Hjemmelen for særtilskudd finnes i barnelovens § 52 andre ledd. Lovteksten gir noen retningslinjer vedrørende særtilskudd, mens ytterligere retningslinjer er gitt i forskrift.
Særtilskudd kan pålegges når det oppstår “særlege utlegg før barnet fyller 18 år”. Som eksempel kan nevnes utgifter i forbindelse med konfirmasjon, til briller og tannregulering. Slike særtilskudd er ikke å anse som en del av det ordinære barnebidraget og skal fastsettes skjønnsmessig.
Det følger både av lovteksten og forskriftens § 1 at særtilskudd ikke kan tilstås for særlige utlegg som har oppstått etter at barnet har fylt 18 år. Se likevel nedenfor under 8.3.
Det er etter forskriftens § 1 et vilkår at det dreier seg om rimelige eller nødvendige utgifter, det vil si utgifter som det er naturlig for foreldre å pådra seg for barnets skyld. Utgiftene må etter forskriftens § 2 minst være lik bidragsforskuddet.
Det må ikke dreie seg som utgifter til forbruksvarer som klær og sportsutstyr som må anses som et ledd i barnets løpende underhold. Det må med andre ord ikke være utgifter som er ment dekket av det løpende bidraget, jf. forskriftens § 1.
Særtilskuddet fastsettes på grunnlag av de faktiske utgiftene som blir dokumentert, jf. forskriftens § 2. Det må anses rimelig at foreldrene bærer hver sin halvpart av slike spesielle utgifter. Dette utgangspunktet kan imidlertid fravikes dersom en av partene har betydelig svakere økonomisk evne enn den andre. Når det gjelder tannregulering, må det tas hensyn til hva som eventuelt dekkes av folketrygden.
Særtilskudd skal etter forskriftens § 3 betales i et samlet beløp, men det kan betales i terminer såfremt det synes rimelig ut fra hvordan utlegget skal betales. Dette kan f.eks. være tilfelle ved tannregulering som strekker seg over en lengre periode, og der utgiftene betales etter hvert som behandlingen foretas.
Det fremgår av barnelovens § 52 andre ledd at krav om særtilskudd må fremsettes innen et år etter at utgiftene er påløpt. Som nevnt ovenfor under 8.1 kan ikke særtilskudd tilstås for utgifter som er oppstått etter at barnet har fylt 18 år. Er derimot utgiftene oppstått mens barnet er 17 år, kan særtilskudd likevel tilstås når barnet er 18 år, såfremt kravet er fremsatt innen et år etter at utgiftene påløp. Se ovenfor under 4.2 vedrørende utbetaling av særtilskudd.