Rundskriv
Hovednr. 70 - Lov om helsetjenesten i kommunene vederlag for opphold i institusjon
Utarbeidet av Rikstrygdeverket Pensjonskontoret 15.01.01
(Rundskrivet ble gjennomgått i oktober 2005)
Enhetsnavn mv er endret av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser 07.06.2007
1 - Innledning
1.1 - Formål
Personer som bor i kommunale og fylkeskommunale institusjoner er med på å dekke deler av driftsutgiftene gjennom vederlagsordningen. Bestemmelsene finnes i forskrift fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 26. april 1995 med endringer 18. desember 1998 med hjemmel i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 2-3 og § 6-9 og lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester § 11-2 .
1.2 - Historikk
Da lov om sykehus mv. trådte i kraft 1. januar 1970 ble de somatiske sykehjemmene lagt inn under denne loven. En av årsakene til dette var at sykehjemmene var tenkt som relativt store institusjoner som skulle avlaste sykehusene med oppgaver hvor avansert teknikk og medisinsk ekspertise ikke var påkrevet. Det ble et fylkeskommunalt ansvar å bygge ut og drive sykehjemmene. Omleggingen medførte at sykehjemmene fikk samme finansieringsordning som sykehusene, men forskjellig fra aldershjemmene. Fram til 1980 var det en statlig refusjonsordning for institusjoner under sykehusloven, hvor staten over trygdebudsjettet refunderte en andel av de godkjente utgiftene — 75 % av utgiftene fram til 1977 og deretter 50 %. I denne perioden ble det bygd få aldershjem, blant annet fordi det ga kommunen en økonomisk belastning i motsetning til å få et sykehjem i kommunen, bygd og drevet av fylkeskommunen. Refusjonsordningen for sykehjemmene ble fra og med 1980 avløst av en egen rammefinansieringsordning for institusjonsomsorgen. Ansvaret for de somatiske sykehjemmene ble overført fra fylkeskommunene til kommunene fra 1. januar 1988. Et hovedargument for å legge ansvaret for planlegging, bygging og drift av de somatiske sykehjemmene til kommunene, var hensynet til koordineringen med den øvrige kommunale helse, - pleie, - og omsorgstjeneste.
Fram til 1. januar 1988 fikk beboere i sykehjem avkortet sine trygdeytelser etter bestemmelsene i folketrygdloven § 7-9 (§ § 3-27 og 3-28 i folketrygdloven av 1997). Fra 1. januar 1988 ble egenbetalingen lagt om fra indirekte betaling gjennom avkorting av trygdeytelser til direkte betaling. Det ble da samme ordning for sykehjem og aldershjem. Reglene for egenbetaling ble endret til bare å omfatte inntekt, og ikke både formue og inntekt slik det tidligere var for betaling i aldershjem.
Fra 1. januar 1989 er det fastsatt et fribeløp. Hensikten med fribeløpet er å motvirke at de nye betalingsreglene virker skjerpende i forhold til bestemmelsene som gjaldt før 1. januar 1988. Fribeløpet skal trekkes fra i inntekt opp til grunnbeløpet før vederlaget beregnes. Fribeløpet er 6 000 kroner pr. år. Beløpet har vært det samme hele tiden.
Fra 1. januar 1989 ble det åpnet adgang for å kreve vederlag for korttidsopphold og dag - eller nattopphold. Bakgrunnen for dette var at forskjellen i egenbetaling mellom korttids - og langtidsplasser vanskeliggjorde en fleksibel bruk av institusjonsplassene, med økt vekt på korttidsplasser. Beløpene har vært endret flere ganger. Fra 1. januar 2001 er vederlaget for korttidsopphold satt til maksimum 118 kroner pr. døgn og vederlaget for dag - eller nattopphold til maksimum 59 kroner pr. døgn.
I 1999 var det i alt 35 700 plasser i sykehjem og 6 900 i aldershjem.
1.3 - Administrasjon av vederlagsordningen
[Endret 6/07]
Det er kommunen som krever vederlag og dermed har ansvaret for å treffe vedtak jf. § 2 i forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv. Av § 8 går det fram at vedtak om vederlag kan påklages til fylkesmannen. Sosial- og helsedepartementet har delegert myndighet til å fortolke og praktisere forskriften til Statens helsetilsyn.
Dersom kommunen ønsker det, skal NAV lokalt trekke vederlag av ytelser som utbetales gjennom NAV lokalt , og fordele mellom beboer og kommune. NAV lokalt sin adgang til å fordele ytelser fra folketrygden følger av bestemmelsene i folketrygdloven § 22-7 jf. § 3 siste ledd i forskriften.
2 - Oversikt over bestemmelsene i forskrift om vederlag for opphold i institusjon
2.1 - Institusjoner som omfattes
Av § 1 går det fram at forskriften gjelder for
institusjoner for rusmiddelmisbrukere og boliger med heldøgns omsorgstjenester som nevnt i lov om sosiale tjenester § § 7-1 , 7-5 og 7-10, jf. § 4-2 og forskrift til lov om sosiale tjenester mv. kapittel 7
sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie i medhold av lov om helsetjenesten i kommunene § 1-3 første ledd nr. 5.
2.2 - Om vedtaket
Av § 2 går det fram at kommunen skal gi skriftlig melding til beboer eller eventuelt til verge, hjelpeverge, pårørende, om at det kan treffes vedtak om betaling i samsvar med forskriften. Slik melding skal gis senest samtidig med at avtale om flytting til institusjonen blir inngått. Når kommunen har gjort vedtak om betaling, skal dette straks sendes til beboeren. I vedtaket skal det opplyses om adgangen til å klage etter bestemmelsen i § 8.
2.3 - Vederlagets størrelse ved langtidsopphold
Bestemmelsene er omhandlet i § 3 i forskriften. Vederlaget må ikke overstige de reelle oppholdsutgifter ved den enkelte institusjon. Det er kommunen som fastsetter oppholdsutgiftene.
Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp fratrukket et fribeløp på 6 000 kroner kan kommunen kreve 75 %. Av inntekter utover grunnbeløpet kan kommunen kreve inntil 85 %. Betalingen skal begrenses slik at beboeren har til eget bruk minst 25 % av grunnbeløpet i tillegg til fordelen av fribeløpet. Det garanterte beløpet til eget bruk beregnes slik:
Fribeløpet + [(G — fribeløpet) x 0,25].
Med inntekt menes pensjon, andre løpende trygdeytelser, arbeidsinntekt, næringsinntekt, leieinntekt, renter og annen avkastning av formue. Det skal gjøres fradrag for skatt og gjeldsrenter. Dersom skatteoppgjøret viser at vederlagsgrunnlaget har vært feil, skal det foretas et etteroppgjør.
Avkastning av erstatning for framtidige utgifter regnes ikke som inntekt. Dette går fram av forskriften. Når det gjelder etterbetaling av pensjon har Sosial - og helsedepartementet uttalt i rundskriv I - 54/90 av 08.11.1990 at etterbetalingen må anses som inntekt i de årene den skriver seg fra. Departementet mener at det bare er når beboer har gitt uriktige opplysninger om inntekten, at kommunen kan kreve vederlag med tilbakevirkende kraft. Det beregnes likevel nytt vederlag når pensjonen blir etterbetalt på grunn av grunnbeløpsøkning. Kommunen kan kreves vederlag av avkastning/renteinntekter av etterbetalingen. Videre kan det kreves vederlag av inntekter som utbetales som engangsbeløp.
2.4 - Vederlagets størrelse ved korttidsopphold
Av § 4 går det fram at kommunen kan kreve betaling pr. døgn for korttidsopphold og for det enkelte dag - eller nattopphold. Maksimalsatser for slike opphold blir fastsatt i forskrift.
2.5 - Fradrag i beregningsgrunnlaget
I § 5 er det bestemt at det skal gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget når beboer har hjemmeboende ektefelle og/eller forsørger barn. Fradraget skal minst svare til de brutto pensjonsytelser ektefelle og barn ville fått dersom beboeren var død. Beløpet skal reduseres krone for krone mot arbeidsinntekt og pensjon fra folketrygden som ektefellen eller barna eventuelt har.
Dersom beboer har pensjoner utenom folketrygden, skal det gjøres ytterligere fradrag. Dette fradraget skal tilsvare 50 % av beboerens brutto offentlige pensjoner etter samordning og 50 % av brutto private pensjonsytelser.
Videre går det fram at fradrag også kan fastsettes på grunnlag av hva som er rimelig ut fra beboerens inntekt og forholdene for øvrig. Det er kommunen som avgjør om det skal fastsettes fradrag etter denne bestemmelsen.
Fradraget skal foretas etter at inntekten er fratrukket skatt og gjeldsrenter.
Dersom det i særlov er gitt bestemmelser om minsteytelse under opphold i institusjon, skal man legge disse bestemmelsene til grunn. Slike særbestemmelser er gitt i lovene om krigspensjon.
2.6 - Tidsrom for betaling av vederlag
Av § 6 går det fram at ved langtidsopphold kan kommunen kreve vederlag etter en måned regnet fra innflyttingsdato. Dersom beboeren flytter direkte fra en annen institusjon eller privat forpleining, skal man regne med tiden i denne institusjonen. Beboer skal betale vederlag til og med den dagen oppholdet opphører.
Kommunen kan kreve vederlag fra første dag ved korttidsopphold og dag - eller nattopphold. Når en person har hatt flere korttidsopphold slik at samlet opphold er minst 60 døgn i det enkelte kalenderåret, kan kommunen kreve vederlag etter reglene for langtidsopphold. Tiden i annen institusjon regnes ikke med som korttidsopphold. Det skal heller ikke tas hensyn til bare dag - eller nattopphold.
2.7 - Tjenester som omfattes av vederlaget
Hvilke tjenester som omfattes av vederlaget går fram av § 7 i forskriften. Vederlaget skal omfatte kost, losji, medisiner, medisinsk behandling og tannbehandling.
2.8 - Klage
Det er fylkesmannen som er klageinstans for vedtak om vederlag. Dette går fram av § 8 i forskriften.
3 - Kommentarer til de bestemmelsene som er aktuelle for saksbehandlingen i NAV lokalt
3.1 - Oppgavene til NAV lokalt ?
[Endret 6/07]
Når NAV lokalt får melding om at en pensjonist er varig innlagt i institusjon, må NAV lokalt eventuelt foreta omregning til satser som gjelder for enslige. Omregningen foretas med virkning fra måneden etter at vedkommende fikk fast plass, jf. § 22-12 i folketrygdloven. Pensjonistpar som begge er innlagt i alders - eller sykehjem, skal ha pensjoner beregnet etter reglene for enslige. NAV lokalt må avklare med likningskontoret om omregningen fører til endring i skattetrekket. Selv om pensjonistparet får ytelser som enslige, vil tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle, bli beregnet etter bestemmelsene i § 3-23 i folketrygdloven.
Dersom kommunen ønsker det, skal NAV lokalt trekke vederlag av ytelser som utbetales gjennom NAV lokalt . Dette gjelder bare i de tilfellene hvor personen er innlagt på fast plass. Kommunen må kreve vederlag direkte fra beboeren ved korttidsopphold. NAV lokalt skal sørge for at pensjonisten får sin del av ytelsen selv om vedkommende har andre inntekter som kommunen kan kreve vederlag i. Kommunen må selv kreve vederlag av slike inntekter. Grunnstønad, skattefrie méndeler i pensjon fra personskadetrygd og yrkesskadeerstatning regnes ikke med i vederlagsgrunnlaget.
NAV lokalt foretar vederlagstrekk bare for hele måneder og med framtidig virkning. En person som for eksempel får fast plass på sykehjem 12. juli, skal betale vederlag fra 13. august. NAV lokalt omregner pensjonen til beløp som gjelder for enslige fra 1. august og iverksetter vederlagstrekk fra 1. september. Derom vedkommende skal betale vederlag fra innflyttingsdatoen 12. juli fordi friperioden er brukt opp, omregnes pensjonen og vederlagstrekk iverksettes fra 1. august. NAV lokalt skal ikke stoppe vederlagstrekket fordi om en beboer blir innlagt på sykehus. Personen skal i slike tilfeller tilbake til vederlagsinstitusjonen etter at han eller hun er ferdigbehandlet på sykehuset.
Kommunen må kreve vederlag ved korttidsopphold direkte fra beboer. Da pensjon er en månedsytelse, beregnes også vederlaget på månedsbasis. Det betyr at vederlagets størrelse er avhengig av inntekten i den enkelte måned. I desember måned blir det ikke trukket skatt av pensjoner. Kommunens vederlag blir forhøyet med 85 % av det beløp pensjonisten ellers i året betaler i skatt. Pensjonisten får således beholde 15 % av dette beløpet. Kommunen kan kreve inntil 85 % av ytelser som utbetales med engangsbeløp.
NAV lokalt skal beregne vederlag med tilbakevirkende kraft når pensjonen blir etterbetalt som følge av grunnbeløpsendring.
Vederlag blir beregnet i pensjonsrutinen i Infotrygd ut fra registrerte grunnlagsdata. Nærmere informasjon finnes i brukerhåndbok for Infotrygd.
Når det skal gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget fordi beboer har hjemmeboende ektefelle og/eller forsørger barn, må NAV lokalt sende melding til kommunen om hvorledes vederlaget er beregnet. Da det er kommunen som krever vederlag, er det viktig at kommunen får oversikt over hvorledes fradraget er beregnet. Av § 5 i forskriften går det fram at fradraget i beregningsgrunnlaget skal minst tilsvare de brutto pensjoner ektefelle og barn ville ha fått fra folketrygden dersom beboeren var død. Tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle beregnes etter bestemmelsene i folketrygdloven § 3-23 . Dersom hjemmeboende ektefelle har arbeidsinntekt, skal hele dette beløpet gå til fradrag. Man skal altså ikke følge reglene i folketrygdloven § 17-8 andre ledd. Dersom hjemmeboende ektefelle har uføre - eller alderspensjon, skal denne pensjonen trekkes fra i den beregnede pensjonen. I tilfeller der beboer får utbetalt pensjon utenom folketrygden fra NAV lokalt , skal det også gjøres fradrag i vederlagsgrunnlaget med beløp som tilsvarer 50 % av pensjonene etter samordning.
NAV lokalt kan foreta reduksjon i vederlagsgrunnlaget uten først å undersøke om hjemmeboende ektefelle fyller inngangsvilkårene for rett til pensjon til gjenlevende ektefelle. Da homofile personer som har inngått registrert partnerskap er likestilt med ektefeller, skal det også foretas fradrag for hjemmeboende partner. Samboerpar som har eller har hatt felles barn, eller som tidligere har vært gift med hverandre, er likestilt med ektefeller etter bestemmelsene i folketrygdloven. På denne bakgrunn gjøres det fradrag i vederlagsgrunnlaget også i slike tilfeller.
Bakgrunnen for bestemmelsen i § 5 i forskriften er å sikre at hjemmeboende ektefelle og/eller barn har midler til å dekke sine utgifter. Da det er beboeren som har rett til ytelsene, skal både beløpet til eget bruk og det som er beregnet på familien, utbetales til beboer, jf. § 22-1 i folketrygdloven. Det er beboeren som må sørge for at familien får til disposisjon midlene som etter forutsetningen skal brukes til familiens underhold.
4 - Eksempler på beregninger
Eksempel 1:
Beboeren har folketrygdens minstepensjon beregnet på grunnlag av 15 års trygdetid. Det skal ikke trekkes skatt. Beboeren har ikke ektefelle og/eller barn. Grunnbeløpet er 49 090 kroner.
Minstegarantien til eget bruk pr måned:
Pensjonen utgjør pr måned:
|
Grunnpensjon kr 4 091 x 15/40 |
kr |
1 534 |
|
Særtillegg kr 3 245 x 15/40 |
kr |
1 217 |
|
I alt |
kr |
2 751 |
|
|
|
|
|
Vederlaget beregnet etter hovedregelen:
|
kr |
1 688 |
|
Beboeren har igjen til eget bruk |
kr |
1 063 |
|
|
|
|
|
Inntekt |
kr |
2 751 |
|
Etter minstegarantien skal beboer ha til eget bruk |
kr |
1 398 |
|
Kommunen kan kreve i vederlag pr måned |
kr |
1 353 |
Eksempel 2:
Beboeren forsørger hjemmeboende ektefelle som er under 60 år. Grunnbeløpet er 49 090 kroner.
Inntekt:
|
Grunnpensjon |
kr |
4 091 |
|
Tilleggspensjon |
kr |
5 630 |
|
Ektefelletillegg |
kr |
2 045 |
|
I alt |
kr |
11 766 |
|
Skatt |
kr |
3 500 |
|
Netto inntekt |
kr |
8 266 |
|
Fradrag for hjemmeboende ektefelle:
|
kr |
7 188 |
|
Vederlagsgrunnlag |
kr |
1 078 |
|
Vederlag til kommunen pr måned:
|
kr |
434 |
|
Beboeren har til disposisjon: |
|
|
|
Til eget bruk (kr 1 078 — 434) |
kr |
644 |
|
Til dekning av hjemmeboende ektefelles utgifter |
kr |
7 188 |
|
I alt |
kr |
7 832 |
Beboeren skal ha minst 1 398 kroner pr måned til eget bruk. (Se eksempel 1). Man tar hensyn til beløpet som er beregnet til bruk for å dekke hjemmeboende ektefelles utgifter, når man vurderer om beboeren sitter igjen med det garanterte beløpet.
Eksempel 3:
Beboeren og hjemmeboende ektefelle har begge alderspensjon både fra folketrygden og Statens Pensjonskasse. Grunnbeløpet er 49 090 kroner.
Beboerens inntekt pr måned:
|
Grunnpensjon |
kr |
4 091 |
|
Tilleggspensjon |
kr |
5 490 |
|
Statspensjon |
kr |
1 300 |
|
I alt |
kr |
10 881 |
|
Skatt |
kr |
3 500 |
|
Netto inntekt (beregningsgrunnlaget) |
kr |
7 381 |
Ektefellens inntekt pr måned:
|
Grunnpensjon |
kr |
4 091 |
|
Tilleggspensjon |
kr |
4 700 |
|
Statspensjon |
kr |
1 100 |
|
I alt |
kr |
9 891 |
Fradrag i beregningsgrunnlaget for hjemmeboende ektefelle:
|
"Tenkt folketrygdpensjon" til gjenlevende ektefelle: |
|
|
|
Grunnpensjon |
kr |
4 091 |
|
Tilleggspensjon kr (5 490 + 4 700) x 55 /100 = |
kr |
5 605 |
|
I alt |
kr |
9 696 |
|
Trekk for hjemmeboende ektefelles egen arbeidsinntekt og/eller folketrygdpensjon:
|
kr |
8 791 |
|
Fradrag i vederlagsgrunnlaget for "tenkt" pensjon til gjenlevende ektefelle fra folketrygden |
kr |
905 |
|
Fradrag for "tenkt" etterlattepensjon fra Statens Pensjonskasse: kr 1 300 x 0,50 |
kr |
650 |
|
Samlet fradrag i beregningsgrunnlaget pga hjemmeboende ektefelle |
kr |
1 555 |
|
Beregningsgrunnlag (beboerens netto inntekt) |
kr |
7 381 |
|
Fradrag for hjemmeboende ektefelle |
kr |
1 555 |
|
Vederlagsgrunnlag pr md. |
kr |
5 826 |
|
Beregning av vederlag til kommunen:
|
|
|
|
kr (4 091 — 500) x 0,75- |
kr |
2 693 |
|
for inntekter > G |
|
|
|
kr (5 826 — 4 091) x 0,85 |
kr |
1 475 |
|
I alt |
kr |
4 168 |
Eksempel 4:
Beboeren har hjemmeboende ektefelle og to barn under 18 år. Ektefellen har brutto arbeidsinntekt på 18 000 kroner pr måned. Grunnbeløpet er 49 090 kroner.
Beboerens inntekt pr måned:
|
Grunnpensjon |
kr |
4 091 |
|
Tilleggspensjon |
kr |
9 385 |
|
Privat tjenestepensjon |
kr |
5 000 |
|
Brutto inntekt |
kr |
18 476 |
|
Skatt |
kr |
7 390 |
|
Netto inntekt |
kr |
11 086 |
Fradrag for hjemmeboende ektefelle og barn:
Pensjon fra folketrygden til gjenlevende ektefelle:
|
Grunnpensjon |
kr |
4 091 |
|
Tilleggspensjon (kr 9 385 x 0,55) |
kr |
5 162 |
|
I alt |
kr |
9 253 |
Da hele arbeidsinntekten skal trekkes fra, blir fradraget i folketrygden null.
|
Barnepensjon (40 + 25 % av G) |
kr |
2 659 |
|
|
Fradrag i tjenestepensjonen (50 %) |
kr |
2 500 |
|
|
I alt |
kr |
5 159 |
|
|
|
|
|
|
|
Netto inntekt |
kr |
11 086 |
|
|
Fradrag for hjemmeboende ektefelle og barn |
kr |
5 159 |
|
|
Vederlagsgrunnlag pr måned |
kr |
5 927 |
|
Vederlag til kommunen pr måned:
|
Kr (4 091 — 500) x 0,75 |
kr |
2 693 |
|
Kr (5 927 — 4 091) x 0,85 |
kr |
1 561 |
|
I alt |
kr |
4 254 |
Eksempel 5:
Beboeren har utbetalt følgende pensjonsytelser pr måned:
|
Krigspensjon |
kr |
8 835 |
|
Sjømannspensjon |
kr |
1 023 |
|
Statspensjon |
kr |
0 |
|
Alderspensjon fra folketrygden |
|
|
|
Grunnpensjon |
kr |
3 068 |
|
Tilleggspensjon |
kr |
6 232 |
|
|
|
|
|
I alt |
kr |
19 158 |
|
Skatt |
kr |
3 800 |
|
Netto inntekt |
kr |
15 358 |
NB . - Pensjonisten har rett til skattefri méndel i krigspensjonen på 3 627 kroner pr måned, som skal holdes utenfor beregning av kommunalt vederlag.
Fastsetting av beregningsgrunnlaget for kommunalt vederlagstrekk:
|
Samlede pensjoner etter samordning: |
kr |
19 158 |
|
- skattefri méndel |
kr |
3 627 |
|
skattepliktig pensjonsytelse |
kr |
15 531 |
|
- skattetrekk (25%) |
kr |
3 800 |
|
Beregningsgrunnlag for vederlagstrekk |
kr |
11 731 |
Beregning av vederlag til kommunen etter regulære forskrifter:
for inntekter inntil G (49 090)
|
kr (4 091 — 500) x 0,75 |
kr |
2 693 |
|
for inntekter > G |
|
|
|
kr (11731 — 4 091) x 0,85 |
kr |
6 494 |
|
Til sammen |
kr |
9 187 |
|
|
|
|
|
Beboeren har til disposisjon:
|
|
|
|
kr (11 731 — 9 187) |
kr |
2 544 |
|
+ skattefri méndel |
kr |
3 627 |
|
Til sammen |
kr |
6 171 |
Alternativ beregning etter garantireglene i krigspensjonslovene (jf. vederlagsforskriften § 5 femte ledd):
|
37% av full krigsinvalidepensjon |
kr |
6 710 |
|
- skattefri méndel |
kr |
3 627 |
|
netto skattepliktig pensjon |
kr |
3 083 |
|
- fordelt skatt til pensjonisten |
|
|
|
kr 3 800 x 3 083/ 15 531 (skattepliktig pensjon) |
kr |
754 |
|
Utbetalt til pensjonisten av skattepliktig pensjon |
kr |
2 329 |
|
+ skattefri méndel |
kr |
3 627 |
|
samlet pensjonsutbetaling til pensjonisten |
kr |
5 956 |
Forenklet beregning etter garantireglene i krigspensjonslovene kan gjennomføres slik:
|
37 % av full krigsinvalidepensjon |
kr |
6 710 |
|
- fordelt skatt til pensjonisten: |
|
|
|
kr 3 800 x 6 710 - 3 627 / 15 531 = |
kr |
754 |
|
Garanti etter krigspensjonslovene |
kr |
5 956 |
NB . - Bestemmelsene i krigspensjoneringslovene — som sikrer pensjonisten rett til 37% av brutto krigspensjon utenfor vederlagstrekk, gir ikke mer til pensjonisten enn beregning etter regulære vederlagsregler.
Alternativ ii (med hjemmeboende ektefelle)
Ektefellens inntekt pr måned:
|
Grunnpensjon |
kr |
4 091 |
|
Særtillegg |
kr |
3 027 |
|
I alt |
kr |
7 118 |
Fradrag i beregningsgrunnlaget for hjemmeboende ektefelle:
"Tenkt folketrygdpensjon" til gjenlevende ektefelle:
|
Grunnpensjon |
kr |
4 091 |
|
Tilleggspensjon kr 6 232 x 55 /100 = |
kr |
3 428 |
|
I alt |
kr |
7 519 |
|
Trekk for hjemmeboende ektefelles egen arbeidsinntekt og/eller folketrygdpensjon: |
|
|
|
Pensjon fra folketrygden kr (4 091 + 3 027) |
kr |
7 118 |
|
Fradrag i vederlagsgrunnlaget for "tenkt" pensjon |
|
|
|
til gjenlevende ektefelle fra folketrygden |
kr |
401 |
|
Fradrag for "tenkt" etterlattepensjon fra Pensjons- |
|
|
|
trygden for sjømenn: kr 1 023 x 0,50 |
kr |
512 |
|
Fradrag for "tenkt" krigsenkepensjon: kr 8 835 x 0,50 |
kr |
4 418 |
|
Samlet fradrag i beregningsgrunnlaget pga. |
|
|
|
hjemmeboende ektefelle |
kr |
5 331 |
|
Beregningsgrunnlag (beboerens netto inntekt) |
kr |
11 731 |
|
Fradrag for hjemmeboende ektefelle |
kr |
5 331 |
|
Vederlagsgrunnlag pr mnd |
kr |
6 400 |
Beregning av vederlag til kommunen:
for inntekter inntil G (49 090)
|
kr (4 091 — 500) x 0,75 |
kr |
2 693 |
|
for inntekter > G |
|
|
|
kr (6 400 — 4 091) x 0,85 |
kr |
1 962 |
|
Til sammen |
kr |
4 655 |
Beboeren har til disposisjon:
del av vederlagsgrunnlaget til eget bruk
|
kr (6 400 — 4 655) |
kr |
1 745 |
|
+ skattefri méndel |
kr |
3 627 |
|
+ til dekning av hjemmeboende |
|
|
|
ektefelles utgifter |
kr |
5 331 |
|
Til sammen |
kr |
10 703 |
Eksempel 6:
Beboeren har utbetalt følgende pensjonsytelser pr måned etter samordning:
|
40 % krigspensjon |
kr |
2 976 |
|
Sjømannspensjon |
kr |
1 980 |
|
Alderspensjon fra folketrygden |
|
|
|
Grunnpensjon |
kr |
4 091 |
|
Tilleggspensjon |
kr |
7 628 |
|
|
|
|
|
Til sammen |
kr |
16 675 |
|
- Skatt |
kr |
3 500 |
|
Netto inntekt |
kr |
13 175 |
NB . - Pensjonisten har rett til skattefri méndel i krigspensjonen på 3 627 kroner pr måned, som skal holdes utenfor beregning av kommunalt vederlag.
Fastsetting av beregningsgrunnlaget for kommunalt vederlagstrekk:
|
Samlede pensjoner etter samordning: |
kr |
16 675 |
|
- skattefri méndel |
kr |
3 627 |
|
skattepliktig pensjonsytelse |
kr |
13 048 |
|
- skattetrekk (25%) |
kr |
3 500 |
|
Beregningsgrunnlag for vederlagstrekk |
kr |
9 548 |
Beregning av vederlag til kommunen etter regulære forskrifter:
|
for inntekter inntil G (49 090) |
|
|
|
kr (4 091 — 500) x 0,75 |
kr |
2 693 |
|
for inntekter > G |
|
|
|
kr (9 548 — 4 091) x 0,85 |
kr |
4 638 |
|
Til sammen |
kr |
7 331 |
|
|
|
|
|
Beboeren har til disposisjon: |
|
|
|
del av vederlagsgrunnlaget til eget bruk |
|
|
|
kr (9 548 — 7 331) |
kr |
2 217 |
|
+ skattefri méndel |
kr |
3 627 |
|
Til sammen |
kr |
5 844 |
Alternativ beregning etter garantireglene i krigspensjonslovene
(jf. vederlagsforskriften § 5 femte ledd):
|
37 % av full krigsinvalidepensjon |
kr |
6 710 |
|
fordelt skatt til pensjonisten: |
|
|
|
kr 3 500 x 6 710 - 3 627 / 13 048 = |
kr |
827 |
|
Garanti etter krigspensjonslovene |
kr |
5 883 |
NB . - Beregning av vederlag etter reglene i krigspensjoneringslovene — som sikrer pensjonisten rett til å beholde 37% av brutto krigspensjon utenfor vederlagstrekk, gir i dette tilfellet noe større utbetaling til pensjonisten enn ved beregning etter regulære regler for beregning av vederlag.
Krigspensjonslovene sier at pensjonistene skal beholde 37 % av full krigspensjon utenfor trekk under opphold i institusjon. Dersom pensjonistens brutto krigspensjon er beregnet etter en lavere grad enn 37 %, skal den garanterte krigspensjonsytelse under opphold i institusjon ikke overstige bruttopensjonen utenfor institusjon. Med 30 % krigspensjon vil mao pensjonisten kun få beholde et beløp lik 30% krigspensjon utenfor trekk etter garantireglene i krigspensjonslovene.
Alternativ II (med hjemmeboende ektefelle)
Ektefellens inntekt pr måned:
|
Grunnpensjon |
kr |
4 091 |
|
Tilleggspensjon |
kr |
4 051 |
|
Tjenestepensjon |
kr |
2 400 |
|
I alt |
kr |
10 542 |
Fradrag i beregningsgrunnlaget for hjemmeboende ektefelle:
"Tenkt folketrygdpensjon" til gjenlevende ektefelle:
|
Grunnpensjon |
kr |
4 091 |
|
Tilleggspensjon kr (7 628 + 4051) x 55 /100 = |
kr |
6 423 |
|
I alt |
kr |
10 514 |
|
Trekk for hjemmeboende ektefelles egen |
|
|
|
arbeidsinntekt og/eller folketrygdpensjon: |
|
|
|
Pensjon fra folketrygden kr (4 091 + 4 051) |
kr |
8 142 |
|
Fradrag i vederlagsgrunnlaget for "tenkt" pensjon |
|
|
|
til gjenlevende ektefelle fra folketrygden |
kr |
2 372 |
|
Fradrag for "tenkt" etterlattepensjon fra Pensjons- |
|
|
|
trygden for sjømenn: kr 1 980 x 0,50 |
kr |
990 |
|
Fradrag for "tenkt" krigsenkepensjon: kr 2 976 x 0,50 |
kr |
1 488 |
|
Samlet fradrag i beregningsgrunnlaget pga. hjemmeboende ektefelle |
kr |
4 850 |
|
|
|
|
|
Beregningsgrunnlag for vederlagstrekk som enslig |
kr |
9 548 |
|
Fradrag for hjemmeboende ektefelle |
kr |
4 850 |
|
Beregningsgrunnlag for vederlagstrekk med ektefelle pr md. |
kr |
4 698 |
Beregning av vederlag til kommunen:
for inntekter inntil G (49 090)
|
kr (4 091 — 500) x 0,75 |
kr |
2 693 |
|
for inntekter > G |
|
|
|
kr ( 4 698 — 4 091) x 0,85 |
kr |
516 |
|
Til sammen |
kr |
3 209 |
Beboeren har til disposisjon:
del av vederlagsgrunnlaget til eget bruk
|
Kr ( 4 698 — 3 209 ) |
kr |
1 489 |
|
+ skattefri méndel |
kr |
3 627 |
|
+ til dekning av hjemmeboende ektefelles utgifter |
kr |
4 850 |
|
Til sammen |
kr |
9 966 |
Eksempel 7:
Beboeren har utbetalt følgende pensjonsytelser pr måned:
|
2/3 krigsenkepensjon |
kr |
7 063 |
|
Alderspensjon fra folketrygden |
|
|
|
Grunnpensjon |
kr |
4 091 |
|
Tilleggspensjon |
kr |
4 473 |
|
|
|
|
|
Til sammen |
kr |
15 627 |
|
- Skatt |
kr |
3 500 |
|
Netto inntekt (beregningsgrunnlag) |
kr |
12 127 |
NB . - Krigsenker har ikke rett til skattefri méndel, som skal holdes utenfor beregning av kommunalt vederlag.
Beregning av vederlag til kommunen etter regulære forskrifter:
for inntekter inntil G (49 090)
|
kr (4 091 — 500) x 0,75 |
kr |
2 693 |
|
for inntekter > G |
|
|
|
kr (12 127 — 4 091) x 0,85 |
kr |
6 830 |
|
Til sammen |
kr |
9 523 |
|
|
|
|
|
Beboeren har til disposisjon: |
|
|
|
kr (12 127 — 9523) |
kr |
2 604 |
Alternativ beregning etter garantireglene i krigspensjonslovene
(jf. vederlagsforskriften § 5 femte ledd):
|
37 % av full krigsenkepensjon |
kr |
4 473 |
|
- fordelt skatt til pensjonisten: |
|
|
|
kr 3 500 x 4 473 / 15 627 = |
kr |
1 001 |
|
Garanti etter krigspensjonslovene |
kr |
3 472 |
NB . - Beregning av vederlag etter reglene i krigspensjoneringslovene — som sikrer pensjonisten rett til å beholde 37% av brutto krigsenkepensjon utenfor vederlagstrekk, gir mer til pensjonisten enn beregning etter de regulære vederlagsregler.
Krigspensjonslovene sier at pensjonistene minst skal beholde 37 % av full krigspensjon utenfor trekk under opphold i institusjon. Når brutto krigspensjon er beregnet etter en lavere grad enn 37 %, skal den garanterte minsteytelse begrenses til brutto krigspensjon utenfor institusjon. Dersom enken i eksemplet kun hadde hatt rett til 30 % krigsenkepensjon — med 3 627 kroner pr måned brutto — ville det vært denne krigspensjonen, med trekk for skatt — som enken hadde krav på som "lommepenger".