Utarbeidet av Rikstrygdeverket Familiekontoret 01.10.2002
Sist endret 23.05.2011 av av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Seksjon fag og regelverksutvikling jf. overskriftene:
§ 3 andre ledd - NAV Forvaltning kan fastsette og endre bidraget av eget tiltak
Det er et vilkår for å få rett til bidragsforskudd at det avtalte eller fastsatte bidraget kreves inn gjennom NAV Innkreving. Det er det fulle bidraget som skal kreves inn, ikke bare den delen som skal gå til refusjon av utbetalt bidragsforskudd.
[Endret 1/04, 11/09, 5/11]
Når det utbetales bidragsforskudd eller er satt fram krav om dette, kan NAV Forvaltning av eget tiltak fastsette eller endre bidraget. Dette går fram av første punktum i § 3 andre ledd. Sosialdepartementet har gitt "forskrift om i hvilke tilfeller bidragsfogden skal fastsette eller endre bidrag av eget tiltak etter forskotteringsloven § 3 andre ledd". I § 1 i forskriften går det fram at NAV Forvaltning skal benytte denne adgangen i alle tilfeller der det etter bestemmelsene i barneloven med forskrifter er grunnlag for å fastsette eller endre bidrag. Bidrag som fastsettes etter denne bestemmelsen, kan ikke settes høyere enn nødvendig for å dekke folketrygdens refusjonskrav, det vil si det beløpet som utbetales som bidragsforskudd i den enkelte saken. Bidraget kan bare settes ned dersom nedsettelsen utelukkende har betydning for refusjonskravet, det vil si at det allerede løpende bidraget (før nedsettelsen) er lik eller lavere enn det forskuddsbeløpet som utbetales i saken. Løper bidraget allerede med et beløp som gir full refusjon, kan nedsettelse bare skje etter søknad fra en av partene.
NAV Forvaltning skal uavhengig av den årlige gjennomgangen ta saker opp til revurdering dersom det kommer fram endrede forhold som kan ha betydning for forskuddsutbetalingen. Slike opplysninger kan komme fra forskuddsmottakeren / den forskuddsberettigede (barnet) eller andre. Forskuddsmottakeren / den forskuddsberettigede plikter å gi NAV alle opplysninger som kan ha betydning for retten til bidragsforskudd eller størrelsen på dette, jf. § 9 siste ledd og § 5 andre ledd.
Spesielt om utenlandssaker
[Tilføyd 5/11]
Det må skilles mellom saker der den bidragspliktige er bosatt i et land som er medlem av samme internasjonale konvensjon om fastsettelse og innkreving av underholdsbidrag som Norge og der den bidragspliktige er bosatt i et land som ikke er det.
Når den bidragspliktige er bosatt i et land som er medlem av samme internasjonal konvensjon om fastsettelse og innkreving av underholdsbidrag som Norge, vil NAV Internasjonalt trenge en fullmakt eller en formell søknad fra bidragsmottakeren for å kunne fastsette og innkreve underholdsbidraget.
Når det utbetales bidragsforskudd eller er satt fram krav om dette, må NAV Internasjonalt kreve at forskuddsmottakeren søker om fastsettelse og innkreving av underholdsbidrag. Bidragsmottakeren beholder imidlertid valgfriheten om søknaden skal behandles i Norge eller i den bidragspliktiges land.
Når den bidragspliktige er bosatt i et land som ikke er medlem av samme internasjonal konvensjon om fastsettelse og innkreving av underholdsbidrag som Norge, skal NAV Internasjonalt ta opp saken av eget tiltak uten søknad fra bidragsmottakeren dersom den bidragspliktige mottar en ytelse fra Norge.
Som det går fram av første ledd, er det et vilkår for å få rett til bidragsforskudd at avtalt eller fastsatt bidrag kreves inn gjennom NAV Innkreving. Etter andre ledd kan NAV Forvaltning av eget tiltak fastsette eller endre bidraget når det utbetales, eller det er satt fram krav om bidragsforskudd.
Det kan forekomme at NAV Forvaltning ikke greier å framskaffe opplysninger om den bidragspliktige som er nødvendig for å kunne fastsette og/eller kreve inn bidraget. Dersom den som søker om bidrag/bidragsforskudd, eller allerede har rett til bidrag, sitter inne med slike opplysninger, eller lett kan skaffe disse til veie, må det kunne kreves at vedkommende medvirker til at NAV Forvaltning/NAV Innkreving får opplysningene. NAV Forvaltning/NAV Innkreving kan imidlertid ikke kreve at søkeren/mottakeren skal sette i gang omfattende undersøkelser for å skaffe opplysninger om den bidragspliktige.
Det ovenstående gjelder generelt, men vil antakelig forekomme hyppigst i saker der den bidragspliktige bor i utlandet. Etter enkelte konvensjoner må det foreligge fullmakt fra bidragsmottakeren for at bidrag kan fastsettes og/eller tvangsinnkreves i utlandet. I USA kreves det i tillegg at det gis mer personlige opplysninger om den bidragspliktige. I noen tilfeller er det bare bidragsmottakeren som sitter inne med eller kan medvirke til at disse opplysningene kommer fram.
Dersom søkeren/mottakeren ikke vil gi fullmakt eller medvirke til å framskaffe nødvendige opplysninger, vil det ikke være mulig å fastsette/innkreve bidraget. Hensikten med de forannevnte bestemmelsene er at folketrygden skal få refusjon i bidraget for utlagt bidragsforskudd. Dersom bidragsmottakeren ikke er villig til å medvirke til at bidraget blir fastsatt og/eller innkrevd som foreskrevet i loven, medfører dette at folketrygden ikke får refusjon for bidragsforskuddet. Konsekvensen må da bli at det heller ikke foreligger rett til bidragsforskudd. Dersom det allerede utbetales bidragsforskudd, skal dette stoppes fra og med måneden etter at det er klart at søkeren/forskuddsmottakeren nekter å medvirke.
Det kan forekomme at foreldrene søker å gjøre opp bidragsplikten seg i mellom ved et engangsbidrag. En slik ordning er ikke i samsvar med barneloven, som forutsetter at det betales et løpende bidrag med terminvise forfall. Også når det er betalt et engangsbidrag, er det et vilkår for å få bidragsforskudd at det fastsettes et løpende bidrag etter de reglene som ellers gjelder. Engangsbidraget må anses som en à konto innbetaling på det fastsatte bidraget. Dette medfører at det ikke foreligger rett til bidragsforskudd for de terminene som dekkes av engangsbidraget.
[Endret 5/11]
Rett til bidragsforskudd foreligger selv om bidrag ikke fastsettes når dette skyldes manglende økonomisk evne hos den bidragspliktige.
Det foreligger rett til bidragsforskudd selv om bidrag ikke kan fastsettes fordi det ikke er kjent eller fastsatt hvem som er far til barnet.
Det foreligger rett til bidragsforskudd selv om retten til bidrag fra den bidragspliktige faller bort fra adopsjonstidspunktet. Det foreligger likevel ikke rett til bidragsforskudd dersom barnet har barnepensjon etter sin biologiske far eller mor, jf. § 4 første ledd bokstav a).
Det kan gis bidragsforskudd når en av foreldrene er død, og barnet ikke har rett til barnepensjon fra Norge eller utlandet. Dette gjelder selv om foreldrene og barnet bodde sammen.
Bidragsforskuddet kommer i disse tilfellene inn i stedet for barnepensjon som de fleste andre barn i samme situasjon vil ha rett til.
[Endret 10/03, 1/04, 9/04]
Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift om anvendelse av bestemmelsene i andre og tredje ledd i forskutteringsloven. Sosialdepartementet har den 9. august 1994 gitt forskrift om når NAV Forvaltning kan ta opp sak av eget tiltak (andre ledd). Denne forskriften er omtalt foran under kommentarene til § 3 andre ledd.
[Tilføyd 1/04]
Ved forskrift av 25. september 2003 har Sosialdepartementet fastsatt forskrift om i hvilke tilfeller det kan ytes bidragsforskudd til barn som har delt bosted.
Forskriften § 1 - Formål
[Tilføyd 1/04, endret 9/04]
Formålet med forskriften er å gi regler for i hvilke tilfeller det kan ytes bidragsforskudd til barn som har delt bosted etter barneloven § 36.
Forskriften § 2 bokstav a) — Forskudd når det kan tas hel eller delvis dekning i et bidrag fra den andre av foreldrene
[Tilføyd 1/04, endret 11/09]
Etter forskriften paragraf 2 bokstav a) kan det ytes bidragsforskudd når det kan tas hel eller delvis dekning for forskuddet i et bidrag fra den andre av foreldrene.
Når barnet har delt bosted, skal bidraget fastsettes som et nettobidrag fra den av foreldrene som har høyest inntekt. Det vil si at denne forelderen skal betale en viss prosentandel av underholdskostnaden. Det skal på vanlig måte foretas en prøving mot bidragsevnen til den bidragspliktige. Resultatet etter bidragsevnevurderingen blir det nettobidraget som skal betales. Dersom det blir fastsatt et nettobidrag, har mottakeren rett til bidragsforskudd.
Eksempel:
U fordeles med 67 % på A og 33% på B. A har så vidt litt bidragsevne og skal betale et nettobidrag med 50 kroner i måneden. B har da rett til forskudd.
Forskriften § 2 bokstav b) - Forskudd når forelderen selv eller den andre av foreldrene helt mangler bidragsevne
[Tilføyd 1/04, endret 11/09]
Etter forskriften paragraf 2 bokstav b) kan det utbetales bidragsforskudd til en forelder når forelderen selv helt mangler bidragsevne, eller den andre av foreldrene helt mangler bidragsevne. Bestemmelsen medfører for det første at en part har rett til forskudd dersom vedkommende er uten bidragsevne. For det andre har en (bidragspliktig) nettobetaler rett til forskudd dersom mottakeren av bidraget er uten bidragsevne.
Eksempel 1:
U fordeles med 52 % på A og 48 % på B. A har en liten bidragsevne. B har ingen bidragsevne. Begge har rett til bidragsforskudd. (A har rett til forskudd forbi B helt mangler bidragsevne, og B har rett til forskudd fordi han/hun selv helt mangler bidragsevne.)
Eksempel 2:
U fordeles med 67 % på A og 33 % på B. A har bidragsevne og skal betale nettobidrag med 17 % av U. B mangler helt bidragsevne. Begge har rett til bidragsforskudd. (A får forskudd fordi B helt mangler bidragsevne, og B får forskudd fordi han/hun mottar bidrag [men kunne også fått det fordi han/hun mangler bidragsevne]).
Utmåling av bidragsforskudd ved delt bosted
[Tilføyd 1/04]
Størrelsen på forskuddet som skal utbetales, skal fastsettes etter reglene i forskutteringsloven § 5 for behovsprøving av forskudd ut fra forskuddsmottakerens inntekt, antall egne barn i egen husstand og om vedkommende er enslig forsørger eller bor sammen med en annen voksen person. Barn som har delt bosted, regnes med fullt ut som barn i egen husstand når forskuddsbeløpet skal fastsettes.