Rundskriv

Hovednr. 55 Nr. 2 - § 71 - § 3 i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familiekontoret 01.10.2002

Sist endret 23.11.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontor familieytelser jf. overskriften:
Bidragsmottakeren mottar ikke stønad til barnetilsyn, men har tilsynsutgifter   

Underholdskostnaden

[Endret 6/03, 12/08]

Barne- og likestillingsdepartementet har utarbeidet faste satser for underholdskostnader som skal brukes ved offentlig fastsettelse av barnebidrag. I underholdskostnaden inngår utgifter som er forbundet med forsørging av barn, fratrukket ordinær barnetrygd. Underholdskostnaden varierer etter alderen på barnet. Det er foretatt en inndeling i fire ulike aldersgrupper; 0-5 år, 6-10 år, 11-14 år og 15-18 år (også for barn over 18 år men da uten fratrekk av ordinær barnetrygd).

En del av komponentene i underholdskostnaden er fastsatt som sjablonbeløp. Sjablonbeløpene blir regulert hvert år.

I vedlegg til dette rundskrivet er det gitt en oversikt over de ulike satsene som blir benyttet når underholdskostnaden skal fastsettes.

Nedenfor omtaler vi ulike komponenter i underholdskostnaden.

§ 3 første ledd - Utgifter

[Endret 2/05]

Kostnadene omfatter forbruksutgifter, boutgifter og utgifter til barnetilsyn. Ordinær barnetrygd er med på å dekke de samme kostnadene og går til fradrag. Se nærmere om fradragene under forskriften § 3 femte ledd.

§ 3 andre ledd første punktum - Forbruksutgifter

[Endret 6/03, 12/08]

Barne- og likestillingsdepartementet har fastsatt forbruksutgiftene som sjablonbeløp. Forbruksutgiftene varierer etter alderen på barnet. Departementet har foretatt en inndeling ut fra fire aldersgrupper, 0-5 år, 6-10, 11-14 år og 15-18 år. For bidrag til barn over 18 år brukes aldersgruppen 15-18 år, men det er her ingen barnetygd som går til fradrag.

Forbruksutgiftene er tredelt. De består av individspesifikke utgifter, husholdsspesifikke utgifter og transportutgifter.

Individspesifikke utgifter og husholdsspesifikke utgifter

[Tilføyd 6/03]

Departementet har tatt utgangspunkt i et standardbudsjett som er utarbeidet av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Dette standardbudsjettet er delt i individspesifikke utgifter og husholdsspesifikke utgifter. Den første typen utgifter omfatter utgifter til mat og drikke, klær og sko, helse og hygiene, lek og fritid og spebarnsutstyr. Den andre typen utgifter omfatter utgifter til andre dagligvarer, husholdsartikler, møbler og telefon og mediebruk.

Transportutgifter

[Tilføyd 6/03 Endret 12/08]

Utgifter til transport er sammensatt. Den ene delen omfatter barnets andel av bilkostnader. Den andre delen omfatter utgifter til offentlig transport og gjelder bare for de to eldste aldersgruppene.

Bilkostnadene er beregnet ut fra årlige kalkyler som blir gjort av Opplysningsrådet for Veitrafikken AS. Når det gjelder utgifter til offentlig transport, er det for aldersgruppene 11-14 år og 15-18 år tatt utgangspunkt i utgiftene til månedskort i Oslo (hentet fra SIFO`s standardbudsjett). Utgiftene til offentlig transport for aldersgruppen 6-10 år er skjønnsmessig fastsatt.

§ 3 andre ledd andre punktum - Aldersinndeling

[Tilføyd 6/03, endret 12/08, 1/09]

Endringene i forbruksutgiftene for de tre eldste aldersgruppene settes til 1. juli det året barnet fyller henholdsvis 6, 11 eller 15 år. Tidspunktet 1. juli er valgt som endringstidspunkt fordi det veldig ofte skjer endringer i tilsynsutgiftene ved overgangen fra aldersgruppen 0-5 år til 6-10 år om sommeren. Da slutter mange barn i heltidsbarnehage og får deltidstilsyn i stedet. Derfor er det naturlig at forbruksutgiftene endres fra samme tidspunkt. Selv om det ikke skjer slike endringer mellom de eldste aldersgruppene, er 1. juli også valgt som endringstidspunkt her.

§ 3 tredje ledd - Boutgifter

[Endret 12/08]

Boutgiftene er fastsatt til et sjablonbeløp og er hentet fra forbrukerundersøkelser fra Statistisk sentralbyrå (SSB.) Det tas utgangspunkt i boutgiftene for mor eller far med barn, yngste barn 0-19 år. Dette omfatter utgifter som renter av lån, husleie, forsikring, avgifter, vedlikehold, lys og brensel, men ikke avdrag på lån.

Disse utgiftene vektes mot EUs ekvivalensskala som sier at første voksne skal ha vekt lik 1, neste voksne vekt lik 0,5 (i vår beregning er det bare en voksen), mens hvert barn får vekt lik 0,3. På den måten blir det tatt hensyn til stordriftsfordelene i en husholdning som består av mer enn en person. Sjablonen for boutgifter skal brukes uavhengig av hvor i landet barnet bor.

§ 3 fjerde ledd - Tilsynsutgifter

[Endret 6/03, 8/03]

Tilsynsutgiftene omfatter utgifter til offentlig eller privat barnehage, familiebarnehage, dagmamma eller skolefritidsordning. Ved beregning av tilsynsutgifter må det skilles mellom tilfeller der bidragsmottakeren mottar stønad til barnetilsyn etter folketrygdloven § 15-11, og der bidragsmottakeren ikke mottar stønad til barnetilsyn. Når bidragsmottakeren ikke har utgifter til barnetilsyn (privat gratis tilsyn eller friplass i barnehage), skal tilsynsutgifter ikke regnes med i underholdskostnaden.

Det er et vilkår at bidragsmottakeren dokumenterer tilsynsordningen og tilsynsutgiftene.

Bidragsmottakeren mottar stønad til barnetilsyn etter folketrygdloven § 15-11

[Endret 6/03, 8/03, 3/04, 12/08]

Av forskriften går det fram at det skal brukes sjabloner når bidragsmottakeren mottar stønad til barnetilsyn etter folketrygdloven § 15-11. Sjablonene for tilsynsutgiftene er beregnet ut fra gjennomsnittlige årsbetalinger i kommunale og private barnehager med fradrag for stønad til barnetilsyn og foreldrefradrag i inntekten i forbindelse med ligningen. Det er fastsatt en egen sjablon for skolefritidsordning (SFO) der utregningen følger de samme prinsippene som nevnt foran.

Det er to sjablonbeløp både for SFO og for øvrige tilsynsutgifter. Avgjørende for valg av sjablonbeløp er om barnet har heltidstilsyn eller deltidstilsyn.

Avgrensning mellom heltids- og deltidstilsyn

[Endret 6/03, 12/08]

Barne- og likestillingsdepartementet har tatt utgangspunkt i kontantstøtteloven da grensen mellom heltids- og deltidstilsyn for aldersgruppen 0-5 år ble fastsatt. Av forskriften § 3 fjerde ledd går det fram at tilsynsordninger på 33 eller flere timer pr. uke regnes som heltidstilsyn, mens tilsynsordninger under 33 timer pr. uke regnes som deltidstilsyn. Når det gjelder skolefritidsordningen (SFO), går skillet mellom heltid og deltid på hvor mange timer barnet oppholder seg på SFO. Opphold opptil 10 timer pr. uke regnes som deltid, mens opphold opptil 25 timer pr. uke regnes som heltid.

Tilsynsutgifter etter at barnet har avsluttet fjerde skoleår

[Endret 6/03]

Krav på stønad til barnetilsyn fra folketrygdloven kan i en del tilfeller foreligge etter at barnet har avsluttet fjerde skoleår. Er det innvilget stønad til barnetilsyn fra folketrygden, anses det som en bekreftelse på at tilsynsordning er nødvendig. Dersom barnet har avsluttet fjerde skoleår og bidragsmottakeren har tilsynsutgifter for barnet, men ikke får stønad til barnetilsyn etter folketrygdloven § 15-11, skal trygdekontoret ikke ta tilsynsutgiftene med i beregningen av underholdskostnaden.

Bidragsmottakeren mottar ikke stønad til barnetilsyn, men har tilsynsutgifter

[Endret 6/03, 8/03, 11/03, 3/04, 9/04, 2/05, 7/05, 11/11]

Se avsnittet ovenfor. Arbeids- og velferdsdirektoratet presiserer at det etterfølgende gjelder barn som ikke er ferdig med fjerde skoleår.

Dette gjelder bidragsmottakere som ikke er enslige forsørgere, eller enslige forsørgere som har inntekt over seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Dette gjelder også bidragsmottakere som har tilsynsutgifter, men ikke fyller vilkårene i folketrygdloven § 15-11 om at de må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre på grunn av utdanning eller arbeid utenfor hjemmet, eller være tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker. Etter fastsettelsesforskriften § 3 er det ikke et vilkår at bidragsmottakeren må være i arbeid, utdanning eller lignende. Har bidragsmottakeren faktiske utgifter til barnetilsyn, er det tilstrekkelig til å kunne ta utgiftene med når underholdskostnaden skal beregnes.

I disse tilfellene varierer tilsynsutgiftene i stor grad, og departementet har ikke funnet det forsvarlig å bruke sjablonbeløp. Faktiske årlige nettoutgifter til barnetilsyn skal legges til grunn i disse tilfellene. Dersom det betales kostpenger, skal disse holdes utenfor. Deretter gjøres det fradrag for fordelen av foreldrefradrag i ligningen. Foreldrefradraget skal deles likt på antall barn med tilsynsutgifter, selv om tilsynsutgiftene kan være forskjellige. Merk at i ligningen gis det foreldrefradrag for barn opp til 12 år.

Nye satser for foreldrefradrag gjelder fra det tidspunktet sjablonsatsene blir endret, og ikke fra det tidspunktet ligningssatsene blir endret. Denne bestemmelsen ble innført fra 1. juli 2005.

I noen tilfeller mottar bidragsmottakeren en ytelse fra det offentlige der utgiftene til barnetilsyn blir delvis dekket. Som eksempel kan nevnes en person som er under attføringstiltak. I slike tilfeller skal reglene om faktiske utgifter til barnetilsyn benyttes på den måten at de faktiske utgiftene blir redusert med den stønaden som gis, og den fordelen som oppnås ved fradrag i ligningen.

Sjablonbeløp skal bare brukes når bidragsmottakeren mottar barnetilsyn etter folketrygdloven § 15-11.

Skatteetaten beregner størrelsen av foreldrefradraget ut fra hvor mange barn som er under 12 år, og ut fra summen av tilsynsutgiftene. Det betyr at dersom bidragsmottakeren har to barn under 12 år, men bare har tilsynsutgifter for det ene barnet, kan det gis foreldrefradrag for faktiske utgifter med opptil maksimalbeløpet for to barn.

Dersom bidragsmottakeren har tilsynsutgifter for flere barn, kan størrelsen på tilsynsutgiftene være forskjellig for barna. I slike tilfeller skal tilsynsutgiftene fordeles etter de faktiske utgiftene for hvert barn. Dette gjelder uansett om alle barna mottar barnebidrag, og om det er tale om samme eller forskjellige bidragspliktige. Fordelen av foreldrefradraget skal derimot deles likt mellom barna.

I noen tilfeller gir kommunen søskenmoderasjon slik at det er full pris for det første barnet, og halv pris for det neste barnet når det gjelder tilsynsutgiftene. Så lenge det er tale om samme type tilsynsordning med samme varighet, skal utgiftene deles likt mellom barna. Det gjelder enten barna har den samme bidragspliktige eller forskjellige bidragspliktige.

Dersom det er ulik type tilsynsordning, skal prisreduksjonen fordeles forholdsmessig mellom barna. Ved ulik type tilsynsordning vil som regel utgiftene også være ulike. Som eksempel kan nevnes at det ene barnet går i kommunal barnehage og det andre går i kommunal skolefritidsordning, og utgiftene til skolefritidsordningen blir redusert til halvparten av full pris.

I forskriften § 3 fjerde ledd går det fram at det skal brukes ulike maksimumsbeløp ut fra antall barn med hensyn til hvor stor del av tilsynsutgiftene som kan tas med i underholdskostnaden. Har for eksempel bidragsmottakeren utgifter til barnetilsyn for tre barn, men bare to av barna er bidragsbarn, skal NAV Forvaltning bruke maksimumsbeløpet som gjelder for tre barn. Maksimumsbeløpene tilsvarer beløpene som maksimalt kommer i betraktning ved beregning av 64 % stønad til barnetilsyn etter folketrygdloven § 15-11. For å finne det maksimale utgiftsbeløpet som kan godtas, kan NAV Forvaltning ta utgangspunkt i maksimalsatsene for stønad til barnetilsyn etter folketrygdloven § 15-11. Maksimalsatsen for ett barn er 3428 kroner (2011) etter folketrygdloven § 15-11, og regnestykket blir følgende: 3428 x 100 / 64 = 5356. Beløpet på 5356 kroner er den øvre grensen for hvor stort beløp som kan tas med som faktiske tilsynsutgifter når det er ett barn. Se vedlegg til rundskrivet med oversikt over maksimalbeløpene.

Nye maksimalsatser gjelder fra det tidspunktet sjablonsatsene blir endret. Denne bestemmelsen ble innført fra 1. juli 2005.

Dersom de faktiske utgiftene til barnetilsyn for det ene barnet er høyere enn for det andre barnet, og summen av tilsynsutgiftene overstiger maksimumsgrensen for hvor stor del av tilsynsutgiftene som kan tas med i underholdskostnaden, må utgiftene reduseres forholdsmessig mellom barna. Dette gjelder uansett om begge barna mottar barnebidrag, og om det er tale om samme eller forskjellige bidragspliktige. Fordelen av foreldrefradraget skal deles likt mellom barna.

Eldre søsken utfører tilsynet og får betaling for det

[Tilføyd 9/03]

Det er i utgangspunktet uten betydning hvem som fører tilsynet med barnet. Dette gjelder selv om tilsynet utføres av nære slektninger (med unntak av den bidragspliktige). Dersom eldre søsken har tilsyn med yngre søsken, legger Arbeids- og velferdsdirektoratet som hovedregel til grunn at det bare kan tas hensyn til tilsynsutgifter når den som utøver tilsynet, er over 16 år.

Bidragsmottakeren har ikke tilsynsutgifter

Noen bidragsmottakere har ikke utgifter til tilsynsordning fordi barna har friplass i barnehagen, eller har privat gratis tilsyn for barna. Det blir dermed heller ingen tilsynsutgifter som skal regnes med i underholdskostnaden.

§ 3 femte ledd - Fradrag i utgiftene

[Endret 6/03, 7/05]

Ordinær barnetrygd skal gå til fradrag i de samlende utgiftene som er nevnt i § 3 første ledd, dvs. forbruksutgifter, boutgifter og utgifter til barnetilsyn.

Fra 1. juli 2005 ble forskriften endret slik at ny barnetrygdsats skal gjelde fra samme tidspunkt som de forskjellige sjablonsatsene blir endret, og ikke fra det tidspunktet barnetrygden blir endret.

Ordinær barnetrygd gis fra måneden etter at barnet er født. Det må derfor legges ulike underholdskostnader til grunn ved fastsettelsen av bidrag i barnets første og andre levemåned.

§ 3 sjette ledd - Underholdskostnaden for barn over 18 år

[Endret 12/08]

Underholdskostnaden for barn i aldersgruppen 15-18 år skal brukes ved bidragsfastsettelse til barn over 18 år. Barnetrygden utbetales til og med måneden før barnet fyller 18 år, og det skal derfor ikkegjøres fradrag i utgiftene for barnetrygd. Dette medfører at underholdskostnaden blir høyere for barn som har fylt 18 år.