Rundskriv

Hovednr. 45 - Kapittel 33 Barnetrygd

Utarbeidet 01.05.2012 av Arbeids- og Velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, seksjon for Fag og regelverksutvikling

Endret av Arbeids- og Velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, seksjon for Fag og regelverksutvikling 5. juli 2012, jf. overskrift:

33.12 - Opphør av barnetrygd fra Norge ved barnets fylte 18 år

33.2.2.7 Ulike tilfeller

33.13 Refusjon mellom institusjoner

33.1 - Innledning

33.1.1 Generelt

Barnetrygdloven er omfattet av trygdekoordineringsreglene i den nye EØS‑avtalen. Lovvalgsreglene og personkretsen som omfattes av disse reglene vil være de samme som for kontantstøtte. Dersom det foreligger rett til kontantstøtte på grunnlag av EØS-reglene vil det også kunne foreligge rett til barnetrygd på grunnlag av de samme reglene.

Utgangspunktet etter norsk rett er at barnet må oppholde seg i Norge for å få rett til familieytelser. For personer som omfattes av forordningen må dette prinsippet fravikes slik at man får mulighet til å eksportere familieytelser til utlandet.

Personer som arbeider i et annet EØS-land (herunder ”medlemsland”), men som har barn i Norge, vil omfattes av trygdeordningen i det landet de arbeider, og opparbeider rettigheter og plikter på lik linje med dette landets borgere.

De nye forordningene tar utgangspunkt i at begrepet ”familiemedlem” er stort innen EØS-området og har valgt en pragmatisk behandling av denne utfordringen. Art. 68bis i forordning 883/2004 sikrer at familieytelser blir innvilget til personen (faktisk eller juridisk) som har den faktiske daglige omsorgen for familiemedlemmer det er søkt ytelser for. De faktiske forholdene mellom barnet og søkeren skal derfor vurderes for å velge hvem ytelsen skal innvilges til.

EØS-reglene om barnetrygd gjelder for

a) Statsborgere av en medlemsstat

b) Statsløse og flyktninger som er bosatt i en medlemsstat eller som er omfattet av lovgivningen i en eller flere medlemstater

c) Disse gruppenes familiemedlemmer eller etterlatte (uansett statsborgerskap)

d) Familiemedlemmer eller etterlatte som er statsborgere av en medlemsstat, selv om ”hovedpersonen” ikke hadde slikt statsborgerskap

e) Yrkesaktive og ikke-yrkesaktive (art.11-3 (c) i 883/2004).

På grunn av at EØS-reglene også gjelder for ikke-yrkesaktive, ansees en person som flytter til Norge som bosatt i riket fra innflyttingsdagen. Dermed kan personen få rett til barnetrygd fra måneden etter innflytting til Norge uavhengig av landets nasjonale regler, jfr. Barnetrygdloven § 4.

Dersom en person har rett til ytelser i bostedslandet, er det ikke til hinder for at vedkommende får rettigheter etter andre medlemsstaters lovgivning. Hvis et land har regler som gjør retten til en familieytelse avhengig av forutgående opptjening, må det også tas hensyn til tilsvarende opptjening i andre medlemsland – hvis det er nødvendig for å ha rett til ytelsen, jfr. art.6 i 883/2004. Dette innebærer at en EØS-borger med opptjent rettigheter i Norge kan flytte til et annet EØS-land med sine opptjeningsperioder som sammen med opptjeningsperioder i det andre landet, kan gi rett til familieytelser fra dette landet.

Ordinær og utvidet barnetrygd regnes som barnetrygd i forhold til forordning 883/2004.

Finnmarkstillegget anses ikke som en fast del av barnetrygden og ytes bare dersom barnet faktisk bor i Finnmark eller de aktuelle kommunene i Nord - Troms.

Forordningen åpner for anerkjennelse av faktiske forhold og hendelser på tvers av grensene (art. 5 i 883/2004)

Tolkning av ”hvilke aktiviteter åpner for rettigheter” som i paragraf 68 i 987/2009

art. 1 bokstav (a) i beslutningen F1 av 12. juni 2009

Effektive perioder med opphør av lønnet/ulønnet aktivitet pga ferie, arbeidsledighet, midlertidig uførhet, streik eller lockout, er perioder som gir rett til familieytelser.

art. 1 bokstav (b) pkt. (i) beslutningen F1 av 12. juni 2009

Perioder med midlertidig opphør av slik aktivitet pga. sykdom, fødsel, arbeidsulykke, yrkessykdom, arbeidsledighet så lenge utbetaling av lønnet eller ytelser for dekning av inntektstap, utenom pensjoner.

art. 1 bokstav (b) pkt. (ii) beslutningen F1 av 12. juni 2009

Perioder med lønnet ferie, streik eller lockout.

art. 1 bokstav (b) pkt. (iii) beslutningen F1 av 12. juni 2009

Perioder med ulønnet permisjon pga barneomsorg i en periode betraktet slik iht. lovgivningen i arbeidslandet.

33.1.2 Regelverk

33.1.2.1 - Oversikt

Europaparlaments og rådsforordning (EF) nr 883/2004 av 29. april 2006 om samordning av trygdeytelser samt Europaparlaments og rådsforordning (EF) nr 988/2009 forordning av 16. september 2009 om endring av forordning 883/2004 av 29. april 2006.

Europaparlaments og rådsforordning (EF) nr 987/2009 av 16. september 2009 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av forordning (EF) nr 883/2004 om samordning av trygdeytelser.

Beslutning F1 av 12. juni 2009 om regler gjeldende når personen har rett til samme ytelser for samme periode fra flere medlemsstat.

Barnetrygd er etter art. 1 (z) i forordning 883/2004 en type “familieytelse”. Familieytelser er omhandlet i forordning 883/2004 kapittel 7 (artikkel 67 - 69).

Det er lovvalgsreglene i art. 68 i forordning 883/2004 som bestemmer hvilket lands lovgivning en person er underlagt. Se nærmere om lovvalg under Hovednr. 45, kapittel 0 og Hovednr. 45, kapittel 2 og nedenfor.

Praktiske regler vedrørende “familieytelser” finner vi i gjennomføringsforordning 987/2009 (art. 59 i 987/2009) samt art. 1 i beslutning F1.

Beslutning H6 av 16. desember 2010 gir retningslinjer når medlemskaps eller forsikringsperioder avgjør prioriteringen iht. art. 68 1b (ii) i 883/2004 og art. 60 (4) i 987/2009.

33.1.2.2 - E tt lands lov skal anvendes (art. 11-1 i 883/2004)

De nye forordningene tar utgangspunkt i 4 koordineringsprinsipper

a) Likebehandling

Et medlemsland kan ikke ha andre/gunstigere bestemmelser for egne statsborgere enn for andre medlemslands borgere (konsekvenser for folketrygden paragraf 2-11)

b) Sammenlegging for å åpne rett

c) Egne regler for differanseutbetaling av familieytelser

d) Eksport

kontantytelser kan ikke holdes tilbake, reduseres eller kreves tilbake med begrunnelse i at mottakeren eller hans/hennes familiemedlemmer bor i et annet EØS-land (herunder medlemsland).

Meningen med de nye forordningene er å forenkle regulering av familieytelser.

Prioritetsregler er satt for å avgjøre ansvaret til relevant kompetente institusjoner da kumulasjon av ytelser (innvilgelse fra to medlemsland for samme periode) er umulig (jf. art. 10 i 883/2004).

Det kan foreligge rett til familieytelser fra flere medlemsland samtidig. Dersom utbetalingen fra primærlandet er lavere enn utbetaling av sekundærlandet, skal sekundærlandet utbetale differansebeløp.

33.2 - Kravfremsettelse og kompetanse

33.2.1 - Hvordan sette fram krav samt frist for å gjøre det

Samarbeidsinstitusjoner har samarbeidsplikt for å sikre at prioritetsregler følges uansett søkerens ønske. Det skal fokuseres på prioritetsregler for å avgjøre hvilket land som skal behandle kravet og utbetale ytelsene.

Institusjonen som mottar søknaden har ansvaret for identifisering av kompetent institusjon/land. Men det er den yrkesaktive som skal informere myndigheten i søknadslandet om han/hun jobber i flere land.

Art. 60 (2) og (3) i 987/2009 overstyrer nasjonale regler som krever at det er søkeren selv som må framsette krav.

Dersom søkeren framsetter et krav til en institusjon som ikke anser seg selv som kompetent, må denne institusjonen videresende kravet til relevant institusjon. Dersom søkeren ikke har rett til ytelser i det landet han/hun framsetter kravet, videresendes kravet til relevant land med SED H065-H066.

Dersom søkeren framsetter et krav til en institusjon som ikke anser seg selv som primær, må denne institusjonen også videresende kravet til relevant institusjon. Dersom søkeren kan ha rett til ytelser i landet han/hun framsetter kravet, må kompetanse avgjøres med andre kompetente land (jf. SED F001-F005). Institusjonen varsler søkeren om prosessen ved å fatte et midlertidig vedtak om sekundærkompetanse og evt. utbetaling av differanseytelser (jf. art. 60 (2) og (3) i 987/2009).

Det følger av art. 16 (3) i forordning 987/2009 at en institusjon plikter å svare på innkommende forespørsler fra samarbeidsinstitusjoner innen 2 måneder. Dersom mottakerorgan ikke svarer innen 2 måneder er midlertidig vedtak endelig.

All kommunikasjon mellom institusjonene skjer elektronisk ved bruk av SED. For barnetrygd og kontantstøtte er F-SED’ene aktuelle.

Dersom søkeren har rett til barnetrygd fra Norge er det barnetrygdloven som gjelder. Barnetrygdloven § 11 andre ledd gir rett til etterbetaling for opptil tre år før den måneden søknad ble satt fram. Etterbetaling vurderes fra framsettelsesdato hos hvilken som helst institusjon fra et medlemsland.

33.2.2 - Kompetanse

Det er avgjørende å først fastsette prioritet før saksbehandler innvilger ytelsen. For å vite hvilket land er primærlandet må én følge definisjoner og regler gitt i art. 68 i 883/2004, art. 58 i 987/2009 samt art. 1 i beslutning F1.

Forespørsel om avgjørelse om kompetanse sendes med SED F001. Mottakerlandet svarer med SED F002. Dersom det trenges ytterligere opplysninger eller forklaringer, brukes det SED F004 og F005.

Saksbehandler må kontrollere søkerens perioder med aktivitetstilknytning, pensjon og bosted. Deretter er det vesentlig å skille kravene mellom søknader med rettigheter på grunn av samme grunnlag og søknader med rettigheter på grunn av forskjellig grunnlag. Vedtak om kompetanse fattes ved hjelp av SED001 eller SED002. Disse sendes til andre kompetente institusjoner som har klageadgang på vedtaket (SED F001-F002).

Dersom Norge er primærland skal barnetrygden utbetales fullt ut månedsvis.

33.2.2.1 - Aktivitetstilknytning

Lønnet aktivitet er definert i art. 1 (a) i 883/2004 enhver aktivitet eller tilsvarende beskjeftigelse som betraktes som lønnet arbeid etter trygdelovgivningen i medlemsstaten der denne aktivitet eller tilsvarende beskjeftigelse finner sted.

Ulønnet aktivitet er definert i art. 1 (b) i 883/2004 enhver aktivitet eller tilsvarende beskjeftigelse som betraktes som selvstendig virksomhet etter trygdelovgivningen i medlemsstaten der denne aktivitet eller tilsvarende beskjeftigelse finner sted,

Art. 11-3 (a) i 883/2004: arbeidstakere og næringsdrivende som utfører lønnet arbeid i en medlemsstat, skal omfattes av denne statens lovgivning selv om vedkommende er bosatt i en annen medlemsstat og selv om arbeidsgiveren har sitt forretningskontor eller sitt bosted i en annen medlemsstat.

Utsendte arbeidstakere: unntak iht. art 12-1 i 883/2004

En arbeidstaker som arbeider for en arbeidsgiver som vanligvis driver virksomhet i et medlemsland, og som sendes av arbeidsgiveren for å arbeide i et annet medlemsland, beholder sin tilknytning til trygdeordningen i det landet han/hun sendes ut fra (hvis arbeidet ikke mer enn 24 måneder) (hvis vedkommende ikke sendes ut for å erstatte en annen arbeidstaker hvis utsendelsestid er utløpt) (tilknytningen til arbeidsgiveren består i hele arbeidsperioden)

Art. 14 i 987/2009 utsending av arbeidstakere

Opprettholdelse av trygd fra utsenderlandet etter 883/2004 art. 12 forutsetter at

- trygdeforholdet ble etablert før utsendelsen (ansettelse i utsendings hensikt godtas)

- arbeidsgiver må vanligvis drive virksomhet i utsenderlandet (ikke bare intern administrasjon men reell virksomhet)

Krav til sammenheng mellom virksomhetens art og det arbeidsoppdrag som den utsendte skal utføre (ikke postboksfirmaer, forsøk på å begrense antall tilfeller der bemanningsselskaper sender ut arbeidstakere).

Art. 12-2 selvstendig næringsdrivende omfattes av lovgivningen i det landet der han/hun vanligvis driver sin virksomhet dersom han/hun skal utføre tilsvarende arbeid i en annen medlemsstat inntil 24 måned.

Forutsetter:

Reell virksomhet i utsender landet (i en viss tid forut for utsendelsen + virksomheten må opprettholdes i en slik grad at den kan gjenopptas etter utløpet av utsendelsesperioden).

Arbeid i to eller flere land

- Art. 13-1 (a)

Arbeidstaker som jobber i flere land skal være omfattet av lovgivningen i bostedslandet hvis han/hun er bosatt i ett av landene og utfører en vesentlig del (over 25% av arbeidstiden eller avlønningen jf art. 14-8 i 987/2009) av arbeidet der eller hvis han/hun har flere arbeidsgivere med registrert driftssted / forretningssted i forskjellig medlemsstat.

- Art. 13-1 (b)

Arbeidstaker som jobber i flere land skal være omfattet av lovgivningen i den medlemsstat der arbeidsgiveren har registrert driftsted eller forretningssted (dvs. såfremt arbeidstakeren ikke utfører en vesentlig del (mindre enn 25% av arbeidstiden eller avlønningen jf art. 14-8 i 987/2009) av arbeidet i sitt bosetningsland).

OBS

- Om transportarbeidere: Internasjonal transport anses som arbeid i flere land.

- Om arbeidstaker i et land og næringsdrivende i et annet: art. 13-1 avgjør lovvalget

- Statstjenestemenn som arbeider i ”utlandet”: lovgivningen i den stat man er ansatt av skal anvendes.

- arbeidsgiver plikter (jf art. 21 i 987/2009)

- vanligvis utfører arbeid i flere land (art. 14-5 (a-b) i 987/2009 definerer med samtidig, flere ulike lønnet aktiviteter i ulike land, stadig skiftevis lønnet aktiviteter uansett hvor ofte eller hvor regelmessig det skiftes mellom dem – bortsett fra virksomhet av marginal omfang)

- vanligvis driver næring i flere land (art. 14-6 i 987/2009 definerer med samtidig eller skiftevis utøver en eller flere særskilte former for selvstendig virksomhet uansett disse selvstendig virksomhets art)

- arbeider for en arbeidsgiver utenfor EØS = lovgivningen i bostedslandet

- sjøfolk ar 11-4 i 883/2004 jobber om bord på et skip registrert i en medlemsstat = arbeid i medlemsstat. Arbeidstaker lønnet av en virksomhet i en annen medlemsstat enn flaggstaten og bosatt i samme medlemsstat = bostedslandet (virksomhet som utbetaler lønn anses som arbeidsgiver)

- yrkesaktive i flere land = beregnes ytelser og avgifter som om all aktivitet ble utøvet (all inntekt opptjent) i det landet hvis lovgivning etter art. 13-1 til 4

33.2.2.2 - Pensjon

Begrep ”pensjon” er definert i art. 1(w) i 883/2004. Med ”pensjon” menes det alle typer pensjoner også renter, kapitaliserte ytelser som kan utbetales i stedet for pensjoner, og utbetalinger i form av refusjon av avgifter samt, med forbehold for bestemmelsene i avdeling III, forhøyelser i form av reguleringstillegg eller andre tillegg.

Tidligere praksis begrenset begrepet ”pensjon” med arbeidsrelaterte pensjoner. Dette er ikke lenger tilfellet.

33.2.2.3 - Bosted

Bostedskriterier er fastsatte i art. 1(j) i 883/2004 og art. 11 i 987/2009. Med begrep ”bosted” menes det stedet der en person vanligvis bor.

Art 11 987/2009:

1. Hvis der er uenighet mellom institusjoner i to eller flere medlemsstater om fastsettelse av bopelen for en person, som er omfattet av grunnforordningen, fastsetter de pågjeldende institusjoner ved felles avtale, hvor den pågjeldende persons interessesenter er, på grunnlag av en samlet vurdering av alle tilgjengelige opplysninger om relevante forhold, som i kan omfatte bl.a.:

a) varigheten og kontinuiteten av personens tilstedeværelse på de berørte medlemsstaters områder

b) den pågjeldende persons situasjon, herunder:

(i) arten av og de spesifikke forhold i forbindelse med den virksomhet, som utøves, nemlig det stedet, hvor denne virksomhet vanligvis utøves, virksomhetens faste karakter og en arbeidskontrakts varighet

(ii) vedkommendes familiemessige situasjon og familiemessige bånd

(iii) utøvelsen av ulønnet virksomhet

(iv) når det dreier seg om studenter, deres inntektskilde

(v) vedkommendes boligsituasjon, især hvor fast den er

(vi) den medlemsstat, hvor den pågjeldende anses for at ha sitt skattemessige bopel.

2. Når vurderingen av de ulike kriteriene basert på relevante fakta som angitt i nr. 1 ikke fører til at de berørte institusjoner blir enige, skal vedkommendes hensikt, slik dette framgår av de faktiske forhold, og særlig årsakene til at vedkommende har flyttet, anses som avgjørende når hans/hennes faktiske bosted skal fastsettes.

33.2.2.4 – Rettigheter i flere land på forskjellig grunnlag

Prioritetsregler går som følgende når det er søkt barnetrygd og familien har rettigheter i flere land på forskjellig grunnlag (art. 68 i 883/2004, art. 58 i 987/2009 samt art. 1 i beslutning F1:

- Aktivitet i landet

- Mottakelse av pensjon

- Bostedsland

• Når det foreligger aktivitetsforhold bare i ett medlemsland og rett til ytelsen er åpnet i et annet medlemsland på grunn av mottakelse av pensjon eller bosted, er forsørgerens aktivitetsland primærlandet. Primærlandet skal utbetale ytelsen uredusert. Sekundærlandet skal bare utbetale den eventuelle differansen mellom “sin” ytelse og ytelsen fra forsørgerens aktivitetsland.

• Når en forsørger har et aktivitetsforhold i ett medlemsland og den andre forsørger mottar pensjon fra et annet medlemsland mens barnet bor i et tredje medlemsland, er forsørgerens aktivitetsland primærlandet og skal utbetale ytelsen uredusert. Sekundærlandet skal da bare utbetale eventuell differanse mellom “sin” ytelse og ytelsen fra forsørgerens aktivitetsland.

• Når forsørgere har en aktivitet i hvert sitt medlemsland mens barnet bor i et tredje medlemsland, blir det to aktivitetsland og opp til tre bostedsland (dersom barnets faktiske forsørger har opptjent rettigheter i barnets bostedsland). Hvert av aktivitetslandene beregner ytelsen basert på det totale antall barn for familien. Aktivitetslandet som har høyest sats, blir primærlandet og betaler ytelsen uredusert. Primærlandet skal deretter få refundert inntil halvparten av beløpet fra det sekundærlandet, begrenset til dette landets hele ytelse.

• Når en av forsørgere mottar en pensjon fra ett medlemsland og den andre forsørger har en aktivitet i et annet medlemsland, skal aktivitetslandet være primærland. Sekundærlandet skal da bare utbetale eventuell differanse mellom “sin” ytelse og ytelsen fra forsørgerens aktivitetsland.

• Når en av forsørgere mottar en pensjon fra ett medlemsland og den andre forsørger har rett til ytelse på grunn av bostedet i et annet medlemsland, skal pensjonslandet være primærland. Sekundærlandet skal da bare utbetale eventuell differanse mellom “sin” ytelse og ytelsen fra forsørgerens pensjonsland.

33.2.2.5 - Rettigheter i flere land på samme grunnlag

Prioritetsregler går som følgende når det er søkt barnetrygd og familien har rettigheter i flere land på samme grunnlag (art. 68 i 883/2004, art. 58 i 987/2009 samt art. 1 i beslutning F1:

- Dersom aktivitet: barnets bostedsland og evt. landet som har høyeste sats (med refusjon opp til 50% av beløpet jf art. 58 i 987/2009)

- Dersom pensjon: barnets bostedsland (med unntak) evt. lengst bosted, forsikringsperiode for pensjonisten.

- Dersom bostedsland: barnets bostedsland

• Når en forelder har en aktivitet i to medlemsland eller når foreldrene er i aktivitet i hvert sitt land og barnet bor i ett av dem, skal aktivitetslandet der barnet bor utbetale ytelsen uredusert. Sekundærlandet skal bare utbetale eventuell differanse mellom “sin” ytelse og ytelsen fra forsørgerens aktivitetsland. Dersom barnets bosted ikke kan avgjøre prioritet (eks. aktiviteten utføres i land som ikke er barnets bostedsland), blir primærlandet det landet som har den høyeste satsen og skal utbetale uredusert ytelsen for barnet. Utbetalingslandet skal deretter få refundert inntil halvparten av beløpet fra det andre aktivitetslandet, begrenset til dette landets hele ytelse.

• Når en av forsørgere mottar en pensjon fra to medlemsland og barnet bor i ett av dem, skal bostedslandet til barnet være primærland. Sekundærlandet skal bare utbetale eventuell differanse mellom “sin” ytelse og ytelsen fra forsørgerens aktivitetsland. Dersom barnets bosted ikke kan avgjøre hvilket land er primærlandet (eks. pensjoner utbetales fra land som ikke er barnets bostedsland), skal pensjonsland som har den lengste medlemskaps- eller bostedsperiode være primærlandet. Det andre pensjonslandet (og evt. barnets bostedsland) betaler et eventuelt differansebeløp.

• Når forsørgere mottar pensjon fra hvert sitt medlemsland og barnet bor i ett av dem, skal bostedslandet til barnet være primærland. Sekundærlandet skal bare utbetale eventuell differanse mellom “sin” ytelse og ytelsen fra forsørgerens aktivitetsland. Dersom barnets bosted ikke kan avgjøre hvilket land er primærlandet (eks. pensjoner utbetales fra land som ikke er barnets bostedsland), skal pensjonsland som har den lengste medlemskaps- eller bostedsperiode være primærlandet. Det andre pensjonslandet (og evt. barnets bostedsland) betaler et evtentuelt differansebeløp.

Dersom rettigheter er åpne pga. bosted er det ikke nødvendig å utbetale differansebeløp dersom barnet bor i et annet medlemsland.

33.2.2.6 - Ved usikkerhet/uenighet om primærkompetanse

Dersom to medlemsland er uenige om hvilket land som skal være kompetent, vil saken finne en midlertidig løsning mens den sendes til den administrative kommisjonen. Søkeren skal ikke vente på at kompetanse er avgjort for å motta ytelser. Art. 6 i forordning 987/2009 viser til følgende prioriteringsregler for midlertidig kompetanse:

- arbeidslandet der søkeren bor fast i skal betale sine familieytelser i påvente at kompetanse er avklart eller,

- landet der søknaden ble satt fram

33.2.2.7 Ulike tilfeller

[Tilføyd 7/12]

*Person 1*	*Person 2*	*Barn*	*Primærland*
Arbeid i land A	Arbeid i land B	Bor sammen med person 2 i land B	Land B (evt. differansebeløp fra land A)
Pensjon fra land A	Pensjon fra land B	Bor sammen med person 2 i land B	Land B (evt. differansebeløp fra land A)
Hjemmeværende i land A	Hjemmeværende i land B	Bor sammen med person 2 i land B	Land B (ingen differansebeløp fra land A)
Arbeid i land A	Pensjon fra land B	Bor sammen med person 2 i land B	Land A (evt. differansebeløp fra land B)
Arbeid i land A	Hjemmeværende i land B	Bor sammen med person 2 i land B	Land A (evt. differansebeløp fra land B)
Pensjon fra land A	Hjemmeværende i land B	Bor sammen med person 2 i land B	Land A (evt. differansebeløp fra land B)
Arbeid i land A	Arbeid i land B	Bor sammen med person 2 i land C	Høyeste beløp fra land A eller B (refusjon til 50% av beløpet fra sekundærlandet)
Pensjon fra land A	Pensjon fra land B	Bor sammen med person 2 i land C	Land A eller B som har den lengste medlemskap, forsikring eller bostedsperiode (evt. differansebeløp fra land de andre landene)
Arbeid og bor i land A 75% + arbeid i land B 25%	Arbeid i land C 100%	Bor sammen med person 2 i land B	Land B (evt. differansebeløp fra land A og C. Land A og C ordner refusjon av 50% av differansebeløp mellom seg
Arbeid i land A 80% + arbeid og bor i land B 20%	Arbeid i land C 100%	Bor sammen med person 2 i land B	Høyeste beløp fra land A eller C (refusjon til 50% av beløpet fra sekundærlandet)
Arbeid og bor i land A 75% + arbeid i land B 25%	Arbeid i land D 100%	Bor sammen med person 2 i land C	Høyeste beløp fra land A eller D (refusjon til 50% av beløpet fra sekundærlandet)
Arbeid i land A 80% + arbeid og bor i land B 20%	Arbeid i land D 100%	Bor sammen med person 2 i land C	Høyeste beløp fra land A eller D (refusjon til 50% av beløpet fra sekundærlandet)

33.3 - Delt utbetaling av barnetrygd

Etter barnetrygdloven § 12 tredje ledd kan foreldre få utbetalt barnetrygd med en halvpart på hver hvis foreldrene har avtalt delt bosted i samsvar med barneloven § 36.

Også for barn bosatt i utlandet må det være adgang til deling av barnetrygden. Det må da være inngått avtale tilsvarende avtaler som inngås etter barneloven § 36. Det vises i denne forbindelse til Ot.prp. nr. 56 (1996‑97) ”Om lov om endringer i lov 8. april 1981 nr 7 om barn og foreldre (barnelova)” der det blant annet heter:

”Det forutsettes at delt bosted først foreligger når foreldrene er enige om at det er det de har, og ikke bare en utvidet samværsordning. Det vil si at partene selv definerer når delt bosted foreligger. Foreldrene må være enige om de avgjørelsene de tar sammen, eller de kan avtale å dele bestemmelsesretten mellom seg”.

Søkerne må dokumentere at de har inngått avtale i samsvar med barneloven § 36 eller tilsvarende avtale etter utenlandsk rett for at barnetrygden skal kunne deles.

I tilfeller der det er avtalt delt bosted, men kun en av foreldrene har rett til barnetrygd, vil vedkommende ha rett til hele barnetrygden.

33.4 - Skilte, separerte og ugifte foreldre

Forordningene inneholder ingen særlige regler for denne gruppen. Det betyr at forordningens bestemmelser gjelder denne gruppen stønadsmottakere i den utstrekning de er omfattet av forordningens personkrets, jf. Hovednr.45, kapittel 0. Barnetrygdlovens bestemmelser må anvendes på vanlig måte, dvs. at en ugift, skilt eller separert mor eller far har bare rett til barnetrygd dersom hun eller han har barnet boende fast hos seg.

Vi gjør oppmerksom på at andre land har annen lovgivning når det gjelder enslige forsørgere. Det kan f.eks. være slik at en skilt far som betaler bidrag for et barn bosatt hos sin mor i et annet EØS - land kan ha rett til barnetrygd for dette barnet fra sitt arbeidsland. Dette fører til at Norge mottar krav om barnetrygd for barn av ikke samboende foreldre og bosatt utenfor Norge, begrunnet med at en av foreldrene arbeider i Norge. Dersom denne av foreldrene ikke ”har barnet boende fast hos seg”, følger det av barnetrygdlovens regler at vedkommende ikke har rett til norsk barnetrygd. EØS - avtalens regler endrer ikke dette.

Dersom det foreligger rett til barnetrygd fra flere land for samme barn, må det avgjøres hvilket land som skal være det primære landet (se punkt 33.2.2), og det andre landet skal da foreta differanseberegning av barnetrygd. Dette gjelder selv om “differanselandet” ikke har hjemmel i sin lovgivning til å yte barnetrygd til den av foreldrene som mottar barnetrygd fra det primære landet. Jf. bestemmelsene i artikkel 10 i forordning 987/2009 som forhindrer at det utbetales full barnetrygd fra flere land for samme barn.

Eksempler

En skilt far bor og arbeider i Storbritannia og betaler bidrag til sine to barn som bor hos sin mor i Norge. Mor arbeider ikke.

Storbritannia yter barnetrygd til far for de to barna, fordi han har bidragsplikt for dem. Norge utbetaler da bare differansebarnetrygd til mor i Norge, med hjemmel i artikkel 10 i forordning 987/2009.

Dersom mor hevder at barnetrygden som utbetales fra Storbritannia ikke kommer barnet til gode, kan hun kreve at denne barnetrygden blir utbetalt direkte til henne etter bestemmelsene i artikkel 68bis i forordning 883/2004, se punkt 33.7.

En skilt far bor og arbeider i Norge og betaler bidrag til sine to barn som bor hos sin mor i Sverige. Foreldrene har delt foreldremyndighet, men far har på grunn av den lange avstanden bare samvær med sine barn av og til i ferier o.lign. Mor arbeider ikke.

Svenske trygdemyndigheter krever at Norge skal utbetale barnetrygd som primært land. Dette kan vi ikke gjøre, ettersom norsk lov om barnetrygd ikke gir hjemmel for å tilstå barnetrygd til far når han ikke har barna boende fast hos seg.

I et slikt tilfelle må barnetrygd ytes fullt ut etter svensk nasjonal lovgivning, ettersom mor og barn er bosatt i Sverige.

33.5 - Differanseberegning av barnetrygd

33.5.1 - Generelt

Differanseberegning av familieytelser betales av sekundærlandet dersom ytelsen er høyere enn tilsvarende ytelse i primærlandet. Alle EØS-landene har minst en ytelse som kommer inn under definisjonen ”familieytelse”. Alle land har en ytelse som tilsvarer barnetrygd.

Formålet med differanseberegning er at barna skal sikres de høyeste av de ytelsene det foreligger rett til.

33.5.2 - Beregning av barnetrygd som differansebeløp

Det framgår av art. 4 i beslutning H1 av 21. juni 2009 at ”prinsippene” i beslutningene nr. 147 og 150 etter forordningene 1408/71 og 574/72 fortsatt skal gjelde inntil det kommer tilsvarende beslutninger etter de nye forordningene.

Med prinsippene må det forstås den årlige kontrollen og forskutteringen av differansebeløpet.

For å kunne beregne differansebeløpet må det i hver enkelt sak innhentes opplysninger fra det primære landet om størrelsen på barnetrygd som kan utbetales derfra. NAV Internasjonalt vil i nødvendig utstrekning være behjelpelig med innhenting av nødvendige opplysninger fra utlandet. I utgangspunktet skal kompetente land opplyse om sine ytelser i SED-ene (F001-F002). Det kan også ha blitt opplyst i SED F004-F005 (forespørsel om utdypende forklaring).

For å finne institusjonen NAV Forvaltning skal henvende seg til, viser vi til følgende Internett-adresse:

www.ec.europa.eu/employment_social/social-security-directory/welcome.seam?langId=ed

Medlemslandene har ikke kommet til enighet når det gjelder beregning av differansebeløpet. Enkelte land ønsker en beregning per familie, andre foretrekker en beregning per barn.

Differansebeløpet må beregnes manuelt. Stønadsmottakeren må i det første differansevedtaket orienteres om at fastsettelsen av det løpende differansebeløpet er å anse som foreløpig og vil bli justert en gang pr. år. Valuta - og satsendringer kan føre til at det løpende differansebeløpet skulle vært endret og at det i løpet av året er blitt utbetalt litt for mye eller litt for lite. For mye utbetalt i løpet av det tilbakelagte året vil bli trukket i fremtidig ytelse, mens eventuelt for lite utbetalt vil bli etterbetalt i forbindelse med den årlige omregningen.

Medlemslandene er ikke forpliktet til å utbetale differansebeløp oftere enn en gang pr. år. Det er dog ikke lenger adgang til å etterbetale differansebeløp. Utbetalingen bør eventuelt skje forskuddsvis. I tilfeller hvor barnet ikke bor i Norge, kan NAV Forvaltning, bestemme at differansen skal gis i forskudd en gang pr. år. Arbeids- og velferdsdirektoratet anbefaler forskuttering av differanseutbetalingen i form av løpende månedlige utbetalinger.

33.5.3 - Bruk av valutakurser ved førstegangsinnvilgelse

Ved beregningen av differansebeløp, skal ytelsene fra det primære landet omregnes til norske kroner etter de offisielle valutakurser som fastsettes av Den Europeiske sentralbanken etter bestemmelsen i artikkel 90 i forordning 987/2009 og art. 3 i beslutning H3 av 15. oktober 2009.

I forbindelse med innvilgelse av EØS-familieytelser framover i tid, benyttes valutakursen som gjaldt for den første dagen av måned før virkningstidspunkt for innvilgelse. Når Norge skal utbetale et differansebeløp med virkningstidspunkt for eks. fra og med mai måned, benyttes valutakursen som hadde virkning fra 1. april s.å.

I forbindelse med innvilgelse av EØS-familieytelser for perioder tilbake i tid, benyttes valutakursen som gjaldt for den siste dagen av denne perioden. Når søkeren har søkt i september om barnetrygd fra Norge for perioden januar-juni s.å., benyttes valutakursen som hadde virkning den 30. juni s.å. Dersom søkeren har rett til barnetrygd fra Norge for flere ulike perioder, skal saksbehandleren se på gjeldende valutakurs for de ulike periodene isolert.

Den offisielle valutakalkulatoren finnes på http://sdw.ecb.europa.eu/curConverter.do

33.6 - Endring i forholdene: endring av prioritet eller omregning av differansebeløp

33.6.1 - Generelt

Primærkompetanse skal revurderes minst en gang i året som følge av endringer i sakens omstendigheter (eks. endringer i arbeidsforhold, m.m.).

Differansebeløpet utbetalt som månedlig løpende ytelse, skal også revurderes minst en gang i året som følge av valutaendringer og eventuelle nye barnetrygdsatser.

Revurderingen gjøres i forbindelse med forespørsel fra en institusjon med SED F001-F002. Dette kan føre til en endring av prioritet eller en omregning av differansebeløp.

Dersom vi mottar opplysninger fra primærlandet om endringer i saken, f.eks. på grunn av opphør, endring av arbeidsforholdene, flytting eller satsendringer, bør NAV Forvaltning straks revurdere prioriteten og eventuelt omregne differansebeløpet fra Norge. Dette for å unngå unødvendige feilutbetalinger og eventuelle tilbakekrevinger.

Det skal alltid gis informasjon om endringer i utbetalingsbeløpene fra Norge til andre berørte land, jfr. art. 2 i 987/2009 om utveksling av informasjon mellom landene.

Dersom prioritet endres mellom to land, skal utbetaling fra det tidligere primærlandet fortsette ut måneden endringen fant sted, jfr. art. 59 i 987/2009.

Art. 59 i forordningen 987/2009 må forstås slik at land som utbetaler familieytelser forskuddsvis for flere måneder må søke refusjon av den/de utbetalte måned/ene.

Eks. Danmark utbetaler barnetrygd for første kvartal men Norge blir primærlandet i løpet av februar måned. Hovedregelen i art. 59 i 987/2009 sier at Norge overtar prioritet og begynner å utbetale barnetrygd fra og med 1. mars. Danmark kan søke refusjon av sin barnetrygd for mars måned i den norske barnetrygden men Danmark skal tilbakekreve et evt. overskytende beløp fra bruker (jfr. art. 71-73 i 987/2009). Kravet om refusjon kan framsettes samtidig som forespørsel om overtakelse av prioritet (SED F001-F005).

33.6.2 - Bruk av valutakurser ved den årlige kontrollen

Ved revurderingen av differansebeløp, skal ytelsene fra det primære landet omregnes til norske kroner etter de offisielle valutakurser som fastsettes av Den Europeiske sentralbanken etter bestemmelsen i artikkel 90 i forordning 987/2009 og art. 3 i beslutning H3 av 15. oktober 2009.

Norge foretar sin årlige kontroll i januar hvert år. Valutakursen som benyttes for beregning av differansebeløpet for året som har gått, er kursen gjeldende den 31. desember før kontrollen. Det revurderte differansebeløpet vil gjelde for det kommende året.

Den offisielle valutakalkulatoren finnes på http://sdw.ecb.europa.eu/curConverter.do

33.7 - Til hvem skal barnetrygden utbetales?

EØS - avtalen endrer ikke bestemmelsene i barnetrygdloven § 12 om utbetaling. Ved automatisk tilståelse for nyfødte barn utbetales stønaden til moren. Hvis foreldrene er enige om det, kan de imidlertid be NAV Forvaltning om at stønaden blir utbetalt til faren. Ved søknad er hovedregelen at barnetrygden utbetales til den som har søkt, forutsatt at vedkommende også har rett til stønaden for barnet.

Dersom det godtgjøres at barnetrygden ikke kommer barnet til gode, kan institusjonen i barnets bostedsland anmode utbetalingslandet om å utbetale stønaden direkte til den som har barnet boende fast hos seg. Dette følger av 68 bis i 883/2004 (jfr. artikkel 1 nr. 18 i forordning 988/2009).

33.8 - Utveksling av informasjon mellom landene

Utveksling av informasjon mellom landene skal foregå ved bruk av standardiserte blanketter. Norge og de øvrige EØS-landene er gjensidig forpliktet til å bruke blankettene i informasjonsutvekslingen. 16 blanketter er aktuelle:

Til hjelp for riktig bruk av blankettene, er det utarbeidet en egen veiledning for hver enkel blankett i tillegg til den veiledningen som er gitt direkte i blankettene.

F001	Forespørsel om avgjørelse av kompetanse
F002	Svar på forespørsel om avgjørelse av kompetanse
F003	Ingen SED med dette nummer
F004	Forespørsel om utdypende forklaring
F005	Svar på forespørsel om utdypende forklaring
F006	Ingen SED med dette nummer
F007	Ingen SED med dette nummer
F008	Ingen SED med dette nummer
F009	Ingen SED med dette nummer
F010	Ingen SED med dette nummer
F011	Ingen SED med dette nummer
F012	Ingen SED med dette nummer
F013	Ingen SED med dette nummer
F014	Ingen SED med dette nummer
F015	Ingen SED med dette nummer
F016	Forespørsel om overtagelse av utbetaling av ytelser
F017	Svar på forespørsel om overtakelse av utbetaling av ytelser
F018	Forespørsel om forsikringsperiode for supplerende ytelser
F019	Svar angående forsikringsperiode for supplerende ytelser
F020	Informasjon om prioritet for supplerende ytelser
F021	Søknad om supplerende ytelser
F022	Forespørsel om opplysninger om perioder
F023	Svar angående opplysninger om perioder
F024	Forespørsel om legeundersøkelse
F025	Svar på legeundersøkelse
F026	Forespørsel om ytterligere informasjon
F027	Svar angående ytterligere informasjon

I tillegg til de 16 ovennevnte blanketter, kan ”horisontale SED-er” brukes for kommunikasjon mellom institusjoner. Det gjøres oppmerksom på at F-SED-ene er såpass utfyllende at andre SED ikke er nødvendig.

De aktuelle ”horisontale SED-er” er for familieytelser:

H001	Krav om (ytterligere) informasjon
H002	Svar på krav om informasjon
H003	Fremlegg/Varsel om bostedsland
H004	Svar på fremlegg om bostedsland/uenighet med vedtak om bostedsland
H005	Krav om informasjon om bosted
H006	Svar på krav om informasjon om bosted
H020	Krav om - refusjon - administrativ kontroll/legeundersøkelse
H021	Svar på krav om - refusjon - administrativ kontroll/legeundersøkelse
H065	Overføring av krav/dokument/informasjon
H066	Svar på overføring av krav/dokument/informasjon

33.9 - Hvem skal behandle saken

33.9.1 - NAV Internasjonalt

NAV Internasjonalt skal behandle (avgjøre og utbetale) krav om barnetrygd i EØS - saker som gjelder barn som ikke er bosatt i Norge når forsørgeren er medlem i folketrygden uten å oppholde seg her. Dette gjelder f.eks. bosatte EØS-borgere på norsk kontinentalsokkel, sjømenn på norske skip og pensjonister bosatt i et annet EØS - land.

33.9.2 - NAV Forvaltning

NAV Forvaltning ansvarlig for søkeren, skal behandle (avgjøre og utbetale) alle krav om barnetrygd vedrørende barn som er bosatt i Norge.

NAV Forvaltning ansvarlig for søkeren, skal også behandle krav fra forsørger som er medlem i folketrygden som følge av arbeid i Norge, selv om barnet er bosatt i et annet EØS-land. Dette gjelder også når forsørgeren dagpendler eller ukependler til arbeid i Norge.

Det vil i disse sakene være aktuelt å kommunisere med andre EØS-land. Slik kommunikasjon skal som hovedregel foregå gjennom NAV Internasjonalt. Når det gjelder nordiske land, kan NAV Forvaltning kommunisere direkte med vedkommende nordiske trygdekontor dersom de finner dette mest praktisk og NAV Forvaltning har kjennskap til hvilket lokalkontor de skal henvende seg til. NAV Forvaltning må da gjøre det klart for det utenlandske lokalkontoret at svar skal sendes direkte til NAV Forvaltning (ikke gjennom NAV Internasjonalt). Også når det gjelder land utenfor Norden kan NAV Forvaltning i enkeltsaker kommunisere direkte med lokale trygdekontor i andre land når dette fremstår som naturlig og praktisk.

NAV Forvaltning skal behandle (avgjøre og utbetale) krav om barnetrygd vedrørende barn av utsendt arbeidstakere, jf. punkt 2.2.1.

Barnetrygdsaker som omfattes av § 2 og § 4-5 i barnetrygdloven (opphold i utlandet), behandles som tidligere av NAV Forvaltning.

33.10 - Forespørsler fra andre land

Forespørsler fra andre land skal besvares av enheten i NAV som behandler saken.

NAV Internasjonalt skal besvare alle forespørsler om trygdetid i Norge i forbindelse med krav om barnetrygd i andre land.

NAV Forvaltning må i nødvendig utstrekning bistå NAV Internasjonalt med nærmere opplysninger i forbindelse med forespørsler fra utlandet.

33.11 - Registrering av EØS - barnetrygdsaker i Infotrygds barnetrygdrutine

Alle EØS-saker skal registreres i Infotrygd med egne koder. Kodene som skal benyttes ved registrering av saker på SB SA er følgende:

BA OR ME (Norge utbetaler differansebeløp – manuell beregning)

BA OR EU (Norge er primærland – maskinell beregning)

BA UT ME (Utvidet barnetrygd - Norge utbetaler differansebeløp – manuell beregning)

BA UT EU (Utvidet barnetrygd - Norge er primærland – maskinell beregning)

Barnetrygdrutinen har egen ”eval-rutine” som gjelder EØS-saker. I denne rutinen skal spørsmål om EØS-saken besvares.

Det er veldig viktig at EØS-saker registres på SB SA og i eval-rutinen på riktig måte. Disse registreringene danner grunnlaget for senere utlisting (rapportene B51 del 7 og B70) og for statistikk.

33.12 - Opphør av barnetrygd fra Norge ved barnets fylte 18 år

[Endret 7/12]

Ved opphør av barnetrygd fra Norge kan det foreligge en “hvilende” rett til barnetrygd fra et annet EØS - land. Det må derfor sendes melding til det/de andre aktuelle land når barnetrygden opphører i Norge. Barnetrygd fra et annet EØS - land kan da komme til utbetaling fordi noen andre land har høyere aldersgrense for barnetrygd enn Norge har.

Når barnetrygden opphører måneden før barnet fyller 18 år, listes tilfellet ut på rapport B51 del 7. Denne rapporten sendes NAV Internasjonalt.

Det brukes SED F016 som melding om opphør pga. aldersgrense. NAV Internasjonalt er enheten som skal sende F016 for tilfeller som listes på rapport B51 del 7. I tilfeller ved opphør/omregning pga aldersgrense som ikke listes på B51 del 7, må forvaltningsenheten selv sende F016. Dette gjelder saker med manuelle klassekoder som ikke blir omregnet automatisk. Når det gjelder henvendelser vedr. endring av mottaker pga. manglede førsørging skal hver enheter sende F016-F017 for sine brukere

33.13 Refusjon mellom institusjoner

[Tilføyd 7/12]

33.13.1 Generelt

Når en institusjon har utbetalt for mye eller urettmessig en familieytelse, kan institusjonen be om refusjon fra andre kompetente institusjoner. Dette kan oppstå enten i forbindelse med fastsettelse (jf. pkt. 33.2.2.6)) og endring av kompetanse, årlig kontroll, eller andre kontroller institusjonene foretar.

Refusjonskravet kan sendes når som helst med SED-ene F001 eller F002. Institusjonene trenger ikke å involvere familien og fatte et refusjonsvedtak for å innkreve refusjonsbeløpet.

Institusjonene skal passe på å sende refusjonskravet så fort som mulig når det er på det rene at institusjonen har utbetalt for mye eller urettmessig familieytelser slik at refusjonsbeløpet kan trekkes på en etterbetaling eller fra framtidige utbetalinger.

NAV Forvaltning skal ikke foreta en etterbetaling uten å undersøke om det er gjort krav om refusjon av for mye eller urettmessig utbetalt barnetrygd fra den andre kompetente institusjonen. Dersom andre kompetente institusjoner har framsatt et refusjonskrav, skal NAV Forvaltning trekke det godkjente beløpet på etterbetalingen og utbetale det til den andre institusjonen.

33.13.2 Foreldelsesfrister

Foreldelsesfristen begynner å løpe etter en eventuell klagebehandling (jf. art. 82 i 987/2009) i avsenderlandet. Institusjonene har 5 år for å sende begjæring om refusjon eller tilbakekreving til andre institusjoner. Dersom refusjons eller tilbakekrevingskravet ikke er foreldet iht. den utenlandske lovgivning, skal NAV anerkjenne og innkreve kravet. Norsk foreldelsesfristen begynner å løpe fra det tidspunktet NAV mottar begjæring om innkreving eller refusjon (jf. art.83 i 987/2009).

33.14 - Tidligere domstolens kjennelser og eksempler

33.14.1 Tidligere domstolens kjennelser

Kjennelser avsagt av Domstolen for De europeiske fellesskap har i flere tilfeller hatt betydning for praksis vedrørende reglene om familieytelser.

Oppdateres når det publiseres dommer som har betydning på området “familieytelser”.

33.14.2 - Eksempler

- En finsk arbeidstaker bosatt i Finland jobber 50% i Finland, 25% i Norge og 25% i Sverige for samme arbeidsgiver. Arbeidsgiver er registrert driftsted i Norge

Svar: Arbeidstakeren er omfattet av finsk lovgivning, d.v.s. bostedslandet. Arbeidstaker som jobber i flere land skal være omfattet av lovgivningen i bostedslandet hvis han/hun er bosatt i ett av landene og utfører en vesentlig del (over 25% av arbeidstiden eller avlønningen jf art. 14-8 i 987/2009) av arbeidet der eller hvis han/hun har flere arbeidsgivere med registrert driftssted / forretningssted i forskjellig medlemsstat.

- En finsk arbeidstaker bosatt i Finland jobber 35% i Finland, 35% i Norge og 30% i Sverige fordelt på to arbeidsgivere. Arbeidsgivere er registrert driftsted i Finland

- En finsk arbeidstaker bosatt i Finland jobber 35% i Finland, 35% i Norge og 30% i Sverige fordelt på tre arbeidsgivere. Arbeidsgivere er registrert driftsted i Finland, Norge og Sverige

- En finsk arbeidstaker bosatt i Finland jobber 20% i Finland, 50% i Norge og 30% i Sverige for samme arbeidsgiver. Arbeidsgiver er registrert driftsted i Norge

Svar: Arbeidstakeren er omfattet av norsk lovgivning, d.v.s. lovgivningen der arbeidsgiveren er registrert. Arbeidstaker som jobber i flere land skal være omfattet av lovgivningen i den medlemsstat der arbeidsgiveren har registrert driftsted eller forretningssted (dvs. såfremt arbeidstakeren ikke utfører en vesentlig del (mindre enn 25% av arbeidstiden eller avlønningen jf art. 14-8 i 987/2009) av arbeidet i sitt bosetningsland).

- En polsk familiefar arbeider i Norge. Hans kone bor og jobber i Polen med deres felles barn som er under 5 år. Mor søker barnetrygd i Norge. Hvilket av de to landene utbetaler barnetrygd?

Svar: Polen skal være primærlandet. Så lenge far jobber i Norge, er Norge sekundær land og skal utbetale differansen mellom polsk og norsk barnetrygd da norske satser er høyere enn de polske.

- En polsk familiefar arbeider i Norge. Hans kone er hjemmeværende i Polen med deres felles barn som er under 5 år. Mor søker barnetrygd i Norge. Hvilket av de to landene utbetaler barnetrygd?

Svar: Norge skal være primærlandet og skal utbetale barnetrygd fullt ut.

- En fransk familie bor i Nederland. Barnets far arbeider på den norske kontinentalsokkelen, og barnets mor er ikke yrkesaktiv: Hvilket land utbetaler barnetrygd?

Svar: Norge er primærlandet og skal utbetale barnetrygd fullt ut. Nederland skal evt. betale differanse beløp mellom den norske og nederlandske barnetrygd til familien.

- En norsk familiefar skal bo i Frankrike for en periode på fire år for å arbeide der. Han er selvstendig næringsdrivende både i Norge og i Frankrike. Mor er ikke yrkesaktiv og bor sammen med deres 4 barn 6 måneder i Norge og 6 måneder i Frankrike. To barn er under 10 år gamle, 1 barn er over 11 år og 1 barn er over 16 år. De søker barnetrygd i Frankrike.

Svar: Norge er sekundærland da Frankrike har høyeste sats for 4 barn med 2 barn over 11 og 16 år gamle. Norge betaler 50% av det månedlige beløp. Når en forelder har en aktivitet i to medlemsland eller når foreldrene er i aktivitet i hvert sitt land og barnet bor i ett av dem, skal aktivitetslandet der barnet bor utbetale ytelsen uredusert. Dersom barnets bosted ikke kan avgjøre prioritet, blir primærlandet det landet som har den høyeste satsen og skal utbetale uredusert ytelsen for barnet. Utbetalingslandet skal deretter få refundert inntil halvparten av beløpet fra det andre aktivitetslandet, begrenset til dette landets hele ytelse.

- En norsk familiefar skal bo i Frankrike for en periode på to år for å arbeide der. Han er selvstendig næringsdrivende både i Norge og i Frankrike. Mor er ikke yrkesaktiv og bor sammen med deres ene barn 6 måneder i Norge og 6 måneder i Frankrike. De søker barnetrygd i Frankrike.

Svar: Norge er primærland da Norge har høyeste sats for 1 barn. Frankrike utbetaler ikke barnetrygd for 1 barn. Dette vil framgå i SED-utvekslingen mellom Frankrike og Norge.