Rundskriv
Hovednr. 41 - Nordisk konvensjon om trygd 41-34 Kontantstøtte
Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familieavdelingen 30.06.2006
Hovednummer 34 - Kontantstøtte
34.0 Innledning
De nordiske land undertegnet 18. august 2003 en ny nordisk konvensjon. Den erstatter den nordiske konvensjonen av 15. juni 1992 som trådte i kraft 1. januar 1994.
Den nye konvensjonen av 18. august 2003 trådte i kraft 1. september 2004 for Norge, Danmark, Island og Finland. For Sverige trådte den nye konvensjonen i kraft 2. november 2004.
Konvensjonen kommer også til anvendelse for Grønland og Færøyene. Grønland sluttet seg til konvensjonen 12. april 2005 og Færøyene 20. april 2005.
Ved behandling av kontantstøttesaker etter nordisk konvensjon er også følgende rundskriv aktuelle:
• Rundskriv 41-00 Generell del, om konvensjonens innhold og oppbygging
• Rundskriv 41-01 Definisjoner
• Rundskriv 41-02 Lovvalgsregler — Konvensjonens regler om hvilken lovgivning som skal anvendes (Lovvalgsreglene)
• Melding Nr. 1/04 til hovednr. 41.
Se også til kontantstøtterundskrivet hovednr. 34 og EØS-rundskrivet for kontantstøtte hovednr. 40-34.
34.1 Generelt
Alle de nordiske land er EØS-land, med unntak av Færøyene, Grønland og Åland. Trygdeforholdet for norske, svenske, danske, islandske og finske statsborgere som arbeider i Norden reguleres derfor av EØS-avtalens trygdebestemmelser, se forordning 1408/71 og 574/72 og EØS-rundskrivet hovednr. 40. Trygdeforholdet for personer fra Færøyene, Grønland og Åland reguleres etter de samme reglene gjennom den nordiske konvensjonen om trygd.
Konvensjonens artikkel 3 om personkretsen og artikkel 4 om utvidet anvendelse av forordning 1408/71 medfører at forordningens regler skal anvendes for alle personer som er omfattet av trygdelovgivningen i et nordisk land, også tredjelandsborgere og ikke yrkesaktive personer. Danmark har imidlertid reservert seg noe når det gjelder tredjelandsborgere, og denne reservasjonen gjelder bl.a. familieytelser. Se nærmere beskrivelse av særreglene for Danmark i vedlegg 5 til administrasjonsavtalen til nordisk konvensjon og i rundskriv hovednr. 41-00 punkt 0.1 tredje avsnitt.
Nordisk konvensjon om trygd gir ingen særskilte bestemmelser om kontantstøtte, men bestemmelsen i konvensjonens artikkel 1 nr. 1 6) om at en person skal anses å være bosatt i det nordiske landet der han eller hun er folkeregistrert, kan i visse tilfeller føre til fravik fra bosettingsbestemmelsen i kontantstøtteloven.
34.2 ”bosatt”-bestemmelsene i kontantstøtteloven
Kontantstøtte ytes for barn mellom 1 og 3 år og for adoptivbarn som ikke har begynt på skolen, og som ikke eller bare delvis gjør bruk av barnehageplass som det ytes offentlig driftstilskudd for. Barnet og støttemottaker må være bosatt i riket. Et barn anses som bosatt i riket når det har oppholdt seg eller skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder. Støtten gis maksimalt i 23 måneder.
Et midlertidig utenlandsopphold på opptil 3 måneder avbryter ikke et bostedsforhold. Ved utenlandsopphold som skal vare mer enn 3 måneder, faller dermed retten til kontantstøtte bort etter nasjonal lovgivning. Det er ikke gitt noen unntaksbestemmelser for dette i kontantstøtteloven. Jf. lovens § 2 første og annet ledd.
34.3 ”bosatt”-bestemmelsene i nordisk konvensjonen
Nordisk konvensjon har en egen definisjon av ”bosatt”. I konvensjonen artikkel 1 nr. 1 6) er ”bosatt” definert slik:
”at en person er bosatt i et nordisk land i henhold til landets folkeregistrering dersom ikke særlige grunner tilsier noe annet.”
Se nærmere omtale av konvensjonens bosattbestemmelse i rundskriv nr. 41-01 pkt. 1.1.2 og 41-02 pkt. 2.1.
Bosettingsbestemmelsene i nordisk konvensjon kan medføre fravik fra hovedregelen i kontantstøtteloven om at barnet må oppholde seg i Norge i minst 12 måneder for å bli ansett som bosatt. Et barn som flytter til Norge fra et annet nordisk land skal anses som bosatt her fra og med det tidspunktet det blir folkeregistrert i Norge. Dette gjelder selv om oppholdet i Norge blir av kortere varighet enn 12 måneder. Det samme gjelder dersom barnet skal oppholde seg i et annet nordisk land og blir folkeregistrert der. Da anses barnet ikke lenger som bosatt i Norge, selv om oppholdet i det andre nordiske landet skal vare kortere enn 3 måneder.
Eksempler
Eksempel 1
En svensk familie (EØS-borgere) og en russisk familie (tredjelandsborgere) bor i Sverige. Begge familiene har barn i kontantstøttealder. Barna går ikke i barnehage. Fedrene arbeider i Norge, mens mødrene er hjemmearbeidende (ikke yrkesaktive). På grunn av fedrenes yrkesaktivitet i Norge foreligger det rett til kontantstøtte fra Norge. Dette gjelder begge familiene, ettersom den nordiske konvensjonen likestiller nordiske statsborgere, EØS-statsborgere og tredjelandsborgere når de er omfattet av trygdelovgivningen i et nordisk land og bor i et nordisk land.
Dersom barna hadde benyttet delvis barnehage (ikke mer enn 32 timer pr. måned), ville det foreligget rett til delvis kontantstøtte.
Eksempel 2
En norsk familie med et barn i kontantstøttealder flytter til Sverige for en periode på 4 måneder. De er ikke yrkesaktive og ikke pensjonister. På grunn av det kortvarige oppholdet i Sverige, blir de fortsatt stående folkeregistrert i Norge. Retten til kontantstøtte fra Norge opprettholdes, selv om utenlandsoppholdet har en varighet som overskrider kontantstøttelovens bestemmelser om rett til kontantstøtte under utenlandsopphold (3 måneder). Dette fordi bosattbestemmelsene i nordisk konvensjon sier at familien anses bosatt i det landet der de er folkeregisterført. Bestemmelsen i konvensjonen går foran bestemmelsen om bosetting i kontantstøtteloven.
Det blir det samme resultatet om saken gjelder en familie som er ikke-nordiske EØS-borgere (f.eks. tyske eller italienske) eller en familie med statsborgerskap i land utenfor EØS-området, dvs. er tredjelandsborgere (f.eks. pakistanske eller marokkanske).
Eksempel 3
En filippinsk statsborger (tredjelandsborger) som har fått uførepensjon med barnetillegg fra Norge, flytter til Danmark med barn i kontantstøttealder og hjemmeværende kone. Han har ikke pensjon fra noe annet land enn Norge.
Som eneste pensjonsland er Norge forpliktet til å yte familieytelser, dvs. barnetrygd og kontantstøtte etter bestemmelsene i forordningens kapittel 8.
Danmark yter som bostedsland familieytelser for barna etter dansk nasjonal lovgivning, men, som følge av sine særregler om å ikke innlemme tredjelandsborgerne i personkretsen, kan de ikke redusere sine ytelser som følge av norske familieytelser etter reglene i forordning 1408/71 kapittel 8.
Det finnes ingen bestemmelser i forordningens kapittel 8 som gir Norge mulighet til å redusere sine familieytelser på grunn av de danske familieytelser, og resultatet kan i slike tilfeller bli dobbeltutbetaling av familieytelser.
34.4 Kontantstøtte i forbindelse med arbeid på norsk kontinentalsokkel
Se rundskriv til nr. 41-02 Lovvalgsregler, pkt. 2.3 ”Arbeid på et nordisk lands kontinentalsokkel”.
Ved anvendelsen av lovvalgsreglene i forordning 1408/71, slår artikkel 6 i nordisk konvensjon fast at arbeid med utforskning og utvinning av naturforekomster på et nordisk lands kontinentalsokkel skal likestilles med arbeid i vedkommende land. Bestemmelsen innebærer at en person som er omfattet av nordisk konvensjon og som tar arbeid på kontinentalsokkelen til et nordisk land, blir medlem i landets trygdeordning på samme måte som om vedkommende hadde arbeidet på land der. Det stilles ikke krav om bosted i landet.
Etter kontantstøtteloven § 3 a skal arbeid på norsk kontinentalsokkel likestilles med arbeid i land i Norge i forhold til retten til kontantstøtte for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som er omfattet av EØS-forordningen. Dette medfører at en arbeidstaker (EØS-borger eller tredjelandsborger) som bor i et av de nordiske landene og som arbeider på norsk kontinentalsokkel, vil utløse rett til kontantstøtte fra Norge enten som primærland eller differanseland, avhengig av om den andre av foreldrene er i arbeid i bostedslandet.
Ved arbeid på norsk sokkel skal krav om kontantstøtte settes fram for og behandles av NAV utland dersom familien ikke er bosatt i Norge.