Rundskriv

Hovednr. 51 Nr. 1 - Farskap

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familiekontoret

Sist endret 15.06.2006, jf. overskriftene:

1.1 Aktuelle lover og forskrifter

1.4.3 Folkeregistermyndigheten

2.1.1 IA 55-00.05 ”Fastsettelse og rettsvirkninger av farskap...”

2.1.2.1 Erkjennelse av farskapet

2.1.2.2 Spesielt om erkjennelse av farskap når foreldrene er samboere

2.1.2.3 Avtale om foreldreansvar

2.1.11 IA 55-00.25 ”Melding til Personregisteret fra bidragsfogden om farskap”

2.1.13 Blanketter til bruk i farskapssaker hvor morens samboer har erkjent farskap uten hennes medvirkning

5.7 Morens samboer har erkjent farskap uten morens medvirkning etter barneloven § 4 tredje ledd

1 Innledning

1.1         Aktuelle lover og forskrifter

[Endret 3/03, 6/06]

Reglene om farskap følger av lov av 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven). Barneloven er underlagt Barne- og likestillingsdepartementet (tidligere Barne- og familiedepartementet).

Aktuelle forskrifter fastsatt i medhold av barneloven:

•        Forskrift om opplysningsplikt for lege og jordmor i forbindelse med fastsetting av farskap, fastsatt av Justisdepartementet 20. november 1981

•        Forskrift om anerkjennelse av nordiske farskapsavgjørelser, fastsatt ved kgl.res. 20. november 1981

•        Forskrift om vedgåing av farskap uten moras medverknad, fastsatt av Barne- og familiedepartementet 13. desember 2005

Andre forskrifter

•        Forskrift om melding om fødsler, erkjennelse av farskap og melding om valg av navn, fastsatt av Statistisk Sentralbyrå 25. oktober 1982 — i medhold av folkeregisterloven

1.2         Rundskrivets innhold

[Endret 3/03]

Dette rundskrivet omhandler reglene om farskap generelt og saksbehandlingen i trygdeetaten. Da det her er snakk om oppgaver trygdekontoret har som bidragsfogd, er betegnelsen bidragsfogd benyttet.

Allerede innledningsvis er det gitt en kort omtale av problemstillingen (punkt 1.3) og en oversikt over de instanser som er involvert i farskapsproblematikken (punkt 1.4).

Rundskrivet for øvrig inneholder:

•        hovedpunkter i saksbehandlingen (del 2)

•        avgjørelsesmyndighet (del 3)

•        regler om fastsettelse av farskap når barnets mor er gift ved fødselen (del 4)

•        regler om fastsettelse av farskap når barnets mor er separert eller ugift ved fødselen (del 5)

•        administrativ endring av farskap (del 6)

•        endring av farskap ved dom (del 7)

•        gjenopptagelse av dom i farskapssak (del 8)

•        trygdeetatens oppgaver når en sak om endring eller gjenopptagelse medfører at barnet blir stående uten juridisk far (del 9)

•        Tilbakesøking av bidrag (del 10)

1.3 Hvem er barnets far

Når det i barneloven snakkes om far og farskap, siktes det til det juridiske farskap. Dette utløser en rekke rettigheter og plikter som vedrører foreldreansvar, samværsrett, underholdsplikt, arverett osv.

1.3.1 Fastsettelse av farskap

[Endret 3/03]

Farskap kan etter barneloven fastsettes på tre måter:

•        farskap følger direkte av loven (farskap etter ekteskap) - § 3

•        farskap fastsettes ved erkjennelse (eventuelt påtegning på farskapsforelegg) - § 4

•        farskap fastsettes ved dom.

Det offentlige har i henhold til barnelovens § 5 et selvstendig ansvar for å få fastsatt farskap til et barn som står uten juridisk far. Det er bidragsfogden, fylkestrygdekontoret og eventuelt domstolene som ivaretar denne oppgaven.

I de fleste tilfeller blir farskapsspørsmålet brakt i orden uten trygdeetatens mellomkomst. Dette vil være tilfelle når foreldrene er gift eller når barnets far uten videre erkjenner farskapet før eller i forbindelse med fødselen.

Bidragsfogden og fylkestrygdekontoret tar opp farskapsspørsmålet av eget tiltak når farskap ikke følger av loven eller ikke er erkjent. Domstolene kommer først inn i bildet etter initiativ fra fylkestrygdekontoret. Partene har selv en subsidiær søksmålsadgang i tilfeller hvor fylkestrygdekontoret henlegger saken, se punkt 5.8.

1.3.2 Endring av farskap

Sak om endring av farskap tar sikte på å frita en mann for det juridiske farskapet og/eller å få fastsatt ny far til barnet.

Farskap som følger av morens ekteskap eller er fastsatt ved erkjennelse, kan etter barneloven endres ved

•        at en annen mann erkjenner farskapet - § 7

•        dom - § 6

Fylkestrygdekontoret kan på nærmere vilkår fatte endringsvedtak dersom det foreligger en ny erkjennelse.

Dersom vilkårene ikke er oppfylt eller det ikke foreligger ny erkjennelse, må det eventuelt reises endringssak for domstolene. Hvem som kan reise sak, følger av barnelovens § 6.

Dersom en endringssak fører til at barnet blir stående uten juridisk far, kan farskap senere fastsettes på vanlig måte ved

•        erkjennelse

•        dom.

1.3.3 Gjenopptagelse av farskapssak

[Endret 3/03]

Når farskapsspørsmålet tidligere er avgjort ved dom, må det eventuelt reises gjenopptagelsessak for domstolene. De nærmere vilkår for å reise slik sak følger av tvistemålslovens bestemmelser, lov av 13. august 1915 nr. 6. Dersom en dom er blitt avsagt uten at det forelå DNA-analyser i saken, kan avgjørelsen kreves gjenopptatt etter særregelen i barnelovens § 28 a.

1.4 De forskjellige instansers oppgaver i farskapssaker

Nedenfor er det gitt en samlet oversikt over hvilke instanser som i henhold til barneloven har oppgaver i forbindelse med fastsettelse av farskap.

1.4.1 Lege/jordmor — i forbindelse med svangerskapskontroll

[Tilføyet 3/03]

Lege/jordmor kan i henhold til barnelovens § 4 f ta i mot erkjennelse av farskap i forbindelse med svangerskapskontroll.

1.4.2 Lege/jordmor (eventuelt barnets mor) — i forbindelse med fødselen.

[Endret 3/03]

Legens eller jordmorens plikter i forbindelse med fødselen følger av barnelovens § 1 og § 4 samt “Forskrift om melding av fødsler, erkjennelse av farskap og melding om valg av navn” fastsatt av Statistisk Sentralbyrå 25. oktober 1982 i medhold av Lov om folkeregistrering .

Barnets mor har i henhold til barnelovens § 1 den samme plikten til å gi melding om fødsel dersom hun føder uten at lege/jordmor er til stede.

Lege/jordmor har opplysningsplikt i saker om fastsettelse av farskap. Opplysningsplikten følger av barnelovens § 11 og “Forskrift om opplysningsplikt for lege og jordmor i forbindelse med fastsetting av farskap” fastsatt av Justisdepartementet 20. november 1981 med hjemmel i barnelovens § 11.

Lege/jordmor sender fødselsmelding til folkeregisteret ved alle fødsler, og melding til bidragsfogden dersom farskap ikke er fastslått eller foreldrene ikke lever sammen. Det er utarbeidet to blanketter - en som sendes folkeregisteret (RF-1420 ) og en som eventuelt sendes til bidragsfogden ( IA 55-00.8 ).

I tillegg kan lege/jordmor ta imot erkjennelse av farskap i forbindelse med fødselen.

1.4.3 Folkeregistermyndigheten

[Endret 6/06]

Folkeregistermyndighetens oppgaver følger av barnelovens § 4 og “Forskrift om melding av fødsler, erkjennelse av farskap og melding om valg av navn”.

Personregisteret registrerer barnet og oppretter på bakgrunn av fødselsmeldingen mor/barn-relasjonen i folkeregisteret.

Når farskap er endelig fastslått, opprettes far/barn- relasjonen i folkeregisteret.

Personregisteret sender melding ( kopi av IA 55-00.10 ) til bidragsfogden selv om farskap er i orden når foreldrene ikke bor sammen, dvs ikke er registrert med felles adresse i folkeregisteret og heller ikke har avgitt samboererklæring . Dette av hensyn til bidrag. Det vises i denne forbindelse til rundskriv om underholdsbidrag og kommentarene til barneloven § 70 femte ledd.

Personregisteret sender videre melding til fylkestrygdekontoret dersom farskapet følger av ekteskap, men en annen enn ektefellen er oppgitt som far.

Personregisteret skal også sende melding til bidragsfogden i tilfeller hvor morens samboer har erkjent farskap uten at hun har oppgitt vedkommende som far eller godtatt erkjennelsen i ettertid.

Det lokale folkeregisteret kan også motta erkjennelse fra barnets far.

1.4 . 4 Bidragsfogden/fylkestrygdekontoret

Trygdeetatens oppgaver følger av barnelovens kapitler 2 og 3.

Dette rundskrivet vil etter hvert ta for seg oppgavene og saksbehandlingen i trygdeetaten.

1.4.5 Domstolene

Domstolens oppgaver følger av barnelovens kapitler 2 og 4.

Domstolene behandler de sakene om fastsettelse og endring av farskap som ikke blir avgjort eller kan avgjøres av trygdeetaten.

1.4.6 Andre instanser

I henhold til barnelovens § 4 kan farskap erkjennes også for norsk diplomatisk eller konsulær tjenestemann i utlandet og for skipsfører på norsk skip i utenriksfart.

2 Hovedpunkter i saksbehandlingen

2.1 Blanketter

I saker om farskap er en stor del av saksbehandlingen knyttet til blankettene. Nedenfor er det gitt en oversikt over de aktuelle blankettene og hvem som benytter seg av dem. Det er videre gitt en beskrivelse av hvordan de skal fylles ut og hvor de eventuelt skal sendes.

2.1.1 IA 55-00.05 " Fastsettelse og rettsvirkninger av farskap når foreldrene ikke er gift med hverandre (fra 1.1.2006)”

[Endret 3/03, 6/06]

I henhold til barnelovens § 10 annet ledd skal bidragsfogden av eget tiltak veilede partene i en farskapssak om rettigheter og plikter når det gjelder barnet.

IA 55-00.05 gir en fremstilling av de viktigste følgene av at farskap blir fastslått. Blanketten brukes i tillegg til annen orientering og legges bl.a. ved henvendelser til partene.

2.1.2 IA 55-00.10 "Erkjennelse av farskap"

2.1.2.1 Erkjennelse av farskapet

[Endret 3/03, 6/06]

Når foreldrene ikke er gift med hverandre eller separert fra hverandre, kan farskap fastsettes ved at barnets far erkjenner farskapet på blankett IA 55-00.10. En slik erkjennelse kan også tjene som grunnlag for endring av farskap som tidligere er fastsatt ved erkjennelse eller som følge av at barnets mor var gift ved fødselen.

Farskap kan erkjennes før, etter eller i forbindelse med fødselen.

Lege eller jordmor kan ta imot erkjennelse på blankett IA 55-00.10 i forbindelse med svangerskapskontroll (§ 4 annet ledd bokstav f).

Lege/jordmor kan motta erkjennelse på sykehuset i forbindelse med fødselen. I praksis gis ikke erkjennelsen i fødselsmeldingen (jf. § 4), men på blankett IA 55-00.10. For øvrig kan farskap erkjennes ved personlig fremmøte for en av de instanser som er nevnt i barnelovens § 4 annet ledd bokstavene a til e. Også i disse tilfellene benyttes IA 55-00.10. Farskap kan etter dette bl.a. erkjennes hos bidragsfogden.

Loven krever at barnets far møter personlig. Det er ikke nødvendig at barnets mor er til stede. Bidragsfogdens saksbehandler skal muntlig veilede om de rettslige virkninger av at farskap blir fastslått. IA 55-00.05 “Fastsettelse og rettsvirkninger av farskap når foreldrene ikke er gift med hverandre ” utleveres hver av partene. Det er videre forutsatt at barnets far er kjent med den orienteringen som er gitt på baksiden av IA 55-00.10. Dersom barnet ikke er født, må graviditeten bekreftes ved svangerskapsattest. Dersom barnet er født, vil bidragsfogden ha mottatt fødselsmelding (IA 55-00.08) fra lege/jordmor (eventuelt barnets mor).

Svangerskapsattest/fødselsmelding gir grunnlag for utfylling av feltene 2 og 3 i erkjennelsesblanketten.

Barnets far fyller ut og undertegner i felt 4. Dersom han er umyndig, må også den/de som har foreldreansvaret undertegne.

Bidragsfogdens saksbehandler attesterer i felt 5 at barnets far har underskrevet i saksbehandlerens nærvær. Barnets far må fremlegge gyldig legitimasjon.

Dersom farskap erkjennes av den mannen barnets mor har oppgitt som far til barnet (enten i fødselsmeldingen eller for øvrig til en av de instanser som har med farskapssaker å gjøre), er det ikke nødvendig at hun godtar erkjennelsen. I andre tilfelle må erkjennelsen underskrives i felt 4. Dersom barnets mor ikke er til stede må, derfor IA 55-00.10 sendes henne til underskrift. Det er ikke nødvendig at barnets mor godtar erkjennelsen ved personlig fremmøte. Fra 1. januar 2006 kan morens samboer erkjenne farskap uten at moren har oppgitt han som far og uten at hun godtar erkjennelsen i ettertid, se spesielt om dette under punkt 2.1.2.2 .

Farskapserkjennelsen (IA 55-00.10) skal sendes i to eksemplarer til Personregisteret.

IA 55-00.10 kan som nevnt i innledningen gi grunnlag for endring av farskap som tidligere er fastsatt på grunn av morens ekteskap eller ved erkjennelse. Den “nye” faren erkjenner farskapet på vanlig måte. Barnets mor må alltid godta erkjennelsen.

De myndigheter som i henhold til barnelovens § 4 kan motta erkjennelse av farskap, skal sende den til Personregisteret for registrering av farskapet. Dersom det viser seg at barnets mor var gift ved fødselen og erkjennelse er gitt av en annen enn ektefellen, skal Personregisteret sende melding til fylkestrygdekontoret i det fylket der barnet er bosatt. Fylkestrygdekontoret vil ta opp spørsmål om endringssak.

2.1.2.2 Spesielt om erkjennelse av farskap når foreldrene er samboere

[Tilføyet 6/06]

I tilfeller hvor barnet er født 1. januar 2006 eller senere, kan morens samboer erkjenne farskap uten morens medvirkning. Bestemmelsen gjelder samboere som er registrert bosatt på samme adresse i folkeregisteret eller som i forbindelse med farskapserkjennelsen erklærer at de bor sammen. I slike tilfeller vil erkjennelsen være gyldig og farskapet vil bli registrert selv om moren ikke har oppgitt samboeren som barnets far eller har godtatt erkjennelsen (felt 4 i farskapserkjennelsen). Foreldrene vil i slike tilfeller automatisk få felles foreldreansvar for barnet. Barnets mor skal imidlertid ha melding om farskapsfastsettelsen og anledning til å motsette seg dette dersom hun mener at farskapet ikke er riktig fastsatt. Det vises i denne forbindelse til rundskrivets punkt 5.7.

Barnets mor er ikke til stede i forbindelse med erkjennelsen

Dersom barnets far krysser av for at han bor sammen med barnets mor og opplyser at foreldrene er folkeregisterført på samme adresse, skal ikke bidragsfogden innhente morens godkjennelse i felt 4 før blanketten sendes til Personregisteret. Personregisteret vil i forbindelse med registreringen fange opp tilfeller hvor det allikevel er nødvendig med morens godkjennelse.( Dette vil være tilfeller hvor det viser seg at partene allikevel ikke har felles adresse og mor heller ikke har oppgitt vedkommende som far i den fødselsmeldingen Personregisteret mottar fra sykehuset .)

Dersom barnets far krysser av for at han bor sammen med barnets mor, men opplyser at de ikke er folkeregistrert på samme adresse, må bidragsfogden på vanlig måte innhente morens godkjennelse av farskapserkjennelsen dersom hun ikke har oppgitt samboeren som barnets far. Foreldrene vil i slike tilfeller ikke få felles foreldreansvar. Moren vil ha foreldreansvaret alene som om partene ikke bodde sammen. Dersom barnets mor hadde vært til stede kunne de ha undertegnet samboererklæringen, jf nedenfor. Erkjennelsesblanketten skal imidlertid ikke ligge i påvente av at foreldrene kommer tilbake og erklærer at de bor sammen. Det er derfor viktig at bidragsfogden orienterer faren om at foreldrene også senere kan sende inn en separat samboererklæring/avtale om foreldreansvar til folkeregisteret. Barne- og likestillingsdepartementet har utarbeidet et eget skjema til dette formålet. Skjemaet kan hentes på departementets sider på Odin: "www.odin.dep.no/bld under Dokumenterer - Andre dokumenter — Skjema — Foreldreansvar.

Barnets mor er til stede i forbindelse med farskapserkjennelsen

Det vil sannsynligvis bare være unntaksvis at barnets mor er til stede i forbindelse med farskapserkjennelsen uten å oppgi samboeren som far til barnet. Dersom foreldrene opplyser at de bor sammen er det imidlertid ikke avgjørende for farskapsfastsettelsen at mor spesifikt oppgir vedkommende som far til barnet.

Dersom foreldrene opplyser at de bor sammen og er registrert på samme adresse i folkeregisteret, skal ikke moren skrive under på at hun godtar farskapserkjennelsen i blankettens felt 4. Det er i slike tilfeller heller ikke nødvendig at foreldrene undertegner samboererklæringen eller avtalen om foreldreansvar i blankettens felt 6.2 og 6.3. Farskapet vil være gyldig og foreldrene vil automatisk få felles foreldreansvar fordi de er folkeregistrert på samme adresse.

Dersom foreldrene oppfatter seg som samboere uten å være registrert på samme adresse (eller er usikre på om de er registrert på samme adresse) kan de erklære seg som samboere ved å undertegne samboererklæringen i blankettens felt 6.2. Farskapet vil være gyldig og foreldrene vil få felles foreldreansvar som følge av samboererklæringen.

I tilfeller hvor barnets mor har oppgitt samboeren som far til barnet, får ikke felles adresse eller samboererklæringen betydning for selve fastsettelsen av farskapet. Farskapet vil være gyldig fastsatt fordi erkjennelsen gis av den mannen mor har oppgitt som far til barnet.

Det er viktig at bidragsfogden er oppmerksom på at foreldre som bor sammen men ikke er registrert bosatt på samme adresse ikke får felles foreldreansvar med mindre de undertegner samboererklæringen, eventuelt avtalen om foreldreansvar i blankettens felt 6. Bidragsfogden skal orientere foreldrene om dette.

2.1.2.3 Avtale om foreldreansvar

[Endret 3/03, 6/06]

I tilfeller hvor ugifte foreldre ikke bor sammen, har barnets mor foreldreansvaret alene med mindre de avtaler noe annet. Dersom foreldrene er separert fra hverandre ved barnets fødsel og fraseparert ektefelle erkjenner farskapet, har de foreldreansvaret sammen inntil de avtaler noe annet.

Foreldrene kan inngå avtale om foreldreansvaret på blanketten for erkjennelse av farskap . Avtalen må være underskrevet av begge foreldrene for å være gyldig. Bidragsfogden har ingen plikt til å sørge for at foreldrene inngår avtale om foreldreansvar. Dersom barnets mor ikke er til stede når barnets far erkjenner, skal blanketten sendes Personregisteret på vanlig måte. Den skal ikke ligge i påvente av at foreldrene skal komme tilbake for å avtale foreldreansvaret. Det har forekommet tilfeller hvor barnets far har undertegnet avtalen når mor ikke har vært til stede ved erkjennelsen og har trodd at morens underskrift vil bli innhentet. Det er derfor viktig at bidragsfogden orienterer faren om at så ikke er tilfelle og om at foreldrene også senere kan sende inn en separat avtale om foreldreansvar til folkeregisteret. Barne- og likestillingsdepartementet har utarbeidet et eget skjema til dette formålet. Skjemaet kan hentes på departementets sider på Odin: "www.odin.dep.no/bld under Dokumenterer - Andre dokumenter — Skjema — Foreldreansvar.

2.1.3 IA 55-00.08 "Melding til bidragsfogden (trygdekontoret) om fødsel"

[Endret 3/03]

Blanketten fylles ut av lege/jordmor i forbindelse med fødselen .

Blanketten skal i henhold til barnelovens § 1 siste ledd sendes bidragsfogden

•        når farskap ikke er fastslått

•        når foreldrene ikke lever sammen

Melding om fødsel sendes bidragsfogden i barnets bostedskommune. Dersom sykehuset har mottatt farskapserkjennelse ( IA 55-00.10 ), skal den følge som vedlegg til fødselsmeldingen. Dersom det er dokumentert at farskapet er erkjent før fødselen, skal dette opplyses.

En gjennomgang av fødselsmeldingen og eventuelt erkjennelsesblanketten gir grunnlag for den videre saksbehandlingen hos bidragsfogden. Det vil fremgå om bidragsfogden skal ta seg av spørsmål vedrørende farskapsfastsettelse eller om det bare er snakk om å få fastsatt bidrag til barnet. Hvorvidt barnets mor er gift, separert eller ugift ved fødselen, er avgjørende for den videre saksbehandlingen.

2.1.4 RTV-blankett 51.12 "Opplysningsblankett til bruk ved utferdigelse av farskapsforelegg"

[Endret 3/03]

Opplysningsblanketten brukes av bidragsfogden som et ledd i arbeidet for å oppnå erkjennelse fra barnets far, og til innhenting av opplysninger til bruk for fylkestrygdekontoret når det viderebehandler saker der man ikke får erkjennelse.

Som hovedregel innkalles barnets mor først til møte hos bidragsfogden. Hennes forklaring nedtegnes på blankettens side 1.

Opplysninger om mor og barn fylles ut i blankettens felter 1 og 2.

Dersom det er oppgitt eller oppgis en mulig far til barnet, tas opplysninger om dette inn i felt 3. Dersom det er flere mulige fedre, må det fylles ut en opplysningsblankett for hver mulig far.

Dersom barnets mor ikke kan eller ønsker å oppgi far til barnet, må hun i felt 4 svare på spørsmål om hun ønsker at fylkestrygdekontoret skal henlegge saken. Det samme gjelder dersom barnet dør kort tid etter fødselen, eller andre grunner taler for at saken bør henlegges.

Av blankettens felt 5 bør det fremgå om barnets mor ønsker blodprøver dersom oppgitt far ikke erkjenner farskapet. Det skal videre opplyses hos hvem moren har gått til svangerskapskontroll. Fylkestrygdekontoret kan innhente opplysninger fra vedkommende i henhold til barnelovens § 11.

Bidragsfogden er forpliktet til å orientere om rettigheter og plikter som følger av å bli foreldre, se punkt 2.2.1. Det er lagt til grunn at foreldrene skal gjøres spesielt oppmerksom på reglene om foreldreansvar. Det skal fremgå av blanketten at slik orientering er gitt.

Barnets mor og bidragsfogdens saksbehandler underskriver så i felt 7.

Dersom det er oppgitt en eller flere mulige fedre, innkalles disse og forelegges de opplysninger som er gitt av barnets mor. Forklaring fra den som er oppgitt som far, nedtegnes på blankettens side 2 før blanketten underskrives av ham og av bidragsfogdens saksbehandler.

Dersom mannen ønsker å erkjenne farskapet, benyttes IA 55-00.10 . Dersom man ikke får erkjennelse, skal opplysningsblanketten sendes fylkestrygdekontoret sammen med fødselsmeldingen.

2.1.5 IA 55-00.35 "Blodprøve i farskapssak"

[Endret 3/03]

Fylkestrygdekontoret kan beslutte at det skal avgis blodprøver i en farskapssak.

IA 55-00.35 legges ved henvendelser til partene, jf. punktene nedenfor. Hver av partene skal ta med seg blanketten til den legen de velger å benytte.

Fylkestrygdekontoret fyller ut blankettens felter 1 og 2. Opplysninger om mor og barn skal alltid fylles ut, mens opplysninger om en mulig far bare fylles ut når blanketten skal sendes ham.

Dersom barnets mor har omsorgen for barnet, er det ikke nødvendig med egen blankett for barnet. Det er da forutsatt at hun møter hos legen sammen med barnet.

2.1.6 IA 55-00.40 "Pålegg om å gi blodprøve i farskapssak"

[Endret 3/03]

Når fylkestrygdekontoret har besluttet at det skal avgis blodprøver i en farskapssak, gis det pålegg om dette ved å sende IA 55-00.40 til hver av partene.

Også her fylles det alltid ut opplysninger om mor og barn i felt 1, mens opplysninger om mulig far bare fylles ut på den blanketten som sendes ham.

Dersom barnets mor har omsorgen for barnet, gjelder pålegget både mor og barn.

IA 55-00.35 legges alltid ved IA 55-00.40.

2.1.7 IA 55-00.45 "Pålegg om å fremstille barn for å gi blodprøve i farskapssak"

[Endret 3/03]

I saker hvor barnets mor ikke har omsorgen for barnet fordi det er i fosterhjem eller er adoptert bort, rettes det pålegg til foster-/adoptivforeldrene om å fremstille barnet for blodprøver.

I slike tilfeller benyttes IA 55-00.45. IA 55-00.35 legges ved.

2.1.8 RTV-blankett 51.27 "Anmodning om å gi blodprøve i farskapssak" (ikke utarbeidet)

RTV-blankett 51.27 benyttes i tilfeller hvor en av partene fylkestrygdekontoret ønsker blodprøver av, er bosatt i Norge, men midlertidig oppholder seg i utlandet.

2.1.9 RTV-blankett 51.29 "Melding om blodprøver i farskapssak

Når fylkestrygdekontoret sender pålegg om å avgi blodprøver til partene i en farskapssak, skal det samtidig sendes melding til Rettsmedisinsk institutt (RMI) på RTV-blankett 51.29. Blanketten skal gi en full oversikt over alle som er pålagt å avgi blodprøve i en bestemt sak. Slik IA 55-00.35 er utformet, vil ikke RMI kunne vite om det er flere mulige fedre i saken.

2.1.10 IA 55-00.18 "Farskapsforelegg"

[Endret 3/03]

Fylkestrygdekontoret kan på bestemte vilkår utferdige farskapsforelegg. Forelegg utferdiges ved å benytte IA 55-00.18

Vedkommende mann forelegget er rettet mot, kan da erkjenne farskapet ved å underskrive og returnere blanketten.

Da det i motsetning til ved vanlig erkjennelse ikke er nødvendig å erkjenne ved personlig fremmøte, skal forelegget sendes mannen rekommandert. Dette gir større sikkerhet for at forelegget kommer frem til riktig person.

2.1.11 IA 55-00.25 "Melding til Personregisteret fra bidragsfogden om farskap"

[Endret 6/06]

I tilfeller hvor farskapet blir avgjort ved underskrift på forelegg eller ved dom, skal bidragsfogden sende melding til Personregisteret om at farskapet er avgjort. Det vises til § 10 i forskrift av 25. oktober 1982.

Melding skal sendes Personregisteret på IA 55-00.25 . Meldingen danner grunnlag for registrering av farskapet, og det er derfor viktig at den er riktig og fullstendig utfylt. Blanketten sendes til Oslo Likningskontor, Personregisteret, 0630 Oslo.

2.1.12 RTV-blankett 51.18 ”Godkjennelse av farskapserkjennelse”

Farskap som følger av ekteskap eller er fastsatt ved erkjennelse, kan senere endres ved ny erkjennelse. Det er da bl.a. et vilkår at den som opprinnelig var far, godkjenner den nye erkjennelsen.

Trygdekontoret/fylkestrygdekontoret kan henvende seg til den som er registrert som far til barnet ved å benytte RTV-blankett 51.18.

2.1.13. Blanketter til bruk i farskapssaker hvor morens samboer har erkjent farskap uten hennes medvirkning

[Tilføyet 1/06]

Det anses hensiktsmessig å ha et eget sett blanketter til bruk i denne type saker. Det er viktig å være oppmerksom på at disse blankettene i større grad enn de øvrige farskapsblankettene er individuelt tilpasset hver enkelt part i saken.

2.1.13.1 NAV 55-00.14 A ”Melding om erkjennelse av farskap”

[Tilføyet 6/06]

I tilfeller hvor morens samboer har erkjent farskap uten at moren har oppgitt vedkommende som barnets far eller har godtatt erkjennelsen i ettertid, skal Personregisteret sende melding til bidragsfogden, se punkt 5.7. Bidragsfogden skal i slike tilfeller orientere moren om erkjennelsen ved å sende NAV 55-00.14 A, vedlagt en kopi av farskapserkjennelsen.

Bidragfogden skal også fylle ut felt 4 i blanketten, slik at moren eventuelt bare kan krysse av og undertegne.

2.1.13.2 NAV 55-00.14 B ”Opplysningsblankett til bruk i farskapssaker hvor morens samboer har erkjent farskap uten hennes medvirkning og hvor moren har gitt melding til trygdekontoret om at hun er uenig i farskapsfastsettelsen (barnets mor)”

[Tilføyet 6/06]

Opplysningsblanketten brukes av bidragsfogden i forbindelse med samtale med barnets mor. Både barnets mor og saksbehandler skal underskrive på blanketten. Den skal videre benyttes når bidragsfogden tar stilling til om det aktuelle tilfellet kan behandles etter Forskrift om vedgåing av farskap uten moras medverknad, jf felt 3.

2.1.13.3 NAV 55-00.14 C ” Opplysningsblankett til bruk i farskapssaker hvor morens samboer har erkjent farskap uten hennes medvirkning og hvor moren har gitt melding til trygdekontoret om at hun er uenig i farskapsfastsettelsen (mulig far)”

[Tilføyet 6/06]

Opplysningsblanketten brukes i forbindelse med innkalling av den mannen mor oppgir som mulig far til barnet. Han skal på vanlig måte forelegges de opplysningene mor har gitt og gi sin forklaring om farskapet.

2.1.13.4 NAV 55-00.14 D ” Blodprøve i farskapssak”

[Tilføyet 6/06]

Blanketten skal legges ved tilbud om blodprøver i farskapssak, jf nedenfor. Felt 1 og 2 skal fylles ut av saksbehandler. Opplysninger om mor og barn skal alltid fylles ut, mens opplysninger om juridisk far/mulig far bare fylles på den blanketten som skal sendes ham.

2.1.13.5 NAV 55-00.14 E ”Tilbud om å gi blodprøve i farskapssak (mor og barn)”

[Tilføyet 6/06]

Når fylkestrygdekontoret har besluttet å gi tilbud om blodprøver, skal denne blanketten sendes til barnets mor. NAV 55-00.14 D skal legges ved. Opplysninger om mor, barn og den juridiske faren skal alltid fylles ut. Opplysninger om mulig far skal bare fylles ut i tilfeller hvor det er aktuelt å be mor og barn om prøver i forbindelse med at det sendes tilbud om blodprøver til den mannen mor har oppgitt som far. Som det fremgår i punkt 5.7, vil det ikke være behov for blodprøver av mor og barn dersom prøver fra disse tidligere er analysert.

2.1.13.6 NAV 55-00.14 F ”Tilbud om å gi blodprøve i farskapssak (juridisk far)”

[Tilføyet 6/06]

Når fylkestrygdekontoret har besluttet å gi tilbud om blodprøver, skal denne blanketten sendes til den juridiske faren. NAV 55-00.14 D skal legges ved.

2.1.13.7 .6 NAV 55-00.14 G ”Tilbud om å gi blodprøve i farskapssak (mulig far)”

[Tilføyet 6/06]

Når fylkestrygdekontoret har besluttet å gi tilbud om blodprøver, skal denne blanketten sendes til den mannen mor har oppgitt som (mulig) far. NAV 55-00.14 D skal legges ved.

2.1.13.8 NAV 55-00.14 H ”Melding om blodprøver i farskapssak”

[Tilføyet 6/06]

Når fylkestrygdekontoret gir tilbud om blodprøver til partene, skal det samtidig sendes melding til Rettsmedisinsk institutt (RMI). Blanketten skal gi en oversikt over de partene som til enhver tid er bedt om å gi blodprøver. Som det fremgår under punkt 5.7, skal det i disse sakene avklares om juridisk far er biologisk far før det eventuelt gis tilbud om blodprøver til øvrige mulige fedre. Andre mulige fedre skal derfor ikke påføres blanketten når det gis tilbud om blodprøver til mor, barn og juridisk far. På samme måte skal ikke opplysninger om juridisk far fremgå når tilbudet om blodprøver gjelder mor, barn og andre mulige fedre. Dersom mor og barn har avgitt blodprøver i forbindelse med tilbud om blodprøver til juridisk far, er det ikke nødvendig at disse avgir prøver på nytt i forbindelse med tilbud til øvrige mulige fedre. Det skal da fremgå av meldingen til RMI at det tidligere har vært foretatt analyse av mor og barn.

2.2 Forholdet til forvaltningsloven

I saker om farskap vil en del saksbehandlingsregler følge direkte av barnelovens bestemmelser. Disse reglene må imidlertid ses i sammenheng med og suppleres med reglene i forvaltningsloven.

2.2.1 Veiledning/orientering

Barnelovens § 10 gir bidragsfogden plikt til å orientere partene om rettigheter og plikter som følger av å bli foreldre. Veiledningsplikten i forvaltningslovens § 11 går imidlertid lengre, og partene må derfor få generell orientering om reglene for og gangen i en farskapssak. Hvilken orientering som gis, avhenger av hvilken “saksvariant” som er aktuell og må også ses i sammenheng med den orienteringen som eventuelt gis vedrørende bidragsspørsmålet.

2.2.2 Saksforberedelse

Forvaltningslovens bestemmelser om saksforberedelse forutsetter at det skal fattes et vedtak i saken.

De fleste farskapssaker behandles uten at man tar sikte på vedtak. Vedtak fattes bare dersom saken henlegges eller hvis man tar stilling til administrativ endring av farskap.

Selv om det ikke er aktuelt å fatte vedtak, kommer forvaltningslovens bestemmelser til anvendelse så langt de passer.

Alle opplysninger som fremkommer, må nedtegnes (§ 22). Ofte skal de inntas i blankettene, men i den utstrekning dette ikke er naturlig, må opplysningene nedtegnes på annen måte. Alle relevante opplysninger må til enhver tid forelegges partene, og de må få mulighet til å uttale seg (§§ 16 og 17). Partene har på vanlig måte rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter (§ 18, jf. §§ 19 og 20).

2.2.3 Vedtak

I den utstrekning trygdeetaten fatter vedtak i en farskapssak (spørsmål om henleggelse eller endring), skal dette skje i samsvar med reglene i forvaltningslovens kapittel 5. Vedtaket skal være skriftlig og avgjørelsen skal begrunnes. Partene skal underrettes om det vedtaket som er fattet, begrunnelsen for det, klageadgang, klagefrist og retten til å se sakens dokumenter.

2.2.4 Klage

Klage over vedtak i farskapssaker behandles av Rikstrygdeverket (§ 28). Fristen for klager er tre uker (§ 29). Det vil være svært få klager i saker om farskap. Vedtak fattes i hovedsak bare når alle parter på forhånd har gitt sitt samtykke. Unntak er der hvor fylkestrygdekontoret ikke finner å kunne fatte vedtak om endring av farskap.

3 Avgjørelsesmyndiget i trygdeetaten

3.1 Bidragsfogden

Bidragsfogden har ikke avgjørelsesmyndighet i saker om farskap.

3.2 Fylkestrygdekontoret

[Endret 6/06]

Fylkestrygdekontoret har i henhold til barneloven myndighet til å

•        innhente forklaringer - § 11 første ledd

•        pålegge blodprøver - § 11 første ledd

•        utferdige farskapsforelegg - § 11 annet ledd

•        henlegge en farskapssak dersom sterke grunner taler for det - § 11 femte ledd

•        fatte vedtak i saker om endring av farskap - § 7

•        reise sak om endring av farskap som tidligere er fastsatt etter § 3 eller § 4 på vegne av barnet - § 6

•        gi tilbud om blodprøver og eventuelt reise sak for retten i tilfeller hvor morens samboer har erkjent farskap uten hennes medvirkning - § 4 tredje ledd og forskrift 13.12.05 om vedgåing av farskap uten moras medverknad.

3.3 Rikstrygdeverket

[Endret 12/05]

Rikstrygdeverket er i henhold til forvaltningslovens § 28 klageinstans og behandler klager over vedtak fattet av fylkestrygdekontoret.

Rikstrygdeverket er fra 1. januar 2005 delegert myndighet til å anerkjenne utenlandske farskapsavgjørelser i enkelttilfeller - § 85 andre ledd.

4 Fastsettelse av farskap når barnets mor er gift ved fødselen. Farskap etter ekteskap

Når barnets mor er gift ved fødselen, blir ektemannen automatisk å regne som far til barnet, barnelovens § 3 første ledd.

Dersom ektemannen dør før barnet blir født, regnes han som far hvis moren kan ha blitt gravid før han døde, barnelovens § 3 annet ledd.

Regelen om ektemannens farskap gjelder ikke dersom ektefellene ved fødselen er separert ved dom eller bevilling. Punkt 4.1 og 4.2 nedenfor gjelder bare tilfeller hvor barnets mor var gift og ikke separert ved barnets fødsel.

Dersom barnets mor var separert på fødselstidspunktet kommer retningslinjene i punkt 5 til anvendelse. Dette gjelder selv om fraseparert ektefelle opplyses å være far til barnet.

4.1 Ektefellen er barnets far

[Endret 3/03]

Dersom barnets mor er gift ved fødselen og opplyser at ektefellen er barnets far, er det ikke nødvendig med særskilt fastsettelse av farskapet. Bidragsfogden er derfor ikke inne i bildet hva farskapet angår.

Sykehuset sender melding om fødsel (RF-1420) til folkeregisteret, som oppretter mor/barn- og far/barn-relasjonen i folkeregisteret.

Bidragsfogden mottar fødselsmelding bare når partene ikke lever sammen. Bidragsfogden skal bare ta seg av eventuelle oppgaver vedrørende bidrag.

4.2 Ektefellen er ikke barnets far

Lege/jordmor reagerer vanligvis ikke når barnets mor er gift, men ektemannen ikke barnets biologiske far.

Dersom farskap erkjennes i forbindelse med fødselen, sendes det derfor melding til bidragsfogden bare dersom partene ikke lever sammen. Folkeregisteret fungerer imidlertid som et sikkerhetsnett i disse tilfellene og sender melding til fylkestrygdekontoret, jf. punkt 1.4.3.

Lege/jordmor sender imidlertid fødselsmelding til bidragsfogden dersom farskapet ikke er fastslått (dvs. barnets far er oppgitt, men har ikke erkjent farskapet, eller barnets far ikke oppgitt).

Morens ektemann blir å regne som far til barnet inntil farskapet eventuelt endres. Saksbehandlingen og reglene om endring av slike farskap er nærmere omtalt i rundskrivets deler 6 og 7.

Det kan tenkes tilfeller der det opplyses at ektefellen ikke er barnets far, men der moren ikke kan eller ønsker å oppgi biologisk far. Også her regnes ektemannen som far. Det må eventuelt reises sak for domstolene etter barnelovens § 6 for å få endret farskapet. Barnets mor, eventuelt ektemannen, må i slike tilfeller henvises til å søke juridisk bistand. Vi viser til punkt 6.2.

5 Fastsettelse av farskap når barnets mor er separert eller ugift ved fødselen

[Endret 3/03]

Når barnets mor er formelt separert eller ugift ved fødselen, kan farskap fastsettes ved

•        erkjennelse/påtegning på farskapsforelegg

•        dom

Dersom det ikke lykkes å få fastsatt farskapet, blir saken henlagt og barnet blir stående uten juridisk far.

Fremstillingen nedenfor tar sikte på å beskrive de forskjellige “saksvarianter” som kan oppstå, og hvordan de behandles frem til endelig avklaring av farskapsspørsmålet foreligger.

Det er tatt utgangspunkt i fødselstidspunktet og hvorvidt det på dette tidspunkt er oppgitt hvem som er barnets far. Det dreier seg om den mannen (eventuelt flere menn) barnets mor har oppgitt som far til barnet, enten i fødselsmeldingen på sykehuset eller for øvrig til en av de instanser som har med farskapssaker å gjøre.

Selv om det ved beskrivelsen av saksbehandlingen er tatt utgangspunkt i barnets fødsel, vil tilsvarende gjelde så langt det passer også i tilfeller hvor farskapsspørsmålet kommer opp på et senere tidspunkt. Det offentliges ansvar for å fastsette farskap gjelder ethvert barn som ikke har noen juridisk far — uavhengig av barnets alder. Så lenge barnet er umyndig er det lagt til grunn at trygdeetaten har plikt og adgang til å ta opp sak om farskap på eget initiativ. Når barnet er myndig er ansvaret begrenset til tilfeller hvor partene selv henvender seg om farskapsspørsmålet. I tilfeller hvor barnet henvender seg i sakens anledning blir den å behandle etter punkt 5.4”Barnefar oppgitt av andre enn barnets mor”.

I tilfeller hvor det aldri har vært fastsatt far til barnet, er det viktig å være oppmerksom på at det kan være avsagt dom i saken. Fylkestrygdekontoret kan ikke ta opp sak om farskap ovenfor en mann som tidligere er frikjent for det aktuelle farskapet. Det må da kreves gjenopptagelse av saken, se punkt 8. Når det gjelder tilfeller hvor juridisk far senere har blitt frikjent for farskapet vises det til punkt 9.

Muligheten for å pålegge blodprøver før fødselen er omtalt under punkt 5.8, partenes adgang til å reise sak under punkt 5.9.

5.1 Barnets far er oppgitt og har erkjent farskapet

[Endret 3/03, 6/06]

Barnets far kan både før og etter fødselen henvende seg til en av de instanser som er oppregnet i barnelovens § 4 og erkjenne farskap til barnet. Den instans som mottar erkjennelsen, sender melding (blankett IA 55-00.10) til Personregisteret . Når Personregisteret mottar fødselsmeldingen, registreres farskapet i folkeregisterets data.

Erkjennelse kan også gis på sykehuset i forbindelse med fødselen. IA 55-00.10sendes da som vedlegg til fødselsmeldingen til Personregisteret , og farskapet registreres.

Bidragsfogden mottar fødselsmelding (IA 55-00.08) dersom farskap ikke er erkjent før eller i forbindelse med fødselen, men også hvis foreldrene ikke bor sammen.

Når bidragsfogden mottar fødselsmelding fordi farskap ikke er erkjent før fødselen eller på sykehuset, må det sjekkes om bidragsfogden tidligere har mottatt IA 55-00.10 enten fra Personregisteret eller fordi barnets far har erkjent farskapet hos bidragsfogden. Det vil her kunne oppstå tilfeller der barnets far har erkjent farskapet, men bidragsfogden ikke har mottatt melding fordi foreldrene bor sammen. Bidragsfogden vil da ta opp spørsmålet om fastsettelse av farskap, jf. punkt 5.2, selv om farskapet allerede er i orden. Misforståelsen vil imidlertid bli oppklart ved henvendelse til partene. Bidragsfogden må undersøke med Personregisteret at farskapet er i orden. Det bør innhentes kopi av IA 55-00.10 , eventuelt nedtegnes notat fra telefonsamtale.

Bidragsfogden vil i så fall ikke ha noen oppgaver vedrørende fastsettelse av farskapet.

Barnets mor skal selv sende fødselsmelding til bidragsfogden dersom lege/jordmor ikke er til stede ved fødselen. Bidragsfogden må i slike tilfeller kontrollere eventuelle opplysninger om at farskap er erkjent før fødselen.

5.2 Barnets far er oppgitt, men har ikke erkjent farskapet

5.2.1 Bidragsfogdens oppgaver

Bidragsfogden vil i disse tilfellene motta fødselsmelding fra sykehuset fordi farskapet ikke er fastslått.

Bidragsfogdens plikter i saker om farskap følger av barnelovens § 10.

5.2.1.1 Innkalling av partene

[Endret 3/03]

Dersom det i fødselsmeldingen er opplyst at foreldrene lever sammen, innkalles først den som er oppgitt som far. I andre tilfeller innkalles barnets mor først.

Sammen med innkallingen skal partene motta blankett IA 55-00.05 .

5.2.1.2 Fremmøte hos bidragsfogden

[Endret 3/03]

Bidragsfogdens saksbehandler skal ved fremmøte veilede partene om rettsvirkningene av at farskapet blir fastslått/ikke fastslått og om gangen i en farskapssak. Det er viktig å være oppmerksom på at barnet regnes som født i ekteskap dersom morens fraseparerte ektefelle erkjenner farskapet, og at rettsvirkningene da er de samme som for barn født i ekteskap. Det skal videre veiledes om barnelovens bestemmelser om foreldreansvar, samværsrett og bidrag. Baksiden av IA 55-00.10 “Erkjennelse av farskap” kan være til hjelp. Partene skal spesielt veiledes om muligheten for å inngå avtale om foreldreansvaret. Avtale kan inngås direkte på blanketten for erkjennelse av farskap. Dette forutsetter imidlertid at foreldrene møter sammen, og barnets mor må derfor gjøres oppmerksom på dette slik at hun eventuelt møter sammen med barnets far hos bidragsfogden. Avtale kan også inngås på blankett “Avtale om foreldreansvaret når foreldrene ikke er gift” som bl.a. kan fås ved henvendelse til folkeregisteret.

Barnets mor skal i tillegg veiledes om

•        bidragsforskudd

•        ytelser etter folketrygdlovens kapittel 15

•        utvidet barnetrygd

og bør orienteres om muligheten for sosialhjelp.

Etter at veiledningen er gitt, skal bidragsfogden oppta nærmere forklaring fra partene om det påståtte farskapet. Til dette benyttes RTV-blankett 51.12. Forklaring fra den av partene som har møtt først, forelegges den andre parten.

Dersom farskapet ikke erkjennes, skal fødselsmeldingen ( IA 55-00.08 ) sammen med partenes forklaringer (RTV-blankett 51.12) sendes fylkestrygdekontoret. Bidragsfogdens saksbehandler kan eventuelt gi sine merknader i fødselsmeldingen før den underskrives.

Dersom den som er oppgitt som far ønsker å erkjenne farskapet, benyttes IA 55-00.10 . Nærmere om bruk og forsendelse av blanketten er omtalt i rundskrivets punkt 2.1.2.

Oppgitt far ønsker å erkjenne farskapet til tross for at han ikke er biologisk far til barnet.

[Tilføyet 3/03]

Det forekommer tilfeller hvor en mann ønsker å erkjenne farskap til et barn til tross for at han ikke er far til barnet, eller hvor det er sterk tvil om dette. I tilfeller hvor det er oppgitt flere mulige fedre, er det lagt til grunn at bidragsfogden ikke skal ta i mot erkjennelse, selv om en av de som er oppgitt som mulig far skulle ønske å erkjenne farskapet. Det vises til punkt 5.2.1.3. I andre tilfeller kan bidragsfogden ikke nekte å ta i mot erkjennelse .

Barnelovens § 4 om erkjennelse av farskap stiller ingen krav til biologisk farskap. En erkjennelse er gyldig såfremt moren har oppgitt mannen som far til barnet eller dersom hun senere godtar erkjennelsen. Dette gjelder også tilfeller hvor det er oppgitt flere mulige fedre, og en av dem har erkjent farskapet — enten fordi bidragsfogden ikke har vært oppmerksom på gjeldende retningslinjer eller fordi ha har erkjent ovenfor en av de øvrige instanser som er nevnt i § 4.

Utgangspunktet er at bidragsfogden ikke skal føre noen kontroll med hensyn til om den som erkjenner farskap er biologisk far til barnet. I tilfeller hvor det er klart at han ikke er det, bør imidlertid bidragsfogden forsøke å forhindre at erkjennelse gis. Dette vil først og fremst være tilfeller hvor partene selv opplyser at han ikke er barnets far, men det har forekommet tilfeller hvor DNA-analysen viser at den aktuelle mannen ikke kan være far og hvor han allikevel ønsker å erkjenne. Partene bør i slike tilfeller gjøres oppmerksom på fylkestrygdekontorets adgang til å reise sak på vegne av barnet etter barnelovens § 6 første ledd, og at dette vil bli vurdert dersom erkjennelse gis. Dersom vedkommende mann allikevel ønsker å erkjenne farskap, kan ikke bidragsfogden nekte å ta i mot denne. I tilfeller hvor mor har oppgitt vedkommende som far, men DNA-analysen viser at han ikke er det, må erkjennelsen godtas av barnets mor. Resultatet av analysen vil være en bristende forutsetning i forhold til mors oppgivelse. I andre tilfeller må bidragsfogden ut fra hvordan saken har utviklet seg vurdere om mor bør godta erkjennelsen.

Fylkestrygdekontoret skal i slike tilfeller vurdere å reise endringssak etter § 6. Det vises til punkt 7.

5.2.1.3 Flere mulige fedre

Dersom barnets mor har oppgitt flere mulige fedre, innkalles alltid moren først. Etter at veiledningen er gitt, må hennes forklaringer nedtegnes på RTV-blankett 51.12. Det fylles ut én opplysningsblankett for hver mulig far.

De mulige fedrene innkalles så etter tur. Bidragsfogden veileder hver og en på vanlig måte. Morens opplysninger om den aktuelle mannen forelegges ham til uttalelse, og hans forklaring nedtegnes på RTV-blankett 51.12. Bidragsfogden skal opplyse ham om at det er oppgitt flere mulige fedre i saken. Han skal imidlertid ikke opplyses om de øvrige mennenes identitet eller hva barnets mor har forklart om dem. Det må antas at dette kommer inn under opplysninger som nevnt i forvaltningslovens § 19 annet ledd som innskrenker partenes adgang til visse opplysninger.

Bidragsfogden skal ikke ta imot erkjennelse av farskap, selv om en av de oppgitte fedre ønsker å erkjenne det. Saken oversendes med alle opplysninger til fylkestrygdekontoret.

5.2.1.4 Oppgitt fars identitet er uklar

[Endret 3/03]

Det forekommer tilfeller hvor barnets mor vet hvem som er far til barnet, men hvor hun ikke har tilstrekkelig opplysninger til å identifisere vedkommende. Bidragsfogden skal da være behjelpelig med å oppspore mannen.

Bidragsfogden kan ikke kreve opplysninger fra utenforstående i denne forbindelse, for eksempel gjestelister fra et hotell. Verken barnelovens §§ 5, 10 eller 11 gir hjemmel til dette.

Det alminnelige personvern tilsier at det må kreves stor sannsynlighet for at det er riktig person man eventuelt henvender seg til. Dersom man ikke er tilstrekkelig sikker, kan det foreslås overfor barnets mor at saken henlegges. Bidragsfogden må samtidig informere om at den kan tas opp igjen dersom nye opplysninger fører til at mannen kan identifiseres. Saken behandles i så fall i samsvar med punkt 5.3.

5.2.1.5 Partene møter ikke

Dersom en eller begge parter ikke møter etter førstegangsinnkalling, sendes ytterligere innkalling. Ved annengangsinnkalling gjøres partene kjent med at farskapssaken sendes fylkestrygdekontoret uten ytterligere forberedelser dersom de ikke møter.

5.2.1.6 Partene hører inn under forskjellige bidragsfogder

Det er bidragsfogden på barnets bosted som skal motta de meldingene som gir grunnlag for sak om fastsettelse av farskap, og som skal behandle saken. Dersom den som er oppgitt som far (eller unntaksvis barnets mor) bor i en annen kommune, vil det ofte være mest hensiktsmessig at han møter hos sin lokale fogd. Det er imidlertid bidragsfogden på barnets bosted som henvender seg til mannen, og han gis anledning til å velge om han vil møte hos bidragsfogden i sin egen eller i barnets bostedskommune. Originaldokumentene skal alltid bero hos behandlende bidragsfogd. Kopi av nødvendige dokumenter sendes bidragsfogden på mannens bosted dersom det er trolig at han møter der. Bidragsfogden på barnets bosted følger opp saken, eventuelt med purringer osv.

5.2.1.7 Den som er oppgitt som far bor eller oppholder seg i utlandet

[Endret 3/03]

Dersom mannen bor eller oppholder seg i utlandet, sendes saken til fylkestrygdekontoret etter at barnets mor har møtt hos bidragsfogden.

Av RTV-blankett 51.12 bør det fremgå hvilket språk mannen behersker. Det bør videre fremgå om han vet om barnet og om barnets mor har grunn til å tro at han vil erkjenne farskapet. Dersom barnets mor er usikker på mannens adresse, bør det nedtegnes andre holdepunkter for å kunne oppnå kontakt, f.eks. hans foreldres adresse, arbeidsgiver osv.

Dersom barnets mor opplyser at mannen skal komme til Norge eller at hun skal reise til han på besøk i nær fremtid, kan farskapssaken muligens løses uten at den sendes til fylkestrygdekontoret. Barnets mor orienteres om hvordan og hvor farskap kan erkjennes. Hvis hun skal reise til utlandet, kan hun få med seg IA 55-00.10 på et språk som mannen behersker. Partene kan da oppsøke konsulær tjenestemann i utlandet, jf. barnelovens § 4.

5.2.1.8 Barnets mor bor eller oppholder seg i utlandet

[Endret 12/05]

Fastsettelse av farskap i utlandet

Dersom barnets mor bor i et nordisk land, kan det hende at bidragsfogden mottar henvendelse fra vedkommende land med anmodning om bistand i farskapssaken. I disse sakene henvises den som er oppgitt som barnets far til vedkommende lands ambassade. Bidragsfogden vil ikke ha mulighet til å orientere om rettsvirkningene av farskap i et annet nordisk land.

Dersom barnets mor bor utenfor Norden, vil bidragsfogden ikke få noen henvendelser i forbindelse med farskapssaken. Farskapssaken vil bli tatt opp gjennom rettsapparatet og den som er oppgitt som barnets far i Norge vil få henvendelse via domstolene.

Fastsettelse av farskap i Norge

[Tilføyet 12/05]

Farskap kan i henhold til barneloven § 81 fastsettes i Norge når en av partene er bosatt her. I henhold til første ledd bokstav c kan farskap fastsettes her når den som er oppgitt som (mulig) far er bosatt i Norge. Vedkommende mann må være bosatt her på det tidspunkt farskapsspørsmålet tas opp.

For at farskap skal kunne fastsettes i Norge, må mor ha oppgitt vedkommende mann som (mulig) far til barnet, enten i forbindelse med opphold her eller ved at hun retter en henvendelse til norske myndigheter. Barnets identitet må dokumenteres. Dersom det er mulig far som henvender seg med tanke på fastsettelse, må han derfor gjøres oppmerksom på at det kreves en henvendelse fra barnets mor. Det offentliges ansvar for å fastsette farskap inntrer først når henvendelse fra mor foreligger. Trygdekontoret skal derfor ikke, som i saker hvor mor og barn også er bosatt her, ta kontakt med barnets mor.

Dersom det foreligger nødvendig erklæring fra barnets mor, blir saken å behandle på ”vanlig måte” med unntak av at det ikke vil være aktuelt å innkalle barnets mor. Dersom erkjennelse ikke oppnås, oversendes saken til fylkestrygdekontoret.

Spesielt om tilfeller hvor mor føder barnet i Norge uten å være bosatt her

[Tilføyet 12/05]

I tilfeller hvor barnet blir født mens mor oppholder seg midlertidig i Norge, vil bidragsfogden motta melding om fødsel på vanlig måte. Det samme gjelder tilfeller hvor mor oppholder seg her i påvente av svar på søknad om oppholdstillatelse.

I tilfeller hvor den mannen mor har oppgitt som (mulig) far i fødselsmeldingen er bosatt i Norge, må fødselsmeldingen bli å anses som en erklæring fra barnets mor og bidragsfogden kan ta opp sak om fastsettelse av farskap i henhold til barneloven § 81 c, jf ovenfor.

I tilfeller hvor den mannen som er oppgitt som (mulig) far er bosatt i utlandet (selv om han oppholder seg her), vil ingen av alternativene i barneloven § 81 være oppfylt og farskap kan ikke fastsettes i Norge. Dersom det i slike tilfeller er grunn til å tro at farskap til barnet kan fastsettes i et annet land, skal bidragsfogden gi moren veiledning slik at hun selv kan ta initiativ til dette.

Dersom det må antas at mor og barn kommer til å bli værende i Norge, skal bidragsfogden følge opp saken slik at spørsmål om fastsettelse av farskap kan tas opp igjen når mor og barn blir innvilget opphold her. Det legges til grunn at bidragsfogden bør ha et ansvar og en aktiv rolle for å få fastsatt farskap til barn som er født her i landet og som senere blir innvilget opphold uten at farskapet er fastslått. Norske myndigheters kompetanse vil i slike tilfeller følge av barneloven § 81 b.

5.2.2 Fylkestrygdekontorets oppgaver

Bidragsfogden oversender saken til fylkestrygdekontoret når

•        den som er oppgitt som far ikke erkjenner farskapet

•        det er oppgitt flere mulige fedre.

Fylkestrygdekontorets videre oppgaver følger først og fremst av barnelovens § 11.

5.2.2.1 Forklaring

[Endret 3/03]

Fylkestrygdekontoret kan innhente forklaring fra partene og fra lege/jordmor. Hvilke opplysninger som kan innhentes fra lege/jordmor fremgår av forskrift av 20. november 1981 gitt med hjemmel i barnelovens § 11. I praksis er det bidragsfogden som innhenter forklaring i forbindelse med utfylling av RTV-blankett 51.12. Forklaring fra lege/jordmor vil i noen utstrekning fremgå av IA 55-00.08 . Det vil således bare være når dette ikke er tilstrekkelig at fylkestrygdekontoret vil ha behov for å innhente ytterligere opplysninger. Det kan også være aktuelt å innhente opplysninger fra den lege/jordmor som har hatt moren til svangerskapskontroll, jf. RTV-blankett 51.12, felt 5.

5.2.2.2 Fylkestrygdekontorets vurdering

Fylkestrygdekontoret må på bakgrunn av de opplysninger som foreligger og de forklaringer som er gitt, ta stilling til hvordan saken skal behandles. Det vil være følgende alternativ:

•        forelegg utferdiges ut fra de opplysninger som foreligger.

Dette vil for eksempel kunne være aktuelt dersom mannen bor eller oppholder seg i utlandet. Fylkestrygdekontoret kan da i henhold til barnelovens § 11 tredje ledd velge hvorvidt det skal utferdiges forelegg. Vi viser til punkt 5.2.2.6. når det gjelder bruk av forelegg i slike tilfeller. Det kan også være hensiktsmessig å forsøke å sende et forelegg dersom oppgitt far ikke møtte hos bidragsfogden, jf. § 11 annet ledd første setning.

•        farskapet søkes klarlagt ved blodprøver.

Når mannen ikke ønsker å erkjenne farskapet, vil det være aktuelt å få klarlagt farskapet ved blodprøver før saken viderebehandles. Vi viser til punkt 5.2.2.3. Den videre saksbehandling vil avhenge av resultatet av blodprøvene.

•        saken henlegges.

I henhold til barnelovens § 11 fjerde ledd kan fylkestrygdekontoret henlegge saken dersom barnet dør kort tid etter fødselen, eller andre sterke grunner taler for henleggelse. Andre sterke grunner foreligger f.eks. når det ikke er opplysninger om hvem som kan være far til barnet. Henleggelse er omtalt under punkt 5.3.

•        saken sendes direkte til retten.

I henhold til barnelovens § 11 tredje ledd skal fylkestrygdekontoret ikke utferdige forelegg når mannen er død eller sinnssyk. Med “sinnssyk” siktes det til medisinsk sinnssykdom og høygradig åndssvakhet. Det forutsettes at det foreligger opplysninger om dette i saken. Da forelegg ikke kan utferdiges, vil det heller ikke være aktuelt å be om blodprøver. Saken sendes til retten. Vi viser til punkt 5.2.2.5.

5.2.2.3 Blodprøver

[Endret 3/03]

Som nevnt under 5.2.2.2. kan fylkestrygdekontoret få klarlagt farskapet ved å pålegge blodprøver av barnet, moren og den/de som er oppgitt å kunne være far til barnet.

IA 55-00.35 sammen med IA 55-00.40 sendes barnets mor og mannen. Partene får en frist på tre uker til å fremstille seg for å gi blodprøver.

Dersom barnet er adoptert bort eller plassert i fosterhjem, benyttes IA 55-00.45 Blanketten vedlagt IA 55-00.35 sendes adoptiv-/fosterforeldre, som får en frist på tre uker til å fremstille barnet for å gi blodprøver.

Samtidig med at de ovennevnte blankettene sendes til partene, sender fylkestrygdekontoret RTV-blankett 51.29 til Rettsmedisinsk institutt (RMI).

Dersom det er oppgitt flere mulige fedre, sendes blankettene til alle samtidig for å forhindre at saken trekker ut.

Prøvene kan tas enten ved direkte henvendelse til RMI i Oslo, eller hos lege som videresender prøvene til RMI. Partene kan selv velge hvilken lege de ønsker å benytte, men dersom en part ønsker det, skal fylkestrygdekontoret oppnevne offentlig lege. IA 55-00.35 sendes da direkte til legen sammen med et brev fra fylkestrygdekontoret.

Blodprøvene analyseres ved RMI som er tilknyttet det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Det foretas DNA-analyser i alle farskapssaker. Farskap kan i de fleste tilfeller fastslås med 99,99 % sikkerhet.

Oppfølging

[Endret 3/03]

Fylkestrygdekontoret må holde seg orientert om partene etterkommer pålegg om å fremstille seg for å gi blodprøver. RMI vil kunne gi opplysninger om det er innkommet blodprøver, jf. at RMI har mottatt RTV-blankett 51.29.

Dersom noen av partene ikke har fremstilt seg for blodprøve, retter fylkestrygdekontoret ny henvendelse til vedkommende. I denne omgangen bør fylkestrygdekontoret oppnevne offentlig lege og sende IA 55-00.35 direkte til legen, samtidig som det sendes brev til parten(e). Fylkestrygdekontoret gjør oppmerksom på at saken sendes retten dersom det ikke blir avgitt prøve, og at retten da enten kan ilegge dagsbøter eller ved politiets hjelp få brakt vedkommende til lege. Parten(e) bør gis en frist på en uke.

I mange tilfeller vil fylkestrygdekontoret motta henvendelse fra RMI om at det må tas nye prøver i saken. RMI henvender seg aldri direkte til partene. Fylkestrygdekontoret må da ved ny henvendelse be partene om å fremstille seg på nytt. IA 55-00.35 legges ved.

Resultatet av prøvene

Dersom resultatet viser at den som er oppgitt som far ikke er barnets far, sendes kopi av resultatet til ham. Saken sendes tilbake til bidragsfogden, som på nytt må innkalle barnets mor for å få opplyst om det kan være flere mulige fedre. Vi viser til punkt 5.2.4.1.

Dersom resultatet viser at mannen kan være barnets far, skal fylkestrygdekontoret utferdige farskapsforelegg.

Parten(e) har ikke møtt til blodprøve

I tilfeller hvor en eller flere parter ikke møter til blodprøve vil fylkestrygdekontoret ha to muligheter, enten sende stevning til retten eller be om rettens kjennelse om pågripelse av politiet for å få tatt nødvendige blodprøver.

Dersom fylkestrygdekontoret velger å sende stevning, skal det samtidig sendes et eget brev til RMI, hvor det orienteres om dette.

5.2.2.4 Farskapsforelegg

[Endret 3/03]

Fylkestrygdekontoret skal utferdige farskapsforelegg dersom det er trolig at den som er oppgitt som far er barnets far. Som nevnt under punkt 5.2.2.2 kan forelegg utferdiges uten at det tas blodprøver for å få fastslått farskapet. Fylkestrygdekontoret benytter da IA 55-00.18 , som sendes rekommandert.

Dersom blodprøveanalyser er foretatt og viser at mannen kan være barnets far, skal fylkestrygdekontoret utferdige forelegg ( IA 55-00.18 ). Kopi av resultatet fra RMI vedlegges forelegget.

Kopi av forelegget (og eventuelt blodprøveresultatet) sendes dessuten barnets mor.

Dersom forelegget ikke returneres innen fristen, må fylkestrygdekontoret forberede saken for behandling ved domstolene. Det samme gjelder der forelegget returneres uten erkjennelse.

Dersom farskapsforelegget returneres og barnets far har erkjent farskapet, sendes saken tilbake til bidragsfogden.

5.2.2.5 Stevning til retten

Fylkestrygdekontoret skal i henhold til barnelovens § 13 sende stevning til retten

•        der det er oppgitt en far, men fylkestrygdekontoret ikke har oppnådd å få alle parter til å ta blodprøve.

RMI skal samtidig informeres ved eget brev, om oversendelsen av stevningen til retten.

•        der det er utelukket at den som er oppgitt som far er barnets far, men barnets mor fastholder sin påstand om at han er det (samtykker ikke i henleggelse).

•        der det er utferdiget forelegg, men dette ikke har nådd frem til mannen eller han ikke har erkjent farskapet.

•        der forelegg ikke er utferdiget på grunn av unntaksbestemmelsen i § 11 fjerde ledd.

•        der forelegg ikke er utferdiget på grunn av unntaksbestemmelsene i femte ledd, og barnets mor ikke samtykker i henleggelse. Det vises til unntak i punkt 5.3.2.1.

I stevningen skal det gjøres rede for de faktiske forhold og saksbehandlingen og henvises til hjemmelen for oversendelsen. Vi viser for øvrig til tvistemålslovens § 300.

Stevning skal sendes tingretten der barnet er bosatt.

Barnets mor og mulig far (fedre) underrettes om at saken er oversendt retten.

5.2.2.6 Den som er oppgitt som far bor eller oppholder seg i utlandet

[Endret 3/03]

Fylkestrygdekontoret skal forsøke å få fastslått farskapet ved erkjennelse når oppgitt far bor i utlandet, der dette synes hensiktsmessig .

Hvis opplysningene fra barnets mor tyder på at oppgitt far utenfor Norden trolig vil erkjenne farskapet, og fullstendig adresse er oppgitt, bør erkjennelse søkes innhentet ved at IA 55-00.10 “Erkjennelse av farskap” sendes norsk ambassade eller fagstasjon i oppgitt barnefars hjemland med anmodning om bistand til å innhente erkjennelse, eventuelt via underliggende utenriksstasjoner/honorære konsuler. Dersom Norge ikke har utenriksstasjon i det aktuelle land, kan anmodningen sendes til ambassade/fagstasjon i det land som er sideakkreditert.

Erkjennelsesblanketten finnes foreløpig på engelsk, tysk, fransk og spansk.

Adressen til alle norske utenriksstasjoner, samt hvilket korrespondansespråk som benyttes, fremgår av Utenriksdepartementets oversiktsbok over utenriksstasjoner.

Hvis opplysningene fra barnets mor tyder på at oppgitt far i Norden trolig vil erkjenne farskapet, kan erkjennelse søkes innhentet på IA 55-00.18 “Farskapsforelegg”. Forelegg bør også sendes nordmenn i utlandet, uansett hvor disse er bosatt, forutsatt at nordmannen kan antas å forstå hva en farskapserkjennelse innebærer. (Den oppgitte far kan f.eks. opprinnelig være utenlandsk statsborger som nylig har fått norsk statsborgerskap.) Blankett IA 55-00.05 vedlegges forelegget som sendes rekommandert til oppgitt far.

Hvis fylkestrygdekontoret ikke finner det hensiktsmessig å forsøke å få fastslått farskapet ved erkjennelse, eller erkjennelse ikke lykkes, skal saken som hovedregel oversendes retten til avgjørelse. Fylkestrygdekontoret kan også fatte vedtak om henleggelse der opplysningene vedrørende oppgitt far er svært mangelfulle, dersom barnets mor samtykker i dette.

5.2.2.7 Barnets mor bor eller oppholder seg i utlandet

[Tilføyet 12/05]

I tilfeller hvor trygdekontoret har tatt opp farskapssak etter henvendelse fra barnets mor (punkt 5.2.1.8), vil saken bli oversendt fylkestrygdekontoret dersom erkjennelse ikke oppnås. Slike saker blir å behandle på ”vanlig måte”, med unntak av at fylkestrygdekontoret ikke kan pålegge blodprøver. Fylkestrygdekontoret må i stedet sende stevning til retten.

5.2.3 Fylkestrygdekontorets etterarbeid

[Endret 3/03]

Når det er avsagt dom i en farskapssak, vil fylkestrygdekontoret motta saken med kopi av dommen . Saken, vedlagt dommen sendes tilbake til bidragsfogden.

5.2.4 Bidragsfogdens etterarbeid

5.2.4.1 Den som er oppgitt som far utelukkes ved blodprøveundersøkelser

Bidragsfogden vil i disse tilfellene få saken i retur fra fylkestrygdekontoret. Bidragsfogden må på nytt henvende seg til barnets mor og innkalle henne til nytt møte. Kopi av resultatet fra blodprøveanalysen vedlegges innkallingen.

Ved fremmøte må hun spørres om hun kan oppgi andre mulige fedre. Hennes forklaring opptas på RTV-blankett 51.12. Dersom hun oppgir flere mulige fedre, må hele saksbehandlingen utføres på nytt.

Dersom hun ikke oppgir flere mulige fedre, behandles saken videre i samsvar med punkt 5.3.

5.2.4.2 Den som er oppgitt som far har erkjent farskapet ved påtegning av farskapsforelegg

Bidragsfogden mottar saken i retur fra fylkestrygdekontoret.

Barnets mor underrettes om at farskapet er erkjent.

RTV-blankett 51.14 sendes folkeregisteret.

5.2.4.3 Den som er oppgitt som far har erkjent farskapet på blankett IA 55-00.10

[Endret 3/03]

Når bidragsfogden får saken i retur, skal IA 55-00.10 sendes folkeregisteret og barnets mor. Vi viser til punkt 2.1.2.

5.2.4.4 Det er avsagt dom i saken

[Endret 3/03]

Bidragsfogden vil motta saken i retur fra fylkestrygdekontoret, vedlagt kopi av dommen. Partene vil ha fått melding direkte fra domstolene.

Dom i en farskapssak er endelig rettskraftig så snart ankefristen er utløpt. Fristen for anke er en måned i henhold til tvistemålslovens § 360.

Bidragsfogden må la saken ligge i bero til ankefristen er løpt ut. Det skal komme melding dersom dommen påankes.

Når ankefristen er utløpt uten at melding om anke er mottatt, skal bidragsfogden sende melding til folkeregisteret. Bidragsfogden bør, før melding sendes, få bekreftet at dommen ikke er påanket. Dersom farskapet er fastslått, benyttes RTV-blankett 51.14.

Dersom dommen medfører at barnet blir stående uten far, sendes det melding til folkeregisteret om avgjørelsen og at den er rettskraftig.

5.3 Barnets far er ikke oppgitt

Barnets mor har i henhold til barneloven en plikt til å oppgi hvem hun mener kan være far til barnet. Opplysningsplikten er imidlertid ikke knyttet til strafferettslige eller økonomiske sanksjoner. Dette medfører at barnets mor i realiteten kan velge å ikke opplyse hvem som er eller kan være far til barnet.

5.3.1 Bidragsfogdens oppgaver

[Endret 3/03]

Dersom barnets mor ved fødselen ikke har oppgitt hvem som er far til barnet, skal bidragsfogden motta fødselsmelding fra lege/jordmor (eventuelt barnets mor).

Bidragsfogden skal av eget tiltak ta opp spørsmål om fastsettelse av farskap. Barnets mor innkalles derfor til møte hos bidragsfogden. Blankett IA 55-00.05 vedlegges innkallingen.

5.3.1.1 Fremmøte hos bidragsfogden

[Endret 3/03]

Bidragsfogdens saksbehandler skal informere om:

•        at moren ikke må oppgi barnets far, men at det offentlige har ansvar for å ta seg av at farskapet blir fastslått (barnelovens § 5).

•        at farskapssaken kan bli behandlet videre uavhengig av hennes opplysninger og på grunnlag av andre opplysninger enn hennes.

•        at hun senere alltid har anledning til å gi opplysninger om barnets far.

Videre skal hun veiledes om rettsvirkningene av at farskapet blir fastslått/ikke fastslått, og hvordan farskapssaken vil bli behandlet videre.

I tillegg skal bidragsfogden gi veiledning om

•        bidragsforskudd

•        ytelser etter folketrygdlovens kapittel 15

•        utvidet barnetrygd

og orientere om muligheten for sosialhjelp.

Dersom hun ved fremmøtet oppgir en eller flere mulige fedre, behandles saken videre som beskrevet i punkt 5.2.

Dersom hun ikke oppgir noen far, må det opptas forklaring på RTV-blankett 51.12. Barnets mor må spesielt gjøres oppmerksom på at fylkestrygdekontoret kan henlegge saken. Selv om morens samtykke ikke er nødvendig (jf. punkt 5.3.2.1), bør hennes mening fremgå av felt 4 i opplysningsblanketten.

Fødselsmeldingen ( IA 55-00.08 ) og opplysningsblanketten (RTV-blankett 51.12) sendes med bidragsfogdens eventuelle bemerkninger til fylkestrygdekontoret.

5.3.2 Fylkestrygdekontorets oppgaver

Saken sendes alltid til fylkestrygdekontoret når faren ikke er oppgitt.

5.3.2.1 Henleggelse

Fylkestrygdekontoret har i henhold til barnelovens § 11 femte ledd myndighet til å henlegge saken.

Det er forutsatt at barnets mor må samtykke i at saken henlegges. Alternativet til henleggelse er imidlertid at saken sendes retten ved stevning. I henhold til tvistemålslovens bestemmelser kan ikke en sak sendes retten med mindre det er en bestemt person som er saksøkt. Det vil det ikke være dersom barnets mor ikke har oppgitt noen far, og det heller ikke foreligger andre opplysninger om hvem som kan være far. Fylkestrygdekontoret må derfor kunne henlegge saken uten morens samtykke.

Fylkestrygdekontoret må, før vedtak om henleggelse fattes, påse at barnets mor har mottatt nødvendig informasjon. Dersom det av saken fremgår at slik informasjon er gitt, fattes vedtak om henleggelse. Saken returneres deretter til bidragsfogden.

5.3.3 Bidragsfogdens etterarbeid

Når saken kommer tilbake fra fylkestrygdekontoret, skal bidragsfogden sende melding til folkeregisteret og underrette barnets mor om at saken er henlagt.

5.4 Barnefar "oppgitt" av andre enn barnets mor

Det offentlige har som nevnt tidligere et selvstendig ansvar for at det blir forsøkt fastsatt farskap til et barn som står uten juridisk far. Det er således i utgangspunktet bidragsfogdens plikt å forfølge saken dersom det mottas relevante opplysninger om hvem som kan være barnets far.

Bidragsfogden skal ikke forfølge saken dersom barnet allerede har en juridisk far.

For at bidragsfogden skal kunne ta opp en farskapssak på bakgrunn av opplysninger fra andre, må opplysningene gå ut på at en navngitt mann som kan identifiseres, er far til barnet. Det må kreves at opplysningene gis skriftlig, og at vedkommende som gir opplysningene, skriver under med fullt navn.

5.4.1 Bidragsfogdens oppgaver

Bidragsfogden må innkalle barnets mor og forelegge henne de opplysningene som er gitt. Dersom hun vedgår at vedkommende mann kan være far til barnet, behandles saken videre i samsvar med punkt 5.2. Dersom hun benekter farskapet, innkalles allikevel den som er opplyst å være far. Saken med begge parters forklaringer om det påståtte farskapet oversendes så fylkestrygdekontoret.

5.4.2 Fylkestrygdekontorets oppgaver

Den videre saksbehandlingen vil avhenge av hvorvidt barnets mor har oppgitt en annen som far til barnet slik at farskapssak også pågår overfor en annen mann. Fylkestrygdekontoret må i begge tilfeller søke å få klarlagt farskapet ved blodprøver. Det vises til punkt 5.2.2.3.

Dersom barnets mor ikke har oppgitt noen far og den mannen som er oppgitt av andre utelukkes ved blodprøvene, kan fylkestrygdekontoret henlegge saken med morens samtykke. Det vises til at det da ikke er opplysninger om hvem som kan være far til barnet, jf. punkt 5.3.2.1. Dersom blodprøver ikke utelukker at mannen er far, må partene kontaktes for om mulig å få fastsatt farskapet ved erkjennelse. Dersom erkjennelse ikke oppnås, skal fylkestrygdekontoret allikevel ikke utferdige forelegg mot vedkommende. Forelegg kan i henhold til barnelovens § 11 bare utferdiges mot en mann som barnets mor har oppgitt som far eller hvor barnets mor har oppgitt en far, men fylkestrygdekontoret finner det mer trolig at en annen er far til barnet. Saken må sendes retten som vil ta stilling til den videre saksbehandling. Det vises til punkt 5.2.2.5.

Dersom barnets mor har oppgitt en mann, bør muligheten for at han kan være far søkes klarlagt ved blodprøver før det pålegges blodprøver av den som er oppgitt av andre.

Fylkestrygdekontoret må imidlertid ut fra opplysningene i saken vurdere på hvilket tidspunkt det bør pålegges blodprøver også av den som er oppgitt av andre.

Dersom den mannen som er oppgitt av andre, etter blodprøver viser seg å kunne være barnets far, kan fylkestrygdekontoret utferdige forelegg mot vedkommende. Barnets mor har da oppgitt en far, men fylkestrygdekontoret kan legge til grunn at en annen mest trolig er far til barnet, jf. barnelovens § 11. Når det gjelder utferdigelse av forelegg, vises det til punkt 5.2.2.4.

5.5 "barnefar" oppgir seg selv

[Endret 3/03]

Det forekommer tilfeller hvor en mann henvender seg og oppgir å være far til et barn. Dersom dette barnet allerede har en juridisk far, kan sak bare settes i gang dersom den mannen som oppgir å være far uten videre erkjenner farskap til barnet. Dersom barnet ikke har en juridisk far, skal sak tas opp selv om den mannen som oppgir å være far ikke erkjenner farskapet.

5.5.1 Bidragsfogdens oppgaver

[Endret 3/03]

Dersom mannen erkjenner farskapet, benyttes blankett IA 55-00.10 .

Dersom barnet har en juridisk far, behandles saken videre i samsvar med rundskrivets punkt 6.1.

Dersom barnet ikke har en juridisk far, må bidragsfogden ut fra saken vurdere om erkjennelsen skal sendes barnets mor til godkjennelse (jf. rundskrivets punkt 2.1.2) eller om hun bør innkalles og forelegges erkjennelsen. Dersom hun godtar erkjennelsen, er saken avsluttet. I motsatt fall må hennes forklaring opptas og saken sendes fylkestrygdekontoret.

Dersom mannen ikke ønsker å erkjenne farskapet, opptas hans forklaring om saken som så forelegges barnets mor. Saken med begge parters forklaringer sendes fylkestrygdekontoret.

5.5.2 Fylkestrygdekontorets oppgaver

Fylkestrygdekontoret må også her søke å få klarlagt farskapet ved blodprøver. Saken behandles på samme måte som beskrevet under punkt 5.4.2.

5.6 Det foreligger berettiget mistanke om hvem som er far

Det vil være tilfeller hvor barnets mor ikke ønsker å oppgi hvem som er far til sitt barn, men hvor bidragsfogden sitter inne med opplysninger som kan tyde på at en bestemt mann er far til barnet.

5.6.1 Bidragsfogdens oppgaver

Dersom bidragsfogden mener å ha en berettiget mistanke om at en bestemt mann sannsynligvis er far til barnet, bør barnets mor innkalles og forelegges de opplysninger som gir grunnlag for mistanken.

Dersom hun benekter at vedkommende kan være barnets far, men bidragsfogden ikke finner hennes forklaring tilstrekkelig til å avkrefte mistanken, bør bidragsfogden forelegge saken for fylkestrygdekontoret. Bidragsfogden bør ikke henvende seg til den aktuelle mannen før uttalelse fra fylkestrygdekontoret foreligger. Fylkestrygdekontoret bør avgjøre om saken skal forfølges før henvendelse til den aktuelle mannen. Man vil da unngå den uheldige situasjon som kan oppstå hvis det viser seg at fylkestrygdekontoret ikke er enig med bidragsfogden i at sak burde vært tatt opp.

5.6.2 Fylkestrygdekontorets oppgaver

Fylkestrygdekontoret må utvise stor varsomhet ved vurderingen av om det er grunnlag for å ta opp farskapssak mot en mann som barnets mor benekter er far til barnet. Dette også ut fra hensynet til mannen som kan bli trukket inn i en sak på feil grunnlag. Farskapet må fremstå som en aktuell og ikke usannsynlig mulighet. Det er umulig å gi konkrete holdepunkter for fylkestrygdekontorets behandling. Avgjørelse må tas på bakgrunn av en samlet vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Barne- og familiedepartementet uttaler:

“Etter departementets vurdering er det prinsipielt sett ikke grunn til å se annerledes på de tilfellene hvor opplysninger om mulig far er gitt av andre, og de tilfeller hvor fylkestrygdekontoret vurderer å ta opp farskapssak ut fra egen vurdering/mistanke. Vurderingstemaet er i begge tilfeller i hvilken grad den informasjon som fylkestrygdekontoret sitter inne med er av en slik karakter at det er grunnlag for å pålegge blodprøve. Den formelle adgang til å pålegge blodprøver er vid, idet det etter loven ikke stilles materielle vilkår for å pålegge blodprøve. Avgjørelse om pålegg av blodprøve med henblikk på farskapsfastsettelse må vurderes ut fra barnets og det offentliges interesse av å få fastsatt farskap. Dette må veies mot den ulempe det er for mor å gjennomgå en blodprøve/DNA-test med påfølgende mulighet for å bli påtvunget en far til barnet. Der hvor fylkestrygdekontoret sitter inne med opplysninger av en slik karakter at farskap fremstår som en aktuell og ikke usannsynlig mulighet, er det departementets oppfatning at hensynet til mor må vike for barnets rett til å ha en far og det offentliges interesser, slik at blodprøve kan pålegges. Avgjørelsen vil imidlertid uansett måtte bero på skjønn i den konkrete sak. Det er derfor vanskelig å fastsette nærmere retningslinjer.”

Rikstrygdeverket finner grunn til å peke på at hensynet til at barnet skal ha en far ikke må overskygge de problemer som kan påføres partene ved en uberettiget forfølgelse. Vi antar at det skal være ganske opplagte saker før man i det hele tatt henvender seg til den aktuelle mannen og ikke en flyktig mistanke som følge av etatens eller ansattes kjennskap til morens privatliv og forhold for øvrig.

Den aktuelle mannen må gis anledning til å uttale seg før fylkestrygdekontoret eventuelt pålegger blodprøver. Fylkestrygdekontoret må selv vurdere om de tar kontakt med mannen eller om det overlates til trygdekontoret å innkalle til samtale. Saken må for øvrig behandles etter retningslinjene i rundskrivets punkt 5.4.2.

5.7 Morens samboer har erkjent farskap uten morens medvirkning etter barneloven § 4 tredje ledd

[Tilføyd 6/06]

I henhold til barneloven § 4 tredje ledd kan morens samboer erkjenne farskap uten morens medvirkning dersom partene er registrert bosatt på samme adresse i folkeregisteret eller dersom de erklærer i melding til folkeregisteret at de bor sammen. I slike tilfeller vil erkjennelsen være gyldig og farskapet vil bli registrert selv om moren ikke har oppgitt samboeren som barnets far eller har godtatt erkjennelsen, jf barneloven § 4 andre ledd. Moren skal derfor orienteres om erkjennelsen. Dersom hun er uenig i farskapsfastsettelsen skal det offentlige ha en aktiv rolle i å få fastsatt riktig farskap til barnet og skal om nødvendig reise sak om farskapet etter barneloven § 6. Nærmere rutiner for saksbehandlingen er fastsatt i ”Forskrift om vedgåing av farskap uten moras medverknad” fastsatt av Barne- og familiedepartementet 13.12.05.

Forskriften § 1 lyder:

”Denne forskrifta gjeld sambuarar som er folkeregistrerte på same adresse eller erklærer i melding til folkeregisteret at dei bur saman når farskapet vert vedgått.

Som sambuarar reknast to personar som lever saman i eit ekteskapsliknande forhold.”

I forbindelse med fastsettelse av forskriften har Barne- og familiedepartementet uttalt:

”Mors samboer kan erkjenne farskapet etter barneloven § 4 tredje ledd uten at moren medvirker. Denne regelen gjelder for personer som lever i et samboerforhold i en felles husholdning og er registrert på samme adresse i folkeregisteret. Personer som bor i kollektiv, er registrert på samme adresse av praktiske årsaker eller tilfeller hvor en person feilaktig er registrert på samme adresse som en annen, vil falle utenfor regelen. Folkeregisteret foretar imidlertid ingen kontroll av samboerskapet, dersom mor og den som erkjenner farskapet er registrert bosatt på samme adresse.

Også personer som i forbindelse med farskapserkjennelsen har meldt fra til folkeregisteret at de er samboere, omfattes av regelen. Det forutsettes at begge foreldrene har undertegnet på samboererklæringen. Det ikke er mulig å sende en separat samboererklæring som vil gi rettsvirkninger mht. etablering av et eventuelt farskap på et senere tidspunkt.”

Forskriften § 5 lyder:

”Denne forskrifta trer i kraft 1. januar 2006 og gjeld for barn fødd etter denne dato. Farskap etter barnelova § 4 tredje stykket må verte vedgått etter at forskrifta her tek til å gjelde.”

Departementet har uttalt:

”Farskap fastsettes som regel ganske umiddelbart etter at barn blir født. Hvis foreldrene ikke selv tar initiativ, vil det offentlige ha plikt til å fastsette farskap. Det vil trolig oppstå svært få, om noen, tilfeller hvor barnet er født i 2005 og farskapet ikke blir fastsatt samme år og faren ønsker å erkjenne farskap uten morens medvirkning i 2006.

Man kan likevel tenke seg tilfeller hvor det ikke er fastsatt farskap for større barn og for voksne. De nye reglene bør i første rekke anvendes på nyfødte barn, og de foreslåtte ikrafttredelsesreglene utelukker at farskap barn som nå er voksne skal kunne fastsettes etter barneloven § 4 tredje ledd.”

Forskriften om erkjennelse av farskap uten morens medvirkning antas å ville komme til anvendelse i svært få tilfeller. Moren vil i de aller fleste tilfeller ha oppgitt samboeren som barnets far, slik at farskapet fastsettes etter barneloven § 4 første og andre ledd. Nettopp fordi det vil forekomme svært få saker, er det utarbeidet til dels detaljerte retningslinjer og det er også utarbeidet egne blanketter til bruk i disse sakene, jf punkt 2.1.13.

Fremgangsmåten for tilfeller hvor samboeren henvender seg til trygdekontoret for å erkjenne farskap er omtalt under punkt 2.1.2.1 ”Spesielt om erkjennelse av farskap når foreldrene er samboere”.

5.7.1 Bidragsfogden mottar melding fra Personregisteret — forskriften § 2

[Tilføyd 6/06]

Når et farskap er erkjent skal farskapserkjennelsen oversendes Personregisteret for registrering. Dersom moren har oppgitt mannen som far til barnet i fødselsmeldingen eller dersom hun har godtatt erkjennelsen, registreres farskapet på vanlig måte. Dersom moren ikke har oppgitt mannen som barnets far og heller ikke har godtatt erkjennelsen, vil Personregisteret allikevel registrere farskapet dersom foreldrene er registrert bosatt på samme adresse i folkeregisteret eller dersom de har undertegnet på samboererklæringen i blanketten for erkjennelse av farskap. Personregisteret skal i slike tilfeller sende melding til bidragsfogden, jf. forskriften § 2 andre ledd. En kopi av farskapserkjennelsen vil følge som vedlegg til meldingen.

Dersom det skulle forekomme tilfeller hvor bidragsfogden på dette tidspunkt allerede har mottatt fødselsmelding (IA 55-00.08) for samme barn og en annen mann er oppgitt som far, skal spørsmålet om hvorvidt denne mannen er barnets far ”legges på is”. Saken behandles videre etter Forskrift om vedgåing av farskap uten moras medverknad.

5.7.1.1 Bidragsfogdens oppgaver, melding til barnets mor - forskriften § 2

[Tilføyd 6/06]

Når bidragsfogden mottar melding fra Personregisteret om at farskap er erkjent uten morens medvirkning, skal bidragsfogden straks sende NAV 55-00.14 A ”Melding om erkjennelse av farskap” til barnets mor (se punkt 2.1.13.1). Kopi av farskapserkjennelsen skal vedlegges meldingen.

Det følger av forskriften at meldingen skal sendes på en måte som sikrer at mor får kunnskap om erkjennelsen. Barne- og familiedepartementet har i forbindelse med dette uttalt:

”Det bør forskriftsfestes at meldingen må sendes slik at det er sikkert at mor får den. Departementet mener at det er viktig at regelverket inneholder en plikt til å underrette mor på en måte som sikrer at hun blir kjent med farskapet.”

Meldingen skal derfor sendes rekommandert. Dersom den kommer i retur, må bidragsfogden foreta nødvendige skritt for å sørge for at mor mottar meldingen. Dette vil avhenge av hva posten har opplyst om årsaken til at den er sendt i retur. Det kan være aktuelt å innkalle barnets mor til trygdekontoret slik at meldingen kan overleveres personlig. Rikstrygdeverket legger til grunn at bidragsfogden om nødvendig må reise hjem til barnets mor og overleverer meldingen personlig. I alle tilfeller hvor bidragsfogden overleveres meldingen personlig, må barnets mor skrive under på at hun har mottatt den slik at dette fremgår av saken.

Når bidragsfogden har forsikret seg om at mor har mottatt meldingen, er saken avsluttet med mindre moren henvender seg, jf nedenfor. Farskapet er gyldig erkjent og samboeren er registrert som barnets juridiske far.

5.7.2 Bidragsfogden mottar melding fra barnets mor om at hun er uenig i farskapsfastsettelsen - forskriften § 3

[Tilføyd 6/06]

Dersom moren ikke er enig i farskapsfastsettelse må hun gi bidragsfogden tilbakemelding om dette innen tre måneder regnet fra det tidspunkt hun mottok meldingen, forskriften § 3 andre ledd

Det stilles ingen formkrav til morens henvendelse og det er dermed heller ikke noe krav om at hun skal benytte felt 4 i NAV 55-00.14 A ”Melding om erkjennelse av farskap”. Dersom hun henvender seg per telefon eller møter på trygdekontoret, må det tas notat fra samtalen.

5.7.2.1 Bidragsfogden oppgaver

[Tilføyd 6/06]

Det er utarbeidet opplysningsblanketter til hjelp for bidragsfogden i saksbehandlingen og i forbindelse med innkalling av barnets mor og eventuelt den mannen mor oppgir som (mulig) far til barnet, se punkt 2.1.13.

Har moren overholdt fristen for tilbakemelding

Dersom moren først henvender seg til bidragsfogden etter at tremånedersfristen er løpt ut, skal ikke saken behandles videre etter Forskrift om vedgåing av farskap uten moras medverknad. Bidragsfogden må derfor ta stilling til om mor har henvendt i tide. Det må om nødvendig innhentes opplysninger fra posten for å fastslå når den rekommanderte sendingen ble levert ut. Dersom det er tvil om når mor har henvendt seg til bidragsfogden, må det tas utgangspunkt i skriftlige henvendelser eller muntlige henvendelser som det kan konstateres at bidragsfogden har mottatt .

NAV 55-00.14 B inneholder et felt hvor bidragsfogden kan ta stilling til dette. Dersom det er på det rene at moren ikke har overholdt fristen, kan bidragsfogden velge å gi moren en skriftlig orientering om at hun selv må reise sak etter barneloven § 6 uten å innkalle henne til samtale .

Innkalling av barnets mor til samtale

Dersom mor har henvendt seg innen fristen, bør hun innkalles til en samtale. Med mindre det fremgår av henvendelsen til bidragsfogden, må samtalen i første omgang ta sikte på å klarlegge hva mor er uenig i. Forskriften § 3 andre ledd lyder:

”Dersom mora er usamd i farskapen, må ho melde frå til tilskotsfuten (trygdekontoret) innan 3 månader frå ho mottok meldinga. Med "usamd" meines mellom anna at mora meiner at mannen som har vedgått farskapen ikkje er faren, at ho ikkje er sambuar med mannen eller at det heftar feil ved sakshandsaminga.”

Samboerens farskap gjelder uavhengig av hva moren er uenig i og kan bare endres ved vedtak etter barneloven § 7 eller ved dom. I tilfeller hvor mor erkjenner at vedkommende er barnets far, men henvender seg fordi hun er uenig i at farskapet ble fastsatt uten hennes medvirkning, må hun gjøres oppmerksom på at trygdeetaten ikke har andre virkemidler enn tilbud om blodprøver og eventuelt påfølgende sak for retten om farskapet.

Morens opplysninger nedtegnes i NAV 55-00.14 B. I felt 7 skal det fremgå om moren etter informasjon og samtale med trygdekontoret ønsker at saken skal sendes fylkestrygdekontoret for videre behandling. Blanketten skal underskrives av saksbehandler og barnets mor.

Det er lagt til grunn at det skal avklares om samboeren er barnets biologiske far før bidragsfogden eventuelt tar kontakt med den moren oppgir som (mulig) far. Dette er begrunnet med at saken er avsluttet fra trygdeetatens side dersom blodprøver viser at samboeren er barnets far, forskriften § 4 andre ledd.

Oversendelse til fylkestrygdekontoret — forskriften § 4

Når barnets mor har møtt til samtale, skal saken oversendes fylkestrygdekontoret så snart som mulig. Det er lagt til grunn at det ikke er nødvendig å innkalle juridisk far. Vedkommende er kjent med at han har erkjent farskapet og hans forklaring vil ikke få betydning for den videre saksbehandlingen.

5.7.2.2 Fylkestrygdekontorets oppgaver

[Tilføyd 6/06]

Tilbud om blodprøver — forskriften § 4

Fylkestrygdekontoret skal så snart som mulig gi tilbud om blodprøver til mor/barn og juridisk far. Det er utarbeidet egne blanketter til bruk for dette, se punkt 2.1.13. Tilbud om å gi blodprøve i farskapssak (NAV 55-00.14 E og F) vedlagt NAV 55-00.14 D ”Blodprøve i farskapssak” sendes partene. NAV 55-00.14 H ”Melding om blodprøver i farskapssak” oversendes samtidig til Rettsmedisinsk institutt.

Som nevnt ovenfor er det lagt til grunn at det skal avklares hvorvidt den juridiske faren er far, før det eventuelt gis tilbud om blodprøver til den som er oppgitt som (mulig) far.

Oppfølging

Fylkestrygdekontoret må på vanlig måte holde seg orientert om partene møter til blodprøver. I forbindelse med purring, må parten gjøres oppmerksom på at fylkestrygdekontoret vil reise sak om farskapet etter barneloven § 6 dersom prøver ikke gis.

5.7.2.3 Resultatet av prøvene — fylkestrygdekontorets/bidragsfogdens oppgaver

[Tilføyd 6/06]

Det er fastslått ved blodprøver at morens samboer er biologisk far

Partene orienteres om resultatet av prøvene. Kopi av blodprøveanalysen legges ved. Barnets mor skal i tillegg orienteres om at saken er avsluttet og at hun eventuelt må reise sak for domstolen etter barneloven § 6 dersom hun fortsatt er uenig i farskapsfastsettelsen.

Det er ikke fastslått at morens samboer er biologisk far og mor har oppgitt en annen far til barnet - innkalling av den som er oppgitt som (mulig) far

Dersom blodprøver viser at samboeren ikke er barnets far eller dersom noen av partene ikke har møtt til blodprøver etter purring, skal det gis tilbud om blodprøve også til den mannen mor har oppgitt som (mulig) far til barnet. Saken må derfor returneres til bidragsfogden som innkaller den som er oppgitt som far på vanlig måte. Selv om hans forklaring ikke får betydning for den videre saksbehandlingen, bør han gjøres oppmerksom på at han er oppgitt som far før det sendes ut tilbud om blodprøver fra fylkestrygdekontoret. Han må orienteres om at farskap til barnet allerede er fastsatt ved erkjennelse og om den videre saksbehandlingen. Hans forklaring nedtegnes i NAV 55-00.14 C .

Saken returneres etter dette til fylkestrygdekontoret. Det samme gjelder dersom den som er oppgitt som far ikke møter etter innkalling.

Fylkestrygdekontoret skal så snart som mulig gi tilbud om blodprøver ved å sende ut

NAV 55-00.14 G ” Tilbud om å gi blodprøver (mulig far)” vedlagt NAV 55-00.14 D.

Det er fastslått ved blodprøver at den mannen mor har oppgitt som far er barnets biologiske far - forskriften § 4 tredje ledd første setning

Dersom resultatet viser at det er den mannen mor har oppgitt som er biologisk far til barnet, må saken returneres bidragsfogden slik at han kan innkalles med tanke på erkjennelse og endring av farskap etter barneloven § 7.

Dersom han erkjenner behandles saken videre i henhold til rundskrivets punkt 6. Dersom han ikke erkjenner/ikke møter, skal fylkestrygdekontoret reise sak om farskapet, se nedenfor.

Det er fastslått ved blodprøver at morens samboer ikke er barnets far, men farskapet kan ikke endres etter barneloven § 7 - forskriften § 4 tredje ledd andre punktum

Dersom resultatet av prøvene viser at den juridiske faren ikke er barnets biologiske far, og farskapet ikke kan endres etter barneloven § 7 skal fylkestrygdekontoret reise sak etter barneloven § 6 i henhold til rundskrivets punkt 7. Dette omfatter også tilfeller hvor det ikke er oppgitt noen annen far eller fastslått at en annen er far til barnet.

Fylkestrygdekontoret skal reise sak etter barneloven § 6 uten nærmere vurdering Det legges til grunn at det foreligger særlige grunner til å reise sak i slike tilfeller og at det er til barnets beste å få avklart det biologiske farskapet.

Det er ikke fastslått om morens samboer er barnets far fordi partene ikke har tatt imot tilbudet om blodprøver - forskriftens § 4 tredje ledd siste punktum

Dersom den juridiske faren, eventuelt mor/barn ikke møter til blodprøver, vil det fremstå som uavklart om samboeren er barnets biologiske far. Fylkestrygdekontoret skal også i slike tilfeller reise sak etter barnelovens § 6 uten nærmere vurdering. Morens melding til bidragsfogden om at hun er uenig i farskapsfastsettelsen og opplysninger gitt i NAV 55-00.14 B vil være tilstrekkelig grunnlag for å reise sak.

5.8 Blodprøver før fødselen

Barneloven § 11 første ledd gir fylkestrygdekontoret hjemmel for å pålegge blodprøver av den som kan være barnets far før fødselen. Adgangen skal bare benyttes i særlige tilfeller, og omfatter ikke blodprøver av barnets mor eller fosteret. Det forutsettes å foreligge opplysninger om at det vil bli vanskelig å få pålagt blodprøver etter barnets fødsel, for eksempel opplysninger om at vedkommende vil forlate landet. Det er fylkestrygdekontoret som i det enkelte tilfelle avgjør om det er grunnlag for å pålegge blodprøver før fødselen.

5.9 Partenes søksmålsadgang i førstegangssak

Det er det offentlige som har ansvar for at det fastsettes farskap til et barn som står uten juridisk far. Bidragsfogden og fylkestrygdekontoret har således i utgangspunktet plikt til å forfølge opplysninger om hvem som kan være far til et barn. Fylkestrygdekontoret kan herunder reise sak om farskapet for domstolene.

Barnelovens § 11 siste ledd gir barnet, barnets mor og den mann som mener at han er far til et barn en subsidiær søksmålsadgang i tilfeller hvor fylkestrygdekontoret henlegger saken. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil og vil først og fremst være praktisk i tilfeller hvor fylkestrygdekontoret ikke foretar de undersøkelser og blodprøver som parten ønsker.

6 Endring av farskap barnelovens § 7

Som nevnt innledningsvis kan fylkestrygdekontoret endre farskap som følger direkte av loven eller tidligere er fastsatt ved erkjennelse. Etter barnelovens § 7 kan slikt farskap endres dersom en annen mann erkjenner farskapet, og erkjennelsen godtas av barnets mor og tidligere far. Fylkestrygdekontoret skal i tillegg foreta en vurdering og skal bare fatte endringsvedtak dersom det “finn det truleg” at den andre mannen er barnets far.

Endring av farskap er mest aktuelt når barnets mor er gift ved fødselen og ektemannen automatisk blir å anse som far, men en annen er biologisk far til barnet.

Det kan imidlertid også være aktuelt når farskapet er fastsatt ved erkjennelse, og det senere fremkommer at en annen egentlig er far til barnet.

6.1 Det foreligger erkjennelse fra "ny" far

[Endret 3/03]

Erkjennelse som skal gi grunnlag for endring av farskap gis på vanlig måte på IA 55-00.10 . Erkjennelse kan også her gis for de myndigheter som er oppregnet i barnelovens § 4. Vi viser for øvrig til punkt 2.1.2.

6.1.1 Bidragsfogdens oppgaver

Saken starter ved at bidragsfogden

•        mottar melding fra folkeregisteret via fylkestrygdekontoret om at en mann har erkjent farskapet til et barn som allerede har juridisk far. Vi viser til punkt 4.2.

•        mottar fødselsmelding vedlagt erkjennelse og oppdager i sin saksbehandling at barnet allerede har juridisk far. Vi viser til punkt 5.1.

•        en mann (eventuelt sammen med barnets mor) henvender seg og erkjenner farskapet til et barn som allerede har juridisk far.

6.1.1.1 Godkjennelse fra barnets mor

[Endret 3/03]

I henhold til § 7 må barnets mor godta erkjennelsen for at den skal kunne danne grunnlag for endring av farskapet. Det er ikke tilstrekkelig at hun i fødselsmelding eller på annen måte har oppgitt vedkommende som barnets far. Dersom hun ikke har vært til stede i forbindelse med erkjennelsen og godtatt den da, må hun innkalles til bidragsfogden og forelegges IA 55-00.10 til underskrift.

6.1.1.2 Godkjennelse fra den som tidligere har vært regnet som far

[Endret 12/05]

I henhold til § 7 må erkjennelsen også godkjennes av den som har vært regnet som far.

Godkjennelse innhentes ved at bidragsfogden sender RTV-blankett 51.18 til den juridiske faren.

I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å oppspore den opprinnelige faren. Bidragsfogden må imidlertid så langt som mulig være behjelpelig med å oppspore ham.

Trygdekontoret kan ikke avvise å behandle en sak etter § 7 selv om opplysninger tilsier at det vil bli svært vanskelig/umulig å oppspore den juridiske faren. I slike tilfeller bør imidlertid trygdekontoret informere partene om at det kan være mer hensiktsmessig å ta de nødvendige skritt for å få endret farskapet ved dom enn å starte en langvarig prosess for å få forsøke å få endret farskapet etter § 7. Etter de siste endringene i barneloven § 6 skal det være en enkel sak å få prøvet farskapet for domstolene. Partene kan enten søke bistand hos advokat eller henvende seg til tingretten for å få hjelp til å sette opp en stevning. Det er ikke nødvendig for partene å fastslå det biologiske farskapet ved blodprøver. Retten vil i slike tilfeller pålegge blodprøver, som da bekostes av det offentlige.

Dersom de biologiske foreldrene er av utenlandsk opprinnelse, må trygdekontoret vurdere om det er nødvendig å benytte tolk. Rikstrygdeverket har i forbindelse med klagesaker sett eksempler på at partene verken forstår hva som kreves for å få endret farskapet etter § 7 eller forstår at trygdeetaten ikke kan gjøre unntak fra disse kravene.

6.1.1.3 Oversendelse til fylkestrygdekontoret

Når barnets mor og opprinnelige far har godtatt erkjennelsen, oversendes saken til fylkestrygdekontoret.

Saken skal oversendes selv om barnets mor og/eller opprinnelige far ikke har godtatt erkjennelsen.

6.1.2 Fylkestrygdekontorets oppgaver

Saken starter som oftest med at fylkestrygdekontoret

•        mottar melding fra folkeregisteret, jf. punkt 4.2.

•        mottar saken fra bidragsfogden.

Når fylkestrygdekontoret får melding fra folkeregisteret, oversendes den til bidragsfogden som forbereder saken jf. punkt 6.1.1.

6.1.2.1 Det foreligger erkjennelse fra ny far og erkjennelsen er godtatt av barnets mor og den som opprinnelig har vært regnet som far til barnet

Med bakgrunn i erkjennelsen og godkjennelsene er grunnlaget for å vurdere endring av farskapet oppfylt. Men fylkestrygdekontoret må i tillegg foreta en selvstendig vurdering og skal bare fatte endringsvedtak dersom det er trolig at barnet nå vil få riktig far. Til hjelp ved vurderingen kan fylkestrygdekontoret kreve forklaring og pålegge blodprøver, jf. barnelovens § 11.

Saken må i første omgang søkes belyst ved at fylkestrygdekontoret ved skriftlig henvendelse innhenter forklaring fra mor, “ny” far og den som opprinnelig har vært regnet som far. Fylkestrygdekontoret må ut fra saken for øvrig stille relevante spørsmål om det som ønskes belyst. Fylkestrygdekontoret må vurdere om opplysninger gitt på RTV-blankett 51.18 er tilstrekkelig forklaring fra den som har vært regnet som far.

Forklaringen bør kunne gis enten skriftlig eller ved henvendelse til bidragsfogden på partens bosted.

Dersom det ut fra partenes forklaringer synes åpenbart at farskapet bør endres, kan fylkestrygdekontoret fatte vedtak om at farskapserkjennelsen godtas.

Dersom det ikke gis tilstrekkelige opplysninger eller det fremkommer opplysninger som gir grunnlag for tvil, bør fylkestrygdekontoret pålegge partene å gi blodprøve før vedtak fattes. Fortrinnsvis gjelder dette mor, barn og den nye mannen som har erkjent farskapet. Dersom noen av partene ikke fremstiller seg for blodprøver, kan fylkestrygdekontoret fatte vedtak om at farskapserkjennelsen ikke godtas.

Dersom fylkestrygdekontoret finner det trolig at den nye mannen er far til barnet, fattes det vedtak om at farskapserkjennelsen godtas.

Dersom fylkestrygdekontoret ikke finner å kunne endre farskapet, fattes det vedtak om at farskapserkjennelsen ikke godtas. Begrunnelsen må være at fylkestrygdekontoret ikke finner det trolig at den nye mannen er barnets far, og bakgrunnen for dette (for eksempel at han er utelukket ved blodprøver).

6.1.2.2 Det foreligger erkjennelse fra "ny" far, men erkjennelsen er ikke godtatt av barnets mor og/eller opprinnelig far

Dersom barnets mor ikke har godtatt erkjennelsen, fattes det vedtak om at erkjennelsen ikke godtas og at den opprinnelige faren blir å regne som barnets far. Partene informeres om muligheten for å reise endringssak for domstolene.

Dersom den opprinnelige faren ikke har godtatt erkjennelsen, må fylkestrygdekontoret se på årsaken til dette. Dersom han ikke ønsker å godta erkjennelsen eller ikke besvarer henvendelser, fattes det vedtak om at fylkestrygdekontoret ikke kan godta erkjennelsen. Dersom hans tilholdssted ikke er kjent, må fylkestrygdekontoret først vurdere hvorvidt det er nedlagt tilstrekkelig arbeid i å få fatt i vedkommende, før vedtak om ikke å godkjenne erkjennelsen fattes.

Vi viser for øvrig til fylkestrygdekontorets mulighet for å reise sak på vegne av barnet, jf. punkt 7.2.1.

6.1.3 Bidragsfogdens etterarbeid

[Endret 3/03]

Når bidragsfogden mottar endringssaken i retur fra fylkestrygdekontoret, skal han underrette partene om fylkestrygdekontorets vedtak.

Dersom fylkestrygdekontoret ikke har funnet å kunne godta erkjennelsen fra “ny” far, må barnets mor, den juridiske far og “ny” far informeres om muligheten for å reise endringssak for domstolen etter barnelovens § 6.

Dersom fylkestrygdekontoret har godtatt erkjennelsen fra “ny” far, skal bidragsfogden også sende erkjennelsen ( IA 55-00.10 ) til folkeregisteret sammen med underretning om fylkestrygdekontorets vedtak. Det må gå klart frem av underretningen hvem som har vært parter i saken, og at fylkestrygdekontoret har fattet vedtak om endring. RTV-blankett 51.14 skal ikke benyttes i endringssaker.

6.2 Det foreligger ikke erkjennelse fra "ny" far

Spørsmål om endring av farskap til tross for at det ikke foreligger erkjennelse fra ny far, kommer som oftest opp når barnets mor er gift, men ektefellen er ikke far til barnet.

6.2.1 Bidragsfogdens oppgaver

Saken starter som oftest ved at bidragsfogden

•        mottar fødselsmelding fordi farskap ikke er fastslått (jf. punktene 5.2 og 5.3) og oppdager at barnet allerede har juridisk far.

•        mottar fødselsmelding fordi foreldrene ikke lever sammen (jf. punkt 4.2) og får i forbindelse med bidragssaken opplyst at den juridiske faren ikke er barnets far.

Bidragsfogden skal i disse tilfellene ikke forsøke å innhente erkjennelse fra den som eventuelt er oppgitt som far eller for øvrig prøve å få klarlagt hvem som er barnets far.

Bidragsfogden og det offentlige for øvrig har ikke ansvar for å få endret farskap i slike tilfeller.

Barnets mor (eventuelt juridiske far) må informeres om muligheten til og vilkårene for å få endret farskapet etter barnelovens § 7 og muligheten for å reise endringssak for domstolen etter barnelovens § 6.

Bidragsfogden har ikke oppgaver utover å gi informasjon i disse tilfellene. Det videre initiativ overlates til partene.

7 Endring av farskap - Barnelovens § 6

[Endret 3/03]

Som nevnt innledningsvis kan farskap som følger av morens ekteskap (§ 3) eller av erkjennelse (§ 4) også endres ved dom. Hvem som kan reise endringssak følger av barnelovens § 6.

Når det reises endringssak vil retten pålegge blodprøver og DNA-analyse for å klarlegge om juridisk far er biologisk far til barnet. Utgiftene dekkes av det offentlige, jf barnelovens § 29.

7.1 Fylkestrygdekontorets adgang til å reise sak

[Tilføyet 3/03]

I henhold til § 6 første ledd kan fylkestrygdekontoret reise sak på vegne av barnet når særlige grunner taler for det. Det fremgår av forarbeidene at bestemmelsen er forutsatt å være en sikkerhetsventil for spesielle tilfeller.

Når fylkestrygdekontoret reiser sak, reises saken på vegne av barnet. Dette innebærer at fylkestrygdekontoret ikke skal reise sak der det er foreldrene eller andre som ønsker farskapet endret. Fylkestrygdekontoret kan heller ikke reise sak på vegne av myndige barn. Det offentliges eventuelle interesser i saken er også uten betydning.

Det er utelukkende barnets interesser man skal ha for øye ved et slikt saksanlegg. Barnets mening må tillegges vekt, jf. barneloven § 31. 15-årsgrensen når det gjelder vergens adgang til å reise sak uten barnets samtykke bør også være veiledende for fylkestrygdekontoret. Når det vurderes å reise sak, bør fylkestrygdekontoret sørge for at det blir oppnevnt en setteverge for barnet. Vergen vil kunne komme med verdifulle innspill i forhold til det enkelte barns situasjon og vil kunne bidra til at fylkestrygdekontoret treffer riktig avgjørelse med hensyn til hva som er til barnets beste. Det bør i denne forbindelse legges vekt på tidsaspektet, slik at det skal mer til for å reise sak der det har gått lang tid siden farskapet ble fastsatt.

Fylkestrygdekontorets adgang til å reise sak oppfattes av enkelte slik at det offentlige har et ansvar for å klarlegge det biologiske farskapet. Det har i denne forbindelse forekommet henvendelse fra myndige barn, juridiske foreldre, tredjemann som mener at han er far og også fra avdød juridisk fars øvrige arvinger/slektninger. Det offentliges ansvar for å få fastsatt farskap følger imidlertid av barnelovens § 5 og er begrenset til tilfeller hvor barnet ikke har noen juridisk far. Det offentlige har derfor ikke noe ansvar for å ta opp sak etter § 6 selv om det uttrykkes tvil om at det juridiske farskap er i samsvar med det biologiske. Det samme gjelder i utgangspunktet også tilfeller hvor det dokumenteres at juridisk far ikke er biologisk far. Det forutsettes at de impliserte parter selv reiser sak dersom de ønsker farskapet endret eller prøvet. Økonomiske forhold kan ikke tillegges vekt — heller ikke at den aktuelle parten finner det ubehagelig å ta opp sak selv. Andre enn de som er nevnt i § 6 kan selvfølgelig ikke gå via fylkestrygdekontoret dersom de skulle ønske å få farskapet prøvet/endret.

En avgjørelse om ikke å reise sak er en prosessledende beslutning og er ikke gjenstand for klage.

7.2 Tilfeller hvor fylkestrygdekontoret bør vurdere saksanlegg

[Endret 3/03]

Utgangspunktet må være at det offentlige uten videre skal godta det farskapet som følger av morens ekteskap og at det ikke føres noen kontroll med om den som erkjenner et farskap er biologisk far til det aktuelle barnet.

Det vil imidlertid forekomme tilfeller hvor trygdekontoret/fylkestrygdekontoret i saker om førstegangsfastsettelse av farskap eller endring av farskap etter § 7 vet med stor grad av sikkerhet at barnet blir stående med en juridisk far som ikke er i samsvar med den biologiske. Dersom sakens øvrige parter ikke utviser nødvendig ansvar, vil det i slike tilfeller kunne fremstå som urimelig av hensyn til barnet dersom fylkestrygdekontoret ikke gjorde noe for å få farskapet endret.

7.2.1 Tilfeller hvor farskapet følger av morens ekteskap, men hvor ektefellen ikke er barnets biologiske far

[Tilføyet 3/03]

Endringen i barneloven § 3 om at farskapet ikke lenger skal følge av morens ekteskap dersom ektefellene er separert ved fødselen har medført at færre tilfeller hvor det juridiske farskapet ikke stemmer med det biologiske. Det vil imidlertid fortsatt forekomme tilfeller hvor biologisk far har erkjent farskapet, men hvor fylkestrygdekontoret må avslå å endre farskapet etter § 7 fordi det ikke er mulig å komme i kontakt med morens ektefelle. I slike tilfeller bør fylkestrygdekontoret vurdere å reise sak dersom foreldrene selv ikke tar initiativ til å ordne opp. Det forutsette imidlertid at moren (eventuelt barnets verge) og den ”nye” faren først oppfordres til å reise sak.

7.2.2 Tilfeller hvor farskapet følger av erkjennelse, men hvor erkjennelsen er gitt av en mann som ikke er biologisk far til barnet

[Endret 3/03]

Utgangspunktet er som nevnt at det offentlige ikke kan eller skal føre kontroll med om den som erkjenner et farskap er biologisk far til det aktuelle barnet. En mistanke om at mannen ikke er far, for eksempel fordi mor/mulig far har uttrykt tvil i forbindelse med farskapssaken eller fordi utenforstående personer kan ha uttrykt sin mening om farskapet, skal ikke føre til at fylkestrygdekontoret vurderer å kontrollere farskapet ved å reise sak etter § 6.

Fylkestrygdekontoret bør imidlertid benytte sin adgang til å reise sak i tilfeller hvor farskapet er erkjent av en mann som helt klart ikke er biologisk far til barnet. Det har forekommet tilfeller hvor mannen har erkjent farskap til tross for at DNA-analysen viste at han ikke kunne være far til barnet. Det har også forekommet tilfeller hvor det i forbindelse med farskapssaken konkret er opplyst at den aktuelle mannen ikke kan være barnets far. Som oftest er vedkommende samboer med barnets mor ved fødselen og ønsker å ta på seg farskapet av den grunn, men det har også vært tilfeller hvor motivene har vært mindre edle — for eksempel en mor som på denne måten ønsket å styrke en utenlandsk manns mulighet for varig oppholdstillatelse i Norge. Det vises til punkt 5.2.1.2 hvor det fremgår at bidragsfogden ikke kan nekte å ta imot erkjennelse av farskap i slike tilfeller.

Tilsvarende vurderinger kan være på sin plass i tilfeller hvor det er oppgitt flere mulige fedre til et barn, og en av disse erkjenner farskapet til tross for at han vet om at flere er oppgitt. Erkjennelsen vil være gyldig, selv om bidragsfogden ikke skal ta imot erkjennelse av farskap i slike tilfeller.

En situasjon som de ovennevnte må være er særlig grunn etter lovens ordlyd. Utgangspunktet bør i slike tilfeller være at endringssak reises med mindre det etter en konkret vurdering fremstår som til barnets beste at det ikke reises sak.

7.3 Tilfeller hvor fylkestrygdekontoret skal reise sak

I tilfeller hvor morens samboer har erkjent farskap uten morens medvirkning og moren har gitt melding om at hun er uenig i farskapsfastsettelsen, skal fylkestrygdekontoret reise dersom det viser seg at samboeren ikke er barnets far og farskapet ikke kan endres etter barneloven § 7. Det samme gjelder dersom partene ikke tar imot tilbud om blodprøver. Det vises til rundskrivets punkt 5.7.

8 Gjenopptagelse av dom i farskapssak

[Tilføyet 3/03]

Normalt er det tvistemålslovens bestemmelser som kommer til anvendelse når en rettskraftig avgjørelse kreves gjenopptatt. Dette gjelder også saker om farskap. Barnelovens § 28a inneholder imidlertid en særregel for gjenopptagelse av rettskraftig avgjørelse som har blitt avsagt uten at det forelå DNA-analyse i saken. Slike saker kan uten hensyn til bestemmelsene i tvistemålsloven kreves gjenopptatt. Retten skal da gi pålegg om blodprøver og DNA-analyse. Utgiftene dekkes av det offentlige, jf barnelovens § 29.

9 Trygdeetatens oppgaver når en sak om endring eller gjenopptagelse medfører at barnet blir stående uten juridisk far

[Tilføyet 3/03]

Det offentlige har i henhold til § 5 i barneloven ansvar for fastsettelse av farskap i tilfeller hvor et barn ikke har en juridisk far. Det er lagt til grunn at det i tilfeller der juridisk far blir frikjent fra farskapet uten at det samtidig fastslås hvem som da er far til barnet, er trygdeetaten som har ansvar for at nytt farskap fastsettes. Trygdeetaten vil bli oppmerksom på slike tilfeller gjennom bidragssaken eller ved spørsmål om tilbakebetaling av bidrag etter barnelovens § 62.

9.1 Barnet er umyndig

[Tilføyet 3/03]

I tilfeller hvor et umyndig barn etter en frifinnende dom blir stående uten far, skal trygdeetaten av eget tiltak ta opp spørsmål om hvem som er far til barnet. Dommen må derfor oversendes den aktuelle bidragsfogden for videre behandling av farskapsspørsmålet. Saken blir å behandle som en ordinær sak om førstegangsfastsettelse. Dersom dommen inneholder opplysninger om alternativ far, er det viktig å være oppmerksom på hvem som har gitt disse opplysningene, idet den videre saksbehandlingen i så fall vil avhenge av dette.

9.2 Barnet er myndig

[Tilføyet 3/03]

Det offentliges ansvar for å fastsette farskap er i utgangspunktet uavhengig av barnets alder. Det er imidlertid lagt til grunn at trygdeetaten ikke skal ta opp spørsmål om alternativt farskap av eget tiltak i tilfeller hvor barnet er myndig. Det forutsettes i slike tilfeller at partene selv henvender seg dersom det foreligger opplysninger om hvem som er eller kan være far. Dommen bør derfor arkiveres med tanke på at slik henvendelse kan komme.

Dersom parten(e) henvender seg til bidragsfogden eller fylkestrygdekontoret med opplysninger om hvem som kan være far, blir saken også her å behandle som en ordinær sak om førstegangsfastsettelse. I tilfeller hvor barnet og/eller den mulige faren henvender seg, blir saken å behandle i samsvar med punkt 5.4/5.5. Det er lagt til grunn at barnets mor må involveres i saken, selv om det kan være hensyn som taler mot dette. Det vises til at det er hun som er nærmest til å gi korrekte opplysninger om farskapet.

Det kan forekomme tilfeller hvor barnet henvender seg og ønsker farskapsspørsmålet tatt opp uten at vedkommende har noen opplysninger om hvem som kan være far. Det er lagt til grunn at etaten i slike tilfeller skal sende en enkelt henvendelse til barnets mor med forespørsel om hvem som kan være barnets far. Dersom hun ikke gir opplysninger, kan fylkestrygdekontoret fatte vedtak om henleggelse. Vedtaket sendes barnet og moren.

10Tilbakesøking av bidrag - barnelovens § 80

[Endret 3/03, 12/05]

Den som har betalt pålagt eller avtalt bidrag til barn på bakgrunn av farskapserkjennelse eller dom, og som senere blir fritatt for farskapet enten ved ny dom eller ved at en annen erkjenner farskapet, kan kreve det betalte bidraget tilbake fra folketrygden. Søknaden rettes direkte til fylkestrygdekontoret som avgjør saken. Det vises til eget rundskriv om saksbehandlingen i slike saker

Betalt bidrag kan ikke søkes tilbake fra barnet selv, barnets mor eller den virkelige faren til barnet.