Rundskriv

Hovednr. 45 - Kapittel 19 - Alderspensjon

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet 27.01.2012, Fagstab ytelser, kontor pensjon.

19.1 - Generell kommentar

Når Europaparlamentets og Rådets forordning 883/2004 og 987/2009 trer i kraft for EFTA/EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein vil rundskrivet til hovednr. 45 erstatte tidligere rundskriv til hovednr. 40.

Det følger av artikkel 4 i forordning 987/2009 at all utveksling av trygdeinformasjon mellom medlemslandene skal skje elektronisk og ikke i form av papirblanketter. De elektroniske blankettene kalles SED (Strucrured Electronic Documents). Det er laget egne serier av SED’er for de forskjellige fagområdene. For pensjoner anvendes SED’er i P-serien. Se rundskriv til kapittel 0 under hovednr. 45 og oversikt og veiledning i vedlegg til dette rundskrivet.

Norge vil i en overgangsperiode fram til den elektroniske løsningen er på plass fortsette med å bruke E-blanketter framfor SED på pensjonsområdet.

Alderspensjon kommer inn under EØS-avtalens regler. Dette følger av artikkel 3 nr. 1 bokstav e i forordning 883/2004 og forskrift om inkorporasjon av trygdeforordningene i EØS - avtalen. Beregningsreglene for pensjoner står i artikkel 50-60 i forordningen 883/2004.

Forordning 883/2004 gjelder for personer som er statsborgere av en medlemsstat og for flyktninger/statsløse som er eller har vært omfattet av trygdelovgivningen i en medlemsstat. Jf. artikkel 2 nr. 1 i forordningen. Det betyr at også ikke yrkesaktive har rettigheter etter forordningene. Dette til forskjell fra Forordning 1408/71 som kun ga direkte rettigheter til de yrkesaktive.

De nevnte gruppenes familiemedlemmer er også omfattet. Det er ikke stilt krav til at disse må være statsborgere av et EU/EØS-land. Av artikkel 2 nr. 2 fremgår det at gjenlevende etter tredjelandsborgere også er omfattet hvis de selv er statsborgere av et medlemsland.

Forordningens regler medfører at folketrygdlovens regler om forutgående og fortsatt medlemskap kan fravikes. Medlemskap i andre EØS-lands trygdeordninger kan anvendes til sammenlegging for å fylle inngangsvilkårene for rett til pensjon. I forhold til ikke-yrkesaktive personer, og forordningens bestemmelser i artikkel 6 om sammenlegging av trygdetid, er det i vedlegg IX til forordning 883/2004 og vedlegg VI til EØS-avtalen gitt unntak for Norge fra å innvilge pensjon etter ikke-yrkesaktive personer som ikke har vært bosatt i Norge i minst tre år. 

Alderspensjon beregnes etter folketrygdlovens beregningsregler, jf. artikkel 52 nr. 4 og vedlegg VI til EØS-avtalen. Folketrygdlovens beregningsregler for alderspensjon er pro rata beregningsregler og gir derfor vanligvis det samme resultat som beregning etter EØS - forordningen. Se nærmere om beregningsreglene i rundskrivet til kapittel 3 under hovednr. 45. Pro rata beregning etter forordningen er aktuelt for alderspensjoner i tilfeller som nevnt under punkt 19.4. Se nærmere punkt 3.3 om fastsettelse av pensjonsytelse.

19.2 - Vilkår om minst ett års medlemskap i folketrygden

Etter artikkel 57 nr. 1 er et land ikke forpliktet til å gi ytelser basert på medlemstid som samlet er kortere enn ett år, med mindre landets lovgivning gir slik rett. Andre land hvor det er opptjent pensjonsrettigheter, skal ved sin prorataberegning av pensjon medregne slike medlemsperioder, se punkt 3.5 i rundskrivet til kapittel 3 under hovednr. 45.

Ettersom folketrygdloven ikke åpner for å gi rett til pensjon basert på kortere medlemstid enn ett år, kreves det således at vedkommende har vært medlem i folketrygden i minst ett år for at det skal kunne foreligge rett til pensjon etter EØS-avtalens regler. Flere medlemskapsperioder kan legges sammen for å oppfylle dette kravet. Det skal i denne sammenheng bare regnes med faktiske medlemsperioder, ikke godskrevne poengår. Alle medlemskapsperioder medregnes, også perioder før 1.1.67. Perioder med løpende kontantytelser i form av sykepenger, fødselspenger, svangerskapspenger, adopsjonspenger, omsorgspenger mv., samt perioder med dagpenger under arbeidsløshet, likestilles med arbeidsperioder. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på norsk unntak til art. 6 vedrørende sammenlegging av perioder, se vedlegg XI til forordning 883/2004 eller vedlegg VI til EØS-avtalen. Se også punkt 19.3 i dette rundskrivet.

Bestemmelsene i artikkel 57 nr. 3 inneholder regler om unntak fra kravet til minst ett års medlemskap, slik at dersom vedkommende ikke har minst ett års medlemstid i noe EØS - land, og Norge er det landet der vedkommende sist var medlem, skal vi likevel utbetale pensjon, forutsatt at folketrygdlovens vilkår om forutgående medlemskap kan oppfylles gjennom sammenlegging. Alderspensjonen beregnes da etter folketrygdlovens regler som om all EØS-trygdetid hadde vært i Norge. Se punkt 3.4 i rundskrivet til kapittel 3 under hovednr. 45.

Det er viktig å væreoppmerksom på at selv om folketrygdloven ikke åpner for å gi rett til pensjon basert på kortere medlemstid enn ett år, er ikke forordningen til hinder for å gi slik rett. Det finnes EØS-land som har nasjonal lovgivning som åpner for dette. Saker der medlemmet har oppgitt å ha kortere opphold i et annet EØS-land enn ett år skal således også behandles som et krav om pensjon i det andre landet, se avsnitt 19.9.3 nedenfor.

19.3 Sammenlegging av medlemsperioder

Trygdetid i andre EØS-land kan anvendes til sammenlegging for å fylle vilkåret om minst tre års trygdetid, jf. folketrygdloven § 19-2 første ledd. Alderspensjonen kan dermed komme til utbetaling med 1/40 eller 2/40 grunnpensjon/tilleggspensjon/pensjonstillegg.

Forordning 883/2004 omfatter både yrkesaktive og ikke-yrkesaktive personer jvf. artikkel 6 i forordningen. Som hovedregel skal opptjeningstid legges sammen hvis det er nødvendig for å fylle vilkårene i et lands lovgivning om en minste trygde- eller opptjeningstid. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at personer som ikke har vært yrkesaktive verken i en eller flere medlemsstater kun har rett til pensjon etter forordningen ved sammenlegging dersom de har vært fast bosatt i Norge i minst tre år innen utgangen av det 66 året. Se vedlegg XI til forordningen og vedlegg VI til EØS-avtalen.

Unntaksbestemmelsen til artikkel 6 tilsvarer bestemmelsen i Nordisk konvensjon om trygd av 18. august 2003, artikkel 8 nr. 1. som fortsatt gjelder for ikke yrkesaktive statsborgere av tredjeland. Konvensjonsteksten og rundskrivet til denne er tatt inn i hovednummer 41.

Ved anvendelse av prinsippet om sammenlegging er det kun de trygdetidsperioder som er dokumentert av et annet medlemsland på SED P5000 som skal tas i betraktning.

19.4 - Pro rata beregning av alderspensjon

Folketrygdlovens beregningsregler for alderspensjon er pro rata beregningsregler. Folketrygdlovens regler gir derfor vanligvis det samme resultat som beregning etter forordning 883/2004. I EØS-avtalen er det derfor gitt unntak for Norge fra å beregne alderspensjoner pro rata etter artikkel 52, jf. artikkel 52 nr. 4 som for Norge sin del åpner for å anvende nasjonale beregningsregler på alderspensjon. Dette gjelder alle alderspensjoner unntatt uføre- og gjenlevendepensjoner som går over til alderspensjon, jf. vedlegg VIII til forording 883/2004 og vedlegg VI til EØS-avtalen.

Selv om alderspensjonen blir beregnet etter kortere trygdetid enn 3 år som følge av sammenlegging med medlemstid i andre EØS–land, beregnes alderspensjonen etter folketrygdens regler, dvs. med 1/40 eller 2/40.

Pro rata beregning av alderspensjon etter artikkel 52 nr. 1 for sammenligning er dermed bare nødvendig ved

• overgang fra uførepensjon til alderspensjon ved 67 år,
• overgang fra pensjon til gjenlevende ektefelle til alderspensjon ved 67 år,

Beregningsreglene er nærmere beskrevet i rundskrivet til kapittel 3 under hovednr. 45.

19.5 - Overgang fra andre folketrygdpensjoner

Uførepensjon fra det enkelte land skal avløses av alderspensjon etter landets lovregler, jf. artikkel 48 i forordning 883/2004. Det samme gjelder pensjon til gjenlevende ektefelle.

Uførepensjon og pensjon til gjenlevende ektefelle fra folketrygden skal omregnes ved overgang til alderspensjon. Ved overgangen skal det bl.a. foretas en ny sammenliknende beregning etter EØS-reglene, jf. punkt 19.4. Det må da vurderes om trygdetid i Norge etter uføretidspunktet og gjenlevendes egen opptjening får innvirkning på pensjonsgrunnlaget.

I tilfeller hvor det ikke er tjent opp ny trygdetid etter uføretidspunktet eller gjenlevendes egen opptjening ikke får innvirkning på pensjonsgrunnlaget er det allikevel nødvendig å gjøre en sammenlignende beregning hvis uførepensjonen eller pensjonen til gjenlevende har vært pro rata beregnet. Dette følger av de ulike pro rata beregningsregler på uføre- og gjenlevendepensjon versus alderspensjon. Uføre- og gjenlevende pensjon beregnes pro rata i måneder mens alderspensjon beregnes pro rata i år. Se også punkt 3.4 i rundskrivet til kapittel 3 under hovednr. 45.

19.6 - Alderspensjon til personer som er mellom 62 og 67 år på uttakstidspunktet

Ved vurderingen av om en person fyller vilkåret om minste pensjonsnivå ved 67 år etter folketrygdloven § 19-11, skal det om nødvendig tas hensyn til opptjening i land Norge har trygdeavtale med som gir rett til pensjon gjennom sammenlegging. Dette gjelder opptjening i EØS-land (inkl. Sveits), USA, Chile, Israel, Australia, Canada, Quebec og fremtidige avtaler som gir rett til pensjon etter sammenlegging av trygdetid. Det samme gjelder dersom søkeren omfattes av avtalen med Storbritannia eller Portugal.  

Det kreves minst 1 måneds (30 dager) opptjening til sammen i det enkelte avtaleland for at opptjeningstiden i landet skal kunne anvendes ved proratisering av minste pensjonsnivå.

Reduksjonen av minstekravet gjøres ved å proratisere minste pensjonsnivå etter forholdet mellom trygdetid i Norge og samlet trygdetid i Norge og aktuelle avtaleland. Dette gjør det enklere å fylle vilkåret for tidliguttak for personer som har opptjent trygdetid i avtaleland. Regelen virker slik at jo lavere trygdetiden i Norge er i forhold til samlet trygdetid i avtaleland, jo lavere blir kravet til minste pensjonsnivå ved 67 år.

Regelen om proratisering av minste pensjonsnivå er nærmere beskrevet i rundskriv til folketrygdloven § 19-11.

19.7 - Eksport av alderspensjon

19.7.1 - Generell kommentar

Artikkel 7 i forordning 883/2004 opphever bostedsvilkår gitt i nasjonal lovgivning. Dette medfører at folketrygdlovens krav om fortsatt medlemskap i trygden (§ 19-3 første ledd) fravikes, idet kontantytelser skal utbetales uavhengig av hvilket EØS - land vedkommende bor i. Det kan gjøres unntak for såkalte "ikke - avgiftsbaserte ytelser" etter artikkel 70 i forordningen. Unntakene fra fri eksport som er nevnt nedenfor for Norges del er definert i Vedlegg X til forordning 883/2004, jf. Vedlegg II a og Vedlegg VI til EØS-avtalen.

19.7.2 - Pensjon som eksporteres fritt

Forordning 883/2004 artikkel 7 medfører” fri eksport” av alderspensjon til andre EØS-land for personer som kommer inn under forordningens personkrets (EØS-borgere). Personkretsen som har rett til eksport utvides imidlertid p.g.a. bestemmelser i Nordisk konvensjon, slik at retten til eksport er uavhengig av statsborgerskap.

Nordisk konvensjon artikkel 9 gir rett til fri eksport av grunnpensjon innenfor hele EØS-området. Dette gjelder alle som omfattes av personkretsen i Nordisk konvensjon, også statsborgere fra land utenfor EØS-området (tredjelandsborgere), jf. artikkel 3 nr. 2 bokstav a i konvensjonen. Se rundskriv til Nordisk konvensjon.

19.7.3 - Pensjon som ikke kan eksporteres

Artikkel 70 i forordning 883/2004 bestemmer at visse ytelser som kommer inn under forordningen likevel skal være unntatt fra regelen om opphevelse av bostedsvilkåret i artikkel 7. Dette gjelder bestemte såkalte "ikke - avgiftsbaserte ytelser".

I Vedlegg X til forordning 883/2004, jf. Vedlegg VI i EØS-avtalen, er det angitt hvilke pensjonsytelser som skal være unntatt fra retten til eksport. Disse ytelsene er også unntatt fra eksport i folketrygdloven. For alderspensjonister gjelder dette:

• Garantert tilleggspensjon etter folketrygdloven § § 3-21 og 3-22, dvs. videreført fra en tidligere uførepensjon eller gjenlevendepensjon som har gått over til alderspensjon ved 67 år. Dette er i samsvar med folketrygdloven § 19-3 fjerde ledd, jf.§12-3 og § 17-4.  

19.7.4 - Eksport av grunnpensjon omregnet etter Nordisk konvensjon om trygd

En del pensjoner er blitt omregnet etter tidligere nordisk konvensjon av 15. juni 1992 artikkel 27 nr. 4 som gjaldt fra 1. januar 1994 til 1. september 2004. En alderspensjonist som har fått garantitillegg som følge av omregningen og senere flytter til et annet nordisk land eller til et EØS-land utenfor Norden, beholder garantitillegget.

19.8 - SED’er som anvendes i alderspensjonssaker

Følgende SED’er i P-serien er aktuelle for alderspensjon:

P2000	Krav om alderspensjon (31 landsspesifikke SED)
P5000	Trygdetid
P4000	Opplysninger om trygdetid (Opplysninger som gis på denne SED skal være gitt av søkeren)
P6000 A-I	Melding om vedtak om pensjon
P7000	Samlet melding om vedtak

Se for øvrig vedlegg til hovednr. 45 ’Oversikt over P-SED’er’.

Norge vil i en overgangsperiode, fram til den elektroniske løsningen er på plass fortsette med å bruke E-blanketter framfor SED på pensjonsområdet. Norge vil i overgangsperioden kunne motta SED’er fra andre medlemsland.

Veiledning til SED’er i P-serien er gitt i vedlegg til dette rundskrivet.

19.9 - Praktiske retningslinjer for behandling av alderspensjonssaker for personer bosatt i Norge

19.9.1 - Generelt

Et krav om pensjon i et EØS-land er samtidig et krav om pensjon i andre EØS-land hvor vedkommende har opptjent pensjonsrettigheter. Kravet skal behandles i alle de aktuelle landene. Om kravfremsettelse, se punkt 21.2 i rundskrivet til kapittel 21 under hovednr. 45.

Behandlingen av kravet koordineres av trygdeinstitusjonen i det landet der søkeren bor, forutsatt at vedkommende har opptjent rettigheter i dette landet. I Norge er det NAV Pensjon Oslo som har denne koordineringsoppgaven og er behandlende institusjon i alderspensjonssaker. Krav fremsatt til NAV skal sendes videre til andre berørte EØS-land, slik at det kan bringes på det rene hvilke pensjonsrettigheter vedkommende har der. Andre land skal ha underretning om Norges vedtak i alderspensjonssaken både ved innvilgelse, avslag og endring.

Når det gis alderspensjon fra Norge, kan det føre til at pensjon som allerede er gitt fra andre land blir endret.

Selv om alderspensjon fra Norge gis etter full opptjening (40 års trygdetid), kan søkeren i tillegg ha rett til pensjon fra annet EØS-land der han eller hun har opptjent pensjonsrettigheter.

Andre EØS-land - både dem vi har trygdeavtale med og land vi ikke har slik avtale med - kan ha nasjonale regler som kan gi en person rett til ytelser selv om vedkommende er bosatt i Norge. I slike saker benyttes også SED’ene til å oversende krav. Dersom det andre landet er et nordisk land er det viktig at det på SED’ene tydeliggjøres at saken faller inn under Nordisk konvensjon. 

19.9.2 - Fleksibel alderspensjon

For personer bosatt utenfor Norge som søker om alderspensjon fra Norge med virkning fra tidligst 1. januar 2011, er det i samråd med Arbeidsdepartementet besluttet at NAV kan innvilge hel alderspensjon, dersom bruker ikke har angitt ønsket uttaksgrad. Dersom bruker ikke har rett til hel alderspensjon innvilges høyeste mulige grad. Bakgrunnen for dette er at NAV unngår ekstra saksbehandling for å avklare ønsket grad. Dersom NAV av andre årsaker i forbindelse med kravet har kontakt med bruker, bør ønsket grad likevel avklares før vedtaket fattes.

19.9.3 - Framsettelse av krav

Krav fra en person som er bosatt i Norge skal settes fram for NAV. Dette kan skje ved henvendelse til navkontor, ved kravfremsettelse i Din pensjon eller ved å sende kravet til NAV Pensjon. Krav om alderspensjon der bruker har vært eller er bosatt i et avtaleland skal behandles av NAV Pensjon Oslo.

Vanligvis starter en EØS-sak samtidig med den norske pensjonssaken, og det skal fremgå av den norske kravblanketten hvorvidt vedkommende har vært bosatt eller arbeidet utenfor Norge etter fylte 16 år. Andre indikasjoner på at det kan være rettigheter i andre land kan f.eks. være utenlandsk navn/statsborgerskap. Opptjeningsregisteret og folkeregisteret kan også gi indikasjoner på utenlandsopphold. Dersom krav fremsettes gjennom Din Pensjon, og bruker har oppgitt å ha vært bosatt utenfor Norge, vil kravet komme til manuell behandling.

Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at det også er mange saker som oppstår/oppdages på andre måter. Eksempler på hvordan EØS-alderspensjonssaker oppdages/oppstår kan være:

• henvendelser til vedr. rettigheter i annet land før oppnådd norsk pensjonsalderNAV
• krav om AFP (AFP er i seg selv ikke omfattet av EØS-reglene, men utenlandsopphold skal framgå av   kravblanketten, og kravet vil derfor kunne utløse en EØS-sak)
• overganger fra gjenlevendepensjon eller uførepensjon til alderspensjon (når saken tas fram, vil opplysninger om utenlandsopphold kunne framgå av saksdokumentene)
• krav om omregning av løpende pensjon etter avtalebestemmelser (jf. overgangsregler i EØS-avtalen/nordisk konvensjon)
• melding fra annet EØS-land om krav om pensjon

For ytterligere opplysninger om kravframsettelse og kravdato, se punkt 21.2 i rundskrivet til kapittel 21 under hovednr. 45.

Etter artikkel 50 nr. 3 kan en person anmode om at alderspensjonen i et annet EØS-land stilles i bero. Dersom en person i forbindelse med framsettelse av krav om norsk pensjon uttrykkelig ber om at alderspensjon fra ett eller flere land stilles i bero må dette angis på P2000 ved oversendelse av kravet. Dette følger av at andre land kan ha lignende bestemmelser som Norge om gradvis økning av pensjonen ved utsatt uttak, men slik at det forutsetter at det er satt fram et krav, for eksempel prosentvis økning av pensjonen ved utsatt uttak så lenge søknad er satt fram ved pensjonsalderen i landet. 

Opphold i andre EØS-land på mindre enn ett år

SED’er skal fylles ut og sendes til berørte land i alle tilfeller der søkeren har opplyst å ha bodd og eller arbeidet i et annet EØS-land uavhengig av forholdets lengde. Selv om landene i henhold til forordningen ikke er pålagt å tilstå pensjoner for medlemskapsperioder som har vart kortere enn 12 måneder, er det enkelte land som har nasjonal lovgivning som innebærer at pensjon kan tilstås for kortere perioder, og det er da viktig at disse kravene oversendes.

I enkelte, spesielle tilfeller kan det vurderes om det er tilstrekkelig å sende en forenklet forespørsel på SED P5000 og P4000, for eksempel der medlemmet mener at han/hun ikke har opptjent rettigheter i det aktuelle landet. NAV fyller da ut en P5000 og P4000. En slik forenklet rutine bør bare brukes i tilfelle der det er svært korte opphold i det andre landet (mindre enn ett år). Har oppholdet vært av lengre varighet, bør NAV sende over saken etter retningslinjene gitt nedenfor.

Saker der pensjonisten ikke ønsker at kravet sendes det andre landet

Det kan oppstå tilfeller der søkeren ikke ønsker å fremsette krav om pensjon i det andre landet. I slike saker skal NAV orientere søkeren om at kravet om pensjon fra folketrygden også er et krav om pensjon fra det andre landet, jf. artikkel 45 i forordning 987/2009 og artikkel 50 i forordning 883/2004, og at saken må sendes til det berørte landet. Dersom søkeren fremdeles ikke ønsker dette, bør NAV få en skriftlig bekreftelse på dette fra bruker som legges ved saken når den sendes til berørt land.

I slike tilfeller kan det også vurderes om det er tilstrekkelig å sende en forenklet forespørsel på SED P5000 og P4000. Denne rutinen er beskrevet i punktet ovenfor, ”Opphold i andre EØS-land på mindre enn ett år”.

19.9.4 Behandling av krav om alderspensjon som skal oversendes berørte land

Oversendelsen skal inneholde:

• P2000 Krav om alderspensjon (31 landsspesifikke SED)
•  
• P5000 Trygdetid
•  
• P4000 Opplysninger om trygdetid (Opplysninger som gis på denne SED skal være gitt av søkeren)   
• I tillegg skal kopi av foreløpig vedtak om norsk pensjon oversendes
• ·                                  
• Kopi av folketrygdens kravblankett dersom det er nødvendig å dokumentere en gammel kravdato

Andre land kan ha andre vilkår for rett til alderspensjon og andre krav til dokumentasjon enn vi har. I noen tilfeller ber derfor andre land om tilleggsopplysninger. P9000 brukes til å besvare forespørsler sendt i P8000.

I tilfeller hvor NAV som kompetent institusjon skal oversende tilleggsopplysninger til berørte institusjoner, uten å ha mottatt en forespørsel om det, skal SED P10000 brukes

Om utfylling av SED’er i P-serien, se SED-veiledningen i vedlegg til dette rundskrivet.

Personer som ikke har vært medlem i folketrygden

Personer som bor i Norge, men ikke har vært medlem i trygden her, kan sette fram krav om pensjon fra andre EØS-land gjennom NAV. I disse tilfellene sendes SED P2000 og P4000.

Videre behandling av kravet

Krav om alderspensjon etter EØS-reglene avgjøres av NAV Pensjon Oslo.

Når folketrygdlovens vilkår om forutgående medlemskap er oppfylt

Foreløpig vedtak

Når vilkårene om alderspensjon er oppfylt etter folketrygdlovens regler uten sammenlegging, skal det fattes et foreløpig vedtak om alderspensjon. NAV sitt vedtak er foreløpig inntil alle berørte land har behandlet søknaden og NAV har fattet endelig vedtak gjennom sluttbehandling av saken.

Endelig vedtak

Når NAV har mottatt vedtak fra alle berørte land, fattes det endelige vedtaket. P7000 fylles ut og sendes berørte land. Det portable dokumentet P1 (tilsvarer P7000) sendes bruker.

Når folketrygdlovens vilkår om forutgående medlemskap ikke er oppfylt

Dersom folketrygdlovens inngangsvilkår (§19-2) ikke er oppfylt og det på vedtakstidspunktet ikke er mottatt bekreftede opplysninger om at vedkommende hadde forutgående trygdetid i annet avtaleland, kan det ikke avgjøres om inngangsvilkårene for rett til pensjon er oppfylt. NAV fatter et foreløpig vedtak om avslag hvor det fremgår hvorvidt de øvrige vilkår for pensjon er oppfylt. Dersom det ikke foreligger rett til foreløpige ytelser fra berørte land, kan NAV fastsette et forskudd, jf. punkt 22.2 i rundskrivet til kapittel 22 under hovednr. 45.

Når folketrygdlovens krav til minste pensjonsnivå for rett til uttak før fylte 67 år ikke er oppfylt

Dersom kravet til minste pensjonsnivå ved fylte 67 år ikke er oppfylt med norsk trygdetid, kan minstepensjonsnivå proratiseres, jf. punkt 19.6. I slike saker må NAV innhente trygdetid fra berørte EØS-land og andre aktuelle avtaleland slik at man kan proratisere minste pensjonsnivå etter folketrygdloven § 19-11 (proratabrøken anvendes kun i vilkårsprøving og ikke i pensjonsberegningen). Dette gjelder uavhengig av om brukeren er bosatt i Norge eller i et annet EØS-land. Se rundskrivet til folketrygdloven § 19-11.

Det kan være aktuelt å gjøre en eller flere mellombehandlinger før endelig vedtak fattes for eksempel dersom flere avtaleland er involvert og opptjening/trygdetid i ett avtaleland ikke er nok for å få innvilget graden det er søkt om. Siden minstekravet til pensjonens størrelse ved 67 år reduseres forholdsmessig med trygdetiden i Norge og avtaleland økes sannsynligheten for å nå opp på minstekravet med, jo flere avtaleland vi har fått dokumenterte trygdetidsopplysninger fra. For EØS-land er det kun opptjeningstid/trygdetid dokumentert på P5000 som kan anvendes i proratisering av minstepensjons nivå. 

19.9.5 - Behandling av krav som fremsettes før fylte 62 år

Dersom søkeren henvender seg til NAV før det er aktuelt å søke om alderspensjon fra folketrygden, skal NAV oversende aktuelle SED’er til berørte land. Bruker behøver ikke fremsette krav om norsk alderspensjon.

Personer som har fått pensjon fra et annet EØS-land før de får alderspensjon fra folketrygden

I en del tilfeller blir pensjon tilstått fra andre land før medlemmet har fylt 62 år. Når medlemmet får alderspensjon fra Norge, må det meldes fra til det andre pensjonslandet om at norsk pensjon er innvilget. NAV skal oversende følgende til berørte land:

• P6000 Melding om vedtak om pensjon
• P5000 Samlet melding om vedtak

Det andre landet vil vurdere pensjonen på nytt ihht. til EØS-reglene, jf artikkel 50 nr. 4. I noen tilfeller kan dette medføre reguleringer i den utenlandske pensjonen, og medlemmet kan i noen tilfeller få melding om dette direkte fra det andre landets pensjonsordning.

Dersom det er tilstått forsørgingstillegg, kan den utenlandske pensjonen påvirke tilleggets størrelse, se punkt 3.11 og 3.12 i rundskrivet til kapittel 3 under hovednr. 45.

19.9.6 - Barnetillegg/Ektefelletillegg

Forsørgingstillegg for barn er i henhold til art. 69 i forordningen definert som et tillegg til pensjonen og skal beregnes etter bestemmelsene i art. 52 i forordning 883/2004, se punkt 19.4. Se nærmere om barnetillegg til alderspensjon i punkt 3.12 i rundskrivet til kapittel 3 under hovednr. 45.   

Når det gjelder ektefelletillegg til alderspensjon, se punkt 3.11 i rundskrivet til kapittel 3 under hovednr. 45.

19.10 - Praktiske retningslinjer for behandling av alderspensjonssaker for personer bosatt i annet EØS-land

Krav fra personer bosatt i annet EØS-land skal behandles av NAV Pensjon Oslo. NAV Pensjon Oslo er berørt institusjon i saken. Disse kravene mottas fra institusjonen i det behandlende landet.

Når NAV har fattet vedtak om norsk pensjon skal følgende oversendes behandlende institusjon:

• P5000 Trygdetid
• P6000 Melding om vedtak om pensjon

Dersom NAV ser at det vil ta tid å behandle saken skal P5000 oversendes behandlende institusjon så snart som mulig og uavhengig av om norsk vedtak er fattet.