument og at det da er tilstrekkelig å stryke ut informasjon om vedkommende fra dokumentet. I andre tilfelle vil det ikke være mulig å gjøre dette pga dokumentets art eller innhold og derfor må hele dokumentet unntas utlevering.
Slik ser fullmaktene ut: