Rundskriv
Hovednr. 55 Nr. 2 - § 71 - § 4 i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot
Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familiekontoret 01.10.2002
Sist endret 22.05.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Seksjon fag og regelverksutvikling jf. overskriftene:
§ 4 første ledd - Beregningsgrunnlag – hovedregel/Lønnsinntekt
§ 4 første ledd - Beregningsgrunnlag – hovedregel/ Pensjoner og andre ytelser/stønader
§ 4 sjette ledd andre og tredje punktum - Lavere inntekt enn inntektsevnen/ Generelle retningslinjer eksemplifisert ved ulike typetilfeller
§ 4 sjette ledd andre og tredje punktum - Skjønnsfastsettelse av inntekten
Inntekt
[Endret 1/07, 6/07, 4/11]
Inntekten til begge foreldrene har betydning ved bidragsfastsettelsen.
Barne- og familiedepartementet har uttalt følgende i punkt 5.4.1 i Ot.prp. nr. 43 (2000-2001):
”Departementet foreslår at prinsippet om at bidrag som fastsettes av det offentlige, beregnes slik at underholdskostnadene til barnet fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter deres inntekt…”
Videre sier departementet i punkt 5.4.2.1:
”Departementet fastholder forslaget om å bygge på et beregningsgrunnlag som tilsvarer inntektsgrunnlaget etter dagens bidragsregler, men slik at det i bidragsmottakers inntekt korrigeres for mottatte offentlige familiebaserte ytelser. Departementet fastholder videre at beregningsgrunnlaget fastsettes ut fra et bruttoprinsipp, det vil si at inntekten ikke reduseres for skatt, renter og avdrag til bolig osv.”
Når NAV Forvaltning skal fastsette beregningsgrunnlaget, er det personinntekt og kapitalinntekt som skal legges til grunn. Dette gjelder både for den bidragspliktige, bidragsmottakeren og for barn som har egen inntekt over en viss størrelse (se nedenfor under forskriften § 5). For bidragsmottakere skal det i tillegg tas med utvidet barnetrygd, ekstra småbarnstillegg, kontantstøtte for bidragsbarnet og fordelen av å være lignet i skatteklasse 2. Se nærmere om dette nedenfor under § 4 femte ledd.
Beregningsgrunnlaget skal fastsettes som et årsbeløp og skal ikke avrundes. Inntekter som ikke skal oppgis på selvangivelsen, skal ikke tas med i beregningsgrunnlaget, for eksempel husleieinntekter når det utleide arealet ikke er større enn den delen av boligen som utleieren selv bor i.
Skattepliktige engangsinntekter skal tas med i beregningsgrunnlaget når de er ført på en av de postene i selvangivelsen som har betydning for utregning av beregningsgrunnlaget. Se nedenfor i avsnittet ”Poster på selvangivelsen.” Skatteyteren kan ofte velge om hele engangsbeløpet skal beskattes det året det utbetales, eller om inntekten og beskatningen skal fordeles over flere år. Beregningsgrunnlaget skal i slike tilfeller fastsettes ut fra hvordan inntekten beskattes og kommer fram i ligningen.
Krav til aktuelle og framtidige opplysninger om inntekt
[Tilføyd 4/11]
Det er viktig å understreke at selvangivelse og ligningsutskrifter gir uttrykk for historiske inntekter. Bidraget skal fastsettes på grunnlag av aktuell og framtidig inntekt. Eldre inntekter er utelukkende interessante dersom de må antas å gi et riktig bilde av den aktuelle og framtidige inntekten. Dette vil svært ofte være tilfellet, men må vurderes konkret i hver enkelt sak. Særlig ved engangsinntekter er det viktig å være oppmerksom på at tall fra ligningen og selvangivelsen ikke reservasjonsløst kan legges til grunn. NAV Forvaltning må sørge for å innhente oppdaterte opplysninger om inntekt, eventuelt inntekts- og arbeidsevne samt opplysninger om ytelser partene har eventuelt krav på. Innhentede opplysninger skal framgå i forvaltningsnotater . Alle vurderingsmomenter for vedtaket samt interne vurderinger i en sak skal framgå i et saksbehandlingsnotat i henhold til forvaltningsloven paragraf 18a-b-c tilgjengelig i fagsystemet.
Inntekt når person har fått foreldreansvar etter barneloven § 63
[Tilføyd 3/04]
Dersom bidragsmottakeren dør, og en annen person overtar foreldreansvaret etter barneloven § 63 (den bidragspliktige har eventuelt også del i foreldreansvaret), og denne personen skal heretter motta bidraget, vil ikke denne personen overta bidragsmottakerens rolle på en slik måte at vedkommendes inntekt får betydning ved bidragsfastsettelsen. Dette følger av barneloven § 66 andre ledd der det går fram at reglene om underholdsplikt bare gjelder for andre som har fått foreldreansvaret etter at begge foreldrene er døde.
§ 4 første ledd - Beregningsgrunnlag - hovedregel
Lønnsinntekt
[Endret 5/11, 5/12]
Lønn må dokumenteres ved at det legges fram lønnsslipp for minimum de tre siste månedene, eventuelt erklæring fra arbeidsgiveren om faktisk brutto lønn/gjennomsnittslønn. NAV skal passe på at de innsendte inntektsopplysningene fortsatt er aktuelle på vedtakstidspunkt.
Overtid/ekstraarbeid
Overtidsarbeid eller ekstraarbeid tas med i beregningsgrunnlaget bare når det dreier seg om en mer påregnelig overtidsinntekt eller en stabil ekstrafortjeneste. Overtidsinntekten er ofte svært variabel, og det vil da være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i inntekten for det siste året og inntekten hittil i det inneværende året. Som en rettesnor kan det også være en fordel å sammenligne med tidligere års inntekter, forutsatt at arbeidsforholdet er det samme.
Varierende inntekter
I enkelte tilfeller vil inntekten til partene variere. Det kan for eksempel være at vedkommende er knyttet til en ”sesongindustri”. I slike tilfeller bør bidraget fastsettes på grunnlag av fjorårets inntekt, så sant det dreier seg om samme type arbeid.
”Frynsegoder”
”Frynsegoder” (for eksempel verdi av fri bil, bolig m.v.) – jf. selvangivelsens post 2.1.1 – skal med i beregningsgrunnlaget i den grad de er dokumentert. Når det gjelder godtgjørelser som er ment å dekke en utgift (bilgodtgjørelse, diett m.v.), skal overskuddet legges til grunn.
Pensjoner og andre ytelser/stønader
[Endret 2/11, Tilføyd 4/11, Endret 5/11, 5/12]
Ytelser til livsopphold fra folketrygden og utbetalinger fra offentlige og private pensjonsordninger er også en del av beregningsgrunnlaget. Personer som mottar pensjon eller andre ytelser/stønader, vil ofte ha krav på forsørgingstillegg/barnetillegg. Mottatt barnetillegg skal regnes med i inntekten til stønadsmottakeren, enten det er bidragsmottakeren eller den bidragspliktige som har rett til denne ytelsen.
Skal det fastsettes bidrag til flere barn, og en av partene får barnetillegg for ett eller flere av barna, har praksis hittil vært at alle barnetillegg tas med i beregningsgrunnlaget uavhengig av om det er gitt barnetillegg eller ikke for det barnet som skal ha bidrag.. Det er den samlede inntekten inkludert alle barnetillegg i pensjonen som har blitt beregningsgrunnlaget for alle barna. Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet har i brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet av 21. desember 2010 konkludert med at praksis bør endres når det gjelder hvordan barnetillegget skal regnes med i beregningsgrunnlaget. I brev til Sivilombudsmannen av 7. desember 2010 uttaler departementet:
”Etter departementets syn er det store likheter mellom utbetalingen av kontantstøtte og barnetillegg i trygd mv. som begge ytes per barn, og hensynet til likebehandling tilsier at tilfellene blir håndtert likt når det gjelder fastsettelsen av beregningsgrunnlaget for utmåling av barnebidrag. Departementet har derfor kommet til at praksis bør endres på en slik måte at barnetillegget på samme måte som kontantstøtten bare skal regnes med i beregningsgrunnlaget for det barnet som barnetillegget utbetales for.”
Praksisendringen medfører at barnetillegget bare skal tas med i beregningsgrunnlaget for det barnet det gjelder. Det kan derfor bli forskjellige beregningsgrunnlag for de barna det skal fastsettes bidrag til. Det blir på samme måten som det i dag blir forskjellig beregningsgrunnlag for bidragsmottakeren der mottatt kontantstøtte bare skal tas med i beregningsgrunnlaget for det barnet den gjelder for.
Nedenfor følger tre eksempler på hvordan beregningsgrunnlaget for skal bli fastsatt etter praksisendringen. (Deretter regnes bidraget ut, og så må det vurderes om bidraget skal fastsettes etter hovedregelen eller etter bestemmelsene i forskriften § 10.) Det er grunnbeløpet fra 1. mai 2010 som er benyttet.
Eksempel 1
Bidragsmottakeren bor alene med to barn på 8 og 11 år. Hun har uførepensjon og får barnetillegg for begge barna. Hennes uførepensjon er slik:
Grunnpensjon (G) 75 636 kroner
Tilleggspensjon 165 504 kroner
Barnetillegg, 27 516 kroner x 2 55 032 kroner
Sum 296 172 kroner
Bidragsmottakeren søker om fastsettelse av bidrag til barna.
Beregningsgrunnlaget for hvert enkelt barn blir:
Personinntekt (75 636 + 165 504 + 27 516) 268 656 kroner
Fordel av skatteklasse 2 12 208 kronar
Utvidet barnetrygd 11 640 kroner
Beregningsgrunnlag 292 504 kroner
Eksempel 2
Den bidragspliktige har bidragsplikt til to barn, hvorav det ene er over 18 år. Han har uførepensjon og får barnetillegg for barnet som er under 18 år. Uførepensjonen er slik:
Grunnpensjon 75 636 kroner
Tilleggspensjon 103 548 kroner
Barnetillegg for ett barn 30 252 kroner
Sum 209 436 kroner
Det skal fastsettes bidrag for barna.
Beregningsgrunnlaget for bidraget til barnet over 18 år blir lik pensjonen uten barnetillegg (179 184 kroner).
Beregningsgrunnlaget for bidraget til barnet under 18 år blir lik pensjonen med barnetillegget for dette barnet (209 436 kroner).
Eksempel 3 Nærmere om forholdsmessig fordeling
Den bidragspliktige har bidragsplikt til tre barn, hvorav det ene er over 18 år. Den bidragspliktige har uførepensjon og får barnetillegg på 17 kr. per dag for 1 barn som er under 18 år.
Det må beregnes i to adskilte beregninger med ulike inntektsgrunnlag. Dermed forholdsmessig fordeling i to omganger og resultatet fra hver av beregningene benyttes hhv for 18 åring og barna under. Det må tas i to omganger fordi det er forskjellig bidragsevne ved de to inntektsalternativene.
Beregning av bidrag for barn over 18, forholdsmessig med BP inntekt ekskludert inntekt barnetillegg, markert beløp benyttes.
|
Sak |
Innt |
Innt |
U |
Fordelings- |
BP’s |
Bidrag |
Samvær |
Bidrag |
Av- |
|
Over |
263120 |
461000 |
8112 |
36,3% |
Kr.2948 |
718 |
0 |
718 |
720 |
|
Barn |
263120 |
239000 |
7142 |
52,4% |
Kr.3743 |
911 |
0 |
911 |
910 |
|
Barn |
263120 |
239000 |
6277 |
52,4% |
Kr.3289 |
801 |
|
801 |
800 |
|
|
|
|
|
|
|
0 |
|
0 |
0 |
|
|
|
|
|
|
|
0 |
|
0 |
0 |
|
Sum |
|
|
|
|
Kr.9979 |
2430 |
|
2430 |
2430 |
|
Evne |
|
|
|
|
2430 |
|
|
|
|
Beregning av bidrag for barn under 18, forholdsmessig med BP inntekt inkludert inntekt 1 barnetillegg, markert beløp benyttes.
|
Sak |
Innt |
Innt |
U |
Fordelings- |
BP’s |
Bidrag |
Samvær |
Bidrag |
Av- |
|
Over |
267540 |
461000 |
8112 |
36,7% |
Kr.2979 |
903 |
0 |
903 |
900 |
|
Barn |
267540 |
239000 |
7142 |
52,8% |
Kr.3314 |
1004 |
0 |
1004 |
1000 |
|
Barn |
267540 |
239000 |
6277 |
52,8% |
Kr.2945 |
892 |
0 |
892 |
890 |
|
|
|
|
|
|
|
0 |
|
0 |
0 |
|
|
|
|
|
|
|
0 |
|
0 |
0 |
|
Sum |
|
|
|
|
Kr.9238 |
2799 |
|
2799 |
2790 |
|
Evne |
|
|
|
|
2799 |
|
|
|
|
Fastsettelsesforskriften har en egen paragraf der det er gitt retningslinjer for hvordan barnetillegg har betydning for fastsettelsen av barnebidraget. Se forskriften § 10 nedenfor.
Når bidrag skal fastsettes og en eller begge partene mottar en ytelse med barnetillegg, må forskriften §§ 4 og 10 ses i sammenheng.
Kapitalinntekter
[Endret 1/07, 6/07]
Kapitalinntekter skal tas med i beregningsgrunnlaget. Det kan dreie seg om bankrenter, aksjeutbytte og lignende. Dokumentasjon av slike inntekter skjer best ved at siste selvangivelse legges fram. Ifølge fastsettelsesforskriften § 4 er det positiv netto kapitalinntekt over 10 000 kroner som skal regnes med. Det vil si at NAV Forvaltning regner ut sum kapitalinntekter og trekker fra sum kapitalutgifter. Bare dersom regnestykket gir positiv kapitalinntekt på mer enn 10 000 kroner, skal den overskytende kapitalinntekten tas med i beregningsgrunnlaget. Avdrag på gjeld regnes ikke som kapitalutgift.
Når det gjelder utregning av kapitalinntekter for selvstendig næringsdrivende og deltakere i deltakerlignede selskaper, viser Arbeids- og velferdsdirektoratet til forskriften § 4 andre ledd for tidsrom før 2006, og til § 4 tredje og fjerde ledd for tidsrom etter 2005.
§ 4 andre ledd - Inntekt før 2006 fra selvstendig næringsvirksomhet - kapitalinntektsdel
[Endret 6/03, 2/05, 01/07, 6/07]
Selvstendig næringsdrivende for årene før 2006 omfattet personlig næringsdrivende og aktive eiere av selskap som ble omfattet av delingsmodellen etter skatteloven.
Beregningsgrunnlaget for selvstendig næringsdrivende for årene før 2006 skal som for lønnstakere fastsettes på bakgrunn av personinntekt og netto kapitalinntekt utover 10 000 kroner. I tillegg skal kapitalinntektsdelen av næringsinntekten tas med.
Personinntekten omfatter beregnet positiv personinntekt, godtgjørelse for arbeid i deltakerlignet selskap og sykepenger til selvstendig næringsdrivende som erstatter personinntekt. I tillegg skal eventuell annen personinntekt tas med. Personinntekten skal inngå i beregningsgrunnlaget i sin helhet.
Netto kapitalinntekt utgjør for næringsdrivende kapitalinntektsdelen i næringen med tillegg/fradrag for reelle kapitalinntekter/kapitalutgifter. Kapitalinntektsdelen er næringsinntekt minus beregnet personinntekt, godtgjørelse for arbeid til deltaker i deltakerlignet selskap, eventuelt underskudd i næringen og framførbart underskudd fra tidligere år.
Netto kapitalinntekt beregnes slik (skjematisk framstilling med henvisning til poster i selvangivelsen for 2005):
|
Næringsinntekt (2.7) |
|
|
- |
Beregnet personinntekt (1.6.1 - 1.6.14) |
|
- |
Godtgjørelse for arbeid til deltaker i deltakerlignet selskap (1.7) |
|
- |
Årets underskudd i næring (spesifisert uttrekk av 3.2.19) |
|
- |
Framførbart underskudd (3.3.9) |
|
= |
Kapitalinntektsdelen av næringsvirksomheten (inntekt eller kostnad) |
|
+ |
Inntekt av bolig og annen fast eiendom (2.8.1, 2.8.2, 2.8.4 og spesifisert uttrekk av 2.8.5) |
|
+ |
Kapitalinntekter (3.1.1, 3.1.2, 3.1.4, 3.1.5, 3.1.6, 3.1.7, 3.1.8) |
|
- |
Kapitalutgifter (3.3.1, 3.3.2, 3.3.4, 3.3.6, 3.3.7 og 3.3.8) |
|
= |
Netto kapitalinntekter eller utgifter |
Det er bare positiv netto kapitalinntekt som overstiger 10 000 kroner som skal tas med i beregningsgrunnlaget. Dersom kapitalinntektsdelen av næringsinntekten er negativ (for eksempel ved store underskudd), vil denne bare komme til fradrag i eventuelle andre kapitalinntekter.
Eksempel:
En selvstendig næringsdrivende har inntekter og utgifter på følgende poster i selvangivelsen:
|
1.6.3 |
Beregnet positiv personinntekt |
250 000 |
|
2.7 |
Næringsinntekt |
550 000 |
|
3.1.1 |
Renteinntekter |
10 000 |
|
3.3.1 |
Rentekostnader |
180 000 |
Beregning av kapitalinntektsdelen av næringsinntekten:
|
Næringsinntekt |
550 000 |
|
Beregnet personinntekt |
250 000 |
|
Kapitalinntektsdelen av næringsinntekten |
300 000 |
Den delen av næringsinntekten som skal med i beregningsgrunnlaget:
|
Beregnet personinntekt |
|
|
250 000 |
|
Kapitalinntekt |
10 000 |
|
|
|
Kapitalinntektsdelen |
300 000 |
310 000 |
|
|
Kapitalutgifter |
180 000 |
|
|
|
Fribeløp |
10 000 |
190 000 |
120 000 |
|
Beregningsgrunnlag |
|
|
370 000 |
Som dokumentasjon må skatteavregning eller selvangivelse legges fram. Har inntekten variert mye fra år til år, kan det være naturlig å kreve at det blir lagt fram skatteavregning eller selvangivelser for flere år slik at beregningsgrunnlaget kan bli fastsatt på bakgrunn av et gjennomsnitt. Fordi ligningsreglene ble endret fra 2006, må man unngå å ta gjennomsnittet av inntekter fra år med ulikt regelverk.
§ 4 første og andre ledd - Poster på selvangivelsen for årene 2002 - 2005
[Endret 2/05, 1/07, 6/07]
Følgende poster på selvangivelsen for 2002, 2003, 2004 og 2005 tas med når barnebidrag skal fastsettes:
Postene 1.6.1 – 1.6.14, 1.7, 2.1, 2.2 (2002 – 2005), postene 2.8.3, 2.8.4, 2.8.5, 2.8.6 (2002 – 2004), postene 2.8.1, 2.8.2, 2.8.4 og 2.8.5 (2005), postene 3.1.1, 3.1.2, 3.1.4, 3.1.5, 3.1.6, 3.1.7 og 3.1.8 (2002 – 2005). Dessuten skal post 2.7 (2002 – 2005), post 3.2.17 (2002 og 2003), 3.2.19 (2004 og 2005) og post 3.3.9 (2002 – 2005) benyttes når kapitalinntektsdelen av næringsinntekten skal utregnes. Ved den siste utregningen skal også postene 1.6.1 – 1.6.14 (2002 – 2005) og post 1.7 (2002 – 2005) tas med.
Post 2.8.6 (2002 – 2004) og post 2.8.5 (2005) er en sekkepost for en del utenlandsinntekter og kan omfatte inntekter som både skal og ikke skal være med. Inntekter som kan likestilles med tilsvarende innenlandsinntekt i de øvrige nevnte postene, skal tas med. Posten må spesifiseres.
Til post 3.1.6 (2002 – 2005) er det å bemerke at bare inntekter fra utlandet som kan likestilles med innenlandsinntekt i de øvrige nevnte postene, skal tas med. Det betyr at dersom det kommer fram inntekter på denne posten i en selvangivelse, må det innhentes opplysninger fra underliggende skjema (RF‑1231 og RF‑1232).
Også inntekter som oppgis på post 3.1.8 (2002 – 2005), må spesifiseres.
Post 3.2.17 (2002 og 2003) og post 3.2.19 (2004 og 2005) er en sekkepost som gjelder mer enn det som kommer fram av teksten i selvangivelsen. I tillegg til å gjelde underskudd i næring, er den blant annet motpost til postene 2.8.4 og 2.8.6 (2002 – 2004) og postene 2.8.2 og 2.8.5 (2005). Posten må derfor spesifiseres. Utskilte tall benyttes til utregning av kapitalinntektsdelen der det er aktuelt. Andre utskilte tall benyttes som motposter til postene 2.8.4 og 2.8.6 (2002 – 2004) og postene 2.8.2 og 2.8.5 (2005) (kapitalutgifter).
For utregningen av positiv netto kapitalinntekt skal det tas hensyn til følgende fradragsposter for 2002 – 2005):
3.3.1, 3.3.2, 3.3.4, 3.3.6, 3.3.7 og 3.3.8.
Fradrag som føres i post 3.3.7 (2002 – 2005), må spesifiseres.
Skattereformen fra 2006 - Hovedpunkter
[Tilføyd 6/07]
Til og med inntektsåret 2005 gjaldt delingsmodellen som delte virksomhetsinntekter i en arbeidsavkastningsdel og en kapitalavkastningsdel. En sentral del av vilkåret for modellen var at eieren av virksomheten utøvde en viss personlig aktivitet.
Fra og med inntektsåret 2006 er delingsmodellen erstattet av en skjermingsmetode. Denne innebærer at næringsdrivende i enkeltpersonforetak, deltakere i deltakerlignede selskaper og aksjonærer vil kunne ta ut et beløp som ligger innenfor en beregnet avkastning av kapitalen i selskapet uten ekstrabeskatning (skjerming). Det er ikke lenger noe aktivitetskrav til eieren, verken for næringsdrivende i enkeltpersonforetak, deltakere eller aksjonærer. Alle eiere omfattes således av den nye skattemodellen, også de som tidligere hadde tilpasset seg slik at delingsmodellen ikke kom til anvendelse.
Næringsvirksomhet som eies og drives av en fysisk person, kalles et enkeltpersonforetak. I slike foretak kan det i praksis være vanskelig eller umulig å identifisere utdelinger, og ekstrabeskatningen for enkeltpersonforetak skjer derfor løpende. Avkastningen fra enkeltpersonforetak ekstrabeskattes i den grad den overstiger skjermingsfradraget. Denne inntekten beskattes som personinntekt. Skjermingsmetoden for enkeltpersonforetak tilsvarer i praksis i stor grad den tidligere delingsmodellen.
En deltaker i et deltakerlignet selskap skal ekstrabeskattes ved uttak. Dersom årets uttak overstiger det beregnede skjermingsfradraget, beskattes det overskytende som alminnelig inntekt. Personinntekt for en deltaker er bare aktuelt dersom vedkommende mottar særskilt godtgjørelse for personlig arbeid utført i bedriften.
I tillegg til at aksjeselskapet blir beskattet, skal en aksjonær beskattes når det blir foretatt uttak, dvs. når det vederlagsfritt overføres verdier fra selskapet til aksjonæren. Årets uttak beskattes imidlertid bare i den grad det overstiger et beregnet skjermingsfradrag. Skattepliktig utbytte blir beskattet som alminnelig inntekt. Skjermingsmetoden for aksjonærer innebærer derfor at personinntekt ikke er aktuelt med mindre aksjonæren mottar ordinær lønn fra selskapet.
I og med at enkeltpersonforetak beskattes omtrent som før, kan inntektsopplysninger for disse hentes fra selvangivelse eller ferdig ligning. For deltakere i deltakerlignede selskaper og aksjonærer kan inntektsopplysninger bare delvis hentes fra selvangivelse eller ferdig ligning. Andre opplysninger må hentes fra underliggende skjemaer. Inntekten før skjermingsfradrag for deltakere i deltakerlignede selskaper og aksjonærer hentes fra de underliggende skjemaene.
Nedenfor følger en litt nærmere omtale.
§ 4 tredje ledd - Inntekt etter 2005 fra enkeltpersonforetak
[Tilføyd 6/07]
Nedenfor redegjøres det for hvordan personinntekten og kapitalinntektsdelen fastsettes for enkeltpersonforetak.
Personinntekt
[Tilføyd 6/07, 1/10]
For en personlig næringsdrivende skal virksomhetsinntekten etter fradrag for en risikofri avkastning beskattes løpende som beregnet personinntekt. Dette gjelder uavhengig av om overskuddet tas ut av virksomheten eller ikke.
Reglene for beregning av personinntekt tar utgangspunkt i foretakets nettoinntekt fastsatt etter reglene for alminnelig inntekt før fradrag for framførbart underskudd. Det blir trukket ut inntekter som normalt ikke har betydning for foretaket, for eksempel inntekter av finansobjekter. I tillegg blir det trukket ut en beregnet normalavkastning av investeringene som blir skjermet fra personinntektsbeskatningen. Den inntekten som gjenstår, anses å svare til avkastning ut over normalavkastningen samt avkastning av eierens arbeid i foretaket (inntekt ut over skjermingsfradraget). Er det ansatte i foretaket, gis det i tillegg lønnsfradrag.
Personinntekten er beregnet personinntekt pluss sykepenger som erstatter slik inntekt. Inntektsopplysningene finnes på postene 1.6.1, 1.6.2, 1.6.3 og 1.6.4 i selvangivelsen (fra og med 2006).
Kapitalinntektsdelen
[Tilføyd 6/07, 1/10]
Kapitalinntektsdelen settes til næringsinntekten minus beregnet personinntekt, sykepenger som erstatter slik inntekt, årets underskudd i næringen, og framført underskudd fra tidligere år. Opplysningene finnes på postene 2.7, 1.6.1, 1.6.2, 1.6.3, 1.6.4, 3.2.19 og 3.3.11 i selvangivelsen (fra og med 2006).
Beregning av positiv netto kapitalinntekt for person med enkeltpersonforetak
[Tilføyd 6/07, endret 1/10]
Netto kapitalinntekter beregnes slik (skjematisk framstilling med henvisning til poster i selvangivelsen fra og med 2006):
|
Næringsinntekt (2.7) |
|
|
- |
Beregnet personinntekt (1.6.1 – 1.6.4) |
|
- |
Årets underskudd i næring (spesifisert uttrekk av 3.2.19) |
|
- |
Framførbart underskudd (3.3.11) |
|
= |
Kapitalinntektsdelen av næringsvirksomheten (inntekt eller kostnad) |
|
+ |
Inntekt av bolig og annen fast eiendom (2.8.1, 2.8.2, 2.8.4 og spesifisert uttrekk av 2.8.5) |
|
+ |
Kapitalinntekter (3.1.1, 3.1.2, 3.1.7b, [3.1.7b gjelder bare for 2006] 3.1.8, 3.1.9, 3.1.10, 3.1.11 og 3.1.12. Se dessuten rundskrivet under overskriften ”Kapitalinntekt” som igjen er under overskriften ”§ 4 fjerde ledd – Inntekt etter 2005 for aksjonærer” om hvordan postene 3.1.5, 3.1.6,3.1.7a og 3.1.7 [3.1.7a gjelder bare for 2006, 3.1.7 fra 2007] skal brukes) |
|
- |
Kapitalutgifter (3.3.1, 3.3.2, 3.3.4, 3.3.6, 3.3.7, 3.3.8, 3.3.9, 3.3.10 og 3.3.12) |
|
= |
Netto kapitalinntekter eller utgifter |
Det er bare positiv netto kapitalinntekt som overstiger 10 000 kroner som skal tas med i beregningsgrunnlaget. Dersom kapitalinntektsdelen av næringsinntekten er negativ (for eksempel ved store underskudd), vil denne bare komme til fradrag i eventuelle andre kapitalinntekter.
Eksempel:
En person som har enkeltpersonforetak, har inntekter og utgifter på følgende poster i selvangivelsen:
|
1.6.2 |
Beregnet positiv personinntekt |
250 000 |
|
2.7 |
Næringsinntekt |
550 000 |
|
3.1.1 |
Renteinntekter |
10 000 |
|
3.3.1 |
Rentekostnader |
180 000 |
Beregning av kapitalinntektsdelen av næringsinntekten:
|
Næringsinntekt |
550 000 |
|
Beregnet personinntekt |
250 000 |
|
Kapitalinntektsdelen av næringsinntekten |
300 000 |
Den delen av inntekten som skal med i beregningsgrunnlaget:
|
Beregnet personinntekt |
|
|
250 000 |
|
Kapitalinntekt |
10 000 |
|
|
|
Kapitalinntektsdelen |
300 000 |
310 000 |
|
|
Kapitalutgifter |
180 000 |
|
|
|
Fribeløp |
10 000 |
190 000 |
120 000 |
|
Beregningsgrunnlag |
|
|
370 000 |
Som dokumentasjon må skatteavregning eller selvangivelse legges fram. Varierer inntekten mye fra år til år, kan det være naturlig å kreve at det blir lagt fram skatteavregning eller selvangivelser for flere år slik at beregningsgrunnlaget kan bli fastsatt på bakgrunn av et gjennomsnitt. Fordi ligningsreglene ble endret fra 2006, må man unngå å ta gjennomsnittet av inntekter fra år med ulikt regelverk. I tilfeller der tidligere års selvangivelser ikke gir tilstrekkelig uttrykk for den næringsdrivendes nåværende inntektsevne, må det kunne legges vekt på annen dokumentasjon enn siste selvangivelse.
§ 4 fjerde ledd - Inntekt etter 2005 fra personlige deltakere i deltakerlignede selskaper
[Tilføyd 6/07]
En personlig deltaker i et deltakerlignet selskap skal inntektsbeskattes etter reglene for alminnelig inntekt for utdeling fra selskapet. I tillegg skal deltakeren som tidligere inntektsbeskattes etter reglene om alminnelig inntekt for sin andel av overskuddet.
Personinntekt
[Tilføyd 6/07, endret 1/10]
Personinntekt er bare aktuelt dersom deltakeren mottar særskilt godtgjørelse for personlig utført arbeid i virksomheten. Beløpet for personinntekt for en deltaker i et deltakerlignet selskap hentes fra postene 1.7.3 og 1.7.6 i selvangivelsen (fra og med 2006). Lønn til deltaker som er kommandittist, dvs. arbeidsgodtgjørelse som selskapet har valgt å behandle som lønn, blir ført i post 2.1 i selvangivelsen (fra og med 2006).
Kapitalinntekt
[Tilføyd 6/07]
Kapitalinntekten skal beregnes med utgangspunkt i alle utdelinger fra selskapet, også den delen som er skjermet for beskatning. Løpende fordeling av selskapsoverskuddet skal ikke inngå. Utdeling for å dekke løpende skatt på selve selskapsoverskuddet skal heller ikke inngå.
Det må skilles mellom deltakere i ansvarlige selskaper og deltakere i kommandittistselskaper. Nedenfor er disse behandlet hver for seg. NAV Forvaltning må undersøke med ligningskontoret om hva slags selskap parten er deltaker i.
Deltakere i ansvarlige selskaper
[Tilføyd 6/07, endret 1/10]
De nødvendige opplysningene må hentes fra ligningskontoret da de ikke blir lagret sentralt og elektronisk. Opplysningene hentes fra skjemaet RF‑1221 – Deltakerens oppgave over formue og inntekt i ansvarlige selskaper mv. Deltakeren skal levere ett skjema pr. selskap som vedkommende er deltaker i.
Inntekten fastsettes slik: Post 310 minus post 315 i skjemaet RF‑1221 (fra og med 2006).
Deltakere i kommandittistselskaper
[Tilføyd 6/07, endret 1/10]
De nødvendige opplysningene må hentes fra ligningskontoret da de ikke blir lagret sentralt og elektronisk. Opplysningene hentes fra skjemaet RF‑1228 – Deltakerens oppgave over egen formue og inntekt i kommandittistselskaper mv. Deltakeren skal levere ett skjema pr. selskap som vedkommende er deltaker i.
Inntekten fastsettes slik: Post 310 minus post 315 i skjemaet RF‑1228 (fra og med 2006).
§ 4 fjerde ledd - Inntekt etter 2005 for aksjonærer
[Tilføyd 6/07]
En aksjonær blir beskattet når vedkommende gjør et uttak, dvs. når det vederlagsfritt blir overført et beløp fra aksjeselskapet til aksjonæren. Skattepliktig utbytte beskattes hos aksjonæren som alminnelig inntekt.
Personinntekt
[Tilføyd 6/07]
Personinntekt er ikke aktuelt med mindre aksjonæren mottar ordinær lønn fra aksjeselskapet.
Kapitalinntekt
[Tilføyd 6/07, endret 1/10]
Opplysninger finnes på postene 3.1.5 (fra og med 2006), 3.1.6 (fra og med 2006), 3.1.7a (2006), 3.1.7b (2006) og 3.1.7 (fra og med 2007) i selvangivelsen. Med unntak av post 3.1.7b (2006) vil beløpene i disse postene være etter fradrag for skjerming. I tilknytning til bidragsfastsettelse skal beløpene før skjerming benyttes.
· Post 3.1.5 (fra og med 2006): Utbetalt utbytte før fradraget for skjerming vil komme fram i skjemaet RF‑1088 – Oppgave over aksjer og grunnfondsbevis. Utbytte pr. aksje hentes fra post 332. Alternativt kan man hente utbytte pr. anskaffelse fra post 334. Dersom den bidragspliktige har flere aksjer eller har gjort flere anskaffelser, må beløpene summeres.
· Post 3.1.6 (fra og med 2006): Utbetalt utbytte før fradraget for skjerming vil ikke komme fram i noe RF‑skjema. Slike opplysninger må i tilfelle innhentes direkte fra parten. Til nå har det imidlertid ikke vært særlig utbredt med utbytteutdelinger fra norske aksjefond.
· Post 3.1.7a (2006) og post 3.1.7 (fra og med 2007): Utbetalt utbytte før fradraget for skjerming vil komme fram i skjemaet RF‑1059 – Skjema for fastsettelse av anskaffelsesverdi (inngangsverdi) og beregning av skattepliktig utbytte for aksjer/andeler eid pr. 31.12.xxxx. Utbytte pr. aksje hentes fra post 401. Alle aksjeposter må summeres. Opplysningene må hentes fra ligningskontoret.
· Post 3.1.7b (2006): Det mottatte utbyttet kommer direkte fram i selvangivelsen. Beløpet er ikke redusert med fradrag for skjerming fordi aksjene er solgt i løpet av året, og det er bare aksjer man eier pr. 31. desember som gir rett til skjermingsfradrag.
§ 4 første, tredje og fjerde ledd - Poster på selvangivelsen for årene fra og med 2006
[Tilføyd 6/07, endreet 1/10]
Følgende poster på selvangivelsen fra og med 2006 tas med når barnebidrag skal fastsettes:
Postene 1.6.1 – 1.6.4, 1.7.3, 1.7.6, 2.1, 2.2, 2.8.1, 2.8.2, 2.8.4, 2.8.5, 3.1.1, 3.1.2, 3.1.7b (2006), 3.1.8, 3.1.9, 3.1.10. 3.1.11 og 3.1.12. Når det gjelder postene 3.1.5, 3.1.6, 3.1.7a (2006) og 3.1.7 (fra og med 2007), viser vi til kommentarene i rundskrivet rett ovenfor. Postene 2.7, 3.2.19 og 3.3.11 skal benyttes når kapitalinntektsdelen av næringsinntekt skal utregnes. Ved den siste utregningen skal også postene 1.6.1 – 1.6.4 tas med.
Post 2.8.5 er en sekkepost for en del utenlandsinntekter og kan omfatte inntekter som både skal og ikke skal være med. Inntekter som kan likestilles med tilsvarende innenlandsinntekt i de andre nevnte postene, skal tas med. Posten må spesifiseres.
Til post 3.1.11 er det å bemerke at bare inntekter fra utlandet som kan likestilles med innenlandsinntekt i de andre nevnte postene, skal tas med. Det betyr at dersom det kommer fram inntekter på denne posten i en selvangivelse, må det innhentes opplysninger fra underliggende skjema (RF‑1231 og RF‑1232).
Også inntekter som oppgis på post 3.1.12, må spesifiseres.
Post 3.2.19 er en sekkepost som gjelder mer enn det som kommer fram av teksten i selvangivelsen. I tillegg til å gjelde underskudd i næring, er den blant annet motpost til posten 2.8.5. Posten må derfor spesifiseres. Utskilte tall benyttes til utregning av kapitalinntektsdelen der det er aktuelt. Andre utskilte tall benyttes som motposter til post 2.8.5 (kapitalutgifter).
For utregningen av positive kapitalinntekter skal det tas hensyn til følgende fradragsposter for årene fra og med 2006:
3.3.1, 3.3.2, 3.3.4, 3.3.6, 3.3.7, 3.3.8, 3.3.9, 3.3.10 og 3.3.12. Fra og med 2008 er post 3.3.12 (Underskudd ved eiendom utenfor næring) splittet i to slik at eventuell ektefelles andel kommer i tillegg. Posten må derfor spesifiseres, da ektefellens andel skal holdes utenfor ved utregningen av positive kapitalinntekter.
Fradrag som føres i post 3.3.7, må spesifiseres.
§ 4 femte ledd - Tillegg i beregningsgrunnlaget for bidragsmottakere
[Endret 6/07]
Ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget for bidragsmottakere skal det i tillegg til det som hittil er nevnt under forskriften § 4, legges til mottatt utvidet barnetrygd, småbarnstillegg og kontantstøtte for bidragsbarnet. Fordelen av å være lignet i skatteklasse 2 skal også tas med i beregningsgrunnlaget.
Utvidet barnetrygd og småbarnstillegg
[Endret 8/03, 6/07]
Utvidet barnetrygd og småbarnstillegg skal tas med i bidragsmottakerens beregningsgrunnlag.
Utvidet barnetrygd og småbarnstillegg skal bare tas med i beregningsgrunnlaget dersom bidragsmottakeren faktisk mottar disse ytelsene.
Det betyr at ved fastsettelse av bidrag utover 18 år skal utvidet barnetrygd bare tas med i beregningsgrunnlaget dersom bidragsmottakeren har yngre barn som det utbetales utvidet barnetrygd for. Dersom 18-åringen er yngste barn, kan det ikke regnes med utvidet barnetrygd. Dette gjelder selv om bidragsmottakeren har mottatt utvidet barnetrygd fram til barnet fylte 18 år.
Barne- og familiedepartementet har uttalt følgende i punkt 5.4.2.2.2 i Ot.prp. nr. 43 (2000-2001):
”Departementet foreslår at barnetrygden som gis til det ekstra antallet barn, legges til i inntekten til bidragsmottaker. Det samme gjelder ekstra småbarnstillegg (nå kalt småbarnstillegg – Arbeids- og velferdsdirektoratets anmerkning). Departementet foreslår imidlertid av forenklingshensyn at det ses bort fra Finnmarkstillegget som bl.a. er begrunnet i utgiftsnivået i landsdelen.”
En del av bidragsmottakerne er enslige forsørgere som har rett til utvidet barnetrygd og småbarnstillegg. Utvidet barnetrygd og småbarnstillegg gis uavhengig av antall barn. Småbarnstillegg gis dersom forsørgeren til barnet fyller vilkårene for å være enslig forsørger, og mottar uredusert overgangsstønad.
Kontantstøtte
Kontantstøtte gis fra måneden etter at barnet fyller ett år, og til og med den måneden barnet fyller tre år. Retten til kontantstøtte er knyttet opp til om barnet går i barnehage som mottar statlig driftstilskudd.
Dersom bidragsmottakeren mottar kontantstøtte for barnet som det skal fastsettes bidrag til, skal kontantstøtten tas med i beregningsgrunnlaget til bidragsmottakeren. Dersom bidragsmottakeren mottar kontantstøtte for andre barn enn det barnet som det skal fastsettes bidrag til, skal kontantstøtten ikke regnes med i beregningsgrunnlaget. Dette betyr at beregningsgrunnlaget til bidragsmottakeren vil være ulikt dersom bidragsmottakeren har to barn som det skal fastsettes bidrag til, og hun/han bare mottar kontantstøtte for det ene barnet.
Fordel av å være lignet i skatteklasse 2
[Endret 6/03, 1/07, 6/07, 1/10]
Enslige forsørgere har en skattemessig fordel av å være lignet i skatteklasse 2. Denne fordelen skal NAV Forvaltning ta med i beregningsgrunnlaget til bidragsmottakeren dersom hun/han blir lignet i skatteklasse 2. Fordelen av å være lignet i skatteklasse 2 er fastsatt som et sjablonbeløp. Fordelen er fastsatt til 28 % av differansen mellom skatteklasse 1 og skatteklasse 2.
Barne- og familiedepartementet har uttalt følgende i punkt 5.4.2.2.3 i Ot.prp. nr. 43 (2000-2001):
”Ved inntektsfastsettelsen bør det tas hensyn til denne fordelen. Departementet fastholder forslaget om at dette gjøres ved at skattefordelen legges til i bidragsmottakers inntekt som et sjablonbeløp der vedkommende er i skatteposisjon som enslig forsørger. For å begrense trygdekontorenes kontrollbehov, foreslås videre at tillegget kan settes i form av halv sjablon der bidragsmottakers inntekt er i grenseområdet for når skatteplikt utløses.”
På forespørsel fra Barne- og familiedepartementet har Skattedirektoratet utarbeidet tabeller der det går fram hvilket inntektsnivå som utløser skatteplikt. For året 2009 er beløpet 72 700 kroner. Har bidragsmottakeren inntekt under 72 700 kroner, skal NAV Forvaltning ikke legge til skattefordel i beregningsgrunnlaget til bidragsmottakeren.
Når inntekten til bidragsmottakeren er fra 72 700 kroner til 100 099 kroner, skal halv skattesjablon legges til beregningsgrunnlaget til bidragsmottakeren. Bidragsmottakere i dette inntektsintervallet får en fordel som maksimalt utgjør et beløp tilsvarende halvparten av skattesjablonen.
Sjablonbeløpet og størrelsen på inntekten som utløser skatteplikt, endres hvert år. I vedlegg til dette rundskrivet er det gitt en oversikt over disse satsene.
Fordeling av ytelsene når foreldrene har avtalt delt bosted for barnet
[Endret 6/03, 3/04, 2/05 ]
Når foreldrene har inngått skriftlig avtale om at barnet skal ha delt bosted i medhold av barneloven § 36, kan det variere hvem av foreldrene som er mottakere av utvidet barnetrygd og kontantstøtte og har fordelen av å være lignet i skatteklasse 2. Foreldrene kan også dele for eksempel barnetrygden slik at begge er mottakere. Ytelsene og fordelen av skatteklasse 2 skal legges til i beregningsgrunnlaget til den av foreldrene som får dette, men bare hvis vedkommende er bidragsmottaker. Det er den faktiske fordelingen som skal legges til grunn i beregningsgrunnlaget til bidragsmottakeren.
Den av foreldrene som størstedelen av året har hatt den daglige omsorgen for barnet, kan kreve å bli lignet i skatteklasse 2. Dersom ligningsmyndighetene gir foreldrene skatteklasse 2 annethvert år, eller foreldrene selv avtaler dette, skal halvparten av fordelen ved å være lignet i skatteklasse 2 legges til i beregningsgrunnlaget til den av foreldrene som er bidragsmottaker (halvparten av sjablonbeløpet).
Fastsettelse av barnebidrag der foreldrene har avtalt delt bosted for barnet, omtales nedenfor under forskriften § 8.
§ 4 sjette ledd - Hvem som er part når barnet er over 18 år
[Tilføyd 3/04, endret 6/07, 1/09]
Når barnet har fylt 18 år, er det barnet og den av foreldrene som kravet retter seg mot (den bidragspliktige), som er parter i saken. Slik bestemmelsen lød til 31. desember 2008, kunne ikke inntekten til den andre av foreldrene fastsettes etter skjønn, fordi bestemmelsen viste til partenes inntekter. Fra 1. januar 2009 er bestemmelsen endret ved at ”ein part” er erstattet med ”ein av foreldra”. Dette betyr at inntekten til den andre av foreldrene fra 1. januar 2009 kan fastsettes etter skjønn på samme måte og etter de samme vurderingene som når barnet er under 18 år.
§ 4 sjette ledd første punktum - Manglende dokumentasjon av inntekt
[Endret 1/07, 6/07, 1/09]
Inntekten skal fastsettes etter skjønn dersom en eller begge foreldrene ikke legger fram etterspurt dokumentasjon, eller dersom det er grunn til å tro at forelderen holder tilbake opplysninger som kan ha betydning for bidragsavgjørelsen. Regelen skal minske faren for at foreldrene forsinker saken ved ikke å framskaffe nødvendig dokumentasjon, eller forsøker å fortie inntekter. Har Nav Forvaltning konkrete indikasjoner på at en av foreldrene bevisst unnlater å medvirke til forberedelse av saken, eller gir ufullstendige opplysninger, kan unntaksregelen benyttes. Opplysninger fra den andre forelderen eller fra registre som arbeids- og velferdsetaten har tilgang til, kan danne grunnlag for anvendelse av unntaksregelen. Når inntekten til foreldrene er fastsatt etter skjønn, skal bidragsfastsettelsen følge prinsippene i kostnadsmodellen om forholdsmessig fordeling av underholdskostnaden, bidragsevnevurdering, samværsfradrag mv.
Komponenter i beregningsgrunnlaget som for eksempel utvidet barnetrygd skal legges til den delen av inntekten som er fastsatt etter skjønn.
§ 4 sjette ledd andre og tredje punktum - Lavere inntekt enn inntektsevnen
[Endret 6/07, 1/09]
Inntekten skal fastsettes etter skjønn dersom en forelder er uten inntekt, eller inntekten er vesentlig lavere enn det vedkommende ut fra utdanning og evner burde kunne oppnå, uten at det gis en rimelig grunn til dette.
Generelt
[Endret 3/04, 1/09]
Bestemmelsen om skjønnsfastsettelse av inntekt er en direkte videreføring av den tidligere forskriftsbestemmelsen fra før 1. oktober 2003 om det samme. Denne bestemmelsen ga anvisning på at bidraget skulle fastsettes skjønnsmessig. Etter gjeldende forskrift er det inntekten som skal fastsettes etter skjønn. Endringen har ingen materiell betydning. Den skjønnsfastsatte inntekten skal brukes ved utregningen av det kostnadsbaserte bidraget og eventuelt ved beregning av bidragsevne og maksimalbidrag.
At det nå er inntekten, og ikke bidraget som skal fastsettes skjønnsmessig, har sammenheng med at begge foreldrenes inntekter legges til grunn ved bidragsfastsettelsen. Det må derfor foretas den samme vurderingen av inntektsevnen både for den bidragspliktige og bidragsmottakeren.
Forskriften reiser to prinsipielle spørsmål. For det første må det avgjøres om vilkårene for å anvende forskriften er oppfylt. Deretter må det foretas en konkret skjønnsfastsettelse av inntekten. Dette kan gripe inn i hverandre, men prinsipielt er det to ulike forhold.
Vilkår for å anvende skjønn
[Endret 6/03, 3/04, 1/09]
Forskriftshjemmelen om skjønnsfastsettelse av inntekten må ses i direkte sammenheng med barneloven § 66 der det er fastsatt at begge foreldre plikter å forsørge sine barn etter evne. Forsørgingsplikten som er nedfelt i denne bestemmelsen, gjelder uavhengig av om foreldrene bor sammen med barna eller ikke. Foreldrene kan oppfylle forsørgingsplikten gjennom det daglige underholdet eller ved å betale barnebidrag.
At foreldrene har plikt til å forsørge sine barn, medfører at de innen rimelighetens grenser har plikt til å innrette seg slik at de er i stand til å oppfylle forsørgingsplikten. Dersom inntekten er lavere enn det som med rimelighet må kunne forventes, skal den fastsettes skjønnsmessig. Foreldrene står i utgangspunktet fritt til å innrette seg slik de måtte ønske, men det er ikke uten videre gitt at de med sine valg kan fri seg fra den lovbestemte forsørgingsplikten og føre byrdene over på den andre av foreldrene eller det offentlige.
Selv om forsørgingsplikten er svært sterk og skal prioriteres høyt i forhold til andre forpliktelser, er det ikke meningen at foreldrene må utnytte sine evner maksimalt. Innen rimelige grenser må de kunne foreta valg uten at dette får konsekvenser i form av skjønnsfastsettelse. I Ot. prp. nr. 43 (2000 – 2001) punkt 8.4 har departementet uttalt at det er…..
”viktig å understreke at adgangen til skjønnsfastsettelse bare skal benyttes i spesielle tilfeller og ikke er ment å innvirke på foreldrenes frihet med hensyn til yrkesvalg. Skjønnsbestemmelsen skal derfor ikke forstås som en generell adgang til å kreve at partene skifter til et best mulig betalt yrke, eller eventuelt opprettholder sitt tidligere bedre betalte arbeid. I hvilke tilfeller inntekten bør skjønnsfastsettes, må vurderes konkret.”
Forskriften har videre et generelt vilkår om at inntekten må være ”vesentleg” lavere enn inntektsevnen dersom inntekten skal kunne skjønnsfastsettes. I Ot. prp. nr. 43 (2000 – 2001) punkt 8.4 har departementet foretatt en presisering av vesentlighetskriteriet i forskriften. Departementet uttaler om dette:
”Departementet mener at inntekten bør kunne skjønnsfastsettes ved deltidsstilling på under 80 % av full tid. Dette vil innebære at både bidragsmottaker og bidragspliktige kan arbeide 80 % stilling uten at inntekten blir fastsatt etter skjønn. I tillegg vil større inntektsreduksjoner godtas der det godtgjøres at det foreligger rimelig grunn. En slik regel vil også medføre at en inntektsreduksjon på 20 % uten stillingsreduksjon, godtas uten nærmere begrunnelse når vedkommende i utgangspunktet arbeider full tid. En slik inntektsreduksjon bør imidlertid ikke godtas uten en nærmere vurdering der foreldrene jobber 80 % eller mindre før reduksjonen.”
Det ovenstående er generelle utgangspunkter for vurderingen om skjønnsforutsetningene er oppfylt. For å belyse dette ytterligere er det praktisk å foreta en inndeling på bakgrunn av tidligere praksis og typiske tilfeller. Det er ikke meningen å gi en tilnærmet uttømmende kategorisering, men det kan med grunnlag i tidligere praksis trekkes visse prinsipielle slutninger for den totalvurderingen som må foretas i hvert enkelt tilfelle. Det følgende må derfor oppfattes som generelle retningslinjer som er belyst med bakgrunn i ulike typetilfeller. De prinsipielle betraktningene vil derfor i stor grad ha betydning også i andre situasjoner enn i de typetilfellene som er omtalt.
Generelle retningslinjer eksemplifisert ved ulike typetilfeller
[Endret 6/03, 3/04, 1/07, 6/07, 12/08, 1/09, 5/09, 4/10, 5/12]
For selvstendig næringsdrivende og ansatte i ”eget” aksjeselskap kan det reise seg spesielle problemstillinger. Følgende uttalelse fra Sivilombudsmannen kan danne grunnlag for mer generelle vurderinger omkring selvstendig næringsdrivende og ansatte i mindre aksjeselskaper:
”Det behøver ikke være avgjørende for bidragsfastsettelsen hvordan den bidragspliktige har valgt å organisere sitt inntektsskapende arbeid. Dersom den bidragspliktige velger en slik modell for sitt arbeid at han eller hun kommer ut med en personinntekt som er lavere enn det som burde vært gitt for hans eller hennes arbeid, må det kunne henføres under forskriftens § 4 h (gjaldt til 30. september 2003 – RTV’s anmerkning) som et tilfelle hvor ”den tilskotspliktige er utan inntekt, eller inntekten er vesentleg lågare enn det han eller ho utifrå utdanning og evner burde kunne oppnå” Det vises i denne sammenheng til at NN er styret i aksjeselskapet og at han sammen med sin kone eier alle aksjene, og således vil kunne bestemme hvordan inntektene til selskapet skulle forvaltes.”
Dersom en virksomhet faktisk ikke gir grunnlag for en rimelig avkastning, må det vurderes konkret om forelderen utnytter sin reelle inntektsevne ved å drive eller arbeide i virksomheten. Virksomhet som går med vedvarende underskudd, kan ikke aksepteres som grunnlag for fastsettelse av beregningsgrunnlaget dersom forelderen er arbeidsfør og således har inntektsevne.
Et særskilt problem oppstår når en av foreldrene velger å slutte i et arbeidsforhold som gir en akseptabel inntekt, for å starte egen virksomhet. I etableringsfasen kan vedkommende være uten inntekt, og det kan ta tid å opparbeide virksomheten før den gir en rimelig avkastning. Det må antas at den som velger en slik løsning, har planlagt ut fra et visst økonomisk fundament som grunnlag og har avsatt midler til dekning av økonomiske forpliktelser og daglig underhold. Spørsmålet blir da om det er forsørgingsplikten som skal være salderingsposten framfor andre utgifter og forpliktelser som for eksempel avdrag på lån og lignende.
Forsørgingsplikten står svært sterkt, og med dette som utgangspunkt må foreldrene når de foretar valg, som hovedregel ta hensyn til at de også har forsørgingsplikt for sine barn. Prinsipielt gjelder dette like fullt om man forsørger barna ved å betale bidrag, eller ved det daglige løpende underholdet.
Det må naturlig nok alltid vurderes hva som ligger til grunn for de valgene foreldrene foretar seg. NAV Forvaltning må foreta en totalvurdering i hver enkelt sak, og en rekke forhold kan ha betydning. Dersom det for eksempel må antas at de valgene foreldrene gjør, på sikt vil føre til et bedre og sikrere underhold, vil dette være vektige momenter som kan medføre at det aksepteres en periode med lavere eller manglende forsørgingsevne. I denne perioden må det eventuelt aksepteres at den andre av foreldrene får økt forsørgingsbyrde, eller at det offentlige må bære en større del av utgiftene.
At foreldrene er under ”vanlig” utdanning, må aksepteres. Også det at en forelder slutter i arbeid for å ta videreutdanning, må normalt aksepteres. Disse tilfellene må imidlertid vurderes konkret. Momenter her er hvor langvarig utdanningen er, om det er vanlig å ta denne typen utdanning på dette alderstrinnet og om dette styrker inntektsevnen slik at det vil gi bedre og sikrere forsørgingsevne på lengre sikt. Dersom en forelder med fullverdig utdanning velger å slutte i arbeid for å omskolere seg, er dette et valg som normalt ikke kan fortrenge forsørgingsplikten.
Ombudsmannen har behandlet to saker, med samme resultat, der den bidragspliktige valgte å omskolere seg. I sammendraget i sak 679/87 heter det:
”A som allerede hadde solid utdannelse samt fast stilling som skoleinspektør og god inntekt, fikk ikke nedsatt pålagt oppfostringsbidrag som følge av at han sluttet i stillingen for å studere jus. – Ombudsmannen fant ikke grunn til å kritisere at bidragsmyndighetene hadde lagt avgjørende vekt på A’s inntektsevne i stedet for den faktiske inntekt.”
Dersom helsemessige forhold påberopes som grunnlag for redusert inntektsevne, må dette dokumenteres ved legeerklæring med mindre det foreligger objektive holdepunkter som gjør dette unødvendig.
Omsorg eller samvær med barn kan føre til redusert eller manglende inntekt som følge av at den bidragspliktige eller bidragsmottakeren velger å arbeide deltid eller er hjemmeværende på grunn av omsorgen. Denne problemstillingen aktualiseres ytterligere ved innføring av kostnadsmodellen der også bidragsmottakerens inntekt skal legges til grunn ved bidragsfastsettelsen.
Etter tidligere praksis har det vært ansett som en rimelig grunn at en forelder ikke har hatt inntekt som følge av at han/hun har vært hjemmeværende med eget barn under tre år. I forbindelse med høringsnotat fra februar 2008 til endringer i bidragsreglene har Barne- og likestillingsdepartementet uttalt følgende:
”Det er ikke uvanlig at foreldre reetablerer seg med nye barn, og det er fortsatt ansett som vanlig at mor eller far er hjemme med små barn. Et valg om å være hjemme med nye barn, kan imidlertid betraktes som et internt anliggende for den nye familieenheten – et valg som bare angår dem. Foreldre som har forsørgelsesplikt for barn fra tidligere forhold, står selvsagt fritt til å innrette seg slik de måtte ønske. Det er imidlertid ikke uten videre gitt at de med sine valg kan føre det økonomiske ansvaret for forsørgelse over på den andre av foreldrene, eller det offentlige. Etter departementets syn er det derfor den nye familieenheten som er nærmest til å bære konsekvenser av et valg om å være hjemme med nye barn.
Departementet foreslår derfor at en bidragspliktig eller bidragsmottaker som velger å være hjemme med nye barn, må bære de økonomiske konsekvensene av dette valget. Dette innebærer at det å være hjemme med barn under tre år ikke i seg selv vil være en rimelig grunn til å være uten inntekt, og vedkommendes inntekt vil bli gjenstand for skjønnsfastsettelse.”
Det vil dermed ikke være noe skille mellom de tilfellene der bidragsmottakeren eller den bidragspliktige er hjemme med barn under tre år og over tre år. Dersom det ikke foreligger andre forhold som kan anses som rimelig grunn til ikke å ha inntekt skal inntekten skjønnsfastsettes ut fra hva vedkommende ville hatt i arbeid opp mot full stilling (80 %).
Dette gjelder også i de tilfellene en av foreldrene er hjemme med barn og mottar foreldrepenger eller engangsstønad ved fødsel. Her som ellers gjelder regelen om at det godtas en nedgang i inntekten på inntil 20 %, forutsatt at den inntekten som foreldrepengene er basert på, er den inntekten parten burde kunne oppnå ut fra utdannelse og evne.
Dersom foreldrepenger utsettes eller tas ut gradert slik at nedgangen i partens inntekt blir mer enn 20 %, må hvert enkelt tilfelle vurderes på grunnlag av de opplysningene som forelderen gir.
Foreldre som ikke har rett til foreldrepenger, har rett til å få utbetalt engangsstønad ved fødsel. Denne stønaden er ikke skattepliktig, og skal ikke tas med i beregningsgrunnlaget ved fastsettelse av barnebidrag. NAV skal i slike tilfeller også vurdere om partens inntekt bør skjønnsfastsettes.
Dersom overgangen fra vanlig inntektsgivende arbeid til overgangsstønad medfører en inntektsreduksjon på mer enn 20 prosent, skal NAV vurdere om inntekten bør skjønnsfastsettes med utgangspunkt i inntektsevnen.
Ut fra dette vil det at en part mottar overgangsstønad, som hovedregel ikke i seg selv være en rimelig grunn til å ha lavere inntekt enn inntektsevnen. Det kan likevel forekomme tilfeller der andre tilleggsmomenter kommer inn slik at rimelighetskravet i forskriften § 4 sjette ledd andre punktum kan anses oppfylt.
Ifølge departementet skal arbeid opp mot full stilling forstås som en stillingsandel på 80 % av full tid eller mer.
Ekstra fritid som følge av redusert arbeidstid må benyttes til faktisk samvær med bidragsbarnet for at den faktiske inntekten kan legges til grunn når bidraget skal fastsettes. Det skal være samsvar mellom samværet og den ekstra fritiden. Dette skal forstås slik at ingen av foreldrene kan anses å ha samvær med barnet i den tiden det er på skole eller i barnehage. Dersom oppholdet i barnehage eller skolefritidsordning reduseres/bortfaller, vil forelderen kunne bruke denne tiden til samvær med barnet. Dette vil kunne anses som en rimelig grunn. NAV Forvaltning må slå fast at det utøves faktisk samvær.
Dersom en av partene mottar en ytelse fra det offentlig og har rett til barnetillegg til denne, kan det være tilfeller der parten av forskjellige årsaker ikke har søkt om barnetillegget, eller har frasagt seg dette. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil understreke at i slike tilfeller kommer regelen om skjønnsfastsettelse av inntekten til anvendelse på den måten at det barnetillegget som vedkommende har rett til, skal regnes med i inntekten fullt ut, uten 20 % reduksjon.
Skjønnsfastsettelse av inntekten
[Endret 1/09, 5/12]
Når det gjelder den skjønnsmessige fastsettelsen av inntekten som skal legges til grunn, er dette som nevnt innledningsvis en prinsipiell annen vurdering enn når det skal tas stilling til om forskriften kommer til anvendelse. Forholdene kan gripe inn i hverandre, men det kan være vanskelig å fastsette inntekten selv om det er åpenbart at den skal skjønnfastsettes.
Utgangspunktet for vurderingen er foreldrenes inntektsevne. Det må foretas en konkret og individuell vurdering på bakgrunn av de spesielle forholdene i hver enkelt sak. Det kan imidlertid oppstilles visse prinsipielle retningslinjer.
Dersom en forelder har utdanning eventuelt kombinert med yrkeserfaring, kan det være aktuelt å få klarlagt hva som er gjennomsnittsinntekten for vedkommende arbeidsfelt og ta utgangspunkt i dette.
Dersom det er mer konkrete holdepunkter, for eksempel at forelderen frivillig har sluttet i en stilling, kan det være aktuelt å ta utgangspunkt i den tidligere inntekten med 20 % reduksjon.
Dersom en part over lang tid har hatt inntekt som overstiger det vedkommende ville hatt i en 100 prosent stilling, kan det ikke stilles et generelt krav til at partene vedvarende skal opprettholde denne inntekten. Det betyr at dersom en part går ned i inntekt, må inntektsreduksjonen vurderes ut fra faktisk brutto (lønns- og kapital) inntekt som vedkommende ville hatt med en 100 prosent stilling ut fra utdanning og evne. Vedkommende vil følgelig rent faktisk kunne gå ned mer enn 20 prosent i inntekt uten skjønnsfastsettelse, så lenge redusert inntekt fortsatt utgjør minst 80 prosent av 100 prosent stilling.
En slik vurdering kan også være aktuelt for andre enn lønnsmottakere, men dersom inntektsnedgangen er av formell og ikke reell karakter, skal i utgangspunktet den gamle inntekten legges til grunn. En illustrasjon på dette er sivilombudsmannssak 1998-0207. I fylkestrygdekontorets begrunnelse til ombudsmannen ble det blant annet argumentert med følgende:
”Det er et faktum at den bidragspliktige endret skattemessige status fra og være selvstendig næringsdrivende ved opprettelse av A/Set til å ta ut lønn som ordinær arbeidstaker. Bidragspliktige er således i en stilling hvor han i A/Set selv langt på vei kan bestemme hvor mye han tar ut i lønn og hvor mye som skal bli igjen i A/Set. Fylkestrygdekontoret har lagt betydelig vekt på det forhold at den bidragspliktige ikke har skiftet arbeid, men fortsatte som elektriker i det samme omfang som før opprettelsen av A/Set”
Ombudsmannen fant ikke grunn til å kritisere fylkestrygdekontorets avgjørelse om å anvende skjønn og ta utgangspunkt i den tidligere inntekten. I ombudsmannens avsluttende brev til klageren heter det blant annet:
”De har i Deres brev hit ikke bestridt at De etter opprettelsen av aksjeselskapet fortsatt arbeider som elektriker i samme omfang som før. De har heller ikke anført at det er endrede forhold/konjunkturer i bransjen. Anførselen i Deres brev av 21. november 1996 til trygdekontoret om at De ønsker å beholde et eventuelt overskudd i bedriften for å bygge opp en buffer for fremtiden, er ikke nærmere utdypet.”