Rundskriv

Hovednr. 55 Nr. 2 - § 71 - Offentleg utmåling av fostringstilskot

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familiekontoret 01.10.2002
Sist endret 19.12.2008 av NAV  Drift og utvikling, jf. overskriften
§ 71 første ledd – Generelt

§ 71 første ledd - Generelt

 [Endret 6/03, 3/04,12/08]

I forarbeidene til nytt bidragsregelverk fra 1. oktober 2003 er det angitt at det er et mål å få flest mulig av bidragsmottakerne og de bidragspliktige til å inngå private avtaler om barnebidrag. Offentlig bidragsfastsettelse er ment å være et tilbud der foreldrene ikke blir enige.

Bidragsfastsettelsen skal ta utgangspunkt i hva det koster å forsørge et barn. Barne- og likestillingsdepartementet har utarbeidet faste underholdskostnader (sjabloner) som varierer etter barnets alder, og disse skal brukes ved offentlig fastsettelse av barnebidrag. Underholdskostnadene består av forbruksutgifter, boutgifter og utgifter til barnetilsyn. Ordinær barnetrygd går til fradrag i underholdskostnaden.

Inntekten til begge foreldrene skal telle med i bidragsfastsettelsen, og fastsettelsen bygger som tidligere på et bruttoprinsipp. For begge foreldrene består beregningsgrunnlaget av lønns-, nærings- og kapitalinntekter. Beregningsgrunnlaget til bidragsmottakerne består i tillegg av fordelen ved å være lignet i skatteklasse 2, utvidet barnetrygd, småbarnstillegg og kontantstøtte. Den delen av underholdskostnaden som den bidragspliktige skal dekke, beregnes ut fra forholdet mellom foreldrenes beregningsgrunnlag. Deler av barnets inntekt over et visst beløp trekkes eventuelt også inn i beregningen. Den delen som faller på den bidragspliktige, er i utgangspunktet det bidraget som skal betales, jf. likevel nedenfor. Den bidragspliktige skal likevel aldri betale mer enn 5/6 av underholdskostnaden.

I forbindelse med bidragsfastsettelsen må det vurderes om den bidragspliktige har nok inntekter til å betale bidraget, såkalt bidragsevnevurdering. Hvis ikke den bidragspliktige etter den fastsatte inntekten og fastsatte sjablonsatser før skatt og andre faste utgifter har tilstrekkelige midler til underhold av seg selv og egne barn i egen husstand, må bidraget reduseres, eventuelt falle helt bort. Innføring av bidragsevnevurderingen er uavhengig av den betalingsevnevurderingen som Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral foretar etter reglene i dekningsloven § 2-7.

Det samlede bidraget skal ikke utgjøre mer enn 25 % av beregningsgrunnlaget til den bidragspliktige. Dersom bidraget blir redusert av denne grunn eller på grunn av bidragsevnevurderingen, og det er mer enn ett barn som skal ha bidrag, må det beløpet som den bidragspliktige skal betale i samlet bidrag, fordeles forholdsmessig mellom barna. Dette omfatter også oppfostringsbidrags som er fastsatt etter reglene i lov om barneverntjenester § 9-2, men på den måten at oppfostringsbidraget fastsettes etter at barnebidraget er fastsatt. Se nærmere om dette under kommentarene til barneloven § 75.

Den bidragspliktiges samvær med barnet har betydning. Det er innført et samværsfradrag basert på skriftlig eller muntlig avtalt eller offentlig fastsatt samvær. Barne- og likestillingsdepartementet har fastsatt fire ulike samværsklasser ut fra alderen på barnet, der hver enkelt klasse gir rett til et kronefradrag i det bidraget som er regnet ut. Samværsfradraget blir gjort etter at bidraget eventuelt er redusert som følge av bidragsevnevurderingen.

Dersom foreldrene har avtalt delt bosted for barnet etter barneloven § 36, er det fastsatt særskilte regler. Blant annet gis det ikke fradrag for samvær.

§ 71 andre ledd - Forskriftshjemmel

[Endret 6/03, 3/04]

Barne- og likestillingsdepartementet har den 15. januar 2003 gitt – ”Forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot”. Den gjelder fra 1. oktober 2003.

De ulike paragrafene i fastsettelsesforskriften blir omtalt nedenfor.