Rundskriv

Hovednr. 41 - Nordisk konvensjon om trygd 41-03 Beregning av pensjoner

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonsavdelingen 02.03.2006

Kapittel 3 - Særregler i nordisk konvensjon om beregning av pensjoner

3.1 Innledning

I artikkel 4 i nordisk konvensjon er det bestemt at reglene i forordning 1408/71 og gjennomføringsforordning 574/72 skal anvendes. Dette betyr at koordinerings- og beregningsreglene for pensjon i forordning 1408/71 skal anvendes for personkretsen i nordisk konvensjon, dvs. for ikke-yrkesaktive personer og tredjelandsborgere i Norden, samt de som er omfattet av personkretsen i forordning 1408/71 og er eller har vært omfattet av nordisk trygdelovgivning.

Reglene om pensjonsberegning etter forordning 1408/71 er beskrevet i EØS-rundskrivet nr. 40-03. I dette rundskrivet til nordisk konvensjon er derfor bare de spesielle reglene som gjelder på pensjonsberegningsområdet for personkretsen i nordisk konvensjon omtalt.

3.1.1 Beregningsmessige konsekvenser av Danmarks særregel med hensyn til tredjelands­borgere

Regelen i den nordiske konvensjonen artikkel 4 om full likebehandling av tredjelandsborgere gjelder ikke for Danmark. I vedlegg til den nordiske konvensjonen er det bestemt at for Danmark skal kapitlene 7 og 8 (familieytelser) og artiklene 69 og 70 (arbeidsløse) i forordning 1408/71 og artiklene 8 og 9 i den nordiske konvensjonen ikke anvendes for tredjelandsborgere. Disse særlige bestemmelsene for Danmark får ingen betydning for Norges og de øvrige nordiske lands anvendelse av den nordiske konvensjonens bestemmelser for tredjelandsborgere. Særreglene og konsekvensene av dem er nærmere beskrevet i vedlegg 5 til administrasjonsavtalen til den nordiske konvensjonen.

Danmarks særregler kan føre til at dansk pensjon til tredjelandsborgere ikke blir eksportert. Dette skal imidlertid ikke føre til kompensasjon i form av garantitillegg etter artikkel 50 i forordning 1408/71.

Ved beregning av pensjon til en tredjelandsborger etter nordisk konvensjon og forordningens regler, skal medlemstid i Danmark anvendes på lik linje med medlemstid i de øvrige nordiske land. Medlemstid i EØS-land utenfor Norden skal derimot ikke medregnes, ettersom det bare er gjennom nordisk konvensjon at tredjelandsborgere får rett til pensjon beregnet etter forordningens regler. Denne retten gjelder tredjelandsborgere med pensjonsopptjening i nordiske land.

Eksempel 1

En yrkesaktiv pakistansk statsborger har vært i Danmark i 10 år og i Norge i 30 år fram til og med det 66. året. Han fortsetter å være bosatt i Norge.

Han får 30/40 norsk grunnpensjon med eventuell opptjent tilleggspensjon eller særtillegg, men ingen pensjon fra Danmark på grunn av de danske særreglene for tredjelandsborgere. Han har ikke lang nok opptjening i Danmark til at det foreligger rett til eksport av dansk alderspensjon etter nasjonale danske regler.

 

Eksempel 2

En gift yrkesaktiv tyrkisk statsborger hadde vært i Danmark i 5 år og deretter i Norge i 2 år når han dør. Ektefellen bor i Norge, og de har vært gift i mer enn fem år.

Norsk lovgivning krever minst tre års medlemskap fram til tidspunktet for dødsfallet. Medlemstiden i Danmark anvendes til sammenlegging, og gjenlevende kan få en pro rata gjenlevendepensjon fra Norge. Medlemstiden i Danmark medregnes i det teoretiske beløpet sammen med framtidig trygdetid, og pro rata brøken for grunnpensjonen blir 2/7, dvs. 24/84 ettersom pro rata brøker skal regnes i måneder.

3.2 Særregler om avkorting av framtidig trygdetid og framtidige poengår

3.2.1 Generelt

Den nordiske konvensjonen har særregler som gjelder beregning av framtidig trygdetid og framtidige poengår, jf. artikkel 10. For øvrig gjelder EØS-reglene om pensjonsberegning. EØS-reglene om pensjonsberegning er beskrevet i EØS-rundskrivet nr. 40-03.

Bestemmelsen i artikkel 10 i nordisk konvensjon gir adgang til avkorting av framtidig tid når mer enn ett nordisk land skal beregne slik tid. Bestemmelsene hindrer at to nordiske land gir pensjon på grunnlag av den samme framtidige tiden. Bestemmelsen gjelder både de som får pensjon etter nordisk konvensjon og de som er omfattet av EØS-reglene, dvs. forordning 1408/71, jf. artikkel 3 nr. 1.

Artikkel 10 skal bare anvendes når pensjonene er opptjent av samme person. Det betyr at artikkel 10 ikke skal anvendes dersom det ene landet yter uførepensjon og det andre landet yter pensjon til gjenlevende basert på avdødes opptjening.

3.2.2 Når skal artikkel 10 anvendes for framtidig trygdetid

Artikkel 10 anvendes når

•        folketrygdlovens vilkår om forutgående medlemskap er oppfylt uten sammenlegging med trygdetid i andre nordiske land eller i andre EØS-land,

og

•        det også blir gitt tilsvarende pensjon etter nasjonale regler fra et annet nordisk land som også beregner framtidig trygdetid i sin pensjonsberegning. Dette kan være aktuelt ved beregning av svenske og islandske grunnpensjoner.

Artikkel 10 skal ikke anvendes når

•        norsk pensjon blir beregnet pro rata etter EØS-reglene,

eller

•        det andre landets pensjon er beregnet pro rata etter EØS-reglene.

I en pro rata beregnet grunnpensjon er den framtidige trygdetiden allerede avkortet, og vi kan da ikke foreta enda en avkorting.

Det er aldri aktuelt å anvende artikkel 10 ved grunnpensjonsberegning når det andre pensjonslandet er Danmark eller Finland, fordi disse landene ikke har framtidig trygdetid i sin grunnpensjonsberegning.

3.2.3 Avkorting av framtidig trygdetid etter artikkel 10

Avkortingen skal gjøres som følger:

Framtidig trygdetid x	norsk faktisk trygdetid
	samlet faktisk trygdetid i de nordiske land som beregner framtidig trygdetid (max 40 år)

Denne avkortede framtidige trygdetiden legges sammen med den faktiske norske trygdetiden. Summen utgjør trygdetid for beregning av den norske grunnpensjonen.

Den framtidige trygdetiden som er utgangspunktet for avkortingen beregnes etter reglene i folketrygdloven § 3-6. Det vil si at dersom vedkommende har hatt mer enn 1/5 av opptjeningstiden utenfor Norge uten å være medlem i trygden, skal den framtidige trygdetiden reduseres. Denne reduserte framtidige trygdetiden skal deretter avkortes etter nordisk konvensjon artikkel 10.

I Det sentrale folketrygdsystem(DSF) beregnes trygdetid i måneder, og samlet trygdetid avrundes til nærmeste hele år.

3.2.4 Når skal artikkel 10 anvendes for framtidige poengår

Artikkel 10 anvendes når

•        folketrygdlovens vilkår om forutgående medlemskap er oppfylt uten sammenlegging med trygdetid i andre nordiske land eller i andre EØS-land,

og

•        folketrygdens vilkår for rett til framtidige poengår er oppfylt, jf. § 3-17,

og

•        det også blir gitt tilsvarende pensjon etter nasjonale regler fra et annet nordisk land som også beregner framtidige poengår i sin tilleggspensjonsberegning. Dette kan være aktuelt ved beregning av finske og islandske tilleggspensjoner.

Artikkel 10 skal ikke anvendes når

•        norsk pensjon blir beregnet pro rata etter EØS-reglene,

eller

•        det andre landets pensjon er beregnet pro rata etter EØS-reglene.

I en pro rata beregnet tilleggspensjon er de framtidige poengårene allerede avkortet, og vi kan da ikke foreta enda en avkorting.

Det er aldri aktuelt å anvende artikkel 10 ved tilleggspensjonsberegning når det andre pensjonslandet er Danmark.

For Sverige er det bare aktuelt å anvende artikkel 10 ved tilleggspensjonsberegning når den svenske pensjonen har virkningstidspunkt forut for endringen av det svenske pensjonssystemet, dvs. forut for 1. januar 2003. Dette kan være tilfelle i uførepensjonssaker og kan ha betydning ved endring av uføregrad.

3.2.5 Avkorting av framtidige poengår etter artikkel 10

Avkortingen skal gjøres som følger:

Framtidig poengår x	norske faktiske poengår
	Samlet faktiske poengår i de nordiske land som beregner framtidige poengår (max 40 år)

Dette avkortede antall framtidige poengår legges sammen med faktiske norske poengår. Summen utgjør samlet antall poengår for beregning av den norske tilleggspensjonen.

De framtidige poengårene som er utgangspunktet for avkortingen beregnes etter reglene i folketrygdloven § 3-18 første ledd, jf. § 3-6 tredje ledd.

Eksempel med opptjening i Finland, Danmark og Norge

B er født 31.8.1965 og blir ufør i Norge 1.9.2004.

B har følgende faktiske poengår:

Finland:	10 år
Danmark:	3 år
Norge:	5 år
Til sammen	18 år

Både Norge og Finland skal beregne tilleggspensjon med framtidige poengår. Danmark beregner ikke framtidige år.

Opptjeningstiden fra og med måneden etter fylte 16 år til og med måneden før uføretidspunktet er 276 måneder = 23 år.

Framtidige poengår (jf. folketrygdloven § 3-18 første ledd): 40 - (23 x 4/5) = 21,6 år ≈ 22 år.

Summen av poengårene i Norge og Finland er 15 år.

Avkorting av framtidige poengår etter artikkel 15:

22 år x 5/15 = 7,33 år ≈ 7 år.

Samlet antall poengår for beregning av tilleggspensjon fra Norge blir da faktiske norske poengår 5 år + avkortet antall framtidige poengår 7 år = 12 poengår. Uten avkortning etter artikkel 15 ville samlet antall poengår blitt 27 år. Avkortningen etter artikkel 15 skal hindre dobbeltytelser for den framtidige delen av tilleggspensjonen.

3.3 Grunnpensjonsrett opptjent før 1994

I nordisk konvensjon artikkel 11 er det bestemt at grunnpensjon for perioder før 1994 da en person har bodd i ett nordisk land (dvs. hatt opptjening av grunnpensjon basert bare på bosetting) og samtidig har arbeidet (dvs. opptjent tilleggspensjon) i et annet nordisk land, skal gis bare fra arbeidslandet. Dette er i samsvar med reglene i forordning 1408/71.

Dersom det var mer enn ett arbeidsland i den aktuelle perioden, skal grunnpensjon anses opptjent bare i det av arbeidslandene som også var bostedsland. Dette samsvarer med lovvalgsreglene i forordning 1408/71 artikkel 14 nr. 2 bokstav b (i).

3.4 Omregning av løpende pensjoner

Etter konvensjonen artikkel 18 nr. 2 kan løpende pensjoner omregnes. Omregning kan være aktuelt for nordiske statsborgere som har pensjon med virkningstidspunkt før 1. januar 1994 og opptjening (arbeid eller botid) i et annet nordisk land. Etter den gamle nordiske konvensjonen som gjaldt fram til 1. januar 1994, ble grunnpensjon gitt bare fra bostedslandet og ble beregnet etter samlet nordisk trygdetid. En slik pensjonist kan søke omregning av pensjonen og få pensjon etter opptjening i hvert av de nordiske land der han eller hun har bodd eller arbeidet. Pensjonen skal da beregnes etter reglene i forordning 1408/71. Pensjonen skal ikke omregnes dersom dette ikke lønner seg for pensjonisten

Se for øvrig om omregning i kapittel 26 i dette rundskrivet.