Utarbeidet av Rikstrygdeverket Familiekontoret 01.10.2002
Sist endret 31.08.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser, Seksjon Fag og regelverksutvikling, jf. overskriftene:
Inntektsgrense for forhøyet forskudd
[Endret 10/03, 11/10, 5/11]
Sosialdepartementet fastsetter det beløpet som skal utgjøre bidragsforskuddet pr. barn. I praksis skjer det ikke en særskilt fastsettelse av forskuddsbeløpet. Gjeldende forskuddsbeløp blir indeksregulert med samme prosentsats og fra samme tidspunkt som indeksreguleringen av barnebidrag, det vil si pr. 1. juli hvert år. I likhet med barnebidrag skal forskuddsbeløpet avrundes til nærmeste hele 10 kroner. Dette gjelder også når forskuddbeløpet er redusert på grunn av behovsprøving.
[Endret 10/03, 5/11]
Bidragsforskuddet er gradert etter tre satser: forskudd, forhøyet forskudd eller redusert forskudd. Det er forskuddsmottakerens inntekt, antall egne barn i egen husstand og om han/hun bor alene med barna eller har samboer, som er avgjørende for hvilken sats forskuddet skal utbetales etter i den enkelte saken.
Barn som bor alene, har på visse vilkår rett til to bidragsforskudd. Forskuddet skal utbetales med forhøyet sats. Det skal ikke foretas noen inntektsprøving mot foreldrenes eller barnets inntekt. Det samme gjelder når barnet bor hos en annen omsorgsperson enn foreldrene.
[Tilføyd 10/03, endret 5/11]
I tilfeller der en annen person enn bidragsmottakeren mottar bidragsforskuddet på vegne av barnet (reell mottaker) er det viktig å skille mellom to typer av reelle mottakere:
[Endret 10/03]
Forskuddsmottakeren skal dokumentere sine inntektsforhold når dette har betydning for hvilken prosentsats bidragsforskuddet skal utbetales etter. Dette gjelder både ved første gangs fastsettelse av forskuddet og ved senere endringer. NAV Forvaltning bestemmer i hvilken utstrekning og på hvilken måte dokumentasjonen skal gis.
Dersom forskuddsmottakeren ikke legger fram etterspurt dokumentasjon, kan et krav om forskudd avslås, eller løpende forskudd stanses. Dette er en "kan"-bestemmelse, men Arbeids- og velferdsdirektoratet legger til grunn at bestemmelsen skal praktiseres strengt. Denne forståelsen antas å være i samsvar med forarbeidene til bestemmelsen - Ot.prp. nr. 43 (2000-2001) der departementet uttaler:
”Dersom dokumentasjon ikke fremlegges, skal krav om bidragsforskott etter forslaget avslås eller tilstått forskott stanses.”
Det kan likevel tenkes situasjoner der forskuddsmottakeren er forhindret fra å legge fram dokumentasjon, for eksempel ved sykdom. NAV Forvaltning har som forvaltningsorgan en selvstendig plikt til å sørge for at saken er best mulig opplyst før vedtak fattes, jf. forvaltningsloven § 17 første ledd. Dersom NAV Forvaltning lett kan få tak i de nødvendige opplysninger på annen måte kan kravet ikke avslås. Opplysningene som trengs kan for eksempel gå fram av NAV sine egne registre eller i annen sak som mottakeren har hos NAV. NAV Forvaltning har også hjemmel til å innhente opplysninger fra arbeidsgivere m.v. - jf. paragraf 9 andre punktum.
[Endret 10/03, 9/09, 10/09, 11/10, 5/11]
Med hjemmel i denne bestemmelsen har Sosialdepartementet gitt forskrift om hva som skal regnes som inntekt og om inntektsgrensene for når bidragsforskudd skal utbetales med normal, forhøyet,eller redusert sats. Enslige forsørgere har høyere inntektsgrense enn de som ikke regnes som enslige forsørgere. Grensene er også forskjellige etter hvor mange egne barn vedkommende bor sammen med og forsørger. Med barn som forskuddsmottakeren forsørger, menes det forskuddsmottakerens biologiske barn, eller barn som vedkommende har adoptert, og som bor sammen med ham/henne.
Barne- og familiedepartementet har i Ot.prp. 43 (2000-2001) uttalt om enslig-forsørgerbegrepet: ” Enslig forsørger defineres på samme måte som ved vurderingen av krav om utvidet barnetrygd:” Ved vurderingen av om forskuddsmottaker er enslig eller ikke etter forskutteringsloven, må det foretas en selvstendig vurdering av om vedkommende også kan regnes som enslig etter barnetrygdlovens regler. Etter reglene i barnetrygdloven § 9 foreligger det blant annet ikke rett til utvidet barnetrygd for særkullsbarn dersom stønadsmottakeren lever i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning uten felles barn og har levd slik i minst 12 av de siste 18 måneder. Dette vil også gjelde i forhold til om forskuddsmottakerens inntekt skal beregnes etter inntektsgrensene for enslige forsørgere.
Eksempel: Forskuddsmottaker har pr. 15.10.2010 levd i et ekteskapslignende forhold i felles husholdning uten felles barn i 12 av de siste 18 månedene. Forskuddsmottaker regnes da ikke lenger som enslig verken etter forskutteringslovens eller barnetrygdlovens regler fra og med 01.11.2010.
[Endret 10/03, 10/04, 11/09, 11/10, 5/11, 8/11]
Av forarbeidene, Ot.prp. nr. 43 (2000-2001), går det fram at det skal legges til grunn det samme inntektsbegrepet som blir brukt for bidragsmottakeren når bidrag skal fastsettes, men med det unntaket at fordelen av skatteklasse 2 ikke skal regnes med i inntekten.
Av forarbeidene, Ot.prp. nr. 25L (2010-2011), går det fram at forskjellen mellom inntektsgrensen for manglede bidragsevne og forhøyet forskudd ikke er logisk eller rimelig. Ved fastsettelse av inntektsgrensen for når bidragsmottakere skal ha krav på forhøyet forskudd, har departementet lagt vekt på at det bør være samme inntektsgrense ved rett til forhøyet bidragsforskudd som den inntektsgrensen som er gitt for at bidragspliktige skal ansees å ha bidragsevne.
Forskuddsmottakere med inntekt til og med denne inntektsgrensen skal ha utbetalt forhøyet bidragsforskudd, uavhengig av antall barn og om vedkommende bor sammen med ektefelle / samboer.
[Endret 10/03, 9/04, 9/09, 11/10, 5/11, 7/11]
Arbeidsdepartementet har i forskrift fastsatt inntektsgrensen som skiller mellom rett til forskudd og redusert forskudd. Denne grensen er fra 1. juli 2011 på 341 200 kroner for forskuddsmottaker som er enslig forsørger og har ett eget barn, og 298 500 kroner for mottaker som er gift/samboende og har ett eget barn. Grensen økes med 54 000 kroner for hvert eget barn utover ett. Se kommentarer til de enkelte paragrafene i forskriften.