Rundskriv

Hovednr. 55 Nr. 2 - § 71 - § 12 i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Familiekontoret 01.10.2002

Sist endret 06.04.2010 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Seksjon fag og regelverksutvikling, jf. overskriften Automatisk justering av bidrag fastsatt etter kostnadsmodellen

Endring og automatisk justering

[Endret 6/03, 3/04, 7/05, 12/08]

Etter forskriften § 12 skal det løpende bidraget bare endres dersom den nye utregningen etter reglene i denne forskriften fører til en endring på mer enn 12%. Ut fra ordlyden og plasseringen av forskriften §12 skal 12%-regelen gjelde etter at det er gjort fradrag for samvær. Barne- og likestillingsdepartementet har uttalt at 12 %-regelen skal vurderes opp mot bidraget til hvert barn. Bestemmelsen om 12% ble innført fra 1. januar 2009. Fram til da var det nok at endringen var på mer enn 10%.

Om bidraget kan endres, vil ha sammenheng med endringer i underholdskostnaden, i forholdet mellom partenes inntekter, bidragsevnen til den bidragspliktige osv. Det regnes ikke som en endringssak når en bidragsavtale blir brakt inn for NAV, men 12 %‑regelen gjelder like fullt, jf. § 70 andre ledd andre punktum.

I enkelte tilfeller kan det være usikkert hvordan endringer i de forskjellige komponentene skal håndteres i forhold til 12 %‑regelen.

12 %‑regelen skal vurderes etter at samtlige andre regler i barneloven/fastsettelsesforskriften har kommet til anvendelse. Et bidrag løper for eksempel med 5110 kroner pr. måned for ett barn. Det er ikke samværsfradrag. Inntekten til den bidragspliktige øker, og etter en endringssøknad blir bidraget regnet ut til 5620 kroner. Det tilsier en endring på mindre enn 12 %, og da kommer 12 %‑regelen inn slik at bidraget blir stående på det opprinnelige beløpet på 5110 kroner.

Hvis bestemmelser i andre lover kommer inn i tillegg til barneloven, kan disse bestemmelsene synes å gi et resultat som står i motstrid med det ovennevnte. Da er det disse bestemmelsene og ikke barnelovens bestemmelser som slår gjennom. Dersom hjemmelen for å ta opp endringssaken er forskutteringsloven § 3, kan bidraget forhøyes opp til forskutteringssatsen selv om endringen av denne grunn skulle bli mindre enn 12 %.

Eksempel:

NAV forvaltningsenhet har tatt opp en sak av eget tiltak etter forskutteringsloven § 3 andre ledd. Bidraget i saken utgjør 1250 kroner, og bidragsmottakeren får bidragsforskudd som utgjør 1320 kroner (2008-satser). Den nye utmålingen gir i utgangspunktet et bidrag på 1450 kroner. I slike tilfeller er det differansen mellom det tidligere bidraget (1250 kroner) og hva det ville blitt dersom bidragsmottakeren hadde satt fram krav om endring (1450 kroner), som skal legges til grunn ved vurderingen av om 12 %‑regelen er oppfylt. Når kravet til 12 % endring er oppfylt, skal bidraget fastsettes til lik bidragsforskuddet på 1320 kroner, selv om differansen mellom det tidligere bidraget og 1320 kroner er under 12 %. Kravet om mer enn 12 % endring er oppfylt i dette tilfellet, men så kommer forskutteringslovens bestemmelser inn etterpå og begrenser bidraget til lik forskuddet.

Samtidig vedtak tilbake i tid

[Tilføyd 3/04, endret 12/08]

Når bidrag skal fastsettes eller endres tilbake i tid fra vedtakstidspunktet, kjenner NAV forvaltningsenhet til eventuelle endringer som har skjedd i perioden med hensyn til for eksempel inntekt, tilsynsutgifter, samværsordning osv. I den grad dette gir seg utslag i bidraget, skal nytt bidrag fastsettes selv om endringen i perioden er på mindre enn 12 %.

Eksempel:

Bidrag fastsettes (eller endres) i mai fra 1. januar til 800 kroner pr. måned. NAV forvaltningsenhet har fått dokumentert at den bidragspliktiges inntekt gikk en del ned i mars. Dette fører til at den bidragspliktiges andel av underholdskostnaden blir lavere og at bidragsevnen blir dårligere, og etter fradrag for samværsfradraget blir bidraget fastsatt til 750 kroner fra 1. april.

Hvis derimot NAV forvaltningsenhet allerede i februar hadde fastsatt bidraget fra 1. januar – og den bidragspliktige så i april satte fram krav om å få endret bidraget som følge av inntektsendringen i mars – ville vedkommende fått avslag begrunnet i 12 %‑regelen.

Automatisk justering av bidrag fastsatt etter kostnadsmodellen

[Tilføyd 12/08, endret 3/10, 4/10]

Etter barneloven § 71 andre ledd skal bidragsfogden av eget tiltak regulere bidraget når barnet går over i en ny aldersgruppe dersom ikke annet er fastsatt i forskrift. Sentralt i dagens regelverk er at bidraget skal tilpasses barnets underholdskostnad så godt som mulig, og avspeile forskjellene i kostnader for barn i ulike aldersgrupper. Et tilbud om automatisk justering antas å redusere behovet for å sette fram krav om endring, samtidig som en kan oppnå noe av den samme fleksibiliteten i et offentlig fastsatt bidrag som ved et privat avtalt bidrag. NAV vil derfor foreta en årlig justering av bidraget pr.1. juli for de barna som går over i ny aldersgruppe. Den automatiske justeringen gjelder bare bidrag som kreves inn gjennom Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral og som er fastsatt av NAV med utgangspunkt i fastsettelsesforskriften §§ 2-9. Bidrag som er fastsatt etter skjønn med utgangspunkt i at en av partene mottar en offentlig ytelse med barnetillegg, eller bidraget er avtalt privat, skal ikke justeres automatisk. Hvis et bidrag er fastsatt etter hovedregelen i fastsettelsesforskriften §§ 2-9, skal det justeres automatisk selv om en av partene mottar en ytelse med barnetillegg. En automatisk justering medfører ikke gebyr for noen av partene.

Når bidraget blir justert automatisk, blir det gjort en ny beregning med utgangspunkt i de satsene som gjelder for underholdskostnaden og eventuelt samværsfradrag i den nye aldersgruppen. For øvrig blir det lagt til grunn de samme opplysningene som ble brukt ved det siste ordinære vedtaket, for eksempel partenes inntekter, den bidragspliktiges bidragsevne, størrelsen av eventuelle tilsynsutgifter, omfanget av samværet osv.

Når det gjelder tilsynsutgifter, skal disse tas med ved den automatiske justeringen dersom det var regnet med tilsynsutgifter i det siste ordinære vedtaket som er grunnlaget for justeringen. Dette gjelder selv om barnet er blitt så gammelt at det ikke lenger er sannsynlig at bidragsmottakeren har tilsynsutgifter for barnet. Den automatiske justeringen skal bare omfatte økte underholdskostnader som følge av barnets alder, og ikke endringer i andre komponenter som har betydning for bidragsfastsettelsen. Barnebidrag tilhører det privatrettslige området, noe som begrenser det offentliges handlingsrom. Offentlige myndigheter har verken ansvar for eller adgang til av eget tiltak å innhente andre opplysninger i forbindelse med den automatiske justeringen. Grunnen til at det offentlige kan justere barnebidraget uten å komme i konflikt med det privatrettslige, er at aldersgruppene og satsene er fastsatt av det offentlige.

I god tid før barnet går over i en ny aldersgruppe, blir det fra sentralt holt sendt varsel til partene i de aktuelle sakene om at bidraget blir automatisk justert når barnet går over i en ny aldersgruppe. Partene blir orientert om at det bare er endringene i sjablonbeløpene på grunn av overgang til den nye aldersgruppen som er grunnlaget for endringen. Mener en av partene at andre forhold også har endret seg og vil at det skal tas med i den nye beregningen, må det settes fram søknad om endring. Det skal da foretas vanlig saksbehandling, og gebyr vil bli ilagt etter reglene for det.

Et vedtak om automatisk justering er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, men etter barneloven § 77 andre punktum er det fastslått at det ikke er klagerett på et vedtak om automatisk justering. Begrunnelsen for dette er at ordningen rent faktisk innebærer et vedlikehold av bidraget som følge av økte kostnader når barnet blir eldre, og ikke en endring i egentlig forstand hvor en rekke faktorer og variabler spiller inn. Satsene som justeres, er faste, og en eventuell klage ville ikke få innvirkning på resultatet i noen tilfeller.