Rundskriv

Hovednr. 55 Nr. 2 - § 71 - § 8 i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familiekontoret 01.10.2002

Sist endret av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Seksjon fag og regelverksutvikling 19.09.2011, jf. overskriftene:
En av partene hevder at det ikke er delt bosted lenger 

Delt bosted

[Endret 9/03, 3/04, 8/10]

Dersom foreldrene er enige om at barnet skal ha delt bosted etter barneloven § 36 og dokumenterer dette skriftlig, regnes barnet for å ha delt bosted. Med virkning fra 1. juli 2010 kan retten avgjøre at barnet skal ha delt bosted dersom det foreligger særlige grunner. Hovedregelen er likevel fortsatt at retten må gi dom for at barnet skal bo fast hos en av foreldrene.

Generelt

[Endret 3/04, 8/10]

Det avgjørende skillet mellom delt bosted og utvidet samvær refererer seg ikke til tid, men til avgjørelsesmyndighet. Ved utvidet samvær bor barnet fast sammen med den ene av foreldrene. Bostedforelderen kan ta avgjørelser i spørsmålet om barnet skal være i barnehage, hvor i landet barnet skal bo, og andre større avgjørelser om dagliglivet, jf. barneloven §  37 . Den som har samvær, kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet, jf. barneloven § 42 andre ledd. Dersom barnet har delt bosted, tas de større avgjørelsene om dagliglivet av foreldrene i fellesskap. Delt bosted forutsetter stor grad av samarbeid mellom foreldrene. Delt bosted kan i særlige tilfeller fastsettes av retten dersom den finner at dette er til barnets beste. Dersom det er fastsatt av fylkesmann, domstol eller ved avtale at den ene av foreldrene skal ha samvær opptil 50 %, foreligger det ikke delt bosted i juridisk forstand. Delt bosted gjelder bare tilfeller som går inn under barneloven § 36 .

Bidragsfastsettelse ved delt bosted

[Endret 9/03, 3/04, 9/04, 8/10]

Den av foreldrene som ikke bor sammen med barnet, skal ifølge barneloven § 67 betale barnebidrag til den som barnet bor fast sammen med. Barne- og familiedepartementet tolker bestemmelsen slik at begge foreldrene både bor, og ikke bor sammen med barnet når de har avtalt delt bosted for barnet. Bestemmelsene om fastsettelse av bidrag skal imidlertid praktiseres slik at bare en av partene kan bli pålagt å betale bidrag, eventuelt ingen av dem.

Dersom foreldrene er enige om at barnet skal ha delt bosted etter barneloven § 36 og har dokumentert dette skriftlig, eller retten har fastsatt delt bosted, skal det legges til grunn at barnet bor like mye hos hver av dem. Det går fram av forskriften § 8 at foreldrene skal anses å ha like store utgifter pr. dag til barnet.

Av forskriften § 8 går det fram at §§ 1 til 7 i forskriften gjelder tilsvarende i tilfeller der barnet har delt bosted. Det betyr at kostnadsmodellen også skal anvendes når barnet har delt bosted, men det gis ikke fradrag for samvær.

Underholdskostnaden når barnet har delt bosted

[Endret 3//04, 9/04]

Etter forskriften § 8 skal foreldrene anses å ha like store utgifter pr. dag til barnet.

Barne- og familiedepartementet har uttalt følgende i punkt 5.4.1.1 i Ot.prp. nr. 43 (2000-2001):

”I høringsnotatet ble det foreslått at det ved offentlig fastsettelse legges til grunn at begge foreldrene i utgangspunktet har det samme utgiftsbeløpet per dag til barnet den tiden barnet bor hos vedkommende. En slik forutsetning er nødvendig for å finne en praktiserbar fastsettelsesmåte i tilfellene med delt bosted og synes for øvrig logisk ut fra hva som ellers legges til grunn etter kostnadsmodellen. Hvis dette ikke passer med virkeligheten for det enkelte foreldrepar, må de selv tilpasse dette seg i mellom.”

Underholdskostnaden regnes ut uavhengig av om en av foreldrene betaler tilsynsutgiftene eller mottar hele barnetrygden for barnet .

Underholdskostnaden beregnes på samme måte som i andre saker der det ikke foreligger delt bosted for barnet, dvs. at utgifter til barnetilsyn legges til, og barnetrygden går til fradrag i forsørgingsutgiftene for barnet.

Hvordan foreldrene velger å fordele tilsynsutgifter og barnetrygd, må de ordne seg i mellom. Når bidraget avtales privat, har foreldrene valgfrihet.

Beregningsgrunnlaget ved delt bosted

[Endret 9/03, 3/04, 12/08, 8/10]

Beregningsgrunnlaget til hver av partene skal beregnes etter forskriften § 4. Det spesielle ved delt bosted er at foreldrene ofte deler et eller flere av tilleggene som skal tas med i bidragsmottakerens beregningsgrunnlag. Ved delt bosted vil den av foreldrene som har lavest inntekt før de spesielle tilleggene regnes inn, bli å anse som bidragsmottaker.

Når foreldrene har inngått skriftlig avtale om at barnet skal ha delt bosted etter barneloven § 36, eller retten har fastsatt dette, kan det variere hvem av foreldrene som er mottaker av barnetrygd og kontantstøtte, og hvem som har fordelen av å være lignet i skatteklasse 2. Foreldrene kan også dele trygdeytelsene slik at begge er mottakere, og de kan lignes i skatteklasse 2 annethvert år. Disse ytelsene skal bare legges til i beregningsgrunnlaget til den av foreldrene som regnes som bidragsmottaker. Det er den faktiske fordelingen til denne personen (mottakeren) som da skal tas med i beregningsgrunnlaget.

Den av foreldrene som har hatt den daglige omsorgen for barnet mesteparten av året, kan kreve å bli lignet i skatteklasse 2. Dersom ligningsmyndighetene gir foreldrene skatteklasse 2 annethvert år, skal halvparten av fordelen av å være lignet i skatteklasse 2 (halvparten av sjablonbeløpet) legges til inntekten til den av foreldrene som regnes som bidragsmottaker.

Den av foreldrene som får den høyeste andelen av underholdskostnaden ved den forholdsmessige fordelingen etter inntekten, blir bidragspliktig. Siden den bidragspliktige selv anses å dekke halvparten av barnets underhold ved delt bosted, skal bidraget fastsettes som et nettobidrag. Det vil si at det skal trekkes fra 50 % fra den bidragspliktiges andel av underholdskostnaden. Den overskytende prosentdelen blir nettobidraget.

Eksempel:

Barnet er 14 år. Underholdskostnaden utgjør 6277 kroner (satser fra 1. juli 2010). Farens beregningsgrunnlag utgjør 310 000 kroner. Morens beregningsgrunnlag utgjør 180 000 kroner.

Farens andel: 100 % x 310 000 / 310 000 + 180 000 = 63,3 %.  

Faren blir den som må betale bidrag, og han skal dekke 63,3 prosent av underholdskostnaden, dvs. 3973  kroner.

Nettobidrag: 3973 (63,3 %) – 3139 (50 % av U) = 834 kroner, som avrundes til 830 kroner.

Dersom barnet har delt bosted og en eller begge av foreldrene mottar barnetillegg, må NAV forvaltningsenhet ta hensyn til reglene om barnetillegg i forskriften § 10 når bidraget skal fastsettes.

Eksempel:

Barnet er 14 år. Underholdskostnaden utgjør 6277 kroner (satser fra 1. juli 2010). Farens beregningsgrunnlag utgjør 350 000 kroner. Morens beregningsgrunnlag består av 100 % uførepensjon med ett barnetillegg. Hun er gift på nytt. Pensjonen utgjør 199 080 kroner, hvorav barnetillegget utgjør 30 252 kroner. Den forholdsmessige andelen av skattetrekket som kommer på barneetillegget, utgjør 200 kroner pr. måned. Netto barnetillegg utgjør dermed 2321 kroner pr. måned.

Faren er den som må betale bidrag. Hans andel av underholdskostnaden : 100 % x 350 000 / 350 000 + 199 080 = 63,7 %.

Faren skal i utgangspunktet dekke 63,7 % av underholdskostnaden, dvs. 3998 kroner. Han skal beholde 50 % av underholdskostnaden, og nettobidraget blir da 3998 kroner (63,7 %) – 3139 kroner (50 % av U) = 859 kroner. Etter forskriften § 10 andre ledd kan bidraget ikke fastsettes høyere enn differansen mellom underholdskostnaden (6277 kroner) redusert for barnetillegget (2321 kroner), dvs. 3956 kroner. Det er da klart at i dette tilfellet er det utregningen etter kostnadsmodellen som gjelder. 

Dersom det er den parten som mottar barnetillegg som skal betale et nettobidrag, må det tas hensyn til reglene om barnetillegg i forskriften § 10 første ledd.

 Eksempel:

Barnet er 14 å r. Underholdskostnaden utgjør 6277 kroner (satser fra 1. juli 2010). Faren har 100 % uførepensjon med barnetillegg. Farens beregningsgrunnlag utgjør 199 080 kroner (inkludert brutto barnetillegg med 30 252 kroner)  Netto barnetillegg utgjør 2321 kroner pr. måned etter at den forholdsmessige andelen av skattetrekket som kommer på barnetillegget, er trukket fra. Morens beregningsgrunnlag utgjør 190 000 kroner. Hun er gift på nytt.

Faren blir den som må betale bidrag. Hans andel av underholdskostnaden: 100 % x 199 080 / 199 080 + 190 000 = 51,2 %.

Siden det er delt bosted for barnet, og den bidragspliktige skal dekke mer enn halvparten av underholdskostnaden, skal bidraget fastsettes som et nettobidrag, og det betyr at faren skal betale 51,2 % - 50,0 % = 1,2 %  av underholdskostnaden, dvs. 80 kroner (avrundet) beregnet etter hovedregelen. Men siden faren mottar barnetillegg, kommer forskriften § 10 første ledd til anvendelse. Det betyr at bidraget ikke kan fastsettes til en lavere sum enn netto mottatt barnetillegg. I dette tilfellet vil bidraget utgjøre 2321 kroner, som avrundes til 2320  kroner.

En av partene hevder at det ikke er delt bosted lenger

[Tilføyd 3/04, 8/10, Endret 9/11]

Det viktig å være bevisst på at delt bosted etter barneloven § 36 ikke er knyttet til hvor lenge barnet oppholder seg hos hver av foreldrene, men til foreldrenes avgjørelsesmyndighet. Dersom barnet bor mindre enn 50 prosent hos en part, er det ikke avgjørende for vurderingen om foreldrenes avgjørelsesmyndighet faktisk er delt. Når foreldrene er enige om at det foreligger delt bosted, vil bidragsberegningen derimot legge til grunn at barnet faktisk bor like mye hos begge foreldrene uten noen nærmere vurdering av hvor mye tid barnet oppholder seg hos hver av dem.

Bestemmelsen om delt bosted omtaler ikke tilfeller der partene er uenige om barnet har delt bosted, slik bestemmelsen om samvær gjør. Den 16. mars 2011 uttaler Sivilombudsmannen seg om dette i avgjørelsen 2010/2901. I følge Sivilombudsmannen må den tvangskraftige virkningen av et rettsforlik likevel "holdes adskilt fra bidragsfastsettingen, der det er de faktiske forholdene som skal legges til grunn ved beregningen. At de faktiske forholdene skal legges til grunn, er også best i samsvar med det overordnede hensynet til en forsvarlig forsørgelse og barnet beste".

I følge Sivilombudsmannen kan det legges til grunn at det ikke foreligger delt bosted dersom begge partene skriftlig erklærer eller bekrefter at delt bosted ikke blir praktisert selv om delt bosted er fastsatt ved avtale, dom eller er inngått ved rettsforlik.

I tilfeller der bare en av foreldrene hevder at avtalen, dommen eller rettsforliket ikke blir praktisert, må det foretas en konkret vurdering om barnet har delt bosted. I slike tilfeller skal NAV Forvaltning be foreldrene om å uttale seg om hvor lang tid barnet faktisk oppholder seg hos hver forelder.

Det at barnet faktisk bor vesentlig mindre hos en part vil imidlertid være et moment i den helhetlige vurderingen for om delt bosted blir praktisert. Vesentlig økning i geografisk avstand, slik at delt bosted vanskelig kan gjennomføres, vil også være et moment i helhetsvurderingen. Høy grad av samarbeid mellom foreldrene er en forutsetning for domstolene for å kunne fatte dom om delt bosted, dårlig samarbeidsklima kan derfor være et moment for at delt bosted ikke lengre blir praktisert.

I mange saker vil det etter en helhetlig vurdering ikke være sannsynliggjort at det ikke foreligger delt bosted i tråd med dom/rettsforlik, NAV må da legge til grunn at det foreligger delt bosted i bidragssaken. Partene bør informeres om muligheten til å reise endringssak ovenfor retten vedrørende hvor barnet skal bo fast i frem over i tid.

I tilfeller der NAV i forbindelse med bidragsfastsettelsen ikke tar hensyn til avtale, rettsforlik eller dom om delt bosted, betyr ikke det at NAV setter dommen/rettsforliket til side, men at de faktiske forhold legges til grunn vedrørende hvor barnet bor i bidragsberegningen.