Rundskriv

Hovednr. 40 - Kapittel3 - Beregning av pensjoner

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Pensjonskontoret 15.02.01

3.1 Generell kommentar

Reglene om pensjonsberegning er gitt i artikkel 44 - 51 i forordning 1408/71.

Når arbeidstakeren/den selvstendig næringsdrivende har vært medlem i trygden i to eller flere medlemsland, skal retten til alderspensjon, uførepensjon og pensjon til gjenlevende ektefelle prøves etter lovgivningen i alle de berørte land og eventuelle pensjoner beregnes i de enkelte land, jf. artikkel 44 nr. 1.

Unntak gjelder for alderspensjon dersom vedkommende selv uttrykkelig ber om at ytelser fra ett eller flere land stilles i bero, jf. artikkel 44 nr. 2.

Reglene om pensjonsberegning i artikkel 44-51 gjelder ikke for barnetillegg, jf. artikkel 44 nr. 3. Det er gitt egne regler for barnetillegg i forordningen kapittel 8 (artiklene 77 og 79). Reglene er beskrevet under punkt 3.11.

Barnepensjon skal i noen tilfeller beregnes etter kapittel 3 og i noen tilfeller etter kapittel 8 i forordningen. Reglene om barnepensjon som beregnes etter kapittel 8 i forordningen er beskrevet i punkt 18.3 i dette rundskrivet. Reglene for barnepensjon beregnet etter kapittel 3 i forordningen, er de samme som for pensjon til gjenlevende ektefelle og andre pensjoner, se punkt 3.3 i dette rundskrivet .

Reglene om pensjonsberegning i artikkel 46 gjelder ikke for beregning av rehabiliteringspenger og attføringspenger. Disse ytelsene skal beregnes etter samlet medlemstid innenfor EØS-området, dvs. som "teoretisk beløp". Om "teoretisk beløp", se punkt 3.3.2 andre avsnitt. Se for øvrig nærmere om beregning av rehabiliteringspenger og forsørgingstillegg til denne ytelsen under kapittel 10 i dette rundskrivet.

Forordningens regler om pensjonsberegning gjelder også for personer som får rett til pensjon etter Nordisk konvensjon om trygd. Konvensjonen har i tillegg særlige beregningsregler som anvendes når mer enn ett nordisk land beregner framtidig trygdetid og/eller framtidige poengår. Nordisk konvensjon kan dessuten gi rett til pensjon også til personer som ikke har vært yrkesaktive og til statsborgere i land utenfor EØS-området.

Sosial- og helsedepartementet fastsatte 23. desember 1993 forskrift om pensjonsberegning, om tilståelse og beregning av barnetillegg og barnepensjon og om gjennomføringa av folketrygdlovens bestemmelser om inntektsprøving i tilfelle som omfattes av EØS-avtalen. Forskriften gir diverse begrepsdefinisjoner og beregningsregler til bruk ved anvendelsen av forordning 1408/71. En del av forskriftens bestemmelser er helt sammenfallende med forordningen. I dette rundskrivet er det vist til forskriften der den får selvstendig betydning. Forskriften følger som vedlegg til dette rundskriv. Vi gjør oppmerksom på at paragrafhenvisningene i forskriften gjelder den tidligere folketrygdloven av 1966.

3.2 Prinsipper for fastsettelse av pensjon

Pensjonsytelsene vil avhenge av opptjeningstiden i de enkelte land. Dette vil føre til "oppsatte pensjoner" (opparbeidede pensjonsrettigheter i påvente av at pensjonstilfellet inntreffer) og delpensjoner (hvert land betaler sin forholdsmessige del).

3.2.1 Eksempler på prinsipper for fastsettelse av pensjon

A.-Anne har tidligere bodd i et EØS-land utenfor Norden. Hun har så bodd i Norge i 3 år og blir ufør her. Hun har aldri vært i arbeid.

Har ingen rett til å få pensjon fra folketrygden beregnet etter EØS-avtalen, men vil ha rettigheter etter folketrygdlovens alminnelige regler.

B.-Bjørn har tidligere bodd i et annet EØS-land i flere år etter fylte 16 år. Har deretter bodd i Norge i 3 år og har hatt et arbeidsforhold her i 1 år. Blir så ufør.

Er omfattet av EØS-avtalens regler og det skal da beregnes pensjon både etter avtalens bestemmelser og etter folketrygdlovens alminnelige bestemmelser. Det beste alternativet skal velges.

C.-Carlos bor i et annet EØS-land og blir ufør. Har tidligere bodd i Norge etter fylte 16 år og har hatt et arbeidsforhold her i 1 år.

Er omfattet av EØS-avtalens regler og det skal beregnes delpensjon etter avtalens bestemmelser.

3.3 Fastsettelse av ytelse

Forordning 1408/71 kap. 3, artikkel 46.

3.3.1 Inngangsvilkår oppfylt uten sammenlegging av trygdetid

Hvis rett til ytelser foreligger uten sammenlegging med trygdetid fra andre EØS-land (artikkel 46 nr. 1), skal hvert land beregne pensjonen både etter sin egen lovgivning og etter pro rataberegningen i artikkel 46 nr. 2, se punkt 3.3.2 i dette rundskrivet. Deretter skal det gunstigste alternativet velges, jf. artikkel 46 nr. 3.

Når folketrygdens alminnelige inngangsvilkår er oppfylt, vil som regel vår alminnelige pensjonsberegning gi det gunstigste resultatet.

I en pensjonsberegning etter folketrygdlovens regler kan bestemmelser i nordisk konvensjon føre til avkorting av fremtidig tid i uførepensjon og pensjon til gjenlevende ektefelle, jf. artikkel 13 (trygdetid) og 15 (poengår) i nordisk konvensjon. Dette er aktuelt når flere nordiske land beregner pensjon med fremtidig tid etter nasjonale regler.

Når det gjelder alminnelige alderspensjoner vil folketrygdlovens vanlige regler gi det samme resultat som beregning etter EØS-forordningen. Se punkt 19.3 i dette rundskrivet.

3.3.2 Inngang etter sammenlegging av trygdetid. pro rataberegning

Hvis rett til ytelser bare foreligger etter sammenlegging av trygdetid, skal pensjon beregnes pro rata (forholdsmessig) etter regler gitt i artikkel 46 nr. 2. Dette gjelder likevel ikke for rehabiliteringspenger og barnetillegg, se punkt 3.1.

Etter bokstav a i artikkel 46 nr. 2 beregnes først et teoretisk beløp lik den pensjon vedkommende hadde fått dersom all trygdetid i EØS-land hadde vært tilbakelagt i vedkommende land, inkl. den fremtidige trygdetid landets lovgivning da ville gi rett til. Det er her snakk om brutto-beløp, dvs. uten fradrag for forventet inntekt mv.

Etter bokstav b i artikkel 46 nr. 2 fastsettes deretter et faktisk beløp lik:

Det teoretiske beløp x faktisk trygdetid / samlet faktisk trygdetid i alle EØS-land.

Det er her snakk om faktisk trygdetid forut for stønadstilfellets inntreden etter reglene i det landet som beregner pensjonen.

Sosial- og helsedepartementet har 23.12.93 fastsatt Forskrift om pensjonsberegning, om tilståelse og beregning av barnetillegg og barnepensjon og om gjennomføringa av folketrygdlovens bestemmelser om inntektsprøving i tilfelle som omfattes av EØS-avtalen. Se forskrift nr. 11 til § 18-13 i den gamle folketrygdloven. Denne forskriften presiserer bl.a.:

• at det aldri skal anvendes mer enn 40 år i brøken for beregning av faktisk pensjonsbeløp,

• at pro rataberegningen skal gjøres hver for seg for grunnpensjon og tilleggspensjon,

• at det teoretiske beløp ikke skal omfatte ektefelletillegg og barnetillegg.

Beregningsmåten gir en forholdsmessig beregnet pensjon, og resultatet blir en pensjon etter faktisk opptjening + forholdsmessig fremtidig opptjening.

Ved beregning av teoretisk beløp for tilleggspensjon skal sluttpoengtallet som anvendes være lik gjennomsnittet av de 20 beste norske faktiske poengtallene (gjennomsnittet av alle hvis færre enn 20). "Poengår" (år med arbeidsinntekt på mer enn 1 G) i andre EØS-land medregnes i antall poengår og likestilles med norske poengår i forbindelse med rett til å beregne framtidige poengår i den teoretiske tilleggspensjonen.

Pro rataberegningen av grunnpensjon gjøres på grunnlag av trygdetid regnet i måneder. Pro rataberegningen av tilleggspensjon gjøres på grunnlag av poengår.

Pro rataberegning av pensjoner skal foretas av FFU. Se for øvrig punktene 12.9, 17.7 og 19.8 om praktiske retningslinjer for krav om pensjon.

3.3.3 Eksempler på fastsettelse av ytelser

D.-David har vært bosatt i Norge fra fylte 16 år (15/5-70) til 1/5-88. Hadde opptjening i Norge i årene 1976 - 88.

Bosatt i EØS-land fra 1/5-88. Ble ufør 1/5-94.

Faktisk trygdetid i Norge: 18 år 7 md. 17 dager	=	224	md.
Faktisk trygdetid i EØS-land: 6 år ¹⁾	=	64	md.
Samlet faktisk "EØS-trygdetid" 24 år	=	288	md.
1)-((8 md. fordi hele 1988 regnes som trygdetid i Norge.)

Etter "EØS-trygdetiden" er vilkårene for full fremtidig trygdetid oppfylt. Grunnpensjonen i "det teoretiske beløp" skal da beregnes etter 288 md. + full fremtidig trygdetid, dvs. etter 40 års trygdetid = 480 md..

Har hatt poengopptjening i Norge i årene 1976-88	=	13	poengår
Har hatt arb.innt. i EØS-land fra 1/5-88 til 1/5-94 ¹⁾	=	5	poengår
Samlet antall faktiske "EØS-poengår"		18	Poengår
1)-(Året 1988 anvendes som norsk poengår og året 1994 er uføreåret. Disse årene medregnes da ikke som EØS-år.)

Etter EØS-reglene foreligger det her rett til fulle fremtidige poengår i tillegg. Tilleggspensjonen i "det teoretiske beløp" skal da beregnes etter 40 poengår.

"Det teoretiske beløp" blir da			480/480 G		=	TBGp
		+	40/40 Tp		=	TBTp.
"Det faktiske beløp" (EØS pro ratapensjon fra Norge) blir
	(TBGp x 224/288)			+	(TBTp x 13/18).

E.-Even har vært bosatt i Norge fra fylte 16 år (15/12-43) til 1/5-46. Var i arbeid i Norge i 1944-46. Bosatt i forskjellige EØS-land fra 1/5-46. Fylte 67 år 15/12-1994. Hadde da allerede fått alderspensjon i EØS-land fra fylte 65 år.

Faktisk trygdetid i Norge: 2 år 4 md. 16 dager	=	29	md.
Samlet godskrevet trygdetid i EØS-land: 46 år	=	552	md.
Samlet faktisk "EØS-trygdetid" 581 md, dvs. 480md.	=	40	År
"Det teoretiske beløp" blir da 40/40 G + 40/40 Særtill.	=	TB.

"Det faktiske beløp" (pro ratapensjon fra Norge) blir (TB x 29/480).

F.-Finn har vært bosatt i Norge fra fylte 16 år (15/5-70) til 1/3-78. Hadde poengopptjening i Norge i årene 1972 - 77. Var på Filippinene fra 1/3-78 til 1/3-91 og arbeidet deretter i et EØS-land med bostedstrygd (et nordisk land) fra 1/3-91. Ble ufør 1/5-94.

Faktisk trygdetid i Norge: 7 år 9 md. 16 dager	=	94	md.
Faktisk trygdetid i EØS-land: 3 år 2 md	=	38	md.
Samlet faktisk "EØS-trygdetid" 10 år md. 16 dager	=	132	md.

Den faktiske "EØS-trygdetiden" er mindre enn 4/5 av opptjeningsperioden (fra fylte 16 år til stønadstilfellets inntreden), og den fremtidige trygdetiden skal da reduseres etter folketrygdloven § 3-6 tredje ledd.

Opptj.perioden fra 1/6-70 til 30/4-94	=	287	md.
Fremtidig trygdetid (12x40) - (287x4/5)	=	250	md.
+ faktisk trygdetid i EØS-land (11 år x 12 md)	=	132	md.
Samlet "EØS-trygdetid"		382	md.

Denne trygdetiden legges til grunn ved beregningen av grunnpensjon i "det teoretiske beløp".

Har hatt poengopptjening i Norge i årene 1972 - 77	=	6	poengår
Har hatt arb.innt. over 1G i EØS-land i 1991 og 1992	=	2	Poengår
Samlet antall "EØS-poengår"		8	Poengår

Finn fyller ikke vilkårene for fremtidige poeng etter EØS-reglene. Tilleggspensjonen i "det teoretiske beløp" skal da beregnes etter 8 poengår.

"Det teoretiske beløp" blir da		382/480	G	=	TBGp
	+	8/40	Tp	=	TBTp.
"Det faktiske beløp" (pro ratapensjon fra Norge) blir
	(TBGp x 94/132) + (TBTp x 6/8).

3.3.4 Når også avtaler med land utenfor EØS kan få virkning for beregningen

Artikkel 46 nr. 4 er en garantiregel som kan anvendes når minst to EØS-land har en multilateral avtale (nordisk konvensjon er en multilateral avtale, dvs. en avtale mellom flere land) med land utenfor EØS og denne avtalen kan få betydning for pensjonsberegningen. Bestemmelsen i artikkel 46 nr. 4 sikrer at EØS-avtalens pensjonsberegning skal gjelde bare når dette er til gunst for pensjonisten.

Denne bestemmelsen får ingen betydning for Norge ettersom alle de nordiske land er EØS-land.

3.4 Trygdetid kortere enn ett år

Artikkel 48 nr. 1 fritar et land fra å tilstå ytelser på grunnlag av trygdetid på under ett år når dette ikke gir pensjonsrett etter landets nasjonale lovgivning.

Trygdetid under ett år i et EØS-land skal likevel anvendes ved beregningen av det teoretiske beløp, av det eller de EØS-land som skal yte pensjon. Trygdetid på under ett år skal imidlertid ikke medregnes ved beregningen av det faktiske beløp.

Unntak: Hvis vedkommende ikke har minst ett års trygdetid i noe EØS-land, og dermed ingen pensjonsrett i noen av landene, skal det EØS-land hvor vedkommende sist var medlem yte pensjon beregnet etter sin nasjonale lovgivning som om all trygdetid i EØS-land var opptjent der. (Jf. artikkel 48 nr. 3.)

På denne måten kompenserer andre land for trygdetid som vedkommende ellers ikke ville fått noe igjen for. (Jf. artikkel 48 nr. 2.)

Dersom trygdetiden under ett år er knyttet til en arbeidsperiode i et annet land, er de norske trygdetidsreglene slik at en arbeidsperiode som gir inntekt over 1 G skal regnes som et helt års trygdetid (jf. folketrygdloven § 3-5 fjerde ledd). En slik utvidet beregning av utenlandsk trygdetid til bruk for beregning av teoretisk beløp skal imidlertid ikke gi overlappende trygdetidsperioder.

Trygdetider/medlemsperioder med arbeidsinntekt over 1 G skal alltid medregnes som poengår i det teoretiske beløp. Dersom en person i løpet av et kalenderår har hatt pensjonsgivende inntekt over 1 G både i Norge og i et annet EØS-land, skal dette året bare regnes som norsk poengår. Et "poengår" i et annet EØS-land, basert på medlemstid (arbeidsperiode) under ett år, skal medregnes som et poengår ved den teoretiske beregningen av tilleggspensjon dersom dette året ikke allerede er dekket opp av poengår i et annet land. Poengår basert på medlemsperioder under ett år skal bare medregnes ved den teoretiske beregningen og skal ikke tas med i pro ratabrøken.

Eksempel

En person får rett til alderspensjon og har vært omfattet av norsk, tysk og fransk lovgivning.

Faktisk trygdetid i Tyskland: 11 måneder. Dette gir ingen pensjonsrett i Tyskland.

Faktisk trygdetid i Frankrike: 4 år (48 md). Det tilstås fransk delpensjon.

Faktisk trygdetid i Norge: 16 år og 2 måneder (194 md).

Samlet EØS-trygdetid: 21 år 1 måned (253 md.)

Pro rataberegning av den norske grunnpensjonen skal da gjøres etter følgende mønster:

Det teoretiske beløp skal beregnes på grunnlag av 253 md. avrundet til

21 års faktisk trygdetid.

Det faktiske beløp for grunnpensjon blir beregnet pro rata:

Det teoretiske beløp x 194 (md) i Norge / 242 md. i (Frankrike og Norge)

Tilsvarende beregning skal gjøres for tilleggspensjon dersom vedkommende har hatt poengår i Norge. Trygdetidsberegningen blir også påvirket av våre regler om fastsetting av trygdetid i poengår.

3.5 Pensjonsberegning når det ikke foreligger pensjonsrett i alle land samtidig

Det kan forekomme at retten til pensjon inntrer på ulike tidspunkt i de berørte land. Dette kan f.eks. skyldes at aldersgrensen for rett til alderspensjon er ulik eller at de medisinske eller ervervsmessige vilkår for rett til uførepensjon er forskjellige i landenes nasjonale lovgivning. Det kan også forekomme andre ulikheter vedrørende pensjonsvilkår.

Hvis vedkommende har bedt om at en alderspensjon stilles i bero, regnes det som om det ikke foreligger noen rett til denne pensjonen.

Når det i et EØS-land foreligger rett til pensjon uten hensyn til trygdetid i land der vilkårene for pensjon ikke er oppfylt (på grunn av ulike aldersgrenser, ulike uførebegrep e.l.), skal trygdetiden i EØS-land der pensjonsretten ikke foreligger ikke medregnes ved pensjonsberegningen, med mindre det vil lønne seg å gjøre det. Dersom det i slike tilfeller foreligger opptjening i minst tre land, må det foretas to sammenlignende pro rataberegninger og eventuelt sammenlignende beregning etter nasjonal lovgivning. Dette følger av forordning 1408/71 artikkel 49 nr. 1.

Når det i slike tilfeller bare foreligger pensjonsrett i ett land, skal dette landet bare ta hensyn til trygdetid opptjent etter sin lovgivning, dvs. at det ikke er aktuelt å foreta noen pro rataberegning etter forordningen, med mindre dette vil lønne seg for pensjonisten. Jf. forordning 1408/71 artikkel 49 nr. 1 bokstav b ii).

Etter hvert som vilkårene for pensjon oppfylles i andre land, eller tilståtte pensjoner bortfaller, skal den eller de tidligere tilståtte pensjoner omregnes. (Jf. artikkel 49 nr. 2 og 3.)

Eksempel

En person har opptjent trygdetid i 3 land og pensjoner blir tilstått i følgende rekkefølge:

1.3.96-Uførepensjon tilstås fra Norge uten sammenlegging av trygdetid for å fylle inngangsvilkåret. Pensjonen beregnes både etter norsk lovgivning og pro rata etter forordningen artikkel 46 nr. 2 (all EØS-trygdetid), og det høyeste beløpet velges. Dette følger av bestemmelsene i artikkel 49 nr. 1 bokstav b ii).

1.5.97-Alderspensjon fra land B etter sammenlegging med norsk trygdetid for å fylle inngangsvilkåret. Land B skal beregne pensjonen pro rata på to alternative måter:

1.	Teoretisk og faktisk beløp basert på all EØS trygdetid (Norge, land B og land C)
2.	Teoretisk og faktisk beløp basert på trygdetid opptjent bare etter egen (land B) og norsk lovgivning.

Dette følger av bestemmelsene i artikkel 49 nr. 2 bokstav b i).

Den norske uførepensjonen skal nå beregnes på nytt, slik at beregningen etter norsk lovgivning også sammenlignes med en pro rataberegning hvor det bare tas hensyn til trygdetid i Norge og land B. (Jf. artikkel 49 nr. 2.)

1.5.98-Alderspensjon tilstås fra land C.

Nå foreligger det rett til pensjon fra alle de 3 land hvor vedkommende har opptjent trygdetid, og artikkel 49 kommer ikke lenger til anvendelse for noe land. All EØS-trygdetid skal medregnes ved beregningen av det teoretiske og faktiske beløp i alle tre land. Dersom det beste resultatet til nå har vært en pro rataberegning basert på trygdetid bare i Norge og land B, skal pensjonen fastsettes på nytt og all EØS-trygdetid tas med i pro rataberegningen. For Norge blir det da en ny sammenligning, lik den som ble foretatt pr. 1.3.96. (Jf. artikkel 46 og artikkel 49 nr. 2.)

1.5.99-Den norske uførepensjonen går over til alderspensjon. Alle 3 land må foreta nye beregninger etter artikkel 46, jf. artikkel 49 nr. 2. Norge velger beregning etter nasjonal lovgivning dersom det gir best resultat. Det skal også foretas en sammenligning i den norske nasjonale beregningen ved at alderspensjon beregnet etter faktisk trygdetid sammenlignes med uførepensjonen.

3.6 Garantitillegg når sum pensjon er lavere enn minstepensjon i det land pensjonisten er bosatt

Garantibestemmelsen framgår av artikkel 50 i forordning 1408/71.

Når Norge er bostedsland, utgjør garantien det pensjonsbeløp som svarer til grunnpensjon og særtillegg beregnet etter samlet trygdetid i alle de EØS-land som utbetaler pensjon (inkl. Norge).

Dette medfører at det kan være aktuelt å utbetale et garantitillegg når pensjonisten har svært lave pensjoner fra Norge og andre EØS-land.

Det er en forutsetning for å gi garantitillegg at det ytes pensjon fra Norge.

Garantitillegget beregnes slik:

minstepensjon (grunnpensjon + særtillegg etter samlet trygdetid
i EØS-land som yter pensjon)

- sum delpensjoner (faktiske bruttobeløp inklusiv eventuelt tillegg)

= GARANTITILLEGG

Sum delpensjoner skal være summen av norsk pensjon og pensjoner fra andre EØS-land, medregnet eventuelle forsørgingstillegg. Brutto pensjonsbeløp legges til grunn, dvs. uten hensyn til eventuelle fradrag på grunn av inntekt, formue eller skatt.

Når pensjonisten bor i Norge og mottar norsk delpensjon + garantitillegg, skal Norge (FFU) meddele de andre pensjonslandene at vi utbetaler slikt garantitillegg og henvise til Beslutning nr. 105 av 19. desember 1975 vedrørende gjennomføring av forordning 1408/71. De andre pensjonslandene skal da i løpet av januar hvert år underrette Norge (FFU) om sine pensjonsbeløp fra 1. januar. FFU sender meldingen videre til lokalt trygdekontor som på grunnlag av disse opplysningene omregner garantitillegget hvert år. Trygdekontoret skal bruke de samme valutasatsene som anvendes til omregning av differansebeløp i barnetrygden. Disse valutasatsene sendes ut som Vedlegg nr. 1 til dette rundskrivet.

Garantillegget endres bare en gang pr. år, selv om delpensjonsbeløpene fra de enkelte land i mellomtiden blir regulert på grunn av satsendringer. Dette følger av Beslutning nr. 105 om gjennomføring av artikkel 51 nr. 1 i forordning 1408/71. Omregnet garantitillegg gis virkning fra 1. januar hvert år. Dersom omregningen medfører et lavere garantitillegg enn det som er blitt utbetalt, skal det ikke foretas tilbakekreving.

Dersom pensjonen blir endret på grunn av endret uføregrad eller endring av inntekt, skal garantitillegget fastsettes på nytt. Jf. artikkel 51 nr. 2 i forordning 1408/71.

3.7 Særregler om tilleggspensjon for personer født før 1937 (overkompensasjon)

Når vedkommende har mindre enn 10 års norsk trygdetid før 1967, kreves det 1 års norsk trygdetid før 1967 for hvert år vedkommende er født før 1937. (Jf. Vedlegg VI til EØS-avtalen.) Dette vilkåret kan ikke oppfylles gjennom sammenlegging med trygdetid i andre EØS-land.

Dette er i samsvar med folketrygdloven § 3-9 .

3.8 Omsorgspoeng

For å få godskrevet omsorgspoeng utenfor riket etter norsk lovgivning, kreves følgende:

Vedkommende må være medlem i trygden i folketrygden og enten

• ha omsorg for syke, gamle eller uføre som også er medlem i trygden i folketrygden, eller

• ha omsorg for mindreårige barn under opphold i EØS-land.

Kravet om å være medlem i trygden tilsvarer folketrygdloven § 3-16 første ledd, der det er stilt krav om at vedkommende skal være medlem i trygden. Det vil med andre ord ikke være tilstrekkelig å være medlem av folketrygdens sykedel.

3.9 Særtillegg

Retten til særtillegg følger alltid retten til grunnpensjon.

Særtillegget avkortes

a)	mot tilleggspensjon fra folketrygden, og
b)	etter trygdetidens lengde.

Fullt særtillegg i forbindelse med EØS-beregning av pensjon anses å være særtillegg etter den trygdetid grunnpensjonen fra folketrygden blir beregnet etter. Dette særtillegget avkortes så mot den tilleggspensjon som ytes fra folketrygden. Dette er i samsvar med bestemmelsene i folketrygdloven § 3-3 første ledd.

3.10 Ektefelletillegg

Tillegg for ektefelle er ikke ansett som en del av pensjon etter folketrygdeloven, jf. § 3 nr. 3. i Forskrift om pensjonsberegning mv. gitt av Sosial- og helsedepartementet 23.12.93. Forskriften har i §§ 6, 7 og 8 bestemmelser om hvordan ektefelletillegg skal beregnes og inntektsprøves. Disse beregningene foretas i det sentrale folketrygdsystem (DSF) etter registrering av grunnblankett i FFU. Vi gjør oppmerksom på at paragrafhenvisningene i forskriften gjelder den tidligere folketrygdloven av 1966.

3.10.1 Beregningen av ektefelletillegg før inntektsprøving

Etter folketrygdloven § 3-24 skal ektefelletillegget utgjøre 50 prosent av grunnpensjonen uten reduksjon for uføregrad, men redusert etter manglende trygdetid.

Når inngangsvilkårene i folketrygdloven om forutgående medlemskap bare er oppfylt ved sammenlegging med medlemstid i andre land, og det gis pro rataberegnet pensjon, skal ektefelletillegget pro rata-beregnes på samme måte som pensjonen. Ektefelletillegget skal da være 50 prosent av det faktiske beløpet for grunnpensjonen uten hensyn til uføregrad, jf. § 6 i Forskrift om pensjonsberegning mv. gitt av Sosial- og helsedepartementet 23.12.93.

Ektefelletillegget beregnes pro rata på følgende måte:

0,5 x G x Teoretisk trygdetid for gr. pensjon / 40 x pro rata-brøken for gr. pensjon

Dersom pensjonisten fyller inngangsvilkårene i folketrygdloven om forutgående medlemskap uten sammenlegging med medlemstid i andre land, skal ektefelletillegget alltid beregnes etter folketrygdlovens regler, fordi dette lønner seg for pensjonisten. Dette gjelder også dersom grunnpensjonen er avkortet etter nordisk konvensjon artikkel 13. Ektefelletillegget skal da utgjøre 50 % av den avkortede grunnpensjonen. En kan da få en kombinasjon med pro rata-beregnet pensjon og nasjonalt beregnet ektefelletillegg. Denne kombinasjonen vil imidlertid forekomme meget sjelden.

3.10.2 Inntektsprøving av ektefelletillegg

Ektefelletillegget skal inntektsprøves etter bestemmelsene i folketrygdloven § 3-26 . Fribeløpet skal etter folketrygdloven reduseres på grunn av manglende trygdetid. Inntektsgrunnlaget skal medregnes i sin helhet.

Fribeløpet

Ved pro rata-beregning av ektefelletillegg skal fribeløp avkortes forholdsmessig på samme måte som grunnpensjonen pro rata-beregnes, jf. § 7 i Forskrift om pensjonsberegning mv. gitt av Sosial- og helsedepartementet 23.12.93.

Fribeløpet beregnes da på følgende måte:

Fribeløpet x Teoretisk trygdetid for gr.pensjon / 40 x pro rata-brøken for gr.pensjon

Hvis pensjonisten samtidig mottar pensjon som er inntektsprøvet fra et annet EØS-land, skal fribeløpet uten reduksjon for manglende trygdetid avkortes etter pro ratabrøken for grunnpensjonen beregnet etter EØS-reglene. Denne avkortningen skal gjøres enten ektefelletillegget er beregnet pro rata eller etter folketrygdlovens regler.

Fribeløpet beregnes da på følgende måte:

Fribeløpet x pro rata-brøken for grunnpensjon.

Inntektsgrunnlaget

Inntektsgrunnlaget skal beregnes etter folketrygdlovens regler når det ikke ytes inntektsprøvet pensjon fra noe annet land.

Når det fra et annet land gis ytelser tilsvarende norsk pensjon, og denne utenlandske ytelsen skal settes ned fordi pensjonisten har arbeidsinntekt, pensjonsinntekt eller annen inntekt, skal inntektsgrunnlaget pro rata-beregnes for å unngå dobbelt inntektsprøving. Den norske pensjonen skal inngå i inntektsgrunnlaget med pro rata-beløp, og øvrige inntekter skal ganges med pro rata-brøken for grunnpensjonen. Jf. § 2 andre ledd og § 8 i Forskrift om pensjonsberegning mv. gitt av Sosial- og helsedepartementet 23.12.93.

Inntektsgrunnlaget beregnes pro rata på følgende måte:

Sum norsk pro rata-pensjon (grunnpensjon, tilleggspensjon,
særtillegg)

+ øvrige inntekter x pro rata-brøken for grunnpensjon

= Sum pro rata inntektsgrunnlag

3.11 Barnetillegg

Artikkel 77 og 79 i forordning 1408/71.

Jf. Beslutning nr. 150 av 29. juni 1992 om anvendelsen av artikkel 77, 78 og 79 nr. 3 i forordning 1408/71 og artikkel 10 nr. 1 bokstav b i forordning 574/72.

3.11.1 Generelt

Barnetillegg er ikke ansett som en del av pensjon etter folketrygdloven, jf. § 3 nr. 3 i Forskrift om pensjonsberegning mv. gitt av Sosial- og helsedepartementet 23. desember 1993. Vi gjør oppmerksom på at paragrafhenvisningene i forskriften gjelder den tidligere folketrygdloven av 1966.

Tillegg for barn er ikke omfattet av forordningens kapittel 3, men av egne regler gitt i forordningens kapittel 8. Barnetillegg er i følge forordningens terminologi en "familieytelse" og er omhandlet i artikkel 77 i forordning 1408/71.

Barnetillegg skal som hovedregel bare utbetales fra ett land og beregnes som om all trygdetid var opptjent i dette landet. Det kan forekomme at barnetillegget ville blitt høyere dersom det var blitt beregnet fra et annet av pensjonslandene, og det kan da bli aktuelt med differanseberegning.

Differanseberegning baseres bare på de ytelsene et land kan gi. Formålet med differanseberegning er at mottakerne skal sikres de høyeste av de familieytelsene det foreligger rett til.

Bestemmelsene i artikkel 77 i forordning 1408/71 omfatter også barnetrygd til pensjonister som forsørger barn. Det er under punkt 27 om barnetrygd i dette rundskrivet gitt en rekke eksempler på differanseberegninger av barnetillegg mv. i ulike tilfeller.

Om barnetillegg til rehabiliteringspenger, se kapittel 10 i dette rundskrivet.

3.11.2 Primært land for utbetaling av barnetillegg

• Pensjonister som mottar pensjon bare fra ett land, skal ha barnetillegg fra dette landet, uansett i hvilket medlemsland pensjonisten og barnet bor.

• For pensjonister som har rett til pensjon fra flere land, utbetales barnetillegg fra det land der pensjonisten er bosatt, forutsatt at det foreligger rett til pensjon fra dette landet.

• Har pensjonisten ikke rett til pensjon fra bostedslandet, skal barnetillegg utbetales fra det pensjonslandet der det er lengst opptjening. Foreligger det ikke rett til barnetillegg fra dette landet, prøves retten mot de øvrige lands lovgivning, i rekkefølge etter lengden på opptjeningstiden. Dersom trygdeperiodene er like lange, ytes barnetillegg primært fra det land der pensjonisten sist var medlem.

Dette medfører at når en pensjonist bor i Norge og mottar norsk pensjon blir Norge primært land for barnetillegg. Jf. § 9 i Forskrift om pensjonsberegning mv. gitt av Sosial- og helsedepartementet 23. desember 1993. Jf. også artikkel 79 i forordning 1408/71.

3.11.3 Beregning av barnetillegg når norge er primært land

Barnetillegg beregnes som teoretisk beløp, dvs. som om all opptjeningstid i EØS-land hadde vært i Norge. Jf. artikkel 79 nr. 1 i forordning 1408/71 og § 10 i Forskrift om pensjonsberegning mv. gitt av Sosial- og helsedepartementet 23. desember 1993.

Barnetillegget beregnes på følgende måte:

G x 0,30 x Teoretisk trygdetid for grunnpensjon / 40

Etter at denne teoretiske beregningen av barnetillegg er foretatt, skal barnetillegget inntektsprøves etter reglene i folketrygdloven § 3-26 , likevel slik at fribeløpet ikke reduseres dersom den teoretiske trygdetiden som er brukt for beregning av barnetillegget er 40 år. Er den teoretiske trygdetiden kortere, avkortes fribeløpet tilsvarende.

Eventuelt differansebarnetillegg fra annet EØS-land skal ikke tas med i inntektsgrunnlaget. Slikt differansetillegg kan ikke beregnes før vi har fastsatt vårt barnetillegg, og størrelsen på differansen er direkte avhengig av størrelsen på vårt barnetillegg.

Ved opphør av barnetillegg fra Norge kan det foreligge en "hvilende" rett til barnetillegg fra et annet pensjonsland. Det må derfor sendes melding gjennom FFU til det/de andre aktuelle land når barnetillegget opphører i Norge. Barnetillegg fra andre land kan da komme til utbetaling.

3.11.4 Differanseberegning av barnetillegg

Etter artikkel 10 nr. 1 i forordning 574/72 og § 11 i Forskrift om pensjonsberegning mv. gitt av Sosial- og helsedepartementet 23. desember 1993, skal det utbetales et differanse-barnetillegg til pensjonister med norsk pensjon, dersom primært land for barnetillegg er et annet EØS-land og det barnetillegget dette landet utbetaler er lavere enn det barnetillegget som kunne utbetales fra Norge.

Grunnlaget for sammenligningen mellom barnetillegg fra annet EØS-land og barnetillegg fra Norge skal være teoretisk beregnet norsk barnetillegg, inntektsprøvet etter folketrygdloven § 3-26 , likevel slik at fribeløpet ikke reduseres dersom den teoretiske trygdetiden som er brukt for beregning av barnetillegget er 40 år. Er den teoretiske trygdetiden kortere, avkortes fribeløpet tilsvarende.

Barnetillegg utbetalt fra annet EØS-land skal medregnes i inntektsgrunnlaget.

Etter forskriftens § 13 skal barnetillegg stilles i bero dersom det oppstår rett til tilsvarende ytelser fra et annet EØS-land på grunn av yrkesaktivitet der. Dette får først og fremst betydning for barnetrygden, men kan også få betydning for barnetillegg dersom arbeidslandet er et land der pensjonisten har hatt pensjonsopptjening. Bestemmelsen i § 13 i forskriften tilsvarer artikkel 10 nr. 1 bokstav b i forordning 574/72.

Differanse-barnetillegg er først og fremst aktuelt for pensjonister bosatt i utlandet, og det vil da være FFU som skal foreta beregning og utbetaling av disse barnetilleggene, samt være ansvarlige for den videre oppfølging av sakene.

Differansebeløpet må beregnes manuelt. Stønadsmottakeren må i det første differansevedtaket orienteres om at fastsettelsen av det løpende differansebeløpet er å anse som foreløpig og vil bli justert en gang pr. år. Valuta- og satsendringer kan føre til at det løpende differansebeløpet skulle vært endret og at det over året er blitt utbetalt litt for mye eller litt for lite. For mye utbetalt i løpet av det tilbakelagte året vil bli trukket i fremtidig ytelse, mens eventuelt for lite utbetalt vil bli etterbetalt i forbindelse med den årlige omregningen. Se for øvrig punktene 27.4.5 og 27.4.6.

Eksempler på differanseberegninger er gitt under punkt 27.4.4.

3.12 Trygdeytelser fra andre EØS-land

I artikkel 46a - 46c i forordning 1248/92 er det gitt en rekke bestemmelser om samordning med ytelser og inntekter fra andre land. Forutsetningen for å kunne anvende disse bestemmelsene er at det finnes hjemmel for slik samordning i den nasjonale lovgivningen. Folketrygdeloven har ingen bestemmelser om samordning med utenlandske ytelser, og vi kan derfor ikke anvende EØS-avtalens bestemmelser om samordning med trygdeytelser fra andre land.

Når det gjelder forsørgingstillegg, kan det imidlertid tas hensyn til pensjonsytelser fra andre land etter folketrygdloven § 3-26 tredje ledd bokstav f.

Når det gjelder personer som mottar pensjon fra mer enn ett nordisk land, kan det forekomme at flere land beregner pensjon med framtidig trygdetid og/eller framtidige poengår, etter sin nasjonale lovgivning. I slike tilfeller skal det foretas en forholdsmessig fordeling av den framtidige tiden mellom landene, jf. Nordisk konvensjon om trygd, artikkel 13 og 15.

Forordning 1408/71 tillater ikke at ytelser som gis på grunnlag av frivillig medlemskap samordnes. FFU må derfor spesifisere eventuelle frivillige trygdeperioder i folketrygden og relatere disse til pensjonsbeløp når andre land skal samordne med norske pensjonsytelser etter forordningens regler. Frivillige trygdeperioder oppgis i merknadsfeltet på blankett E 205 N. På blankett E 210 punkt 6.7 oppgis etter anmodning det beløp som kan anses gitt på grunnlag av frivillige trygdeperioder. Dette beregnes som følger:

Antall poengår og trygdetidsår opptjent på grunnlag av frivillig medlemskap i folketrygden uttrykkes i 40-deler og de aktuelle antall 40-deler ganges med grunnpensjonsbeløpet og tilleggspensjonsbeløpet, slik at det fremkommer et pensjonsbeløp tilsvarende de frivillige medlemsperiodene.

Eksempel

En pensjonist har 40/40 grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter 30 poengår. Vedkommende har hatt 10 år frivillig trygdetid og 8 frivillige poengår.

"Pensjon på grunnlag av frivillig tid" (dvs. det beløp som skal trekkes fra før samordning i annet land) blir summen av:

Grunnpensjon (40/40) x 10/40	=	"Frivillig GP"
Tilleggspensjon x 8/40	=	"Frivillig TP".

3.13 Inntekter i andre EØS-land

Når det gjelder inntekter i andre land, har vi hjemmel til å gjøre fradrag i folketrygdytelsene for slike inntekter når det gjelder ytelser til gjenlevende ektefelle, jf. folketrygdloven § 17-8 . Se punkt 17.6 om avkorting av inntektsgrunnlag og fribeløp.

Folketrygdloven § 19-6 gir hjemmel til å gjøre fradrag for pensjonsgivende inntekt. Dersom pensjonisten har arbeidsinntekt i utlandet, likestilles denne med pensjonsgivende inntekt, jf. artikkel 12 nr. 3 i forordning 1408/71. Se punkt 19.6 om avkorting av inntektsgrunnlag og fribeløp for alderspensjoner.

Når det gjelder uførepensjon, likestilles arbeidsinntekt i andre EØS-land med arbeidsinntekt i Norge ved fastsettelse av uføregraden og ved revurderinger etter folketrygdloven § 12-12 . Jf. artikkel 12 nr. 3 i forordning 1408/71.

Når det gjelder forsørgingstillegg, vises til punktene 3.10 og 3.11 i dette rundskrivet.