Rundskriv

Hovednr. 55 Nr. 2 - § 74 Særskilt endring av fastsatt tilskot 

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Familiekontoret 01.10.2002

Sist endret 07.09.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontor familieytelser jf. overskriften:
Særlige grunner

§ 74 første ledd - endring av barnebidrag framover i tid

[Endret 3/04]

Særlige grunner

[Endret 5/09, 3/11, 9/11]

Dersom bidraget er offentlig fastsatt, kan partene etter barneloven § 74 første ledd første punktum kreve at NAV Forvaltning endrer barnebidraget dersom særlige grunner taler for det. Det regnes som en særlig grunn dersom den nye utmålingen medfører en endring på mer enn 12 % i forhold til det tidligere fastsatte barnebidraget. Se kommentarene til fastsettelsesforskriften § 12 under barneloven § 71 for en nærmere redegjørelse av 12 %-regelen.

Ved endring av barnebidrag skal virkningstidspunktet som hovedregel settes til måneden etter at kravet ble satt fram, likevel tidligst til måneden etter at endringen fant sted. 

Dersom partene har inngått en privat avtale om barnebidraget, og senere ønsker å få dette endret gjennom NAV Forvaltning, regnes dette som en førstegangsfastsettelse av barnebidrag. Selv om dette ansees som en førstegangsfastsettelse bør virkningstidspunkt normalt være måned etter at søknaden ble mottatt av NAV. Se kommentarene til barneloven § 70 og § 72.

Selv om en part som søker endring ikke legger fram dokumentasjon som kan begrunne endringssøknaden, skal NAV Forvaltning behandle saken. NAV Forvaltning må utrede saken og innhente de opplysninger som er nødvendige for å kunne behandle søknaden. Dersom NAV Forvaltning ikke får tilstrekkelige opplysninger fra parten, må saken avgjøres ut fra gjeldende regelverk, herunder kan partens inntekt skjønnsfastsettes dersom det ikke er mulig å innhente inntektsopplysninger fra andre kilder. Vedtak skal m.a.o. fattes, saken skal ikke henlegges. Henleggelse er bare aktuelt hvis søkeren skriftlig trekker søknaden sin.

Det at søkeren ikke dokumenterer sin søknad, er for øvrig i seg selv ikke grunn til å fatte vedtak om ingen endring.

§ 74 andre ledd første og andre punktum - Endring av barnebidrag tilbake i tid og ettergivelse av bidragsgjeld

[Endret 3/04]

Etter barneloven § 74 andre ledd første punktum kan barnebidraget settes opp eller ned med tilbakevirkende kraft dersom sterke grunner tilsier det. Bestemmelsen gjelder også for ettergivelse av bidragsgjeld, som er nærmere regulert i forskrift. Se nedenfor under punktet ”Ettergivelse”.

Hvis den bidragspliktige har satt fram krav om både nedsettelse av barnebidraget med tilbakevirkende kraft og ettergivelse av bidragsgjelden, skal spørsmålet om nedsettelse vurderes før spørsmålet om ettergivelse. Er det bare søkt om ettergivelse, bør NAV Forvaltning vurdere om det i tillegg også bør settes fram krav om nedsettelse av barnebidraget med tilbakevirkende kraft. Kommer NAV Forvaltning til at det bør gjøres, må NAV Forvaltning underrette den bidragspliktige om dette og gi ham/henne en kort frist til å sette fram kravet slik at begge kravene kan bli behandlet under ett. Et eventuelt krav om endring tilbake i tid vil utløse gebyrplikt, noe den bidragspliktige må gjøres oppmerksom på. Se kommentarene til gebyrforskriften § 1 under barneloven § 70 .

Endring av barnebidrag tilbake i tid

Nedsettelse tilbake i tid

Vilkår for nedsettelsen

[Endret 3/04]

For at nedsettelse skal kunne skje tilbake i tid, må det ifølge loven foreligge sterke grunner. Det er ikke nok at bidraget har vært for høyt i forhold til for eksempel den bidragspliktiges inntekt. For at det skal foreligge en sterk nok grunn, må den enes behov for endring med tilbakevirkende kraft veie vesentlig tyngre enn hensynet til den andre. Hensynet til bidragsmottakeren vil for eksempel veie tyngre i tilfeller der bidraget er betalt enn der det er bidragsgjeld fordi bidragsmottakeren i det første tilfellet vil ha innrettet seg etter det betalte bidraget.

Dersom det er av vesentlig betydning for den bidragspliktige å få endret bidraget, og bidraget har vært svært høyt i forhold til for eksempel inntekten, vil det lettere kunne anses å foreligge en sterk grunn. Nedsettelse med tilbakevirkende kraft må imidlertid også vurderes mot årsaken til at det ikke er søkt om nedsettelse før. Man må blant annet ta hensyn til de faktiske omstendighetene som utgjør endringsgrunnen. Eksempelvis er det forskjell på å bli arbeidsledig og at et barn passerer en aldersgrense . Den siste endringsgrunnen kjenner den bidragspliktige til god tid i forveien, men den første endringsgrunnen kan komme plutselig, og man kjenner heller ikke varigheten av ledighetsperioden. Det er derfor vanskeligere å godta at det ventes med søknad om nedsettelse i det siste tilfellet enn i det første. Nedsettelse av oppgjorte bidrag tilbake i tid vil så å si aldri komme på tale, med mindre det foreligger svært spesielle forhold, som for eksempel hvis bidragsmottakeren har underslått opplysninger som har avgjørende betydning for saken.

Et eksempel på et tilfelle som kan begrunne nedsettelse tilbake i tid, er der NAV Forvaltning har tatt opp en sak av eget tiltak etter barneloven § 75 andre ledd, men mangler hjemmel til å foreta en samlet forholdsmessig fastsettelse fordi det på avgjørelsestidspunktet viser seg at endringen i den saken som er tatt opp av eget tiltak, medfører at den bidragspliktige får full bidragsevne til å betale begge/alle bidragene fullt ut. Se kommentarene til barneloven §  75. NAV Forvaltning må i slike tilfeller trekke tilbake revurderingen, underrette partene om dette og orientere partene om at den bidragspliktige selv må sette fram krav om endring av bidraget dersom han/hun ønsker at NAV Forvaltning skal vurdere bidragets størrelse på nytt. Dersom den bidragspliktige setter fram krav om endring tilbake i tid, vil det kunne foreligge en sterk grunn til å sette bidraget ned med virkning fra måneden etter at NAV Forvaltning tok saken opp av eget tiltak. Begrunnelsen for dette er at begge partene som følge av varselet fra NAV Forvaltning ble gjort kjent med at det ville bli foretatt en ny fastsettelse basert på nye faktiske opplysninger i saken. De hadde da en forventning om at det ville bli truffet et nytt vedtak i overensstemmelse med dagens situasjon. Den bidragspliktige må videre antas å ha hatt en klar forventning om at han/hun ikke ville bli pålagt å betale et samlet bidrag som var høyere enn bidragsevnen og/eller 25 %-grensen.

Ved nedsettelse tilbake i tid må bidraget fastsettes på nytt for den aktuelle perioden. Forskriften om fastsettelse og endring av underholdsbidrag legges til grunn ved den nye utregningen. Se kommentarene til forskriften under barneloven § 71 .

Etter en konkret vurdering kan bidraget settes ned delvis. Et eksempel på dette kan tenkes der den bidragspliktige har hatt en løpende bidragsforpliktelse på 3 000 kroner pr. måned, men bare har betalt 2 000 kroner, mens bidraget i henhold til inntekten i den aktuelle perioden skulle vært 1 000 kroner pr. måned. Det kan foreligge sterke grunner for nedsettelse med tilbakevirkende kraft, men likevel ikke sterke nok grunner til å nedsette bidraget til under 2 000 kroner tilbake i tid fordi hensynet til hvordan bidragsmottakeren har innrettet seg etter det mottatte bidraget, taler mot dette. For den ubetalte delen av det løpende bidraget taler ikke hensynet til bidragsmottakeren i samme grad, og det kan da være riktig å sette bidraget ned med tilbakevirkende kraft for denne delen.

Forhøyelse tilbake i tid

Vilkår for forhøyelsen

For at forhøyelse av bidraget skal kunne skje med tilbakevirkende kraft, kreves det at det foreligger sterke grunner. Det skal ikke være noe lettere å få forhøyelse tilbake i tid enn nedsettelse. Ved vurderingen av et krav om forhøyelse skal det legges vekt på de samme momentene som ved nedsettelse tilbake i tid, bare med motsatt fortegn.

Et eksempel på et tilfelle som etter forholdene kan begrunne en forhøyelse tilbake i tid, er der den bidragspliktige over tid ikke har gjennomført avtalt/fastsatt samvær, til tross for at bidraget har vært redusert med utgangspunktet i dette. Barnets behov for endring med tilbakevirkende kraft vil her ofte veie vesentlig tyngre enn hensynet til den bidragspliktige. Det må imidlertid vises varsomhet i disse tilfellene.

Ettergivelse

[Endret 3/04]

Etter barneloven § 74 andre ledd første punktum kan bidragsgjeld ettergis dersom sterke grunner taler for det. Med hjemmel i barneloven § 74 andre ledd andre punktum har Barne- og familiedepartementet 13. oktober 1992 gitt forskrift om ettergivelse av bidragsgjeld.

Forskriften § 1 - Krav om varig nedsatt evne til å betale bidragsgjeld

Forskriften § 1 inneholder selve ”inngangsvilkåret” for om bidragsgjeld i det hele tatt skal ettergis. Her angis det at den bidragspliktiges framtidige evne til å betale gjelden må være varig sterkt satt ned for at ettergivelse skal kunne gis. Med uttrykket ”varig sterkt satt ned” menes det at den framtidige betalingsevnen er dårlig og at bedring ikke kan ventes. Det må med andre ord sannsynligjøres at vedkommende ikke vil ha muligheter til å bedre sin inntektsevne/betalingsevne i overskuelig framtid. Betalingsevnen behøver derfor ikke nødvendigvis være redusert i forhold til tidligere.

Hvis det er sannsynlig at vedkommende vil få bedre inntektsforhold i overskuelig framtid, bør kravet om ettergivelse avslås. Er forholdene på den andre siden slik at mulighetene for bedret inntekt er svært dårlig, for eksempel ved en kombinasjon av langvarig arbeidsledighet og svak utdanning eller forholdsvis høy alder, vil varighetskravet i mange tilfeller kunne anses som oppfylt. NAV Forvaltning må vurdere hvert enkelt tilfelle konkret og foreta en avveining av de forskjellige momentene.

Er den bidragspliktige blitt uførepensjonist, er sannsynligheten liten for bedring av inntektsforholdene. I et slikt tilfelle må varighetskravet som oftest anses for oppfylt, og det kan dermed vurderes om den bidragspliktiges betalingsevne er så dårlig at det er grunnlag for hel eller delvis ettergivelse.

Forskriften § 2 - Grunnlaget for full ettergivelse

Dersom hovedvilkåret for ettergivelse av bidragsgjeld i forskriften § 1 er oppfylt, det vil si at bedrede inntektsforhold og betalingsevne ikke kan ventes, skal NAV Forvaltning vurdere hvor stor del av gjelden som eventuelt kan bli ettergitt.

Forskriften gir få holdepunkter for å avgjøre om det overhodet er rimelig å ettergi gjeld, og eventuelt hvor mye. Det eneste konkrete er en nedre inntektsgrense som er angitt i forskriften § 2 første punktum. Dersom den varige årlige bruttoinntekten til den bidragspliktige er lavere enn 75 ganger forskuddsbeløpet på søknadstidspunktet, kan NAV Forvaltning ettergi hele bidragsgjelden. Ved vurderingen av hvor stor andel av gjelden som eventuelt skal ettergis, skal det tas hensyn til om den bidragspliktige har formue, jf. forskriftens § 2 andre punktum. Det er i første rekke den bidragspliktiges formuesforhold som i slike tilfeller skal kunne gi et annet resultat enn full ettergivelse.

Den nedre inntektsgrensen er absolutt, noe som innebærer at det ikke kan gis full ettergivelse for inntekter over 75 ganger forskuddsbeløpet.

Om bidragsgjeld skal ettergis i andre tilfeller, må bygge på skjønn. På grunnlag av den bidragspliktiges varige inntektsforhold må NAV Forvaltning vurdere hvor stor del av bidragsgjelden som den bidragspliktige bør kunne klare å betale gjennom for eksempel månedlige rater over et tidsperspektiv på ikke altfor mange år. Den eventuelle restgjelden som NAV Forvaltning på denne bakgrunnen kommer til at den bidragspliktige ikke er i stand til å betale, bør ettergis.

Under den vurderingen som NAV Forvaltning foretar, må en ha for øye om den bidragspliktige har formue av noenlunde lett omsettelig karakter som kan gå til nedbetaling av gjeld. I utgangspunktet skal imidlertid innkrevingssentralen ha tatt beslag i slik formue i tilknytning til innkrevingsarbeidet. Det er i denne forbindelse ikke rimelig å ta hensyn til verdien av en bolig av vanlig standard.

Forskriften § 3 - Forskjellige bestemmelser

Det er NAV Forvaltning som treffer avgjørelse om ettergivelse av bidragsgjeld etter søknad fra den bidragspliktige, jf. forskriften § 3 første punktum. NAV Forvaltning kan ettergi gjeld til både offentlige og private kravhavere, jf. forskriftens § 3 andre punktum. NAV Forvaltning skal imidlertid vise varsomhet når det er på tale å ettergi privat gjeld, jf. forskriften § 3 tredje punktum, og må i slike tilfeller være særdeles grundig og streng i vurderingen. Partene skal gis anledning til å uttale seg før privat gjeld ettergis, jf. forskriften § 3 fjerde punktum.

Det følger ikke direkte av ordlyden, men det er lagt til grunn at forskriften § 3 skal forstås slik at NAV Forvaltning skal ettergi gjeld til det offentlige før det eventuelt kommer på tale å ettergi privat krav. Likestilt med privat krav blir i disse tilfellene gamle transportkrav til kommunene etter midlertidig lov av 17. desember 1971 nr. 119. Dette er krav på bidrag som gjennom avtale med bidragsmottakeren er overdratt til kommunen.

Dersom de offentlige kravene ikke blir ettergitt fullt ut, skal det ettergitte beløpet fordeles forholdsmessig mellom kravhaverne. Dersom også deler av det private kravet skal ettergis, blir det på samme måte en forholdsmessig fordeling av det ettergitte beløpet mellom barna i samme barnekull. Krav om ettergivelse av gjeld til barn fra forskjellige kull må behandles som separate saker (men sakene vurderes under ett av KO-fogden).

NAV Forvaltnings avgjørelse kan etter forskriften § 3 femte punktum påklages til NAV Klage og anke.

Forskriften § 4 - Gjeld som den private parten ettergir

Det går fram av forskriften § 4 første punktum at bidragsmottakeren ikke kan ettergi bidragsgjeld på vegne av barnet. Er barnet over 18 år, kan det selv ettergi sitt tilgodehavende uten hensyn til reglene i forskriften, jf. forskriften § 4 andre punktum. En kommune kan ettergi sitt eget krav.

Søknad om ettergivelse fra andre enn den bidragspliktige

Når den bidragspliktige hadde bidragsgjeld ved sin død, kommer det enkelte ganger søknad om ettergivelse av denne gjelden fra dødsboet eller fra arving(er) som har overtatt ansvaret for bidragsgjelden. (Se skifteloven § 78 om hvor langt arvingen(e)s ansvar går.) Selv om det i forskriften § 1 står at ettergivelse kan gis etter søknad fra den bidragspliktige, kan også søknader fra den bidragspliktiges dødsbo eller arvinger behandles. Det betyr at NAV Forvaltning kan foreta en konkret vurdering av om ettergivelse kan gis i hvert enkelt tilfelle i henhold til forskriftens bestemmelser.

I disse tilfellene må det ved vurderingen legges vekt på de midlene som boet består av, samt arvingenes økonomiske stilling. Det vil ikke være rimelig at det offentlige skal stå i en bedre stilling etter den bidragspliktiges død.

Dersom gjelden er overtatt av arving(er) ved privat skifte, og arven består av for eksempel en eiendom som ikke skal selges, samtidig som arvingen(e) har liten evne til å betale gjelden, vil dette være tungtveiende momenter i vurderingen av om det foreligger sterke grunner for ettergivelse.

Dersom ettergivelse av privat gjeld til en arving vil være en fordel for andre arvinger, bør det vanligvis ikke gjøres.

Eksempel:

Den avdøde bidragspliktige har to barn. Bidragsgjelden til barn 1 utgjør 30 000 kroner, mens det ikke er noen bidragsgjeld til barn 2. Dødsboets aktiva utgjør 100 000 kroner. Før den forholdsmessige fordelingen av boets aktiva skal barn 1 ha 30 000 kroner. Det resterende beløpet er arven som skal fordeles likt mellom barna, det vil si 35 000 kroner til hver. Barn 1 skal etter dette ha samlet 65 000 kroner (30 000 + 70 000/2) av midlene, og barn 2 skal ha 35 000 kroner.

Dersom bidragsgjelden til barn 1 på 30 000 kroner ettergis, vil arven som skal deles forholdsmessig mellom barna, utgjøre 100 000 kroner, og barn 1 og barn 2 vil få 50 000 kroner hver. Sammenlignet med utregningen ovenfor ser vi at barn 1 her taper 15 000 kroner på at bidragsgjelden blir ettergitt, samtidig som barn 2 tjener 15 000 kroner på det.

§ 74 andre ledd tredje punktum - Særlig grunn for å gå mer enn ett år tilbake i tid

[Endret 3/04]

Etter barneloven § 74 andre ledd tredje punktum gjelder reglene i barneloven § 72 andre punktum tilsvarende ved endring tilbake i tid. Det går ikke fram av ordlyden, men det er uttalt i NOU 1977: 35 at barneloven § 72 (tidligere § 55) gjelder ved førstegangsfastsettelse og ved senere forhøyelse, men ikke når bidrag blir satt ned. Dette innebærer at når det etter barneloven § 72 bare kan fastsettes bidrag opptil tre år tilbake i tid, må det medføre at en forhøyelse heller ikke kan gå lengre tilbake. For en nedsettelse gjelder det ingen slik tidsfrist for tilbakevirkning, noe som særlig skyldes at det kan være behov for en totalsanering av bidragsrestanser. Dette siste må ses i sammenheng med reglene om ettergivelse.

Når det etter barneloven § 74 andre ledd tredje punktum vises til barneloven § 72 andre punktum, innebærer det at dersom det antas å foreligge en sterk grunn til å forhøye eller sette bidraget ned tilbake i tid, må det i tillegg være en særlig grunn for at kravet er sent satt fram, hvis bidraget skal gis tilbakevirkende kraft for mer enn ett år.

Det må foretas en konkret vurdering av hvor langt tilbake man skal gi tilbakevirkning. Tilbakevirkning skal ikke besluttes i større grad enn grunnlaget tilsier. Jo lengre tilbake i tid det er aktuelt å endre et bidrag, desto sterkere grunn bør man ha til å gjøre det. Se kommentarene til barneloven § 72 med hensyn til hvilke momenter som vil være av betydning for vurderingen.

§ 74 tredje ledd - Forholdet mellom kravhaverne når bidraget settes ned tilbake i tid

[Endret 3/04, 9/09]

Når et bidrag blir satt ned tilbake i tid, må det foretas en ny fordeling av bidraget mellom kravhaverne. Etter barneloven § 74 tredje ledd må fordelingen mellom kravene skje som om bidraget var blitt satt ned i rett tid. Det betyr at det er den bidragsberettigedes krav som først må reduseres.

Dersom den bidragspliktige har betalt bidraget før det blir satt ned, får vedkommende et motkrav mot de kravhaverne som har fått for mye bidrag eller refusjon. En offentlig kravhaver vil kunne betale tilbake det som er innbetalt for mye, mens det kan være vanskelig for den bidragspliktige å få til et oppgjør med bidragsmottakeren.

Etter barneloven § 78 tredje ledd kan den bidragspliktige kreve at NAV Innkreving gjør fradrag i pålagte innbetalinger for framtidig bidrag for på den måten å få godskrevet for mye betalt bidrag. NAV Innkreving avgjør hvordan dette skal ordnes. Dersom bidragsmottakeren er innvilget bidragsforskudd, må bidraget løpe med en høyere sats enn dette for at oppgjør (motregning) kan skje på denne måten. Årsaken til dette er at det ikke kan avkortes i den delen av bidraget som skal gå til refusjon av folketrygdens utlegg til bidragsforskudd. Se kommentarene til barneloven § 78 tredje ledd.

§ 74 fjerde ledd - Endring gjort av domstolene og NAV Forvaltning

[Endret 3/04]

Etter barneloven § 74 fjerde ledd gjelder reglene i barneloven § 70 andre og tredje ledd tilsvarende ved endring av underholdsbidrag. Se kommentarene til barneloven §  70 andre og tredje ledd.

§ 74 femte ledd - NAV Forvaltnings adgang til å ta saker opp av eget tiltak

[Endret 3/04]

Etter barneloven § 74 femte ledd gjelder barneloven § 70 sjette ledd tilsvarende ved endring av underholdsbidrag. Se kommentarene til barneloven § 70 sjette ledd.