Rundskriv

Hovednr. 55 Nr. 2 - § 71 - § 9 i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familiekontoret 01.10.2002.

Sist endret av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Seksjon fag og regelverksutvikling 07.10.2011 jf. overskriften:

§ 9 første ledd - Fastsettelse av samvær  

Samvær

[Endret 6/03, 3/04, 12/08]

Når den bidragspliktige har samvær med bidragsbarnet, og samværet er skriftlig eller muntlig avtalt eller offentlig fastsatt, gir det rett til samværsfradrag når samværet utgjør minst to dager pr. måned.

Barne- og familiedepartementet har uttalt følgende i punkt 7.4.1 i Ot.prp. nr. 43 (2000-2001):

”Grunntanken bak kostnadsmodellen tilsier etter departementets oppfatning at samvær bør få betydning for bidraget. Det er de antatte utgiftene ved å ha barn som skal fordeles mellom foreldrene. Samvær medfører at den bidragspliktige må dekke utgifter til underhold av barnet i tillegg til løpende bidrag, samtidig som bidragsmottaker vil spare en del utgifter i samværsperiodene…Dersom bidragspliktige ikke gis fradrag i det ordinære bidraget for utgiftene ved samvær, vil bidraget inneholde bidragspliktiges forholdsmessige andel av alle daglige utgifter, samtidig som samværsutgiftene (både bidragsmottakers og bidragspliktiges andel) blir betalt av bidragspliktige under samværet.”

Reisekostnader ved samvær reguleres i barneloven § 44, og administreres av fylkesmannen.

Skille før og etter 1. januar 2009

[Tilføyd 12/08]

Før 1. januar 2009 var det et krav for å gi samværsfradrag i bidraget at det forelå en skriftlig samværsavtale eller en offentlig avgjørelse om samværet. Fra 1. januar 2009 er dette endret, slik at også muntlige samværsavtaler gir rett til samværsfradrag.  Reglene om bevisbyrden når det er uenighet om samværsavtalen/avgjørelsen følges opp, er også endret fra 1. januar 2009.

Etter kommentarene til forskriften første, andre og tredje ledd slik den var til og med 31. desember 2008, har vi føyd til omtale av første, andre og tredje ledd på nytt ut fra forskriftsendringen fra 1. januar 2009.

Før 1.januar 2009

§ 9 første ledd - Generelt

[Endret 6/03, 3/04, 1/08]

Skriftlig avtalt eller offentlig fastsatt samvær danner grunnlag for et fradrag i det bidraget som er utregnet etter forskriften §§ 1 til 7. Det gjelder også dersom den bidragspliktige har samvær med barnet etter at det er fylt 18 år. Omfanget av samværet og alderen på barnet har betydning for størrelsen på samværsfradraget, jf. nedenfor under forskriften § 9 fjerde og femte ledd.

Barne- og familiedepartementet har uttalt følgende i punkt 7.4.2.1 i Ot.prp. nr. 43 (2000-2001):

”Departementet opprettholder forslaget om at det av bevismessige hensyn stilles krav til at samværsavtalen skal være skriftlig for at den skal gi rett til samværsfradrag.”

Dette betyr at partene må legge fram en skriftlig avtale eller en offentlig fastsatt samværsordning overfor NAV Forvaltning.

NAV Forvaltning skal uten nærmere vurdering legge til grunn den skriftlige avtalen mellom foreldrene, eller avgjørelsen fra fylkesmannen (fra før 1. april 2004) eller domstolen. Det samme gjelder når partene har inngått rettsforlik om samværet.

Dersom partene hver for seg i forbindelse med første gangs fastsettelse av samværsfradrag gir så like skriftlige opplysninger om samværet at det tilsier samme samværsklasse, må NAV Forvaltning skrive til partene og informere om at NAV Forvaltning legger til grunn opplysningene fra partene i forbindelse med fradrag for samvær, samt angi hvilken samværsklasse dette tilsvarer. Dersom det kommer protester fra en eller begge parter innen en gitt frist, må NAV Forvaltning be om å få samværsavtale, og det som er angitt ellers, kan ikke legges til grunn. Dersom det ikke kommer protester og NAV Forvaltning legger til grunn opplysningene fra partene, skal en slik sak senere ved for eksempel endringssøknader behandles på lik linje med saker der det foreligger en skriftlig avtale uten tvangskraft.

Ved samvær med barn over fylte 18 år et det et vilkår at barnet og den bidragspliktige har inngått en skriftlig samværsavtale, eller at barnet har bekreftet den tidligere samværsavtalen som bidragsmottakeren og den bidragspliktige har inngått.

Definisjon av samværsavgjørelser med og uten tvangskraft

[Tilføyd 3/04]

I det etterfølgende vil det bli skilt mellom samværsavgjørelser med og uten tvangskraft. En tvangskraftig avgjørelse kan tvangsfullbyrdes ved at en bostedsforelder som boikotter samværet, kan ilegges tvangsbot. I slike tilfeller skal namsretten ved kjennelse ta stilling til om tvangsgrunnlaget er i orden.

En avgjørelse har ikke tvangskraft dersom 

• Partene har inngått avtale uten at offentlig myndighet (fylkesmannen eller domstolene) har medvirket
• Partene har vært enige om å bringe en samværsavtale inn for fylkesmannen for stadfestelse, dette er gjort etter 31. mars 2004, men fylkesmannen har avvist å stadfeste den fordi han etter prøving av avtalen har kommet til at den ikke er til barnets beste

En avgjørelse har tvangskraft dersom

• Partene har vært enige om å bringe en samværsavtale inn for fylkesmannen for stadfestelse, dette ble gjort før 1. april 2004, og fylkesmannen har stadfestet avtalen
• Partene har vært enige om å bringe en samværsavtale inn for fylkesmannen for stadfestelse, dette er gjort etter 31. mars 2004, fylkesmannen har prøvet avtalen og har stadfestet den, og fylkesmannen har i vedtaket besluttet at avtalen skal ha tvangskraft
• Partene har vært enige om at fylkesmannen skulle fastsette samværet, saken ble brakt inn for fylkesmannen før 1. april 2004, og fylkesmannen (departementet etter klage) fastsatte samværet
• Partene har inngått rettsforlik om samværet
• En domstol har fastsatt samværet

Når enten en avtale er brakt inn for fylkesmannen for stadfestelse før 1. april 2004, eller saken er brakt inn for fylkesmannen for fastsettelse før 1. april 2004, er det tidspunktet for når saken kom inn til fylkesmannen som er avgjørende, ikke tidspunktet for når fylkesmannen gjorde beslutningen sin.

I tilfeller der en avtale er brakt inn for fylkesmannen etter 31. mars 2004, og fylkesmannen har stadfestet den, er det automatikk i at avtalen får tvangskraft.

§ 9 andre ledd - Uenighet om samvær som oppstår senere

[Endret 6/03, 3/04, 8/05]

Dersom faktisk samvær avviker fra skriftlig avtalt eller offentlig fastsatt samvær, herunder et rettsforlik om samværet, kan det være urimelig dersom avtalen, fastsettelsen eller rettsforliket fortsatt skal legges til grunn for samværsfradraget. På denne bakgrunn er det gitt en unntaksregel i forskriften § 9 andre ledd. Unntaksregelen i forskriften § 9 andre ledd regulerer reduksjon av samværsfradraget. Forskriften § 9 regulerer ikke tilfeller der den bidragspliktige hevder at samværet er økt i forhold til det som kommer fram i samværsavtalen, i den tvangskraftige avgjørelsen eller i et rettsforlik. Den eneste muligheten for å kunne øke samværsfradraget i forhold til avtalen/avgjørelsen , er at partene inngår en ny samværsavtale, eller får en offentlig avgjørelse om samværet (herunder inngår rettsforlik om samværet).

Barne- og familiedepartementet har uttalt følgende i punkt 7.4.2.1 i Ot.prp. nr. 43 (2000—2001):

”Det kan likevel være behov for en snever unntaksregel der trygdekontoret ved bidragsfastsettelsen finner det åpenbart at den tvangskraftige samværsavtalen/ samværsavgjørelsen ikke kan legges til grunn. Departementet forslår derfor at det i forskrift gis en unntaksregel...Unntaksregelen må påberopes for at trygdekontoret skal kunne ta hensyn til den...”

Av de etterfølgende sitatene fra departementet går det fram at unntaksregelen også omfatter samværsavtaler uten tvangskraft.

Ved uenighet om samværet må det skilles mellom samværsavtaler uten tvangskraft og tvangskraftige samværsavtaler og offentlige avgjørelser, herunder rettsforlik om samværet. Grunnen til dette er at det varierer hvem av partene som må bevise at samværet utøves eller ikke utøves i henhold til samværsavtalen eller samværsavgjørelsen/rettsforliket. Ved samværsavtaler uten tvangskraft er det den bidragspliktige som har bevisbyrden. Bidragsmottakeren har bevisbyrden ved offentlig fastsatt samvær, tvangskraftige samværsavtaler og rettsforlik om samværet.

Forskriften § 9 andre ledd første punktum regulerer samværsavtaler uten tvangskraft. Offentlig fastsatt samvær, tvangskraftige avtaler og rettsforlik reguleres i forskriften § 9 andre ledd andre punktum.

Samværsavtaler uten tvangskraft

[Endret 9/03]

Skriftlige avtaler uten tvangskraft gir ikke rett til samværsfradrag dersom bidragsmottakeren (barnet etter at det er fylt 18 år) hevder at den bidragspliktige ikke følger opp avtalen, og den bidragspliktige ikke klart beviser at samværet med barnet hører inn under den samværsklassen som følger av den skriftlige samværsavtalen, jf. forskriften § 9 andre ledd første punktum.

Barne- og familiedepartementet har uttalt følgende i punkt 7.4.2.1 i Ot.prp. nr. 43 (2000-2001):

”For så vidt gjelder skriftlige samværsavtaler uten tvangskraft, foreslås i høringsnotatet at disse ikke legges til grunn dersom bidragsmottaker bestrider at bidragspliktige følger opp avtalen. Dette bør etter en revurdering ikke gjelde dersom bidragspliktige dokumenterer at han over en viss periode har fulgt opp samværet i den grad at det faller innenfor den aktuelle samværsklasse...”

Det vil ofte være vanskelig for den bidragspliktige å bevise eller dokumentere at hun/han har et samvær med barnet som hører inn under den samværsklassen som følger av den skriftlige samværsavtalen. Bor den bidragspliktige et stykke unna barnet, vil barnet gjerne reise med rutegående transportmiddel. Legger den bidragspliktige fram reisebilletter, vil dette være et moment i vurderingen av om beviskravet er oppfylt. Dersom reisebillettene er utstedt i barnets navn (flybilletter), er kravet til dokumentasjon oppfylt. Bor den bidragspliktige i nærheten av barnet, kan det være vanskelig å dokumentere at hun/han faktisk har utøvd samvær med barnet. Dersom den bidragspliktige kjører og henter barnet i barnehagen, og hun/han leverer dokumentasjon fra barnehagen, må det anses å oppfylle kravet til dokumentasjon. NAV Forvaltning må foreta en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.

Offentlig fastsatt samvær, tvangskraftige samværsavtaler og rettsforlik

[Endret 9/03, 1/08]

Ved offentlig fastsatt samvær, tvangskraftige samværsavtalerog rettsforlik gis det ikke samværsfradrag dersom bidragsmottakeren klart beviser at avgjørelsen ikke kan legges til grunn, jf. forskriften § 9 andre ledd andre punktum.

Barne- og familiedepartementet har uttalt følgende i punkt 7.4.2.1 i Ot.prp. nr. 43 (2000-2001):

”Unntaksregelen vil bl.a. omfatte de tilfellene hvor partene er enige om at samværsordningen ikke gjelder eller bidragspliktige konsekvent og varig har unnlatt å følge opp samværet, for eksempel der vedkommende har flyttet langt fra barnet og ikke latt høre fra seg. Unntaksregelen må påberopes for at trygdekontoret skal kunne ta hensyn til den, og bidragsmottaker vil ha bevisbyrden.”

Departementet har videre uttalt at det må være åpenbart at den tvangskraftige samværsavtalen / samværsavgjørelsen eller rettsforliketikke kan legges til grunn.

Dette betyr at det er bidragsmottakeren som har bevisbyrden for at avtalen/avgjørelsen ikke gjenspeiler de faktiske forholdene. På bakgrunn av de opplysningene som bidragsmottakeren legger fram, må NAV Forvaltning foreta en konkret vurdering av de faktiske forholdene i hvert tilfelle. På samme måte som for den bidragspliktige kan det være vanskelig for bidragsmottakeren å bevise eller dokumentere at den tvangskraftige avtalen, samværsavgjørelsen eller rettsforliketikke gjenspeiler de faktiske forholdene.

Når barnet fyller 18 år, trer det inn i bidragmottakerens sted slik at det er barnet og den bidragspliktige som er parter i saken. Dersom barn over 18 år skriftlig bekrefter at det ikke utøves samvær i henhold til den offentlige avgjørelsen eller rettsforliket, anses dette som tilstrekkelig bevis i henhold til forskriften § 9 andre ledd andre punktum.

Domstolsavgjørelser om samværsomfanget - rettskraft

[Tilføyd 9/03]

Først når en domstolsavgjørelse er rettskraftig, kan dommen danne grunnlag for rett til samværsfradrag. En domstolsavgjørelse er rettskraftig dersom den ikke er påanket innen klagefristens utløp. I forhold til fastsettelsesforskriften § 9 kan samværet først anses å være offentlig fastsatt når det foreligger en rettskraftig domstolsavgjørelse. Det betyr at dersom det foreligger en domstolsavgjørelse om samværsomfanget som er påanket, kan dommen ikke legges til grunn ved beregning av samværsfradrag.

§ 9 tredje ledd -Konsekvensen av at unntaksregelen i andre ledd blir gjort gjeldende

[Endret 9/03]

Dersom unntaksreglene i forskriften § 9 andre ledd får anvendelse, gis det ikke fradrag for samvær med mindre den som får medhold, skriftlig bekrefter at det blir praktisert samvær etter en lavere samværsklasse. Slik forskriften § 9 andre ledd er utformet, vil det bare være bidragsmottakeren (den bidragsberettigede etter fylte 18 år) som kan få medhold etter denne bestemmelsen.

Dersom bidragsmottakeren ikke gir en skriftlig bekreftelse på at det blir praktisert samvær etter en lavere samværsklasse, blir det ikke gitt fradrag for samvær dersom unntaksreglene i forskriften § 9 andre ledd kommer til anvendelse.

§ 9 første, andre og tredje ledd - Samværet gjenopptas

[Tilføyd 8/05, endret 1/08]

Barne- og familiedepartementet har uttalt følgende i punkt 7.4.2.1 i Ot.prp. nr. 43 (2000‑2001):

"En bidragspliktig, som har mistet samværsfradraget i medhold av unntaksbestemmelsene for dette, må også i en endringssak kunne påberope seg/dokumentere at avtalt/fastsatt samvær på et senere tidspunkt følges opp. Ovennevnte må ansees som ”særlege grunnar” for endring."

Dersom partene legger fram en ny samværsavtale eller en ny offentlig avgjørelse, legges denne til grunn. Av og til vil imidlertid den bidragspliktige hevde at samværet er gjenopptatt og at den gamle avtalen/avgjørelsen skal legges til grunn i tilknytning til et krav om endring av bidraget. Det vil kunne oppstå forskjellige situasjoner. Dette vil bli belyst med to eksempler nedenfor.

Eksempel 1:

Partene har et rettsforlik fra 2002 som tilsier samværsklasse 3. Samværsfradraget falt bort da bidragsmottakeren beviste at det ikke var samvær lenger. Den bidragspliktige hevder nå at samværet er gjenopptatt og søker om å få bidraget satt ned. Bidragsmottakeren bekrefter skriftlig at samværet er gjenopptatt, men angir samtidig at samværet tilsvarer samværsklasse 2.

Forskriften § 9 andre ledd har et krav om at en part ut fra en gitt situasjon må klart bevise påstanden sin. En bekreftelse fra bidragsmottakeren er et klart bevis i den bidragspliktiges favør i denne sammenhengen, og kravet til ”særlege grunnar” for endring er oppfylt. Bidragsmottakeren har imidlertid ikke bekreftet mer samvær enn tilsvarende klasse 2, og ut fra forskriften § 9 tredje ledd er det dette som vil bli lagt til grunn i beregningen.

Resultatet ville blitt det samme dersom det var en gammel samværsavtale og ikke et rettsforlik.

Eksempel 2:

Partene har en samværsavtale fra 2002 som tilsier samværsklasse 2. Samværsfradraget falt bort da den bidragspliktige ikke kunne motbevise påstand fra bidragsmottakeren om at det ikke lenger var noe samvær. Den bidragspliktige kommer nå og søker om endring av bidraget og legger fram bevis på at det er samvær i form av flybilletter i barnets navn som viser at barnet har reist fram og tilbake mellom foreldrenes bosteder flere ganger. Til tross for dette hevder bidragsmottakeren at det fortsatt ikke er noe samvær.

I dette tilfellet kommer den praktiske betydningen i sitatet ovenfor om ”særlege grunnar” for endring til syne. Den bidragspliktige har bevist at samværsavtalen følges, og det har ingen hensikt for bidragsmottakeren å påstå noe annet. NAV Forvaltning kan gi samværsfradrag.

Arbeids- og velferdsdirektoratet understreker at det ovennevnte bare gjelder tilfeller der kravet til skriftlighet i forskriften § 9 første ledd er oppfylt, dvs. at det foreligger en skriftlig samværsavtale eller en offentlig avgjørelse. En bidragspliktig person vil således ikke kunne oppnå samværsfradrag ved å legge fram flybilletter og lignende når det ikke finnes noen samværsavtale eller offentlig avgjørelse om samværet (sammenlign med eksempel 2).

 Fra 1. januar 2009

[Tilføyd 12/08]

§ 9 første ledd – Fastsettelse av samvær

[Tilføyd 12/08, endret 10/11]

Etter 1. januar 2009 er det ikke noe krav til at en samværsavtale skal være skriftlig. Både skriftlige og muntlige avtaler eller offentlig fastsatt samvær danner grunnlag for et fradrag i det bidraget som er utregnet etter forskriften §§ 1 til 7 og § 10 første ledd. Det gjelder også dersom den bidragspliktige har samvær med barnet etter at det er fylt 18 år. Omfanget av samværet og alderen på barnet har betydning for størrelsen på samværsfradraget, jf. nedenfor under forskriften § 9 fjerde og femte ledd.

Etter forskriftsendringen kan både tidligere skriftlige avtaler og offentlige avgjørelser endres gjennom en muntlig avtale.

NAV forvaltning skal uten nærmere vurdering legge til grunn avtalen mellom foreldrene, eller avgjørelsen fra fylkesmannen (fra før 1. april 2004) eller domstolen. Det samme gjelder når partene har inngått rettsforlik om samværet, og når fylkesmannen har stadfestet en avtale om samvær. Dette gjelder uansett når avgjørelsen (inkl. rettsforlik) eller avtalen ble inngått så lenge ingen av partene opplyser at avgjørelsen eller avtalen ikke følges opp. Se kommentarene til § 9 andre ledd om uenighet om samvær som oppstår senere.

Det er ikke nødvendig at partene uttrykkelig bekrefter at de har inngått en muntlig avtale. Det avgjørende er at de gjennom sin adferd viser at de har akseptert en samværsordning av et visst omfang. I slike tilfeller kan det legges til grunn at det foreligger en avtale om samvær, og deretter må spørsmålet om det faktiske omfanget av avtalen fastslås.

Selv om det ikke er noe krav at det må foreligge et skriftlig avtaledokument undertegnet av både den bidragspliktige og bidragsmottakeren, bør det fortrinnsvis forsøkes innhentet skriftlig bekreftelse på at de har en avtale om samværet og omfanget av denne. Dette bør fortrinnsvis oppgis på tilleggsblanketten som hver av dem fyller ut og skriver under i forbindelse med kravet om fastsettelse

Noen foreldre har fleksible avtaler, det vil si at den bidragspliktige og barnet har samvær i uregelmessige perioder. Foreldrene bør da oppfordres til å angi et gjennomsnittlig samvær som kan legges til grunn for samværsfradraget.

Har partene en skriftlig avtale, bør denne i utgangspunktet kreves framlagt. Hvis dette likevel ikke gjøres, må opplysningene som foreldrene gir om samværet, legges til grunn.

Dersom foreldrene bekrefter skriftlig, eller gir muntlige opplysninger som nedtegnes i et forvaltningsnotat, at de har en muntlig eller skriftlig avtale, men er uenige om omfanget av samværet, det vil si hva avtalen går ut på, skal det minste oppgitte samværet legges til grunn for samværsfradraget. Dette gjelder selv om opplysningene tilsier forskjellig samværsklasse.

Dersom en av foreldrene ikke gir noen opplysninger om omfanget av samværet, legges opplysningene fra den andre av foreldrene til grunn for samværsfradraget. Grunnen til dette er en vurdering av at ”den som tier, samtykker”. Den som har unnlatt å gi opplysninger om samværet, kan likevel klage på vedtaket med den begrunnelsen at det er lagt feil samværsfradrag til grunn.

Definisjon av ”vanlig samvær”
[Tilføyd 11/10]

Definisjonen av hva som ligger i begrepet ”vanlig samvær” ble endret fra 1. juli 2010. Fra denne datoen lyder barneloven § 43 andre ledd fjerde punktum slik:

”Vert det avtala eller fastsett ”vanleg samværsrett”, gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie”.

Dette innebærer at fra 1. juli 2010 har samværsforelderen rett til å ha barnet

• en ettermiddag i uka med overnatting til neste morgen
• til sammen tre uker i sommerferien, ikke nødvendigvis sammenhengende
• annenhver høst-, vinter-, jule- og påskeferie.

Samværsavtaler eller dommer som er inngått i tråd med den nye definisjonen fra og med 1. juli 2010, vil gi samværsfradrag i bidraget etter samværsklasse 3. 

Arbeids- og velferdsdirektoratet understreker at endringen bare gjelder avtaler eller domsavgjørelser som er inngått fra og med 1. juli 2010. Den nye definisjonen medfører ikke noen automatisk endring av avtaler eller domsavgjørelser som er gjort før denne datoen. Foreldre som ønsker samvær etter den nye definisjonen, må i tilfelle inngå en ny samværsavtale fra 1. juli 2010. For at denne avtalen eventuelt skal få betydning for barnebidrag som betales, må foreldrene enten inngå en (ny) avtale om bidraget eller sette fram søknad overfor NAV om å få endret bidraget.

§ 9 første ledd - Samværet gjenopptas

[Tilføyd 8/05, endret 1/08, 12/08]

Barne- og familiedepartementet har uttalt følgende i punkt 7.4.2.1 i Ot.prp. nr. 43 (2000‑2001):

"En bidragspliktig, som har mistet samværsfradraget i medhold av unntaksbestemmelsene for dette, må også i en endringssak kunne påberope seg/dokumentere at avtalt/fastsatt samvær på et senere tidspunkt følges opp. Ovennevnte må ansees som ”særlege grunnar” for endring."

Dersom partene legger fram en ny samværsavtale eller en ny offentlig avgjørelse, legges denne til grunn. Av og til vil imidlertid den bidragspliktige hevde at samværet er gjenopptatt og at den gamle avtalen/avgjørelsen skal legges til grunn i tilknytning til et krav om endring av bidraget.

Eksempel:

Partene har et rettsforlik fra 2002 som tilsier samværsklasse 3. Samværsfradraget falt bort da bidragsmottakeren beviste at det ikke var samvær lenger. Den bidragspliktige hevder i februar 2009 at samværet er gjenopptatt og søker om å få bidraget satt ned. Bidragsmottakeren bekrefter skriftlig at samværet er gjenopptatt, men angir samtidig at samværet tilsvarer samværsklasse 2.

Partene er enige om at det har kommet i gang en samværsordning igjen, og etter § 9 første ledd anses de å ha en muntlig avtale om dette. De gir imidlertid forskjellige opplysninger om omfanget av samværet, og etter første ledd andre punktum gir NAV forvaltning fradrag etter samværsklasse 2.

§ 9 andre ledd - Uenighet om samvær som oppstår senere

[Tilføyd 12/08, endret 4/10]

Dersom faktisk samvær avviker fra avtalt eller offentlig fastsatt samvær, herunder et rettsforlik om samværet, kan det være urimelig dersom avtalen, fastsettelsen eller rettsforliket fortsatt skal legges til grunn for samværsfradraget. På denne bakgrunn er det gitt en unntaksregel i forskriften § 9 andre ledd. Unntaksregelen sier at dersom en av partene hevder at avtalen eller offentlig fastsatt samvær eller rettsforlik ikke blir overholdt, må den som setter fram påstanden, klart bevise at dette er tilfelle. Det vil i praksis være bidragsmottakeren (eller barnet når dette har fylt 18 år) som vil ha bevisbyrden der vedkommende hevder at det er mindre eller ikke noe samvær.

Unntaksregelen i forskriften § 9 andre ledd regulerer reduksjon av samværsfradraget. Bestemmelsen regulerer ikke tilfeller der den bidragspliktige hevder at samværet er økt i forhold til det som kommer fram i samværsavtalen, i avgjørelsen eller i et rettsforlik. For at samværsfradraget skal kunne økes i forhold til avtalen/avgjørelsen, må partene endre samværsavtalen (muntlig eller skriftlig), eller få en offentlig avgjørelse om samværet (herunder inngå rettsforlik om samværet).

Det vil ofte være vanskelig for bidragsmottakeren å klart bevise eller dokumentere at den bidragspliktige ikke følger opp samværsavtalen/-avgjørelsen i den grad at samværet med barnet hører inn under den samværsklassen som følger av avtalen/avgjørelsen. Det som skal bevises etter andre ledd, er at en tidligere inngått avtale eller fastsettelse ikke følges. Selv om forskriften bruker uttrykket klart beviser, gjelder det alminnelige overvektsprinsippet, dvs. at avgjørelsen må bygge på det som etter en samlet vurdering framstår som mest sannsynlig. Det kan etter omstendighetene være klart bevist at avtalen ikke følges, men være problematisk å fastslå hva som er faktisk samvær, eller om det er noe samvær i det hele tatt.

I tilfeller der bidragsmottakeren hevder at den bidragspliktige ikke overholder samværsavtalen, vil det være naturlig for ham/henne å legge fram uttalelser/bekreftelser fra hans/hennes familie eller andre privatpersoner som kjenner godt til forholdet. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil understreke at slike uttalelser/bekreftelser ikke er tilstrekkelig til å oppfylle beviskravet. Det vil være vanskelig for NAV å vite om en privatperson er en slektning/venn eller en nøytral utenforstående. Bevisene må komme fra nøytralt hold. I praksis vil det si fra offentlige eller private instanser som barnehage, skole og lignende. Et eksempel kan være der bidragsmottakeren legger fram dokumentasjon fra barnehagen/skolen om at det er hun/han som kjører og henter barnet i barnehagen/skolen på tidspunkter da barnet i henhold til samværsavtalen/-avgjørelsen skulle vært hos den bidragspliktige. I et slikt tilfelle må det kunne anses at beviskravet er oppfylt. Nav forvaltning må i alle tilfeller foreta en konkret vurdering av de opplysningene/bevisene som bidragsmottakeren legger fram.

Eventuelt kan et nøytralt bevis som alene kan virke litt for svakt, kunne forsterkes med andre bevis slik at opplysningene sett under ett anses tilstrekkelig til å bli avgjørende i saken. De sistnevnte bevisene må da ikke være svekket av motbevis fra den andre parten.

  I mange saker vil situasjonen være slik at en part ikke klarer å legge fram gode nok bevis til å oppnå det vedkommende ønsker. Det er et faktum som arbeids- og velferdsetaten må forholde seg til, og vedtak må da bli gjort ut fra hvordan saken står. Det er partene selv som har ansvaret for å legge fram avtaler eller eventuelle avgjørelser som beskriver den faktiske situasjonen med hensyn til samværet.

Når barnet fyller 18 år, blir barnet selv part i saken slik at det da er barnet og den bidragspliktige som er parter.

§ 9 tredje ledd - Konsekvensen av at unntaksregelen i andre ledd blir gjort gjeldende

[Tilføyd 12/08]

Dersom unntaksregelen i forskriften § 9 andre ledd skal få anvendelse, må parten som påberoper seg endringen, gi skriftlig bekreftelse på at det blir praktisert samvær etter en lavere samværsklasse for at det skal bli gitt fradrag. Alternativt kan NAV Forvaltning skrive notat om muntlige opplysninger.

[Rundskrivdelene nedenfor gjelder både før og etter 1. januar 2009]

§ 9 fjerde og femte ledd - Samværsklasser

[Endret 6/03, 1/08, 12/08, 11/09]

Barne- og familiedepartementet har bestemt at samværsfradraget skal beregnes ut fra samværsklasser. Departementet har foretatt en inndeling i fire klasser.

Barne- og familiedepartementet har uttalt følgende i punkt 7.4.2.2 i Ot.prp. nr. 43 (2000-2001):

”Departementet foreslår at det fastsettes samværsklasser i stedet for at det gis fradrag per avtalt/fastsatt samværsdag. En slik løsning vil skape mindre detaljdiskusjon med tilhørende fare for konflikter, enklere fastsettelse, færre endringssaker og større forutsigbarhet”.

For samværsklassene 2, 3 og 4 er det antall netter som den bidragspliktige har samvær med barnet, som er avgjørende for hvilken samværsklasse som skal legges til grunn. For samværsklasse 1 får både antall dager og netter betydning.

Barne- og familiedepartementet har uttalt følgende i punkt 7.4.2.3 i Ot.prp. nr. 43 (2000-2001):

”I høringsnotatet foreslo departementet en beregningsmåte hvor døgnet ble delt inn i fire. Som en forenkling foreslår vi nå en løsning som i hovedsak er basert på telling av netter… Hyppigheten og varigheten av de enkelte samværsperioder i en avtale/avgjørelse kan variere. For eksempel er ofte samværet mer langvarig i ferier enn ellers i året. Avtalen regulerer som regel samværet langt fram i tid. Det synes derfor mest naturlig at det månedlige samværsfradraget i barnebidraget er gjennomsnittlig beregnet ut fra totalt antall samværsnetter to år fram i tid, slik at en får med samværet i jul- og påskeferier og andre ferier i løpet av en toårsperiode. Dersom ikke samværet er avtalt så langt fram i tid, brukes en kortere gjennomsnittstid.”

Uttalelsen fra departementet gjelder i forhold til samværsklassene 2, 3 og 4. Samværsklasse 1 legges til grunn dersom gjennomsnittlig månedlig samværet utgjør 2 - 3,99 netter. Men fordi de som har minst samvær, ofte ikke har barnet hos seg om natten, kan også samvær utelukkende på dagtid gi rett til fradrag etter klasse 1. Ved telling av antall dager har departementet bestemt at dagen skal deles inn i fire, se forskriften § 9 femte ledd tredje punktum. Det er naturlig å knytte hver fjerdedel av dagen til dagens måltider. Det regnes fire måltider: Frokost, formiddagsmat, middag og kveldsmat. Den av foreldrene som står for det enkelte måltid, godskrives den fjerdedelen. Det vil si at dersom bidragsmottakeren sørger for frokost, og den bidragspliktige deretter henter barnet og sørger for formiddagsmat, middag og kvelds, godskrives den bidragspliktige ¾ dag. Dersom telling av ¼ dager fører til at den bidragspliktige har et månedlig samvær som utgjør to eller flere dager, skal samværsklasse 1 legges til grunn. Dersom den bidragspliktige har mindre samvær enn to dager/netter pr. måned, gis det ikke samværsfradrag.

Dersom samværet utgjør 4 - 8,99 netter pr. måned, skal samværsklasse 2 legges til grunn ved beregning av størrelsen på samværsfradraget. Utgjør samværet 9 – 13,99 netter pr. måned, skal samværsklasse 3 legges til grunn. Samværsklasse 4 legges til grunn dersom samværet utgjør 14-15 netter pr. måned. Det skal ikke foretas avrunding når omfanget av samværet skal regnes ut.

Innenfor hver samværsklasse er størrelsen på samværsfradraget differensiert etter alderen på barnet. Det er foretatt fire inndelinger med hensyn til barnets alder, 0-5 år, 6-10 år, 11-14 år og 15 år og eldre. Samværsfradraget øker med alderen på barnet. Ved fradrag for samvær med barn som har fylt 18 år, skal Nav forvaltning legge til grunn beløpene for aldersgruppen 15 år og eldre.

Skifte av aldersgruppe skjer 1. juli det året barnet fyller 6, 11 eller 15 år, jf. tilsvarende bestemmelse når det gjelder underholdskostnaden (forbruksutgiftene).

I vedlegg til dette rundskrivet er det gitt en oversikt over de ulike samværsklassene og størrelsen på samværsfradraget.

Ved beregning av størrelsen på kronefradraget innenfor de ulike samværsklassene er det tatt utgangspunkt i de samme forbrukskostnadene som i forskriften § 3 andre ledd. De kostnadene som tas med for alle samværsklassene, er transportutgifter og de individspesifikke utgiftene minus utgifter til klær og sko og spebarnsutstyr. For samværsklassene 3 og 4 regnes også barnets andel av samværsforeldrens boutgifter med. Husholdsspesifikke utgifter tas ikke med. Satsene for samværsfradrag vil være gjenstand for årlige reguleringer.

Eksempel på utregning av samværsfradrag

[Endret 9/03, 1/08]

Den bidragspliktige har samvær med barnet en ettermiddag hver uke. I tillegg har han samvær med barnet annenhver helg. Han henter barnet fredag ettermiddag. Søndag kveld leverer han barnet til bidragsmottakeren.

Barnet er hos den bidragspliktige 10 netter annenhver påske. Foreldrene veksler på å ha barnet annenhver jul og nyttårshelg. Barnet er 5 netter hos den bidragspliktige annenhver jul, og 5 netter annenhver nyttårshelg.

I sommerferien har hver av foreldrene samvær med barnet i 3 uker (21 netter). Annenhver høst- og vinterferie er barnet hos den bidragspliktige i 7 netter, mens bidragsmottakeren har barnet de andre høst- og vinterferiene.

Ved utregningen av det månedlige samværsfradraget skal NAV Forvaltning ta utgangspunkt i samværet over en toårsperiode. På denne måten får en med samværet som utøves i ferier og lignende, og tilsvarende perioder når barnet er sammen med bidragsmottakeren.

NAV Forvaltning må beregne samværsfradraget i to bolker. Først må NAV Forvaltning regne ut hvor mange døgn det uregelmessige samværet utgjør. Den tiden dette pågår, trekkes fra i det totale antallet uker (eventuelt døgn) over toårsperioden. I samme regnestykke trekker NAV Forvaltning også fra den tiden bidragsmottakeren har barnet i ferier m.v. Deretter må NAV Forvaltning regne ut hvor mange døgn det regelmessige samværet utgjør. Når dette er gjort, summerer NAV Forvaltning det uregelmessige og det regelmessige samværet, og dermed kan antall netter med samvær bli fastslått. Til slutt beregnes det gjennomsnittlige månedlige samværet.

 Beregning av det uregelmessige samværet over en toårsperiode:

Den bidragspliktiges samvær med barnet over en toårsperiode:

Annenhver jul:	23.12 — 28.12	5 netter
Annenhver nyttårshelg:	28.12 — 02.01	5 netter
Annenhver påske:	Fredag før palmesøndag — 2. påskedag	10 netter
Annenhver høstferie:	1 uke	7 netter
Annenhver vinterferie:	1 uke	7 netter
Hver sommerferie:	3 uker hvert år	42 netter
Sum:		76 netter

 Beregning av det vanlige samværet over en toårsperiode:

Antall netter i løpet av to år:	730 netter
Fradrag for netter med uregelmessig samvær:	76 netter
Fradrag for den tiden bidragsmottakeren har barnet i ferier mv. (3 uker hver sommer, annenhver høst-, vinter-, påske- og juleferie):	76 netter
Antall netter med regelmessig samvær og regelmessig tid hos bidragsmottakeren :	578 netter

Annenhver uke har den bidragspliktige samvær med barnet som går over to netter. Antall 14 dagersperioder med slikt samvær blir:

578 netter : 14 = 41,29 fjortendagersperioder

Antall netter med regelmessig samvær:

41,29 fjortendagersperioder x 2 netter = 82,58 netter

Gjennomsnittlig månedlig samvær over en toårsperiode:

76 netter (uregelmessig samvær) + 82,58 netter (regelmessig samvær) = 158,58 netter

158,58 netter : 24 = 6,61 netter pr. måned

Dette tilsvarer samværsklasse 2.