Rundskriv

§ 10-7 Bokstav h - Anskaffelse av motorkjøretøy eller annet transportmiddel

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Hjelpemiddelkontoret 11.09.00

Sist endret 15.03.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab tjenester, Seksjon tiltak og virkemidler jf  overskriftene:                                                                                                

Anskaffelse av motorkjøretøy eller annet transportmiddel - Generelt

2 Til § 2 Definisjoner

3 Til § 3 Alminnelige vilkår for stønad til anskaffelse av motorkjøretøy - Brukere med stor grad av sammenfallende transportbehov

       
 

Anskaffelse av motorkjøretøy eller annet transportmiddel

Generelt

[Endret 3/03, 2/07, 9/07, 11/08, 3/12]

Det ble den 1. april 2003 innført en ny bilstønadsordning. Den nye ordningen innebærer ingen endring i de alminnelige vilkårene for å få rett til stønad til bil, men man vil etter denne dato få stønad i form av tilskudd til en gruppe 1 eller rente- og avdragsfritt lån til gruppe 2 bil.

Gruppe 1 bil er ordinære personbiler og her står medlemmet fritt i valg av bil, enten ny eller brukt. En gruppe 1 bil kan også være en kassebil. Det kan også gis tilskudd til spesialutstyr eller ombygning av gruppe 1 bil. Medlemmet må selv stå for kjøp av bilen og må sørge for at kjøretøyet er hensiktsmessig og at det vil vare ut stønadsperioden. Dette gjelder også hvis det er behov for spesialtilpasninger.

Medlem som får stønad til bil i gruppe 1, tilstås stønad i form av et tilskudd som ikke er knyttet opp mot noe bestemt kjøretøy. Tilskuddet avskrives hvert halvår, slik at det er helt avskrevet ved utløp av den normale stønadsperioden (elleve år). Tilskuddets størrelse behovsprøves mot medlemmets økonomiske forhold.

Med gruppe 2 bil menes spesialtilpassede kassebiler, dvs. som hovedregel varebiler som omregistreres til personbiler. Kombibiler og flerbruksbiler omfattes også der dette er den mest hensiktsmessige løsningen, og kassebil er alternativet. Dette kan for eksempel gjelde bil til barn. Det er videre et vilkår at bilen er spesialtilpasset med heis eller rampe. Gruppe 2 biler er prisforhandlet og skal bestilles gjennom hjelpemiddelsentralen, eller bilsenteret der dette har overtatt formidlingen.

Medlem som får bil i gruppe 2, tilstås stønad i form av et lån knyttet opp mot et bestemt kjøretøy. Stønaden behovsprøves kun mot et beløp som departementet fastsetter til enhver tid. Den delen av prisen på kjøretøyet som overstiger dette beløpet, behovsprøves ikke. Gjeldsoppgjør foretas ved at medlemmet kjøper eller innleverer bilen til arbeids- og velferdsetaten. Verdien fastsettes ved takst. Overskytende lån avskrives.

Kjøretøy det er gitt stønad til etter denne forskriften kan tas ut av landet i inntil 3 måneder. Ved opphold i utlandet lengre enn 3 måneder må det søkes dispensasjon fra bilkontoret dersom kjøretøyet skal medbringes. Det kan i særlige tilfeller gis slik dispensasjon, se rundskrivet til lov om folketrygd § 10-3.

Kort om saksgangen ved behandling av søknad om stønad til kjøretøy

[Endret 3/03]

Felles for gruppe 1 bil og gruppe 2 bil

[Endret 2/07]

Søknad om stønad til motorkjøretøy skal alltid settes fram for NAV lokalt på bostedet(bostedskontoret).

Brukermedvirkning

[Endret 9/10]

I forbindelse med søknad om stønad til motorkjøretøy skal NAV-kontoret gjennomføre en veiledningssamtale med medlemmet. Dette gjelder enten medlemmet henvender seg til NAV-kontoret for å sette fram en søknad, eller sender inn søknaden uten å ha vært i kontakt med NAV-kontoret i forkant. I sistnevnte tilfelle skal NAV-kontoret invitere medlemmet til en samtale.

Bostedskontoret skal orientere og gi veiledning i forbindelse med utfyllingen av kravet. Bostedskontoret skal sammen med medlemmet sørge for at nødvendige dokumenter foreligger.

Ved den innledende behandlingen av saker om stønad til anskaffelse av motorkjøretøy må det snarest mulig bringes på det rene om medlemmets stønad vil bli redusert eller falle bort på grunn av den økonomiske behovsprøvingen. Likeledes må det informeres om at hold av bil medfører en vesentlig økonomisk belastning, og medlemmet må vurdere om han/ hun har tilstrekkelig god økonomi til å drifte en bil. Det må samtidig informeres om konsekvensene av å ta i mot bilstønad fra NAV, herunder reglene for undertegning av gjeldsdokumenter og gjeldsoppgjør.

Når NAV-kontoret har gjennomført veiledningssamtalen og kontrollert at søknaden er fullstendig utfylt og nødvendig dokumentasjon foreligger, sendes saken til det bilsenteret NAV-kontoret er knyttet opp mot. Se Gosys-rutinen for detaljert informasjon om oversendelse fra NAV-lokalt til bilsenteret. Det skal når søknaden kommer inn også opprettes sak i infotrygd.

Bilsenteret i regionen behandler så søknaden etter de materielle vilkårene for stønad.

Spesielt for gruppe 1 biler

Hvis det er nødvendig å utstyre en gruppe 1 bil med kjøreteknisk utstyr skal saken til hjelpemiddelsentralen for utredning før endelig vedtak fattes av regionskontoret. bilsenteret fatter i disse sakene et midlertidig vedtak om den individuelle stønadsrammen, før saken sendes til hjelpemiddelsentralen. Etter at hjelpemiddelsentralen har kommet med en begrunnet innstilling til bilsenteret for valg utstyr, fattes endelig vedtak både i krav om bil og spesialutstyr.

Dersom det er søkt om annet spesialutstyr/tilpasning, skal bilsenteret ferdigbehandle bilsaken før den sendes til hjelpemiddelsentralen for eventuell utredning av behovet og bestilling. Kommunehelsetjenesten har som hovedregel ansvaret for å utrede behovet for spesialutstyr, samt foreta nødvendig utprøving.

For gruppe 2 bil

Alle saker hvor det tilstås stønad til gruppe 2 bil skal til hjelpemiddelsentralen for utredning og tilpasning av bil, spesialutstyr og eventuell ombygging.

I saker hvor det tilstås stønad til gruppe 2 bil skal bilsenteret undersøke med hjelpemiddelsentralen om det foreligger et gjenbrukbart motorkjøretøy som egner seg for medlemmet. Dersom det ikke finnes slikt kjøretøy på egen eller annen hjelpemiddelsentral, skal bestilling av nytt motorkjøretøy fra importøren foretas av hjelpemiddelsentralen.

Felles for begge grupper

I saker som er oversendt hjelpemiddelsentralen for utprøving av spesialutstyr skal hjelpemiddelsentralen utforme kravspesifikasjon og innhente tilbud på spesialutstyr og tilpassing. Hjelpemiddelsentralen skal også foreta fakturakontroll ved levering av slikt utstyr. Det er viktig at medlemmet er med på utprøving av kjøretøyet sammen med hjelpemiddelsentralen.

Hjelpemiddelsentralen utarbeider så en begrunnet innstilling som sendes til bilsenteret.

bilsenteret fatter vedtak før hjelpemiddelsentralen igjen overtar saken og foretar bestilling av spesialutstyr/ombygging. Før kjøretøyet overleveres til medlemmet, bør hjelpemiddelsentralen sammen med medlemmet foreta en funksjonskontroll av spesialutstyret, vurdere om medlemmet kan kjøre kjøretøyet og at det ellers passer for vedkommende.

Saker som skal behandles av Kompetanseteam Spesialstyring- og tilpassing (KST)

Hjelpemiddelsentralen avgjør selv om det er behov for hjelp fra KST i de kompliserte sakene. Noen slike saker vil kunne avklares ved hjelp av en telefonhenvendelse til senteret.

Følgende saker skal forelegges for KST:

• Der medlemmet ikke kan benytte bilens ordinære styresystem, herunder med lettet servo, men har behov for spesialstyring
• Sjeldne diagnoser/syndromer/smågrupper. Dette kan for eksempel være de 9 diagnosegruppene som behandles ved TRS, og de syndromene som Rikshospitalet behandler.

Det er gitt ut en egen bilrutine som omhandler detaljene i saksgangen, knyttet opp imot gjeldende datasystem. Enkelte detaljer er likevel behandlet i dette rundskrivet. Dette gjelder for eksempel opplysninger som bør fremkomme i en legeerklæring, se under punkt 3 under belastning ved bruk av offentlige transportmidler. For øvrige detaljer i saksbehandlingen henvises det til bilrutinen og brukerhåndboken.

Kommentarer til forskrift til § 10-7 h

Stønad til anskaffelse av motorkjøretøy eller annet transportmiddel

1 Til § 1 Personkrets

Se under kommentarer til lovtekstens § 10-2, § 10-5 og § 10-6. Dersom vilkårene i §10-2 ikke er oppfylt, må dispensasjon fra vilkårene vurderes i medhold av §10-3, se kommentar til denne paragrafen.

Samboere

Bestemmelsene om samboere står i folketrygdlovens § 1-5.

2 Til § 2 Definisjoner

[Endret 10/00, 1/02, 1/03, 3/03, 1/05, 3/12]

Inn under definisjonen av andre transportmidler kommer alle motoriserte transportmidler som har en hastighet på 10 km/t eller mer. Andre transportmidler som har en hastighet under 10 km/t behandles etter forskriftene til § 10-7 bokstav a.

70-årsgrensen for stønad til bil gjelder ikke for andre transportmidler, jf. lovens § 10-4. Det er heller ikke noe krav at annet transportmiddel må være 11 år gammelt før det kan gis stønad til gjenanskaffelse, jf. forskriftens § 8.

Det kan bare gis stønad til andre transportmidler som båt, snøscooter o.a. for eksempel dersom vei- og naturforholdene er slik at det er mer hensiktsmessig å anskaffe et annet transportmiddel enn motorkjøretøy.

Med gruppe 2 bil menes som hovedregel spesialtilpassede kassebiler, dvs varebiler som omregistreres til personbiler. Kombibiler og flerbruksbiler omfattes også av begrepet, der dette er den mest hensiktsmessige løsningen og kassebil er alternativet. Dette kan for eksempel gjelde bil til barn som av medisinske årsaker ikke har selvstendig gangfunksjon.

Grensedragningen mellom gruppe 1 og gruppe 2 ble behandlet av Høyesteretts i dom av 15. september 2010, HR-2010-01533-A (sak nr 2010/486). Saken gjaldt spørsmålet om forskrift om stønad til motorkjøretøy eller annet transportmiddel (bilforskriften) av 7. mars 2003 nr 290 § 2 fjerde ledd kan tolkes utvidende slik at det foreligger rett til stønad til bil i gruppe 2, også når medlemmet kan komme seg inn og ut av bilen ved egen hjelp. Saken reiste videre spørsmål om forskriftsbestemmelsen innskrenker medlemmets rettigheter på en måte som er i strid med folketrygdloven § 10-6 annet ledd jf. 10-7 første ledd. Høyesterett la i sin dom til grunn en objektiv vurdering av bilforskriften § 2 fjerde ledd, og fant det ikke tvilsomt at vilkårene for bil i gruppe 2 ikke var oppfylt. Høyesterett la til grunn at ordlyden i bilforskriften uttømmende angir hvem som kan få stønad til bil i gruppe 2. Det ble her blant annet lagt vekt på at endringen av bilforskriften i 2003 innebar en bevisst overføring av ressurser fra gruppe 1 til gruppe 2 brukere, og at det var foretatt en bevisst politisk prioritering i forhold til et knapphetsgode. Høyesterett kunne heller ikke se at bestemmelsen i forskriften er i strid med folketrygdloven § 10-6. Dommen var enstemmig.  

Dommen medfører at Arbeids- og velferdsetatens praksis om at det for medlemmet over 18 år er en forutsetning for å gi stønad til bil i gruppe 2 at til medlemmer ikke er i stand til å komme seg inn og ut av bilen på egen hånd, uten å bruke heis eller rampe, ligger fast.

01.012012 ble det gjort følgende tilføyelse til forskriftens § 2, 4. ledd: ”Det kan også gis stønad til gruppe 2 til medlemmer under 18 år med sterkt begrenset gangfunksjon.” Tilføyelsen medfører at det for barn og unge som er under 18 år på søknadstidspunktet kan gis stønad til bil i gruppe 2, selv om vedkommende ikke er avhengig av å stige inn og ut av bilen med heis eller rampe. Det er en forutsetning at medlemmet har sterkt begrenset gangfunksjon. Det er også en forutsetning at det for medlemmet er nødvendig med en bil i gruppe 2, jf nødvendighetskriteriet i folketrygdloven § 10-6. For eksempel kan det være nødvendig med en bil i gruppe 2 dersom medlemmet har behov for å bringe med seg utstyr eller andre hjelpemidler.

Både for i forhold til medlemmer under og over 18 år må det skilles mellom hjelpemidler medlemmet er avhengig av for å kunne benytte kjøretøyet til det formål det er gitt til og hjelpemidler som er nødvendige på ferie og lignende. Folketrygden dekker kun transport av hjelpemidler etter førstnevnte alternativ. Dette gjelder også ved valg av type bil.

I spesielle tvilstilfeller skal en ved vurderingen av om vilkårene for gruppe 2 bil er oppfylt, ta hensyn til at medlemmet skal bli mest mulig selvhjulpen. Som eksempel kan nevnes tilfeller der medlemmet vil klare seg med en gruppe 1 bil og tilhenger med bistand, mens dersom medlemmet hadde fått stønad til en gruppe 2 bil, ville medlemmet klart seg uten bistand.

Med gruppe 1 bil menes alle biler som ikke kan defineres som en gruppe 2 bil.

Såkalte mopedbiler faller naturlig også inn under andre transportmidler. Disse faller allikevel noe på siden av inndelingen mellom gruppe 1 og 2, og må således underlegges særskilt behandling. Mopedbilene har en kortere "levetid" enn vanlige biler, slik at de alminnelige gjenanskaffelsesreglene ikke vil gjelde for denne typen transportmiddel. Det kan gis stønad til ny mopedbil når det er dokumentert at denne ikke lenger er i kjørbar stand. Det er et krav at mopedbilen vedlikeholdes på samme måte som andre typer kjøretøy, og gjenanskaffelse kan ikke gis der mopedbilen er utslitt som følge av manglende vedlikehold. Det betyr at mopedbilene må følge anbefalt service fra leverandøren.

Stønad til mopedbil gis som et rente- og avdragsfritt lån, på samme måte som ved stønad til gruppe 2 bil. Det gis stønad til rimeligste, hensiktsmessige mopedbil, og stønaden gis med sikkerhet i gjeldsbrev.

Når det gis stønad til mopedbil, må det vurderes hvorvidt slikt kjøretøy er egnet til å dekke medlemmets behov for transport på en tilfredsstillende måte. Disse kjøretøyene har en makshastighet på 45 km/t, og vil således ha en noe begrenset hensiktsmessighet på lengre distanser.

For øvrig gjelder reglene om bruk og forsikring tilsvarende som for gruppe 1 biler.

3 Til § 3 Alminnelige vilkår for stønad til anskaffelse av motorkjøretøy

Felles for gruppe 1 bil og gruppe 2 bil

Varige forflytningsvanskeligheter

[Endret 10/00]

Forflytningsvanskelighetene må skyldes den medisinske tilstanden sett i forhold til kommunikasjonsforholdene på bostedet. Både forflytningsvanskelighetene og transportbehovet må være varig, det vil etter fast praksis si to til tre år.

De varige forflytningsvanskelighetene kan være av fysisk eller psykisk art.

Det er ikke funksjonshemmingens art eller omfang som er avgjørende for om det skal gis stønad til motorkjøretøy, men i hvilken utstrekning funksjonshemmingen er til hinder for at medlemmet kan benytte kollektive transportmidler eller ikke.

Bokstav a - Reise til og fra arbeidssted eller opplæringssted

[Endret 10/00]

Ved vurderingen av hvilken belastning bruken av offentlige kommunikasjonsmidler medfører må en ta i betraktning om reisen kan være en så stor belastning at den hindrer medlemmet i å fungere tilfredsstillende i arbeidssituasjonen eller opplæringssituasjonen.

Med opplæring menes det både godkjente attføringstiltak og egenfinansiert opplæring. Det forutsettes imidlertid at opplæringen er av en viss varighet for at stønad til eget motorkjøretøy skal være den mest hensiktsmessige transportløsningen. Dersom det er sannsynlig at medlemmet vil fylle vilkårene for stønad til motorkjøretøy også etter endt attføring, kan det likevel gis stønad til anskaffelse av motorkjøretøy også under kortvarig opplæring.

Bokstav b - Utføre sin funksjon som hjemmearbeidende

Om eget motorkjøretøy vil være nødvendig for et medlem som er hjemmearbeidende vil avhenge av det arbeidet som naturlig påhviler medlemmet. I vurderingen av nødvendigheten skal det også tas hensyn til den hjelp som kan forventes fra den øvrige familie. Transportbehovet skal så vurderes opp mot den belastning som bruk av kollektive transportmidler medfører.

Denne bestemmelsen er særlig aktuell for hjemmearbeidende som har så store forflytningsvanskeligheter at bruk av tilgjengelige kollektive transportmidler er svært vanskelig.

Ved vurderingen av arbeidsoppgavene i hjemmet må en ta i betraktning om det innebærer transport av barn til daginstitusjon, fritidsaktiviteter o.l., om ektefellen har uregelmessig arbeidstid eller er mye fraværende og om familien allerede disponerer kjøretøy som det er rimelig at medlemmet benytter seg av. Det er et vilkår at medlemmet selv har førerkort, jf. forskriftens § 7 andre ledd.

Bokstav c - Forhindre eller bryte en isolert tilværelse

Det må foretas en individuell og konkret vurdering av hvilke virkninger funksjonshemmingen har i forhold til medlemmets livssituasjon. Dette innebærer en skjønnsmessig avveining av vedkommendes alder, familie, bosted, sosiale forhold, kommunikasjonsforhold o.a. sett i forhold til den foreliggende funksjonshemmingen og transportbehovet. Det kreves videre at medlemmet ikke er i stand til å benytte offentlig transport - alene eller med følge - eller at dette vil medføre urimelige belastninger av varig art. Endelig må det være klarlagt at transportbehovet ikke kan dekkes tilfredsstillende på annen måte.

Bokstav d - Avlaste sin familie i tilfeller hvor funksjonshemmingen medfører en særlig stor pleiebyrde og derved bidra til å forhindre innleggelse i helseinstitusjon og lignende

Ved forpleining i hjemmet vil pleiebyrden kunne bli så stor at familien blir isolert i hjemmet dersom den ikke har muligheten for å kunne benytte motorkjøretøy for å utføre daglige gjøremål, komme på ferie eller greie transport i fritiden. Ved vurderingen av pleiebyrdens omfang må den funksjonshemmedes behov sammenholdes med den øvrige familiens muligheter til å fungere normalt.

Reelt og betydelig behov for transport

[Endret 10/00, 1/02, 1/03, 2/07, 11/08]

Behov for transport med eget motorkjøretøy vil være avhengig av funksjonshemmingens art og omfang, familieforholdene, de stedlige kommunikasjonsmuligheter, boligens beliggenhet o.a. Transportbehovet må vurderes ut fra medlemmets faktiske situasjon og under hensyn til hvilke formål kjøretøyet tenkes benyttet til. Det skal også tas hensyn til at medlemmets barn gis rimelig mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. Er transportbehovet av begrenset omfang, eller kan det hensiktsmessig dekkes på annen måte, kan det ikke gis stønad til eget motorkjøretøy. Dersom familien har bil fra før skal det ses bort fra bil som er elleve år eller eldre.

Man skal i vurderingen av transportbehovet ta med alt som medlemmet anfører av behov, også det "vanlige" behovet for transport og som vi finner er reelle behov.

Behov som da er relevante for vurderingen kan være behovet for å handle, besøke banker og offentlige kontorer, besøke familie og venner, komme seg ut i naturen, aktiv organisasjons- og foreningsarbeid, drive trening m.m.

Det er altså galt hvis man i vurderingen av om medlemmet har et reelt og betydelig behov for transport kun ser på transportbehovet ut over det en kan kalle "vanlig" transportbehov - det vil si det transportbehovet også ikke-funksjonshemmede har.

Medlemmets transportbehov ved kravsfremsettelse vil ikke alltid være representativt for det transportbehov som ville ha vært til stede dersom vedkommende hadde hatt anledning til å disponere eget motorkjøretøy tidligere. Fremtidig transportbehov må også vurderes. I de følgende avsnitt i rundskrivet vedrørende § 3 er det nevnt en del momenter til hjelp i denne vurderingen.

Det må i alle krav om motorkjøretøy bringes på det rene om nødvendig transport kan besørges på en tilfredsstillende måte av andre i husstanden, herunder samboer, transporttjeneste for funksjonshemmede, institusjon mv. eller ved bruk av drosje, før det kan tas standpunkt til stønad til anskaffelse av eget kjøretøy. Inn under denne vurderingen kan det også være aktuelt å ta hensyn til medlemmets alder, aktivitetsnivå, reise til og fra hobbyaktiviteter mv.

Transportbehovet vil i mange tilfeller ikke kunne tilfredsstilles i rimelig utstrekning av familie, transporttjeneste mv. Det kan for eksempel gjelde for funksjonshemmede som er avhengige av transport til og fra arbeidssted. I slike tilfeller vil det derfor kunne være aktuelt å gi stønad til anskaffelse av eget kjøretøy selv om transporten i begrenset utstrekning kan besørges av andre.

I noen tilfeller vil flere i samme husstand fylle vilkårene for stønad til motorkjøretøy. Når det er gitt stønad til motorkjøretøy til ett familiemedlem, vil arbeids- og velferdsetaten kunne gi samtykke til at det benyttes av annet familiemedlem som også fyller de medisinske vilkårene for stønad til motorkjøretøy.

Medlemmer med funksjonshemming som ikke har førerkort eller som ikke er i stand til å ta førerprøven, vil være avhengige av at ektefelle/samboer, barn, foreldre eller andre i husstanden kjører. Rent unntaksvis vil det kunne aksepteres at også andre står for kjøringen dersom transportbehovet på denne måten kan tilfredsstilles. Bruk av drosje vil også kunne være et alternativ. Tilståelse av grunnstønad vil da kunne være det mest hensiktsmessige.

I familier hvor den funksjonshemmede ikke har eller kan ta førerkort, og hvor funksjonshemmingen medfører en særlig tyngende pleiebyrde for familien – som oftest barn, vil transportbehovet ofte ikke kunne løses uten anskaffelse av motorkjøretøy. I slike tilfeller bør det ved vurderingen av om det foreligger et reelt og betydelig behov for transport ikke stilles for strenge krav til konkrete transportbehov. Hvis det er gitt stønad til motorkjøretøy til et barn, skal kjøretøyet følge barnet f.eks. ved avlastning eller annet opphold utenfor hjemmet. Dersom det er mest hensiktsmessig for barnet at foreldrene eller de foresatte disponerer bilen, kan det gjøres en avtale med avlastningshjemmet om dette.

Belastning ved bruk av offentlige transportmidler

[Endret 10/00, 2/07]

Det siktes med dette hovedsakelig til personer som enten ikke kan eller som har betydelige vanskeligheter med å greie på- og avstigning på buss, tog eller annet rutegående transportmiddel. Tilsvarende gjelder personer som på grunn av sin funksjonshemming ikke er i stand til eller har betydelige problemer med å innta sittestilling, f.eks. i en vanlig buss, og som vanskelig kan stå under transporten. Årsaken til at belastningen ved bruk av offentlige transportmidler blir for stor kan være enten av fysisk eller psykisk art.

Ved vurderingen av om dette stønadsvilkår er oppfylt, må det også tas hensyn til den funksjonshemmedes eventuelle vanskeligheter med å ta seg fram mellom bosted og nærmeste holdeplass - eller stoppested og bestemmelsessted - på grunn av avstanden, stigningsforhold, veiens tilstand for øvrig o.a.

Medlem med en mindre funksjonshemming som uten særlige vanskeligheter kan greie på- og avstigninger på buss eller annet kollektivt transportmiddel, men f.eks. ikke greier å ta seg fram til nærmeste holdeplass fordi avstanden er særlig stor, vil i alminnelighet ikke fylle vilkårene for stønad til eget motorkjøretøy. Det er i slike tilfeller de stedlige kommunikasjonsforhold og bostedets beliggenhet mer enn funksjonshemmingen som er årsak til at kollektive transportmidler vanskelig kan brukes. Saken kan imidlertid stille seg annerledes dersom avstanden mellom hjemmet og nærmeste holdeplass - eventuelt avstanden mellom endeholdeplass og bestemmelsessted - ikke er lenger enn at vedkommende ville kunne ha gått denne strekningen som frisk. Arbeids- og velferdsdirektoratethar lagt til grunn at en ikke kan forvente at noen går mer enn ca 2 km til holdeplass.

Belastninger ved bruk av offentlige transportmidler vil få langt større betydning dersom det dreier seg om daglig transport til og fra arbeid enn om medlemmets transportbehov er begrunnet med dagliglivets behov.

Ved innhenting av legeuttalelse eller uttalelse fra førstelinjetjenesten, bør det stilles konkrete spørsmål om disse forhold, samt bes om en nærmere begrunnelse for behovet for eget motorkjøretøy, herunder opplysninger om medlemmets gangdistanse/bevegelseskapasitet eller andre forhold som kan ha betydning. Kravskjema for stønad til motorkjøretøy inneholder slike spørsmål, men i en del tilfeller vil det være nødvendig for saksbehandleren å stille tilleggsspørsmål utover de som kommer fram i skjemaet. Alle spørsmålene i legeerklæringen på kravskjemaet skal være besvart. Det er videre viktig å innhente medisinske opplysninger om hvorvidt medlemmet selv vil kunne kjøre eget motorkjøretøy før kravet om stønad behandles.

Ved psykiske lidelser skal det som regel innhentes spesialisterklæring fra klinisk psykolog eller psykiater, og det bør også fremkomme om det har foregått relevant behandling og hvilke resultater dette har gitt, eller kan forventes å gi.

Medlem bosatt i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester

[Endret 10/00, 11/03]

Medlemmer som er innlagt i langtidsinstitusjon skal vurderes på lik linje med andre søkere både med hensyn til de medisinske vilkår, vilkåret om transportbehov samt hvilken type bil medlemmet skal ha. Det skal likevel tas hensyn til at medlemmene vil få dekket noe av sitt transportbehov av institusjonen. Institusjonen skal dekke beboernes behov for transport til nødvendige gjøremål, som lege, tannlege og annen behandling. Institusjonen har derimot ikke ansvar for å dekke beboernes behov for transport til sosiale aktiviteter som familiebesøk og andre fritidsaktiviteter. Dersom medlemmet kan godtgjøre et særlig behov for å delta i gjøremål/opprettholde kontakten utenfor institusjonen som bare kan løses på tilfredsstillende måte ved bruk av eget motorkjøretøy, vil det kunne gis stønad til slikt kjøretøy.

Også barnebolig oppfattes som institusjon. Det skal i disse sakene tas særlig hensyn til at barnet i størst mulig grad skal kunne delta på aktiviteter sammen med øvrig familie.

Brukere med stor grad av sammenfallende transportbehov

[Tilføyd 03/12]

For brukere med stor grad av sammenfallende transportbehov som på selvstendig grunnlag fyller vilkårene for tilskudd til bil i gruppe 1, kan tilskuddene benyttes til felles innkjøp av en større bil. Det er en forutsetning at koordinering av stønad er nødvendig for at ytelsen skal kunne nyttes i henhold til formålet. Et eksempel er tilfeller der kommunalt ansatte eller annen betjening skal fungere som sjåfører. Tilsvarende kan det også tilstås en større bil for en bruker som fyller vilkårene for bil i gruppe 2 enn det som i utgangspunktet er nødvendig, dersom bilen også skal brukes av andre personer som på selvstendig grunnlag fyller vilkårene for stønad til bil. Forutsetningen for all koordinering av stønad er at det inngås klare avtaler medlemmene i mellom når det gjelder blant annet eierforhold, vedlikehold, forsikring samt disposisjonsrett. I alle tilfeller der medlemmet ikke skal kjøre bilen selv, må det godtgjøres at det finnes tilstrekkelige sjåførressurser.

Det er medlemmet ansvar å sørge for tilfredsstillende transport i løpet av brukstiden.

Stønad til motorkjøretøy kan ikke gis dersom transportbehovet kan dekkes på annen tilfredsstillende måte

[Endret 10/00]

Stønad til eget motorkjøretøy må ses på som ett av flere tiltak med sikte på å integrere mennesker med funksjonshemming i samfunnet. Av andre tiltak kan nevnes bedre muligheter for funksjonshemmede til å benytte kollektive transportmidler, særlig transportordninger for funksjonshemmede, skoleskyss, grunnstønad mv.

Etter forskriftens § 3 siste ledd gis det ikke stønad til anskaffelse av motorkjøretøy dersom transportbehovet tilfredsstillende kan avhjelpes på annen måte. Bare dersom funksjonshemmede gjennom ett eller flere av de forannevnte alternativer, eventuelt i kombinasjon med transport som besørges av familien ikke kan få dekket sitt transportbehov og dersom det udekkede behovet er betydelig, kan det bli aktuelt å gi stønad til eget kjøretøy.

Noen av momentene som må trekkes inn i vurderingen av omfanget av medlemmets transportbehov er regnet opp i det følgende:

1. Motorkjøretøy i familien

[Endret 10/00, 1/02, 1/03]

Stønad til motorkjøretøy gis ikke dersom transportbehovet med rimelighet kan dekkes av medlemmets familie. Dette kan være tilfelle dersom vedkommende kan kjøre i ektefelles, samboers, barns eller foreldres motorkjøretøy. Dersom dette, eventuelt i kombinasjon med grunnstønad til bruk av drosje, gir en tilfredsstillende dekning av transportbehovet, kan det ikke gis stønad til motorkjøretøy.

Dersom familiens bil er over elleve år gammel, ses det bort fra denne med hensyn til om behovet kan dekkes.

2. Transporttjenesten for funksjonshemmede

[Endret 10/00]

Ved vurderingen av om det i det enkelte tilfelle er nødvendig at folketrygden gir stønad til anskaffelse av eget motorkjøretøy, må det tas hensyn til det faktiske tilbud kommunene har for transporttjeneste for funksjonshemmede og i hvilken utstrekning slik transporttjeneste kan benyttes av medlemmet. Dette tilbudet må dokumenteres.

3. Skolereiser

[Endret 10/00]

Reiseutgifter i forbindelse med opplæringstiltak er skolemyndighetenes ansvar, og skal ikke tas med ved vurdering av transportbehovet. Se Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17.juli 1998 nr.61.

4. Transport i forbindelse med medisinsk behandling

[Endret 1/05]

Transportutgifter i forbindelse med medisinsk behandling som f.eks. reise til lege, sykehus, fysikalsk behandling mv. dekkes med hjemmel i Lov om pasientrettigheter § 2-6 med tilhørende forskrift.

5. Grunnstønad - Folketrygdloven § 6-3

[Endret 9/10]

Dersom medlemmets behov for transport kan dekkes tilfredsstillende gjennom tilståelse av grunnstønad, eventuelt i kombinasjon med transport som nevnt foran, vil det ikke være aktuelt å gi stønad til motorkjøretøy. Om medlemmet f.eks. kan bruke kollektive transportmidler det meste av året, eller nødvendig transport i noen utstrekning kan besørges av familie og venner som disponerer eget motorkjøretøy, kan det ofte være tilstrekkelig å tilstå grunnstønad til dekning av utgifter til periodisk bruk av drosje e.l. Dette kan særlig være aktuelt i de tilfeller hvor medlemmet ikke kan eller ikke ønsker å ta førerkort.

I forbindelse med at det fremsettes krav om stønad til motorkjøretøy, bør saksbehandleren orientere medlemmet om muligheten for grunnstønad som alternativ. Søknad om grunnstønad til transport må fremmes på eget søknadsskjema. Dersom slik søknad fremmes subsidiært sammen med søknad om stønad til motorkjøretøy, skal opplysning om dette følge som saksbehandlers kommentar ved oversendingen av bilsøknaden til bilsenteret.

Dersom vilkårene for stønad til bil etter forskriftenes § 1 og §3 er oppfylt, vil det kunne foreligge rett til grunnstønad sats 3 til drift av bilen. Dette avhenger i noen grad av hvordan medlemmet dekket sitt transportbehov tidligere, se for øvrig folketrygdlovens § 6-3 ,med tilhørende kommentarer.

4 Til § 4

[Endret 10/00, 1/02, 1/03]

Generelt

[Tilføyd 12/05]

Denne bestemmelsen gir hjemmel for å yte stønad til motorkjøretøy der de alminnelige vilkårene i § 3 ikke er oppfylt. Det er imidlertid en forutsetning at vilkårene i § 10-5, jf § 10-7 er oppfylt.

Stønad etter § 4 ytes i særlige tilfeller dersom anskaffelse av kjøretøy er av avgjørende betydning for at medlemmet skal kunne gjennomføre attføringstiltak eller overta tilbudt arbeid der anskaffelse av kjøretøy vil være av avgjørende betydning.

Ved vurderingen av om vilkårene er oppfylt, må det legges avgjørende vekt på intensjonen med regelen – nemlig å få flere personer inn i arbeidslivet. Nedenfor følger momenter som bør vurderes i den konkrete saken.

Forflytningsvansker

[Tilføyd 12/05]

§ 4 åpner for å innvilge stønad til bil der vilkårene i § 3 ikke er oppfylt. Det naturlige her er å se på vilkåret om varige forflytningsvansker.

Det skal ikke stilles samme krav om varige forflytningsvansker som etter § 3. Det må imidlertid være en forutsetning at årsaken til behovet for bil er medisinsk, og at problemet ikke kan løses på annen måte. Alternative transportordninger må vurderes, herunder reisetilskott under attføring, arbeids- og utdanningsreiser og grunnstønad til transport. Det må være årsakssammenheng mellom behovet for bil og funksjonsnedsettelsen. I dette ligger at det ikke kan gis stønad til bil etter denne bestemmelsen der behovet for bil utelukkende springer ut i fra hjemstedets beliggenhet i forhold til offentlig transportmuligheter. Utover dette kan det ikke stilles krav til at det foreligger en spesielt kvalifisert lidelse/funksjonsnedsettelse.

Varighetsvilkåret

[Tilføyd 12/05]

Det stilles krav om at funksjonsnedsettelsen som nødvendiggjør bil er av varig art/ karakter – altså minst 2 år.

"Gjennomføre attføringstiltak eller overta tilbudt arbeid"

[Tilføyd 12/05]

Det er et vilkår for stønad etter § 4 at anskaffelse av kjøretøy er av avgjørende betydning for at medlemmet skal kunne gjennomføre attføring eller overta tilbudt arbeid.

Når det gjelder attføringssituasjonen bør det som utgangspunkt legges til grunn at medlemmet er i et attføringstiltak i regi av Aetat. Dette for å sikre at tiltaket er vurdert som å gi medlemmet reelle arbeidsmuligheter som følge av tiltaket. I spesielle tilfeller vil også andre attføringstiltak kunne være aktuelle. Dette må vurderes konkret.

I situasjoner der det er snakk om å overta tilbudt arbeid, bør det stilles krav til omfanget av det tilbudte arbeidet, sett i forhold til medlemmets uføresituasjon. Det må kreves at det er sannsynliggjort at dette er et arbeidsforhold som kan forventes å vare minst i 2-3 år, eller at dette arbeidet utløser mulighet for arbeidsforhold av lengre karakter. Stønad til bil kan også ytes når det gjennom bedriftsinterne tiltak tilbys alternative arbeidsmuligheter hos samme arbeidsgiver der det er behov for å komme seg til og fra arbeid. Det må foretas en konkret vurdering, men intensjonen med regelen er klar; det skal være en starthjelp.

Der det kan dokumenteres at man gjennom stønad til bil vil kunne motta et tilbudt arbeid, og det foreligger en medisinsk grunn til behovet, vil stønad kunne gis.

"Særlige tilfeller"

[Tilføyd 12/05]

Begrepet "særlige tilfeller" indikerer at det skal svært mye til for at stønad til bil skal kunne gis der vilkårene i § 3 ikke er oppfylt. Begrepet må imidlertid ses i sammenheng med at tilståelsen skal være av "avgjørende betydning" for å kunne gjennomføre attføringstiltak eller motta tilbudt arbeid. Det må foretas en konkret vurdering av hvert tilfelle, men vurderingen av hva som er et "særlig tilfelle" må ikke være for streng. Det er imidlertid viktig at det er snakk om et tilfelle der en medisinsk tilstand gjør at man har behov for en bil for å kunne gjennomføre et attføringsopplegg, eller motta tilbudt arbeid.

Det fremgår av 3. ledd at stønad ikke kan gis der kjøretøyet helt eller delvis skal benyttes i egen næringsvirksomhet. Bestemmelsen er ikke til hinder for at den tilståtte bilen også kan benyttes i et arbeidsforhold, men stønaden skal ytes for at søkeren skal komme seg til og fra arbeidet.

Gjeldsoppgjør

[Tilføyd 12/05]

Stønad til bil etter § 4 vil som hovedregel gis som gruppe 1 bil. Medlemmer som har behov for en gruppe 2 bil vil som hovedregel fylle vilkårene etter § 3. I utgangspunktet følger biler gitt med hjemmel i § 4 de samme regler etter tilståelsen som biler gitt etter § 3. Dette innebærer at det skal foretas gjeldsoppgjør når vilkårene ikke lenger er oppfylt. Dersom bil er gitt for å gjennomføre et attføringstiltak, må det imidlertid gis rom for å utvise skjønn i forhold til muligheter for å beholde bilen dersom det er utsikter til å komme i arbeid. Dersom stønadsmottaker går over på full uførepensjon, skal saken imidlertid vurderes etter § 10-6.

5 Til § 5 - Regler for valg av kjøretøy

Til første ledd

[Endret 10/00, 1/02, 1/03, 3/03, 1/05, 2/07]

Ved avgjørelsen av om det skal tilstås gruppe 1 eller gruppe 2 bil, er det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i hvilke kriterier som utløser rett til gruppe 2 bil. Det vises i denne sammenheng også til definisjonen under kommentarene til forskriftens § 2.

Vilkåret for stønad til en gruppe 2 bil, er som hovedregel at medlemmet er rullestolbruker og ute av stand til å komme inn og ut av en bil uten heis eller rampe, eller der medlemmet har behov for å fraktes liggende på seng eller båre. For barn som av medisinske årsaker ikke har gangfunksjon, kan det gis stønad til en gruppe 2 bil der slik bil er nødvendig på grunn av behovet for å medbringe utstyr som for eksempel elektrisk rullestol.

Hjelpemiddelsentralen vurderer om det finnes kjøretøy som kan gjenbrukes og som er hensiktsmessig for medlemmet enten ved egen hjelpemiddelsentral, ved annen hjelpemiddelsentral eller ved Landsdekkende bilsenter.

Dersom det ikke finnes kjøretøy som egner seg for gjenbruk til medlemmet, skal stønad til nytt kjøretøy gis innefor de motorkjøretøy som omfattes av Arbeids- og velferdsdirektoratets rammeavtaler, se § 6.

Dersom medlemmet ikke fyller vilkårene for en gruppe 2 bil, vil det kunne tilstås stønad til en gruppe 1 bil.

Til andre ledd - gruppe 1 bil

Formålet med stønad til gruppe 1 bil er å yte tilskudd som medlemmet fritt kan disponere til kjøp av et hensiktsmessig nytt eller brukt kjøretøy. Formålet med tilskuddet er å dekke de merutgiftene medlemmet har til transport. Medlemmet står fritt ved valg av biltype. Det er imidlertid viktig at medlemmet informeres om at det er medlemmets egen risiko å sørge for at medlemmet til enhver tid har et hensiktsmessig kjøretøy. Dersom medlemmet har behov for spesialutstyr, må det informeres om at saker med kjøreteknisk utstyr skal til hjelpemiddelsentralen før endelig valg av bil. Dersom medlemmet ellers er usikker på kombinasjonen bil og spesialutstyr, kan medlemmet søke råd hos kommunehelsetjenesten eller hjelpemiddelsentralen.

Til tredje ledd og fjerde ledd - gruppe 2 bil

Nødvendig og hensiktsmessig kjøretøy

For å oppnå nødvendig kjøresikkerhet, må valget av biltype skje under hensyn til funksjonshemmingens art og omfang, kroppstørrelse og lignende.

Når dette gjør det nødvendig med ombygging og/eller installasjon av spesialutstyr, skal bilen i regelen godkjennes av trafikkstasjonen (tidligere Biltilsynet). Trafikkstasjonen har rett til å kreve dokumentasjon for at utstyr og ombygging oppfyller gjeldende krav vegmyndighetene har etter vegtrafikkloven. Helst burde bilfabrikanten dokumentere at de godkjenner den ombygde bilen og derved utstyr og tilpassing. Hvis ikke, må den vi kjøper utstyr og ombygging hos, kunne levere nødvendig dokumentasjon. Det bør derfor, så langt det er mulig, velges utstyr som har slik dokumentasjon, samt velge ombygger som er offentlig godkjent/autorisert for slikt arbeide.

Før stønad til kassebil gis, må medlemmet gjøres oppmerksom på de store driftsomkostningene som ofte er forbundet med et slikt kjøretøy sammenholdt med den grunnstønaden han/hun mottar til drift av kjøretøyet.

Hjelpemiddelsentralen bør gi tilbud om oppfølging i kompliserte saker. Dette gjelder både av hensyn til motorkjøretøyets/spesialutstyrets funksjon og medlemmets evne til å mestre kjøretøyet. I slike saker bør medlemmet kalles inn for ettersyn av kjøretøyet med utstyr for å kunne forsikre seg om at kjøretøyet fungerer godt sammen med medlemmet.

Tidspunktet for når medlemmet bør innkalles må vurderes konkret bl.a. ut fra tilpassningens kompleksitet og progresjon.

Opplysninger som eventuelt bør innhentes:

Ved behov for motorkjøretøy kan det bli nødvendig å innhente ytterligere medisinske opplysninger - f.eks. fra spesialist for å få nærmere klarlagt funksjonshemmingens art og omfang og medlemmets muligheter for å greie kjøring av motorkjøretøy samt hvilke spesielle forhold som det må tas hensyn til ved valg av høvelig motorkjøretøy og spesialutstyr. Det vil også være viktig for saksbehandleren å benytte seg av den kompetansen som innehas av kommunens primærhelsetjeneste.

6 Til § 6 - første ledd - Regler om dispensasjon fra rammeavtalene

[Endret 10/00, 3/03, 1/05, 2/07]

Arbeids- og velferdsdirektoratet

skal bare prisforhandle kjøretøy til gruppe 2. Reglene om prisforhandling av spesialutstyr og tilpassing av kjøretøy gjelder både for gruppe 1 og gruppe 2.

Det kan helt unntaksvis dispenseres fra rammeavtalene etter vedtak fra NAV Brukerrettede anskaffelser. Slike søknader fremsettes via bilsenteret, og det må i begrunnelsen fremkomme hvorfor prisforhandlet bil eller utstyr ikke er hensiktsmessig.

Dispensasjon fra rammeavtalene når det gjelder biltype kan bare gis dersom funksjonshemmingen er av en slik art at medlemmets transportbehov ikke kan dekkes av bil som er omfattet av rammeavtalene. Det vil således ikke være anledning til å dispensere ut fra at løsningen i enkelt tilfeller kan bli rimeligere.

Til § 6 - andre ledd - Regler om prisrammen

[Endret 4/08]

Arbeidsdepartementet fastsetter tilskuddsramme for gruppe 1 biler og størrelsen på den del av det rente- og avdragsfrie lånet som skal behovsprøves i gruppe 2. Som en del av bilprisen regnes vinterhjul, årsavgift og frakt.

Årsavgiften skal miljødifferensieres fra 1. januar 2008, og det er foretatt en omlegging fra forhåndsbetalt til etterskuddsvis utskriving av avgiften ved påregistrering og nyregistrering i løpet av avgiftsåret. Medlemmet må derfor informeres i vedtaket om at årsavgiften vil bli dekket i etterkant i de tilfellen bil utleveres før avgiften er betalt. Årsavgiften skal fortsatt inngå som en del av bilprisen og medtas i det rente- og avdragsfrie lånet som fremgår av gjeldsdokumentene.

For gruppe 1 bil

[Endret 2/07, 1/08, 1/09, 1/10, 1/11]

Tilskuddsrammen for gruppe 1-bil finner du i oversikt over satser . Det kan ikke dispenseres fra tilskuddsrammen. Medlemmet skal i vedtaket få oppgitt et individuelt, inntektsbasert tilskudd.

For gruppe 2 bil

Medlemmet gis som hovedregel stønad til anskaffelse av rimeligste, hensiktsmessige motorkjøretøy. For gjenbrukbare biler vil avgiften ofte være betalt, slik at det ikke gis stønad til årsavgift for disse bilene. Ved gjenanskaffelse av ny bil gis det stønad til årsavgiften dersom denne allerede er betalt for den bilen som innleveres.

Den delen av det rente- og avdragsfrie lånet til gruppe 2 bil som skal behovsprøves utgjør fra 1. april 2003, 150 000 kroner.

Medlemmet skal i vedtaket få oppgitt en individuell prisramme beregnet ut fra det rimeligste hensiktsmessige motorkjøretøyet.

Saksbehandleren må påse at fakturaen inneholder den avtalte rabatt og at den er satt opp i samsvar med det som fremgår av avtalene med den enkelte importør.

Til § 6 - tredje ledd gjelder for gruppe 2 bil

[Endret 1/08]

Differansen mellom pris på kjøretøy som er godkjent etter andre ledd og motorkjøretøy i høyere prisklasse.

Dersom medlem som har fått stønad til kjøretøy etter reglene i gruppe 2 ønsker å kjøpe en dyrere bil enn det hjelpemiddelsentralen finner nødvendig og hensiktsmessig ut fra medlemmets funksjonshemming og sykdommens progresjon, skal medlemmet betale differansen kontant til bilselger.

Valget av kjøretøy er begrenset til en dyrere modell fra samme leverandør som hjelpemiddelsentralen anbefaler bil fra. Tidligere hadde medlemmet mulighet til å kjøpe seg opp til hvilken som helst bil innenfor utvalget av biler som er omfattet av rammeavtalene. Denne praksisen er imidlertid ikke i tråd med avtalene som er inngått med leverandørene. Det er en forutsetning for at medlemmet skal få anledning til å kjøpe seg et dyrere motorkjøretøy at dette er hensiktsmessig, det vil si at kjøretøyet etter en funksjonsvurdering er egnet for medlemmet. Dersom hjelpemiddelsentralen kommer til at det finnes et gjenbrukbart kjøretøy som er hensiktsmessig for medlemmet, men medlemmet ønsker et nytt, dyrere kjøretøy, vil stønadsberegningen bli begrenset ut fra taksten på det gjenbrukbare kjøretøyet med tillegg av omregistreringsavgiften. Den samme begrensningen skal legges til grunn dersom medlemmet gis stønad til spesialutstyr i kjøretøyet etter forskriftens § 11.

I de tilfellene hvor medlemmet delfinansierer kjøretøyet, må vedkommende gjøres oppmerksom på at det beløp han selv har innbetalt avskrives først ved gjeldsoppgjør.

7 Til § 7 - Registrering/bruk av kjøretøyet og førerkort

[Endret 10/00, 3/03]

Dersom det gis stønad til motorkjøretøy, skal kjøretøyet registreres på medlemmet selv. Hensikten med denne bestemmelsen er bl.a. å påse at bilen alltid følger den berettigede ved endringer i familiesituasjonen. Motorkjøretøy gitt til et barn vil f.eks. ved separasjon/skilsmisse følge barnet uansett hvem av foreldrene som får omsorgen for barnet. Det samme gjelder i de tilfeller hvor foreldrene har delt omsorg for barnet. Ved utøvelse av samværsrett- og plikt både i helger og ferier skal også motorkjøretøyet følge barnet. Ved f.eks. en separasjon/skilsmisse vil forsikringsselskapene i de fleste tilfellene godta at tidligere forsikringsbonus overføres til et annet familiemedlem. Dersom et trygdefinansiert motorkjøretøy skulle komme til å bli registrert på andre enn medlemmet, vil Toll- og avgiftsdirektoratet etter søknad kunne godta at bilen uten omkostninger omregistreres på medlemmet.

Vilkåret om at medlemmet selv må ha førerkort kommer ikke til anvendelse dersom vedkommende på grunn av alder, medisinske eller andre grunner ikke vil kunne oppnå dette. Det skal i disse tilfellene foreligge skriftlig erklæring fra en person som selv har førerkort, fortrinnsvis en i samme husstand, om at vedkommende vil ta på seg ansvaret for kjøringen og sørge for at nødvendig vedlikehold blir utført. Den personen som skal kjøre bilen for medlemmet må ikke bo så langt borte fra medlemmet eller være forhindret av andre grunner, slik at hensikten med stønaden ikke kan la seg realisere.

For gruppe 2 bil

[Endret 2/07, 11/08]

Av gjeldsbrevet fremgår det bl.a. at bilen ikke kan benyttes av andre enn stønadsmottakeren uten arbeids- og velferdsetatens samtykke. Der det er gitt stønad til bil til barn, er ikke denne bestemmelsen ikke til hinder for at bilen kan brukes til praktiske gjøremål, eller som et ledd i familiens dagligliv, såfremt bruken av bilen ikke går på bekostning av stønadsmottakeren.

Dersom andre personer i husstanden fyller de medisinske vilkår for stønad til bil, vil det etter søknad kunne tillates at også disse benytter kjøretøyet i rimelig utstrekning. Forutsetningen for slik bruk er at det ikke går ut over realiseringen av stønadsmottakerens transportbehov.

8 Til § 8 - Vilkår for gjenanskaffelse

[Endret 10/00, 1/02, 1/03, 3/03, 11/03, 1/05]

Til første ledd

Medlemmer som har fått stønad til bil kan som hovedregel søke om stønad til gjenanskaffelse når bilen er elleve år og medlemmet fortsatt fyller de generelle vilkårene for stønad til kjøretøy. I stønadsperioden kan likevel medlem som har fått kjøretøy i gruppe 1 fritt bytte bil for egen regning.

Regelen skal forstås slik at det er stønaden som ikke skal komme til utbetaling før det har gått 11 år. Saksbehandlingen kan starte tidligere.

Til andre ledd

[Endret 2/07]

Hvis medlemmets helsetilstand endrer seg vesentlig kan det likevel gis stønad til gjenanskaffelse selv om brukstiden på elleve år ikke er oppfylt. Medlem som har fått stønad til bil i gruppe 1 må i tillegg oppfylle vilkårene for stønad til bil etter reglene i gruppe 2. Medlem som har fått stønad til bil i gruppe 1og som på grunn av endringer i helsetilstanden har behov for å skifte ut personbilen til en annen personbil, må gjøre dette for egen regning.

Når et barn har fått stønad til motorkjøretøy, vil det kunne gis stønad til gjenanskaffelse av motorkjøretøy før ordinær gjenanskaffelsestid for at vedkommende skal bli i stand til å kjøre selv når vedkommende fyller 18 år. Slik gjenanskaffelse kan bare foretas dersom dette gir en rimeligere hensiktsmessig løsning enn å tilpasse den bilen vedkommende har.

Dersom et kjøretøy i gruppe 2 totalhavarerer, vil det kunne gis stønad til nytt tilsvarende kjøretøy uten økonomisk behovsprøving. Forsikringssummen innbetales til bilsenteret som panthaver, og bilsenteret utbetaler forsikringssummen til forhandler av ny bil. I slike tilfeller kan "gjenanskaffelse" skje uavhengig av alder, under forutsetning av at vilkårene i §§ 1 og 3 er oppfylt. Dersom det er mest hensiktsmessig for medlemmet og arbeids- og velferdsetaten kan situasjonen behandles som en ordinær gjenanskaffelsessak, hvor det foras en ny stønadsutmåling og det utbetales stønad til en ny bil.

Til tredje ledd

Denne regelen gjelder for medlemmer som har fått stønad til bil med hjemmel i folketrygdloven §10-5. Dersom opprinnelig stønad var gitt med hjemmel i §10-6, men medlemmet er i jobb når søknad om gjenanskaffelse fremsettes, vil unntaksregelen komme til anvendelse dersom det er et etablert arbeidsforhold av noe varighet. Det er en forutsetning for gjenanskaffelse av gruppe 2 bil, at medlemmet har hatt kjøretøyet i minst åtte år. For medlem som har fått stønad etter reglene i gruppe 1 må det være minst åtte år siden forrige stønad. Bilen må ha gått minst 150 000 km.

For medlemmer som har fått stønad til bil med hjemmel i § 10-5, men som så går ut av arbeidslivet, skal saken tas opp til revisjon etter folketrygdloven § 21-6. Fortsatt rett til stønad skal i disse tilfellene vurderes etter folketrygdloven § 10-6.

Til fjerde ledd

Vilkåret om brukstid gjelder bare for bil og ikke andre motorkjøretøy. Det er likevel et vilkår ved gjenanskaffelse av andre kjøretøyer enn bil at det er nødvendig med en slik utskifting fordi kjøretøyet ikke lenger er hensiktsmessig, for eksempel på grunn av helsemessige endringer eller at kjøretøyet er utslitt.

Til femte ledd

[Endret 2/07]

Hvis motorkjøretøyet som skal byttes inn ikke er anskaffet med stønad fra arbeids- og velferdsetaten, må også dette kjøretøyet være elleve år gammelt for at medlemmet skal få rett til stønad. Kravet om brukstid skal vurderes fra det tidspunktet bilen første gang ble registrert. For stønad til bil for å komme til og fra arbeid eller opplæring, gjelder regelen om redusert brukstid 8 år (for gruppe 2 bil) eller redusert eiertid 8 år (for gruppe 1 bil) dersom bilen har gått minst 150 000 km, også for privatfinansiert bil.

Generelt

Dersom medlemmet har avhendet en privatfinansiert bil som er yngre enn 11 år rett før søknadstidspunktet, må hver sak vurderes individuelt. Dette for å avgjøre om det er en bevisst omgåelse av forskriften. Selv om bilen angivelig var beheftet med mye feil og mangler, må medlemmet forholde seg til 11-års-regelen, på samme måte som når bilen er finansiert av folketrygden. Det vises i denne sammenheng til uttalelser i TRR- 2004-01293 hvor et medlem fremsatt krav om stønad til gjenanskaffelse selv om vilkåret om brukstid ikke var oppfylt, og begrunnet kravet blant annet med at det var mye galt med den tilståtte bilen. Trygderetten anfører til dette: " Slik forskriften er utformet, oppstilles ingen dispensasjonsadgang i særlige tilfeller. Det legges til grunn at dette er et bevisst valg foretatt av den kompetente myndighet: departementet. (….) Dette er dog et anliggende mellom henne og bilens forhandler/importør." Økonomiske årsaker alene er heller ingen grunn for å tilstå stønad til ny bil.

Ved kjøp av bil rett før eller under søknadsprosessen, skal vi forholde oss til folketrygdlovens § 22-13 i begge tilfellene. Det benyttes samme prinsipp så lenge det er søkt før 6 måneder etter anskaffelsen. Dette gjelder primært gruppe 1 biler.

Overgangsbestemmelser

For medlemmer som tidligere har fått stønad til gruppe 1 bil etter gammel ordning, kan det dispenseres fra kravet om at de helsemessige endringene må medføre behov for en gruppe 2 bil, èn gang under følgende forutsetninger: Dersom det har inntrådt slike endringer i medlemmets helsetilstand eller familiesituasjon at det er tvingende nødvendig med en ny gruppe 1 bil, kan det gis tilskott til en gruppe 1 bil. Dette kan for eksempel være der medlemmet har behov for annet standardutstyr i bilen, eller der familieforøkelse nødvendiggjør en større bil.

9 Til § 9 og § 10 - Lån til kjøp av motorkjøretøy

[Endret 10/00, 1/03, 3/03, 11/03, 1/05, 12/05]

Til første ledd

Stønad til kjøretøy er behovsprøvet både for gruppe 1 bil og gruppe 2 bil. Det ytes tilskudd til gruppe 1 og et rente- og avdragsfritt lån til gruppe 2.

Til andre og tredje ledd

For gruppe 1 bil

Tilskudd til anskaffelse av motorkjøretøy er behovsprøvet ut fra inntekt. Til medlem som har en alminnelig inntekt før særfradrag som er under 6 G skal stønaden graderes ut fra tabellen i forskriftens § 9. Har vedkommende en inntekt som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), utbetales ikke stønad til gruppe 1 bil selv om alle andre vilkår for stønad er oppfylt.

For gruppe 2 bil

Rente- og avdragsfritt lån behovsprøves ut fra inntekt etter samme skala som for gruppe 1 bil opp til 150 000 kroner (pr.1. april 2003). Den del av prisen på kjøretøyet som overstiger 150 000 kroner (pr.1. april .2003) gis som rente- og avdragsfritt lån uten behovsprøving.

Felles for gruppe 1 og gruppe 2 bil

Stønaden beregnes ut fra godkjent kjøpesum.

For medlemmer som er under gjeldsordning skal også alminnelig inntekt legges til grunn.

Bestemmelsen skal forstås slik at stønaden reduseres fra og med 3,0 G (2,99 G gir full stønad, 3,0 G gir 80 % stønad) og det ytes redusert stønad til og med 5,99 G. (6,0 G gir ingen stønad til gruppe 1 bil og gruppe 2 bil må betale 150 000 kroner (pr. 1.april 2003) som sin egenandel.

Ved stønadsberegningen gjøres et fradrag i inntektsgrunnlaget med 1/4 G pr. person for forsørget ektefelle og/eller barn under 18 år. Ektefelle anses i denne sammenheng som forsørget når vedkommendes inntekt ikke overstiger 1 G. Det er bare den delen av ektefellens inntekt som overstiger 1 G som skal legges til stønadsmottakerens inntekt ved beregningen av lånets størrelse.

Slik sammenlegging av inntekt skal ikke foretas når ektefellene er separert. Som forsørgelse regnes også det at medlemmet er ilagt bidragsplikt. Vanligvis er det medlemmets inntekt ved den siste avsluttede ligning som skal legges til grunn.

Med virkning fra 1. september 2005 ble forskriftens § 9, femte ledd, tredje punktum endret:

"Har ektefellen til medlem som får stønad til kjøretøy i gruppe 2 bil som er nødvendig i tillegg til det innvilgede kjøretøyet, for eksempel i forbindelse med sitt arbeid, skal bare halvparten av ektefellenes samlede inntekt legges til grunn."

Denne gjelder i tilfeller der medlem som får stønad til bil i gruppe 2 har ektefelle som også er avhengig av egen bil. Ektefellen kan være avhengig av egen bil for eksempel i forbindelse med sitt arbeid eller eget transportbehov. Der bilkontoret kommer til at ektefelle også er avhengig av egen bil, skal den samlede inntekten halveres.

Dersom inntekten endres under saksbehandlingstiden, skal det foretas ny stønadsutmåling. Dog slik at dersom det allerede er gitt forhåndstilsagn som regulerer stønadsprosenten, skal det ikke foretas ny stønadsutmåling med mindre det er til gunst for medlemmet.

Når det gjelder samboere, vises det til rundskrivets punkt 1.

Er vedkommendes aktuelle inntekt på grunn av lengre tids endring av inntektsnivået vesentlig høyere eller lavere enn inntekten ved siste skatteligning, bør den aktuelle inntekten legges til grunn. Dette kan f.eks. være aktuelt for medlemmer som nylig har begynt eller avsluttet yrkesmessig attføring. For medlemmer som mottar alders- eller uførepensjon, er det vedkommendes pensjonsgrunnlag, samt de av ligningsmyndighetens godkjente fradrag som skal benyttes i form av alminnelig inntekt før særfradrag. Lånet skal fastsettes på grunnlag av det grunnbeløp som gjelder ved utgangen av det inntektsår som benyttes.

Lån til personer under 18 år som ikke kan kjøre motorkjøretøy selv

Til person under 18 år som er forsørget, gis lån tilsvarende det lån hans hovedforsørger ville ha vært berettiget til dersom denne hadde fylt vilkårene for stønad til anskaffelse av motorkjøretøy. Som hovedforsørger anses den av foreldrene som har høyest inntekt. Dersom foreldrene er separert, regnes den av foreldrene som har barnet hos seg som hovedforsørger. Hvis foreldrene deler omsorgen likt mellom seg, skal de som hovedregel vurderes som ektefeller. Om det er fosterforeldre som har omsorgen for barnet, er det bare barnets egen inntekt som skal legges til grunn.

Eksempel på beregning av rente- og avdragsfritt lån

[Endret 3/03, 11/03, 1/05, 2/07]

Eksempel 1 - Medlemmet har ektefelle og to barn:

Medlemmet har en inntekt på 4,2 G. Ektefellen har en inntekt på 2,4 G. De forsørger to barn under 18 år. I medhold av forskriftens § 9 skal ektefellen i et slikt tilfelle ha et fradrag i sin inntekt med 1 G og det skal gjøres fradrag for hvert av barna med ¼ G. Den inntekten som skal legges til grunn ved stønadsberegningen blir da:

	medlemmets inntekt	4,2 G
+	ektefellens inntekt (2,4 G - 1 G)	1,4 G
=		5,6 G
	fradrag for 2 barn (2 x 1/4 G)	0,5 G
=	Inntektsgrunnlag ved beregning av lånet	5,1 G

 

Etter behovsprøvingen vil medlemmet i dette tilfellet få stønad på 40 % av tilskuddsramme eller av den behovsprøvede delen av det rente- og avdragsfrie lånet.

For gruppe 1 bil

[Endret 2/07, 1/08, 1/09]

Tilskudd beregnes i prosent av prisrammen fastsatt med hjemmel i forskriftens § 6. Se merknader til denne bestemmelsen. I eksempel 1 får medlemmet 40% tilskudd av tilskuddsrammen på kr 144 140, dvs. kr 57 656 i tilskudd som avskrives over 11 år.

For gruppe 2 bil

[Endret 5/10]

Rente- og avdragsfritt lån behovsprøves for de første 150 000 kroner (pr. 1.april 2003). I eksempel 1 får medlemmet først 40 % rente- og avdragsfritt lån av 150 000 kroner, dvs. 60 000 kroner mens resten av bilens pris dekkes fullt ut i form av rente- og avdragsfritt lån.

Eksempel 2 - beregning for gruppe 2 :

Inntektsgrunnlaget er som i eksempel 1. Medlemmet tilstås stønad til kassebil.

Brutto pris på motorkjøretøyet inkl. vinterhjul,

innvendig kledning, årsavgift og frakt		kr	345 260
-	rabatt	kr	10 000
=	Nettopris	kr	335 260
-	Medlemmets egenandel 60% av 150 000	kr	90 000
=	Totalt rente- og avdragsfritt lån ved 40% stønad	kr	245 260

 

10 Til § 10 - Utbetaling av stønad

[Endret 3/03, 11/03]

Stønaden utbetales direkte til selger. Når det gjelder gruppe 1 biler kan selger være en bilforhandler eller privatperson. Medlemmet må informeres om at det er medlemmets eget ansvar å sørge for at bilen i tillegg til å være hensiktsmessig også er heftelsesfri. Dersom medlem med stønad til bil i gruppe 1, velger å kjøpe et rimeligere kjøretøy tilfaller differansen mellom behovsprøvd tilskudd og prisen på kjøretøyet folketrygden.

11 Til § 11 - Tilskudd til spesialutstyr og ombygging

[Endret 10/00, 3/03, 11/03, 1/05, 04/11]

Felles for gruppe 1 bil og gruppe 2 bil

[Endret 04/11]

Ekstrautstyr som vanligvis leveres fabrikkmontert, inngår som en del av bilen som det tilstås stønad til. Dette gjelder selv om ekstrautstyret ettermonteres. Utstyr som vil inngå som en del av bilprisen og som det dermed ikke gis tilskudd til, vil etter dette omfatte:

Originalutstyr: Det som er standard på modellen

Fabrikkmontert utstyr: Det som inngår i utstyrlisten fra fabrikk

Etter § 11 kan det gis stønad til installasjon av spesialutstyr eller tilpassing som er nødvendig for at medlemmet skal kunne benytte kjøretøyet. Utstyret må være nødvendig og hensiktsmessig for at vedkommende skal kunne bli i stand til å skaffe seg eller beholde høvelig arbeide eller for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet.

I enkelte tilfeller vil det være nødvendig for medlemmet å medbringe nødvendige hjelpemidler, som elektrisk rullestol for å kunne nytte kjøretøyet til det formål det er gitt til. I slike tilfeller vil det være nødvendig og hensiktsmessig med en tilhenger og tilhengerfeste, for at medlemmet kan benytte kjøretøyet til tiltenkt formål. Det må skilles mellom hjelpemidler som medlemmet er avhengig av i det daglige og hjelpemidler som er nødvendige på ferie og lignende. Folketrygden dekker kun finansiering av ekstrautstyr og ombygging som medlemmet er avhengig av for å kunne benytte kjøretøyet til det formål det er gitt til.

Stønad etter denne paragrafen, vil bestå av tilskudd som ikke er underlagt behovsprøving. Det er heller ikke noe vilkår for slik stønad at medlemmet oppfyller vilkårene for stønad til anskaffelse av motorkjøretøy.

Alt spesialutstyr og tilpassing av motorkjøretøy både til den som fyller vilkårene for stønad til motorkjøretøy og til påsittere, skal avgjøres etter forskriften om stønad til motorkjøretøy.

Stønad til motor/kupévarmer gis som hovedregel til elektrisk drevet motor/kupévarmer og strømuttak. Hvis motorkjøretøyet skal brukes på steder hvor det ikke er adgang til elektrisitet, kan det gis stønad til bensindrevet motor-/kupévarmer. Medlemmet må selv dekke utgiftene til montering av strømkabel frem til kontaktpunktet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet skal inngå prisavtale på spesialutstyr. Når slik avtale foreligger vil utstyr hvor det kan dokumenteres tester utført av godkjent instans i henhold til vegmyndighetens gjeldende krav, bli foretrukket.

Bare dersom prisforhandlet spesialutstyr ikke er hensiktsmessig for bruker, kan det søkes om dispensasjon. For det utstyr som velges, skal de samme krav til sikkerhet søkes ivaretatt.

Det kan helt unntaksvis dispenseres fra rammeavtalene etter vedtak fra prisforhandlingskontoret.

Som hovedregel gis det bare stønad til spesialutstyr en gang i løpet av stønadsperioden. Det kan likevel gjøres unntak dersom medlemmets helsetilstand endrer seg slik at det er nødvendig med annet spesialutstyr eller utstyret er utslitt.

Stønad til ekstrautstyr/spesialutstyr i bil til selvstendig næringsdrivende kan gis etter denne paragrafen. Hovedregel vil likevel være at stønad til slikt utstyr gis etter folketrygdlovens § 10-7, første ledd, bokstav a, med tilhørende forskrift.

Endring av bilens avgiftsmessige status

For medlemmer som fyller vilkårene for bil i gruppe 2 kan det gis stønad til dekning av endringsavgift dersom bruker i stedet for tilståelse av gruppe 2-bil kan bruke egen bil med ombygning og dette medfører endring av bilens avgiftsmessige status. Utgiftene til endringsavgift dekkes da som en del av ombyggingen med hjemmel i forskriften § 11, og skal føres opp på gjeldsbrevet på lik linje med øvrig spesialutstyr.  

For bil i gruppe 1

Medlemmet har selv ansvaret for at den bilen som velges, kan tilpasses med riktig utstyr. Saker med spesialutstyr som kan defineres som kjøreteknisk utstyr, skal sendes hjelpemiddelsentralen. Medlem som har fått stønad til bil i gruppe 1 og som ønsker å skifte bil for egen regning i stønadsperioden må selv dekke montering av spesialutstyr i den nye bilen.

For bil i gruppe 2

[Endret 2/07]

Kjøretøy kan defineres som billigste versjon som fabrikken leverer som standard. Det vil si rimeligste hensiktsmessige kjøretøy for medlemmet med utstyr som ikke kan velges bort. Kassebil som registreres som personbil, må være utstyrt med varme og ventilasjonsanlegg, innvendig kledning og isolasjon som er standard og nødvendig for persontransport. Bilen kan utstyres med fem sitteplasser når dette ikke går på bekostning av hjelpemidler som må være med Ved valg av bil skal det bare tas hensyn til transport av ekstrautstyr som medlemmet er avhengig av for å kunne benytte kjøretøyet til det formål de er gitt til.. Dette gjelder også for barn. Når det gjelder mobiltelefon kan det fortsatt gis stønad til dette etter samme praksis som tidligere, det vil si til funksjonshemmede som ikke kan klare utstigningen fra motorkjøretøyet på egen hånd for å tilkalle hjelp ved uhell. Det gis ikke stønad til hands-free sett.

Stønad til firehjulstrekk gis som hovedregel ikke. I spesielle tilfeller kan det likevel gis stønad til dette. Dette vil særlig gjelde for medlemmer som trenger motorkjøretøy hver dag for å komme til arbeid, gjennomføre attføring eller utdanning. Helt unntaksvis vil det kunne være aktuelt å yte stønad til firehjulstrekk til medlemmer som trenger motorkjøretøy for å bryte en isolert tilværelse. Slike tilfeller vil for eksempel forekomme på særlig værutsatte steder hvor fremkommeligheten uten slikt utstyr vil være svært vanskelig i lengre perioder. bilsenteret innhenter beskrivelse av veiforholdene (stigning og brøyting) hos kommunens tekniske etat.

Hjelpemiddelsentralen/Landsdekkende bilsenter besitter bilkunnskapen og løser dette som en del av den øvrige bilutredningen. Bedring av bilens fremkommelighet kan for øvrig løses på flere måter; differensial sperre/brems, eller firehjulstrekk. Automatgir bidrar til jevn kjørestil og bedrer evnen for bilen til å ta seg frem i vanskelig fremkommelige områder . Firehjulstrekk er bare ett av flere tiltak i dagens marked som sikrer bedret fremkommelighet, og er sistevalget.

Firehjulstrekk er en del av kjøretøyet og gis derfor som et rente- og avdragsfritt lån.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har bestemt at utgifter til senking av gulv inntil videre skal gis som tilskudd.

Helt unntaksvis vil det kunne gis stønad til airconditionanlegg/klimaanlegg etter en klar anbefaling fra spesialist på aktuelle områder. Det er viktig å skille mellom manuelt klimaanlegg, og aircondition. Bilfabrikantene bruker begrepene om hverandre. Generelt finnes aircondition bare på amerikanske biler i dag. I et automatisk klimaanlegg blandes luften godt, og temperatur og luftfuktighet holdes automatisk. Dette er også det dyreste anlegget.

Dersom medlemmet har et dokumentert behov for klimaanlegg/aircondition, må også den generelle helsetilstanden, vurderes. Dette omfatter også evnen til manuell regulering. Mer om dette finnes i "Veileder for skjønnsutøvelse", RTV 2003.

Uansett hva som velges, bør det av hensyn til driftssikkerhet bestilles med bilen som standard ekstrautstyr. Klimaanlegg/aircondition er en del av kjøretøyet og gis derfor som et rente- og avdragsfritt lån.

Barneseter som er naglefaste i bilen eller hvor bilen på en eller annen måte må tilpasses for setet, behandles etter bilforskriften av NAV lokalt. Barneseter med løsere tilknytning til bilen og som relativt enkelt kan tas ut, behandles etter hjelpemiddelforskriftene av hjelpemiddelsentralene.

12 Til § 12 - Kjøreopplæring

[Endret 10/00, 3/03, 1/05, 2/07]

Medlemmer som fyller vilkårene i forskriftens § 1 og § 3 kan også tilstås stønad til kjøreopplæring. Tilskuddet beregnes på samme måte som beregningen av det rente- og avdragsfrie lånet etter forskriftens § 9. Ved endring av det kjøretekniske utstyret krever ofte trafikkstasjonen at føreren skal ta kjøreprøve og at førerkortet kodes for dette. Opplæringstimer og kostnader forbundet med dette, for eksempel kjørelærerutstyr, gis som tilskudd uten behovsprøving. Hjelpemiddelsentralen vurderer om dette er nødvendig i sin innstilling til bilsenteret.

Eventuelle reiseutgifter både for eleven og kjørelæreren dekkes etter samme satser som etter folketrygdlovens § 5-16 til § 5-18, men uten å beregne egenandel. Oppholdsutgifter dekkes etter regning. Det må kun benyttes den spesielle drosjerekvisisjonen som Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet til dette bruk, og som refunderes av NAV lokalt uten fradrag av egenandel.

Bestemmelsene om kjøreopplæring gjelder også i de tilfeller hvor medlemmet ikke kan kjøre motorkjøretøyet selv og en annen har påtatt seg ansvar for kjøringen.

Kjøreopplæringen foregår ved ordinære kjøreskoler, og fortrinnsvis velges de som har gjennomført spesialkursene ved Statens trafikklærerskole. Ofte vil disse skolene disponere bil med automatgir og noe spesialutstyr. I en del tilfeller er funksjonshemmingen av en slik art at kjøreopplæringen bare kan skje i eget motorkjøretøy med spesielt teknisk utstyr. I slike tilfeller kan det være aktuelt å gi stønad, eventuelt å gi tilsagn om stønad, til anskaffelse av motorkjøretøyet før medlemmet har fått førerkort.

Dersom kjøreskolen ikke disponerer kjøretøy med tilstrekkelig utstyr, kan det være aktuelt med en midlertidig montering av ekstra spesialutstyr i medlemmets motorkjøretøy mens opplæringen foregår. Utgiftene til anskaffelse, montering og demontering dekkes i så fall med tilskudd. Ved uhell i kjøreopplæringen vil egenandelen i forbindelse med forsikringen kunne dekkes som en del av kjøreopplæringen.

Når det gis tilskudd til kjøreopplæring og eventuelt nødvendig bil, bør det snarest søke å avklare om det er sannsynlig at medlemmet vil være i stand til å oppnå førerkort. Dette både av hensyn til medlemmets forventninger og til resursbruk. I enkelte tilfeller, særlig ved språkproblemer, kan det være riktig å kreve at teoriprøven gjennomføres først. Teorikurs er en del av førerkortopplæringen og dekkes på samme måte. Når det i slike tilfeller er rimelig å tilstå stønad til anskaffelse av motorkjøretøy før medlemmet har fått førerkort, kreves det at vedkommende avlegger førerprøven snarest mulig etter anskaffelsen.

Ved enkelte diagnoser er muligheten for kognitiv svikt ekstra stor i forhold til bilkjøring, og nevropsykologisk vurdering bør foretas dersom ikke slik foreligger av nyere dato.

Dersom primærlegen på søknadsskjemaets bakside har svart ja på noen av punktene under 13.3, skal saken utredes nærmere.

Ved førerkortvurderingen ved krav om stønad til motorkjøretøy og ved tilpassing av kjøretøyet vil det også kunne være aktuelt i forkant å behandle eventuell dispensasjonssøknad hos fylkeslegen. Også i andre tilfeller der det gis stønad til motorkjøretøy kan det foreligge sykdom eller tilstander som strider mot helsekravene, for eksempel medikamentbruk. Slike saker skal også avklares med fylkeslegen ved at en oversender helseattesten til fylkeslegen for uttalelse i samråd med rådgivende lege.

I andre tilfeller gjelder det først og fremst om det vil være mulig å tilpasse en bil for medlemmet, samt evnen til å kunne kjøre bilen i trafikken. Avhengig av kompleksiteten kan dette avklares med noen timer ved en kjørskole, henvise til sykehus eller rehabiliteringsinstitusjon som har skole-/testbil, eller ved å benytte det teamet trygden har opprettet i fylkene for dette. Slike team består gjerne av kjøreskole, trafikkstasjon, person med helsefaglig kompetanse fra kommunen eller hjelpemiddelsentral. Kompleksiteten i den enkelte sak avgjør hvor stor del av teamet som skal sammenkalles. Teamets tverrfaglighet skal bidra til best mulig vurdering av om årsaken til problemene kan være av praktisk- fysisk- eller kognitiv art. Slik kan medlemmet bli henvist videre til riktig instans for vurdering på et tidlig tidspunkt.

Ofte er det hensiktsmessig at medlemmet først har gjennomført noen kjøretimer. Dersom ikke kjørelærer da kan konkludere med at det er sannsynlig at medlemmet vil kunne oppnå gyldig førerkort, sammenkalles teamet.

I de tilfeller hvor det ikke er mulig å fremskaffe egnet bil til medlemmet, og bil derfor må tilstås og tilpasses først, bør det vurderes om det likevel er grunn til å sammenkalle teamet. Ut fra de foreliggende opplysninger kan teamet, sammen med medlemmet, uttale noe om sannsynligheten for å oppnå førerkort, eller om vurdering av annen instans er nødvendig.

Slike saker må følges ekstra nøye opp. Det skal i denne typen saker bare tilstås stønad til et mindre antall kjøretimer av gangen, slik at det kan foretas jevnlige vurderinger av om medlemmet følger den forventede progresjon i kjøreferdigheten. I alle saker med kjøreopplæring anbefales det at trafikkskolen/-læreren gir tilbakemelding for hver 20. kjørte time. Ved enkelte diagnoser, som CP, ryggmarksbrokk og andre skader på sentralnervesystemet, hvor det kan forventes lengre opplæringstid, anbefales dette timetallet økt til 30. Eventuelle tekniske problemer i opplæringen, læringsvansker eller annet, må varsles oppdragsgiver så tidlig som mulig. Kopi av opplæringskortet, med forklaring fra læreren, skal vedlegges hver tilbakemelding. Hvis det oppstår tvil om progresjonen, eller om brukeren vil kunne oppnå førerkort, må "Team for vurdering av kjøreferdighet" koples inn i saken. Eventuelt må Landsdekkende Bilsenter koples inn for å få en vurdering av utenforstående.

Arbeids- og velferdsetaten må stoppe tildelingen av timer øyeblikkelig dersom det viser seg at medlemmet høyst sannsynlig ikke vil kunne oppnå førerkort. Det som er nevnt over gjelder også når det er tilstått stønad til trafikkopplæring av pårørende eller andre som skal kjøre bilen for medlemmet.

Arbeids- og velferdsetaten bør eventuelt stoppe stønaden dersom det viser seg at medlemmet ikke vil kunne oppnå førerkort. Til hjelp i vurderingen bør det søkes råd og veiledning hos teamet.

Bilsenteret dekker kostnadene for bruk av teamet og leie av testbil.

Bilsenteret må påse at fakturaen for kjøreopplæringen formes slik at det fremgår hva som er reelle kjøretimer og hvor mange timer som er medgått til reise for kjørelæreren.

Det gis ikke kilometergodtgjørelse når kjøreopplæringen foregår i eget motorkjøretøy. Utgiftene anses da dekket av den grunnstønaden medlemmet er tilstått.

13 Til § 13 - Reise-/oppholdsutgifter ved utprøving/spesialtilpassing

[Endret 10/00, 3/03, 1/05, 10/11]

Nødvendige reise- og/eller oppholdsutgifter i forbindelse med utprøving eller opplæring i bruk av kjøretøy eller utprøving og opplæring i bruk av spesialutstyr dekkes med hjemmel i § 10-5 eller § 10-6 og forskriftens § 13. Dokumenterte overnattingsutgifter dekkes i henhold til standard overnattingsgodtgjørelse, se oversikt over satser på nav.no. Dersom bruker, evt. assistent/hjelper, kan dokumentere å ha hatt høyere utgifter til overnatting enn standard overnattingsgodtgjørelse, kan likevel rimeligste nødvendige overnatting dekkes etter regning. Det samme gjelder ved reparasjon av spesialutstyr. For øvrig vises til de generelle retningslinjene for dekning av reiseutgifter i Rundskriv om refusjon av reiseutgifter ved brukers reise i henhold til folketrygdloven kap. 10.

Ved bruk av rekvisisjon skal det  kun benyttes den spesielle drosjerekvisisjonen som Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet til dette bruk, og som refunderes av NAV-kontoret.  Øvrige krav om dekning av reiseutgifter behandles av Bilsenteret eller Hjelpemiddelsentralen.

14 Til § 14 - Reparasjon av spesialutstyr

[Endret 10/00, 3/03, 11/03, 2/07, 1/08, 11/08]

Etter § 14 kan det gis tilskudd uten behovsprøving til nødvendig reparasjon av spesialutstyr som det er gitt tilskudd til i medhold av forskriftens § 11 .Dersom utgiftene dekkes av medlemmets forsikring, gis ikke slikt tilskudd. Eventuell egenandel overfor forsikringsselskapet kan likevel dekkes.

Nødvendige reiseutgifter i forbindelse med reparasjon av spesialutstyr dekkes etter § 13 i forskriften. Medlemmet skal her ikke betale egenandel.

Det må skilles mellom spesialutstyr og standard ekstrautstyr. Det kan bare gis stønad til reparasjon av utstyr som det er gitt stønad til uavhengig av selve bilen. Det kan ikke gis stønad til reparasjon av standard ekstrautstyr eller til reparasjon av selve bilen. Reglene kan falle uheldig ut for brukere med biler med store ombygninger. Arbeids- og velferdsdirektoratet har bestemt at bilforskriftens § 14 kan tolkes utvidende slik at økte reparasjonskostnader på grunn av bilens tilpasning kan dekkes. Det er et vilkår at det bekreftes av sakkyndige at det er tilpasningen av bilen som er årsak til de økte reparasjonskostnadene. Dette gjelder både ved reparasjon av spesialutstyr og ved reparasjon av vanlig utstyr dersom reparasjonskostnadene blir forhøyet på grunn av tilpasningen.

Reparasjon av utstyr som er utsatt for slitasje (eksempelvis eksosanlegg, bensinanlegg og bremseanlegg), omfattes ikke av bilforskriftens § 14. Slikt utstyr anses som en del av bilen som likevel slites og må byttes etter en tid. Arbeids- og velferdsdirektoratet har allikevel kommet til at det kan forekomme unntak dersom årsaken til reparasjonen av slikt utstyr bare er at bilen er spesialtilpasset, og at den normale levetiden for slikt utstyr er vesentlig lenger. Dette skal bekreftes av sakkyndige, og unntaket skal praktiseres strengt.

Dekning av utgifter etter denne paragrafen omfatter ikke reparasjoner foretatt i utlandet. Reparasjoner av spesialutstyr skal som hovedregel foregå hos godkjent biltilpasser. Dette innebærer at dersom det under opphold i utlandet oppstår feil eller skade på spesialutstyr, vil stønadsmottaker selv måtte sørge for og bekoste transport til nærmeste godkjente biltilpasser i Norge.

Det gis også tilskudd til full dekning av utgifter til periodisk kontroll av kjøreteknisk spesialutstyr. Denne kontrollen følger den periodiske kjøretøykontrollen, og foretas første gang 4 år etter at bilen er utlevert/ utstyret innmontert og deretter hvert 2. år. Medlemmet er selv ansvarlig for å kontakte biltilpasser, som utfører kontrollen.

Saksbehandling ved reparasjon av spesialutstyr i bil:

[Endret 2/07, 1/08]

1. Medlemmet kontakter bilsenteret som gir muntlig forhåndstilsagn. Medlemmet henvises direkte til biltilpasser. Reparasjonen foretas umiddelbart og spesifisert faktura sendes bilsenteret. Bilsenteret kontakter bostedskontoret for registrering av kravet, eventuelt registrerer kravet selv. Bilsenteret fatter så skriftlig vedtak og utbetaler stønaden. Ved innvilgelse kan skriftlig vedtak unnlates. Eventuelt avslag skal alltid fattes skriftlig.
   Dette gjelder for kurante saker hvor det vil være klart at medlemmet har fått tilskott gjennom folketrygden. Som eks. nevnes: reparasjon av rullestolheis, spesialtilpassede styringsinnretninger som håndbetjent gass/brems, joystickstyring, forskjellige brytersystemer, spesialseter, fjernkontroll-betjeninger og motoriserte dører.
   Også ved stønad til periodisk kontroll av kjøreteknisk spesialutstyr kan vedtak unnlates ved innvilgelse i kurante saker. bilsenteret utbetaler stønaden etter faktura fra biltilpasser.
2. I kompliserte saker tar medlemmet kontakt med bilsenteret. Bilsenteret undersøker om vilkårene for rett til stønad til reparasjon av spesialutstyr er oppfylt. Hjelpemiddelsentralen kobles inn som sakkyndig instans og det er hjelpemiddelsentralen som bestiller nødvendig reparasjon. Spesifisert faktura sendes fra biltilpasser til hjelpemiddelsentralen som anviser den, før den sendes til bilsenteret. Bostedskontoret registrerer kravet. bilsenteret fatter vedtak og utbetaler stønaden direkte til biltilpasser.
   Bilsenteret må i slike saker avgjøre om utstyret som skal repareres er spesialutstyr eller standard ekstrautstyr.

Det må også bl.a. vurderes om det er hensiktsmessig å foreta reparasjon, og om det skal gis stønad til reparasjon av utstyr som normalt anses som en del av bilen i sterkt spesialtilpassede biler.

Det er av svært stor betydning at medlemmet får hjelp med en gang han eller hun tar kontakt med NAV lokalt. Bruker skal få et klart svar fra bilsenteret om reparasjonen dekkes, eller om saken må vurderes nærmere før svar kan gis. Krav om stønad til reparasjon av spesialutstyr i bil må behandles umiddelbart etter at krav mottas skriftlig eller muntlig.

Garantiordning for gjenbruksbiler

[Endret 2/07]

For at medlemmer i gruppe 2 som får stønad til en gjenbruksbil, ikke skal stilles vesentlig dårligere enn medlemmer som får stønad til en ny bil, skal arbeids- og velferdsetaten tilby en garanti på inntil ett år, ved formidling av gjenbruksbil. Denne garantien skal bare tilbys dersom det garantitiden fra leverandør er utløpt eller i ferd med å løpe ut. Dette skal forstås slik at dersom det er 3 måneder igjen av leverandørens/forhandlerens garanti, skal arbeids- og velferdsetaten gi garanti for de resterende 9 månedene. Medlemmet skal ha en garanti på til sammen 1 år.

Gjenbruksbilene leveres ut med tilstansrapport, og skal være i bra stand.

15 Til § 15 - Gjeldsoppgjør

Generelt - Gjelder for både gruppe 1 bil og gruppe 2 bil

 [Endret 10/00, 3/03, 11/03, 1/05, 2/07, 3/10]

At vilkårene etter § 1 og § 3 i forskriften ikke lenger er oppfylt kan bero på at medlemmet kan ha skiftet arbeids- eller bosted eller har sluttet i arbeid. Dersom stønaden er tilstått for å bedre funksjonsevnen i arbeidslivet og medlemmet har sluttet i arbeid, må det vurderes om vedkommende fyller vilkårene for å beholde kjøretøyet til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet. Hvis så er tilfelle, fattes nytt vedtak om dette av bilsenteret. Er heller ikke disse vilkår oppfylt, må det foretas gjeldsoppgjør.

Reglene om gjeldsoppgjør får også anvendelse dersom medlemmet dør eller selger kjøretøyet i stønadsperioden. Medlemmer som har fått stønad til kjøretøy etter reglene for gruppe 1 kan fritt selge kjøretøyet i stønadsperioden og kjøpe nytt. Reglene om gjeldsoppgjør kommer kun til anvendelse dersom medlemmet selger kjøretøyet uten å erstatte det med et nytt kjøretøy.

Gjeldsoppgjør kan også foretas dersom et medlem som har fått stønad til bil i gruppe 2 særlig grovt tilsidesetter de plikter han har etter forskriftene f.eks. til å forsikre motorkjøretøyet, vedlikeholde det o.a., se forskriftens § 16. Det samme gjelder dersom vilkårene i gjeldsdokumentene ikke overholdes (gruppe 1 og gruppe 2).

Gjelder kun for medlemmer som har fått stønad til bil i gruppe 2 etter 3 juni 2003 og for biler gitt med rente- og avdragsfritt lån etter gammel ordning: I de tilfeller hvor hjelpemiddelsentralen finner at motorkjøretøyet ikke er vedlikeholdt som forutsatt i gjeldsbrevet, skal det foretas takst. Den verdiforringelsen som fremkommer i taksten kan medlemmet selv måtte stå ansvarlig for.

For gruppe 2 biler gitt etter 3. juni 2003 er hjemmel for innkreving av underverdi § 15 tredje ledd sammenholdt med § 16 andre ledd, samt gjeldsdokumentene det her vises til. Det er viktig å være tydelig på hjemmelen i vedtaket.

For biler gitt med rente- og avdragsfritt lån før 3. juni 2003 er det kun adgang til å kreve medlemmet for underverdi som følge av mislighold i tilfeller der medlemmet  får stønad til ny bil. Begrunnelsen er at Trygderetten mener at arbeids- og velferdsetaten ikke har hjemmel for å kreve inn slik underverdi der det ikke gis stønad til ny bil, før forskriften ble endret fra 3. juni 2003. Arbeids- og velferdsdirektoratet finner å måtte legge Trygderettens forståelse av regelverket til grunn. Som følge av at Trygderetten mener hjemmelsgrunnlaget er svakt også i de tilfellene der det gis stønad til ny bil, har Arbeids- og velferdsdirektoratet besluttet at det for biler gitt før 3. juni 2003 skal kreves inn underverdi kun i særlig grove tilfeller av manglende service, skader som kunne vært utbedret gjennom forsikring og annen grov tilsidesettelse av den alminnelige vedlikeholdsplikten. 

Ved alvorlig mislighold av vedlikeholdsplikten, bør det vurderes om bil er den riktige ytelsen for å dekke transportbehovet. Medlemmet må betale for eventuelt mislighold før ny bil kan utleveres.

Dersom stønadsmottakeren er død, må oppgjøret skje med dødsboet. I slike tilfeller vil det ikke være aktuelt å kreve at dødsboet dekker f.eks. reparasjonsutgifter.

Gjeldsoppgjør kan også foretas etter medlemmets eget ønske - f.eks. dersom medlemmet ønsker å skifte motorkjøretøyet uten at vilkårene om gjenanskaffelse er oppfylt.

Det er viktig å presisere at gjeldsoppgjøret er et selvstendig oppgjør som ikke skal trekkes fra i stønadsutmålingen av ny bil.

Hvilken gjeld skal gjøres opp?

[Endret 12/05, 2/07, 9/07,3/10]

Medlemmets gjeld til folketrygden vil kunne bestå av:

• For gruppe 1 avskrives tilskuddet med 1/22 hvert halvår, med første avskriving 6 måneder etter undertegningen av gjeldsbrev. Dersom det foretas gjeldsoppgjør midt i stønadsperioden skal bare den del av tilskuddet som ikke er avskrevet tilbakebetales til folketrygden.
• Dersom medlem som har fått stønad til gruppe 1 bil etter § 10-5, søker gjenanskaffelse etter 8 år og 150 000 km, skal dette anses som 11 år, og tilskuddet anses dermed helt avskrevet. Ved gjeldsoppgjør før 8 år, er det hovedregel om at 1/22 avskrives hvert halvår som gjelder.
• For gruppe 2. Dersom kjøretøyet kan gjenbrukes skal det leveres tilbake til arbeids- og velferdsetaten. Dersom medlemmet ønsker å beholde kjøretøyet og kjøretøyet ikke kan gjenbrukes kan verdien på kjøretøyet tilbakebetales til arbeids- og velferdsetaten med tillegg av eventuelt manglende vedlikehold.

Ved gjeldsoppgjør skal det alltid tas takst av kjøretøyet. Fortrinnsvis skal nøytral takstinnstans som NAF, KNA og lignende brukes. Takstene må kunne brukes for å vurdere mislighold, og må derfor gi svar på følgende.

1. Reparasjonskostnad (spesifisert for hver skade)
2. Verdien bilen har ved besiktigelsen.
3. Gjennomsnittsverdien for tilsvarende bil i normal stand og samme kjørlengde.

Viser taksten at bilen har en underverdi, dvs en differanse mellom inn- og utverdi, skal bilsentrene  klarlegge årsaken for å se om dette er noe bruker må betale helt eller delvis.

Bruker skal ikke svare for skader og slitasje som kan skyldes funksjonshemmingen. Vær oppmerksom på at det alltid er en viss usikkerhet forbundet med takster og at denne øker med bilens alder og påkost. Det bør derfor legges inn god sikkerhetsmargin til gunst for bruker i vurderingen. Dersom det er gitt tilskudd til spesialutstyr som reduserer bilens verdi, skal dette ikke belastes bruker. Vær også oppmerksom på at når det gjelder kassebiler kan deler av verdien være såkalt personbilavgift (engangsavgift). Ofte er de som takserer usikre og setter verdien for høyt i fht den faktiske markedsverdi.

 Det blir en konkret vurdering hva som skal kreves inn i det enkelte tilfellet. Det er viktig å være presis i vedtaket på hvilke skader man har lagt til grunn ved fastsettelsen av underverdien og begrunnelsen for dette. Aktuelle kjennelser fra Trygderetten viser at man i stor utstrekning kan kreve underverdi for skader som skyldes manglende service, skader som burde vært dekket gjennom forsikringer (eks: skader på frontrute og karosseriskader som skyldes bulking under kjøring med unntak av skader relatert til funksjonshemmingen  og verdiforringelse som skyldes mangler på ordinært vedlikehold, for eksempel  mangler ved bremser, dekk osv. 

 Dersom kjøretøyet egner seg for gjenbruk skal det takseres, i andre tilfelle skal hjelpemiddelsentralen sørge for salg av kjøretøyet. Hvis salget/taksten innbringer mer enn gjelden, skal det overskytende utbetales til medlemmet eller dødsboet etter at arbeids- og velferdsetatens utgifter er trukket fra. Innbringer salget/taksten mindre enn gjelden, skal den overskytende delen av gjelden avskrives.

Det er verdt å merke seg at det nå er presisert i forskriften hvilken verdi på kjøretøyet som skal legges til grunn ved gjeldsoppgjøret; det er altså den verdien kjøretøyet ville hatt dersom det var tilstrekkelig vedlikeholdt, jamfør § 15 tredje ledd. Denne presiseringen ble tatt inn i forskriften ved forskrift av 03.06.2003 nr 662, med umiddelbar ikrafttreden etter at Trygderetten i flere kjennelser la til grunn at arbeids- og velferdsetaten ikke hadde hjemmel for å kreve bilens underverdi i saker hvor det ikke ble gitt stønad til ny bil.

Når det er gitt stønad til kassevogn og personbilavgift, skal det også foretas en samlet takst på motorkjøretøyet uavhengig av hvor stor del av selve kjøretøyet det er gitt stønad til. Dersom det ikke er gitt stønad til selve kjøretøyet, men bare til avgiftsdelen, tas det bare takst på den merverdi personbilavgiften representerer i det enkelte tilfellet siden det bare er denne som skal kreves tilbake, jf. kommentarer til § 5 tredje ledd. Mange av disse kjøretøyene vil kunne egne seg for gjenbruk slik at arbeids- og velferdsetaten i disse tilfellene skal løse ut eller kjøpe kjøretøyet f.eks. av dødsboet.

Dersom medlemmet eller vedkommendes etterlatte er i en vanskelig økonomisk situasjon og fortsatt har behov for motorkjøretøyet, kan det helt unntaksvis avskrives ytterligere gjeld enn den som overstiger takstverdien selv om vilkårene for stønad til motorkjøretøy ikke er oppfylt.

Når det finnes rimelig, kan det inngås avtale om at restgjelden innbetales i delbeløp, eventuelt i form av trekk i løpende trygdeytelse. Det må avtales avdragstid og rente. Også her må slike unntak fra hovedregelen være begrunnet med en vanskelig økonomisk situasjon og at det foreligger et reelt behov for motorkjøretøy. Medlemmet eller dødsboet må forplikte seg til å holde kjøretøyet kaskoforsikret inntil hele gjelden er betalt. Lånebeløpet og vilkårene må fastsettes i gjeldsbrev enten ved en påtegning på det tidligere gjeldsbrevet eller ved å utstede nytt gjeldsbrev.

Dersom hverken gjelden blir innbetalt eller motorkjøretøyet levert tilbake for salg, er låneavtalen misligholdt. Saken må da behandles som en misligholdssak. På grunnlag av gjeldsbrevet og eventuelt salgspanterklæring vil det som hovedregel være aktuelt å oversende saken til namsmyndigheten med begjæring om tvangssalg av kjøretøyet, eventuelt at det tas utleggspant eller foretas trekk i lønn eller løpende trygdeytelse. Når all gjeld er oppgjort, må et eventuelt salgspant i motorkjøretøyet slettes og gjeldsbrevet utkvitteres og sendes til medlemmet eller dødsboet.

Foreldelsesfristen for gjeldsbrevet begynner å løpe fra det tidspunkt kravet kunne vært gjort gjeldende. I saker om motorkjøretøy vil dette skje når et av vilkårene for gjeldsoppgjør i gjeldsbrevet er oppfylt. Dette betyr for eksempel at dersom misligholdet skjer fem år etter tilståelsen av stønad til motorkjøretøy, vil vilkåret først være foreldet ti år etter dette tidspunkt (i eksempelet vil det si til sammen 15 år.) Dette fremgår av lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979.

Eksempel 1

Gjelden er 24 000 kroner. Salgssummen er 21 000 kroner. Medlemmet overleverer motorkjøretøyet til arbeids- og velferdsetaten for salg. Restgjelden – 3 000 kroner - avskrives.

Eksempel 2

Gjelden er 20 000 kroner. Medlemmet overleverer kjøretøyet til arbeids- og velferdsetaten for salg. Salgssummen er 26 000 kroner. Arbeids- og velferdsetaten beholder 20 000 kroner av salgssummen og utbetaler 6 000 kroner til medlemmet.

Eksempel 3

Som i eksempel 2, men arbeids- og velferdsetaten har hatt utgifter på 2.000 kroner ved salget. Arbeids- og velferdsetaten beholder i så fall 22.000 kroner og utbetaler 4 000 kroner til medlemmet.

 

Særlig om gjeldsoppgjør for gruppe 1 og dødsbo v/ privat skifte

 [Tilføyd 10/11]

 Utgangspunktet ved gjeldsoppgjør ovenfor dødsbo er at boet hefter for gjelden også når det foretas et privat skifte. For å sikre seg mot uventede krav har også private dødsbo en oppfordring til å utstede preklusivt proklama for å kartlegge omfanget av avdødes økonomiske forpliktelser.

I de tilfellene hvor proklama er utstedt, og NAV ikke har meldt inn kravet innen fristens utløp, fattes det gjeldsoppgjør i saken uten at ikke avskrevet tilskudd kreves tilbake.

Ved privat skifte hvor det ikke er utstedt preklusivt proklama og hvor det har gått lang tid før NAV tar opp sak vedrørende gjeldsoppgjør, vil imidlertid en inndriving av gjelden kunne fremstå som urimelig overfor arvingene. Etter en konkret vurdering vil det i slike tilfeller unntaksvis kunne foretas en avskriving av gjelden. Hovedhensynet her er at den som overtar et bo har behov for økonomisk forutberegnelighet, selv om man har overtatt avdødes forpliktelser. Det må i slike tilfeller foretas en avveining av hensynet til at offentlige midler som hovedregel skal inndrives og hensynet til den privatperson(er) som har overtatt ansvaret for boet.

Momenter ved den konkrete vurderingen av om det er grunnlag for avskriving kan for eksempel være om oppgjøret av boet for øvrig er å anse som avsluttet, hvor lang tid det har gått fra dødsfallet til gjeldsoppgjørssaken tas opp, hvorvidt NAV er å klandre for at det har tatt lang tid før saken tas opp til behandling og hvorvidt det foreligger forhold som gjør at den som har overtatt boet har vært eller burde ha vært kjent med et mulig krav fra NAV. Kravets størrelse, sett opp mot boets totale verdi vil også være av betydning ved vurderingen.

Dersom det har gått mer enn to år siden NAV mottok melding om dødsfallet uten å ha meldt krav til boet, skal gjelden uansett avskrives.

Det må gis en konkret begrunnelse i alle saker hvor det foretas avskriving utover de ordinære avskrivningsregler forskrift om stønad til motorkjøretøy gir anvisning på.

Gjeldsoppgjør for biler gitt etter gammel ordning

[Endret 2/07]

For biler gitt før 1. april 2003 vil det være ordlyden på gjeldsbrevet som legger føringer på hvordan gjeldsoppgjøret skal foretas. Dersom ny ordning skal føre til den ønskede forenklingen, har Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemt at for biler gitt med hjemmel i folketrygdlovens § 10-6, for å bryte en isolert tilværelse, kan medlemmet selv bestemme om de ønske å innlevere bilen, eller betale takst og beholde bilen selv. Dette gjelder selv om det på medlemmets gjeldsbrev står at bilen skal innleveres arbeids- og velferdsetaten.

Dette gjelder imidlertid ikke for biler som etter 1. april 2003 defineres som gruppe 2 bil, og som egner seg for resirkulering.

Når det gjelder biler gitt med hjemmel i § 10-5, vil regelen om gjenanskaffelse etter 8 år og 150 000 km gjelde selv om det er gitt stønad til bilen før 1. april 2003. Også i disse tilfellene vil medlemmet selv kunne velge mellom å beholde bilen og innbetale takst eller innlevere bilen.

Det skal bemerkes at alle biler det er gitt stønad til i form av et rente- og avdragsfritt lån følger gamle regler for verdifastsettelse. Det vil si at det er arbeids- og velferdsetatens tilgodehavende som skal oppfylles først.

16 Til § 16 - Andre bestemmelser

Til § 16 første ledd

[Endret 10/00, 3/03, 2/07]

Lån til medlemmer som har fått stønad til bil i gruppe 2 skal sikres med salgspant og gjeldsbrev. Salgspantet skal tinglyses med 1. prioritet. Det åpnes imidlertid for at medlemmet kan oppta annet lån med sikkerhet i bilen. Dog med en lavere prioritet enn arbeids- og velferdsetatens salgspant.

Tilskudd til medlemmer som får stønad til bil i gruppe 1, skal sikres med gjeldsbrev.

Kaskoforsikring og bortfall av rettigheter - gjelder kun gruppe 2

[Endret 10/00, 3/03, 2/07]

Fullkaskoforsikring er vognskadeforsikring som omfatter skader som er oppstått ved plutselige ytre påvirkninger. Forsikringen må omfatte utvidet forsikring til fordel for panthaver som innebærer at forsikringsselskapet ikke foretar utbetaling uten å varsle panthaver. Det er ikke adgang til å tegne forsikring med forhøyet egenandel. Ved manglende betaling av premie vil også panthaver få melding.

Det er bare selve kjøretøyet med standard ekstrautstyr som skal forsikres. Når det gjelder spesialutstyr, er arbeids- og velferdsetaten selvassurandør. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at arbeids- og velferdsetatens ansvar som selvassurandør for spesialutstyret bare dreier seg om "kaskodelen" av dette. Det betyr at skade på spesialutstyr som er påført av f.eks. annet kjøretøy skal erstattes av dette kjøretøyets ansvarsforsikring, mens skader påført av brukeren selv belastes arbeids- og velferdsetaten som selvassurandør.

Forsikringen på kjøretøyet begynner ikke å løpe før eventuell ombygging er ferdig, det vil si at den begynner å løpe først ved overlevering.

Stønadsmottakeren bør i vedtaket eller gjeldsbrevet eller på annen måte gjøres oppmerksom på at retten til stønad kan reduseres eller falle bort og at gjeldsoppgjør kan kreves dersom vedkommende ikke overholder bestemmelsene om serviceopplegget, ansvars-, kasko- og tredjemannsforsikring samt forsikring for selve kjøretøyet. Medlemmet må kunne godtgjøre at anbefalt service er uført, f.eks. ved hjelp av servicehefte.

Vi viser i denne forbindelse til gjeldsbrevets tekst om medlemmets forpliktelser med hensyn til vedlikehold, forsikring mv. som etter forskriftens § 17 vil kunne danne grunnlag for gjeldsoppgjør. Det er derfor viktig at medlemmet gjøres kjent med gjeldsbrevets innhold i forbindelse med veiledningsmøtet.

Ved ombygging av bil uansett gruppe må bilen registreres før den sendes til ombygger. Dette fordi bilforhandler ganske sikkert vil ha fakturaen betalt raskt. Før trygden kan betale for fakturaen må salgspant være tinglyst, ergo må bilen være registrert. Skiltene leveres ikke ut, men ligger på trafikkstasjonen. Ettersom forsikringen ikke er virksom, vil vanligvis ikke forsikringsselskapet kreve premie for denne perioden dersom de blir gjort oppmerksom på forholdet.

Forskriftens tredje ledd gjelder både gruppe 1 og gruppe 2.

Forskriftens fjerde ledd regulerer hjelpemiddelsentralens rolle i bilsaker.

Saker der det tilstås bil i gruppe 1, men det er nødvendig med kjøreteknisk utstyr, samt saker hvor det tilstås bil i gruppe 2, skal som hovedregel henvises til hjelpemiddelsentralen.

Medlemmer som får stønad til bil i gruppe 1 står fritt til å velge hvilke biltype de ønsker. Dersom disse medlemmene er usikre på hva som er hensiktsmessig bil vil de kunne henvende seg til hjelpemiddelsentralen for bistand.

Medlemmer som har fått stønad til bil i gruppe 1, og som har behov for spesialutstyr, skal henvises til hjelpemiddelsentralen som foretar utprøving og bestilling av utstyret.

17 Grunnstønad

Når det gjelder utmåling av grunnstønad henvises det til § 6-3, med tilhørende rundskriv.

18 Til § 18 Alderspensjonister og uførepensjonister

[Endret 3/03, 11/03]

I § 18 fremkommer det at medlemmer som mottar alderspensjon eller avtalefestet pensjon med statstilskudd ikke har rett til stønad etter bilforskriften med sikte på å få eller beholde høvelig arbeid.

Det skal bemerkes at det før 1. april 2003 gjaldt særregler også for uførepensjonister. Disse særreglene falt bort med ny stønadsordning, men paragrafens overskrift er ikke endret.

19 Foreldelse av vedtak

[Tilføyd 10/00]

Rettigheter i følge et vedtak foreldes etter tre år, se Lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr 18.

20 Rabatt for kjøretøyer på ferjer

Samferdselsdepartementet har bestemt at rabatt for kjøretøyer på ferjer også skal omfatte medlemmer som fyller vilkårene for stønad til motorkjøretøy, men hvor stønad ikke har kommet til utbetaling Det er videre bestemt at ledsager får samme rabatt.

21 Gjeldsdokumenter i saker om stønad til motorkjøretøy

Generelt

[Endret 3/03, 1/05]

Dersom det gis tilskudd til bil i gruppe 1 skal det utferdiges et gjeldsbrev. Det skal i tillegg skrives en bekreftelse som medlemmet kan ta med seg til bilforhandler som dokumentasjon. Der det gis stønad i form av et rente- og avdragsfritt lån til gruppe 2, skal det utformes et gjeldsbrev og en salgspanterklæring.

En salgspanterklæring er ikke en tilstrekkelig sikker gjeldserklæring, se underpunkt om gjeldsbrev. Den er ikke bekreftet av to vitner og inneholder ikke særskilte vilkår om mislighold, f.eks. mislighold på grunn av manglende vedlikehold av kjøretøyet. Derfor må det også utferdiges gjeldsbrev i saker om lån til anskaffelse av motorkjøretøy.

Rettsvirkninger overfor medlemmet

[Endret 2/07]

Medlemmer som får stønad til bil i gruppe 1, er bundet av vilkårene som fremgår av gjeldsbrevet. Dersom disse ikke overholdes kan arbeids- og velferdsetaten foreta gjeldsoppgjør.

Et motorkjøretøy i gruppe 2 som er beheftet med salgspant kan ikke gyldig avhendes uten samtykke av panthaver. I noen tilfeller blir det nødvendig å gå til tvangsinndrivelse overfor medlemmet når lånevilkårene ikke overholdes. Når det foreligger tvangsgrunnlag, skjer dette ved anmodning til namsmyndigheten (lensmann, særskilt oppnevnt namsmann eller namsretten). Gjeldsbrevet er i seg selv tvangsgrunnlag slik at det ikke er nødvendig å få dom for kravet dersom det blir nødvendig å gå til tvangsinndrivelse.

Rettsvirkninger overfor tredjemann, gjelder gruppe 2

For at en panterett skal kunne gjøres gjeldende overfor tredjemann, må den være tinglyst slik at den får den nødvendige notoritet overfor tredjemann (kjøper, annen långiver o.a.). Tinglyst salgspanterklæring gir rett til tvangsinndrivelse av pantet overfor tredjemann uten søksmål og dom.

Når salgspant skal benyttes

Salgspant i motorkjøretøy er bare aktuelt når det tilstås stønad til bil i gruppe 2.

Krav til utbetaling, samtidighet og prioritet for gruppe 2

[Endret 2/07]

Medlemmets eventuelle egenandel skal innbetales til forhandleren før motorkjøretøyet leveres ut.

For at et salgspant skal være gyldig, stilles det bestemte krav i forbindelse med långivers utbetaling. Det er et ufravikelig krav at lånebeløpet utbetales direkte til selger av kjøretøyet. Arbeids- og velferdsetaten må gjøre medlemmet oppmerksom på dette slik at det ikke oppstår konflikter i forhold til taushetsplikten.

I henhold til pantelovens § 3-17 må gyldig avtale om salgspant være inngått samtidig med at salgsgjenstanden blir overgitt til kjøperen - det vil si på overleveringstidspunktet - noe som er avgjørende for gyldigheten av salgspantavtalen. Av lovens forarbeider fremgår det imidlertid at dette kravet ikke må tolkes for strengt. Salgspantavtalen må derfor kunne undertegnes og være gyldig selv om kjøretøyet f.eks. har vært overlevert for utprøving en kortere tid.

I forbindelse med arbeids- og velferdsetatens arbeid med iverksettingen av vedtak vil dette i utgangspunktet bety at kjøretøyet ikke skal overleveres før salgspanterklæringen er tinglyst. I forbindelse med undertegningen må kjøretøyets registreringsnummer oppgis. Det vil være mulig å få tildelt registreringsnummer selv om motorkjøretøyet ikke er overlevert og registrert på kjøperen. Etter at salgspanterklæring og gjeldsbrev er korrekt utfylt, sendes salgspanterklæringen til tinglysing.

På grunn av den liberale praktiseringen av samtidighetskravet, vil det kunne avtales gyldig pant i kjøretøyet fra andre långivere. Folketrygden setter imidlertid som krav for stønad at vårt salgspant har 1. prioritet. Det er derfor svært viktig at arbeids- og velferdsetaten på et så tidlig tidspunkt som mulig gjør medlemmet oppmerksom på dette.

 Dersom annen långiver har fått tinglyst salgspant i kjøretøyet med bedre prioritet enn folketrygdens, vil saken bli behandlet som misligholdssak, se formuleringen i gjeldsbrevet.

Pantelovens § 3-17 femte ledd bestemmer at salgspant for selgerens krav og innkjøpslån fra tredjemann (trygden) blir likestilt hvis ikke annet følger av avtalen. Dette kan tyde på at bestemmelsen om tidsprioritet ikke skal gjelde ved tinglysing av salgspant i motorkjøretøy.

Justisdepartementet har imidlertid uttalt at bestemmelsen i § 3-17 femte ledd må forstås med den begrensning at annet kan følge av reglene om rettsvern, se lovens § 2-13. Dette innebærer at dersom en av to panthavere har tinglyst sin rett først i god tro, vil denne retten (salgspantet) gå foran et salgspant som er tinglyst senere.

I og med at reglene om tidsprioritet også vil gjelde ved salgspant i motorkjøretøy, er det svært viktig at arbeids- og velferdsetaten har forsikret seg om at det ikke er tinglyst salgspant før arbeids- og velferdsetatens pant. Arbeids- og velferdsetaten må få bekreftet dette fra Løsøreregisteret før lånet utbetales.

Foreldelsesfristen for salgspant i motorvogn som det er gitt stønad til etter folketrygdlovens § 10-7 bokstav h, er 10 år. Se Lov om pant av 8. februar 1980 § 3-21, i kraft 1. januar 2000. Av lovens forarbeider fremgår det at dette også gjelder tidligere inngåtte avtaler. Salgspant har ikke rettsvirkning etter 11 år, men slettes ikke før etter at gjeldsoppgjør er foretatt.

Utfylling av salgspanterklæringen

[Endret 2/07]

Ved salgspant i motorkjøretøy benyttes blankett "Salgspant i motorvogn" som fås ved henvendelse til Løsøreregisteret I rubrikken "beløp" skal det rente- og avdragsfrie lånebeløpet påføres.

Kontroll

[Endret 2/07]

Før motorkjøretøy i gruppe 2 utleveres, skal bilsenteret foreta kontroll av at det ikke finnes annen salgspant i kjøretøyet. Det er tilstrekkelig at det tas en telefon til Løsøreregisteret for å få en bekreftelse på at det ikke finnes andre heftelser på det aktuelle registreringsnummeret. Om det viser seg at det finnes heftelser på kjøretøyet, må bilsenteret få en utskrift fra Løsøreregisteret.

bilsenteret skal ikke utbetale noe lån så lenge det finnes heftelser på kjøretøyet i Løsøreregisteret med bedre prioritet enn arbeids- og velferdsetatens. Medlemmet må bes om å slette heftelsene.

Gjeldsbrev

[Endret 3/06, 2/07]

En salgspanterklæring tilfredsstiller ikke formkravene til et gjeldsbrev. Ved stønad i form av tilskudd eller rente- og avdragsfritt lån, må det derfor også utferdiges gjeldsbrev. Gjeldsbrevet påføres lånesum/tilskuddet.

En tinglyst salgspanterklæring på motorkjøretøy er gyldig i 10 år. I en god del tilfeller blir kjøretøyene kjørt lenger. For at folketrygden skal ha sikkerhet ut over de første 10 årene er det også av denne grunn nødvendig å utforme gjeldsbrev.

Et gjeldsbrev gir ikke samme sikkerhet som en pantobligasjon ved mislighold. Formalitetene er imidlertid enkle idet gjeldsbrevet er direkte tvangsgrunnlag. Til dette bruk har Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet gjeldsbrevsformular, NAV 10-07.48 og NAV 10-07.49 som fås ved henvendelse til Granada A/S.

Undertegning

De dokumentene som er omtalt i dette rundskrivet undertegnes av medlemmet hvis vedkommende er myndig. Dersom medlemmet ikke er myndig, må dessuten overformynderiet samtykke i pantsettelsen og gjeldsforpliktelsen ved påtegning på salgspanterklæringen og gjeldsbrevet.

Når medlemmet er myndig, men av ulike årsaker ikke er i stand til å underskrive selv, skal det oppnevnes hjelpeverge. Regler om dette finnes i Lov om vergemål for umyndige av 22. april 1927.

På gjeldsbrevet må medlemmets underskrift bevitnes. Enhver myndig person som er bosatt i Norge kan undertegne som vitne, men det kreves undertegning fra minst to personer. De må oppgi fødselsdato og adresse.

Utkvittering av gjeldsbrev og salgspanterklæring

Når gjelden er innbetalt (eventuelt avskrevet), skal bilsenteret gi en påtegning om dette på gjeldsbrevet og salgspanterklæringen. Påtegningen undertegnes og paraferes av bilsenteret ved to personer. Salgspanterklæringen må avlyses før originaldokumentet utleveres til låntakeren. Avlysning skjer på samme sted som tinglysingen ved at originaldokumentet med påtegning sendes Løsøreregisteret.

Bekreftelse på tilskudd fra folketrygden

[Endret 2/07]

Sammen med vedtaksbrevet i Info-trygd, vil det automatisk bli skrevet ut en bekreftelse på at medlemmet har fått tilskudd fra folketrygden til kjøp av bil, samt størrelsen på tilskuddet. Intensjonen med dette er at medlemmet på denne måten kan dokumentere finansiering av bilen ovenfor bilforhandler. Bekreftelsen må undertegnes av to personer ved bilsenteret, og stemples med NAV lokalt sitt stempel.

Ligning av trygdefinansierte biler

[Endret 12/05]

Det er i forskriftens § 7 annet ledd presisert at kjøretøyet anses som medlemmets eiendom, og skattedirektoratets tidligere uttalelse om at medlemmet i skattemessig forstand ikke skal anses som eier av bilen antas ikke lenger å gjelde, i hvert fall ikke for gruppe 1 biler. Når det gjelder gruppe 2 biler, bør medlemmet dokumentere ovenfor ligningskontoret at kjøretøyet er trygdefinanisert og på eget initiativ søke om skattefritak for denne.