Rundskriv

§ 10-7 Bokstav b - Høreapparat og tinnitusmaskerer

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Hjelpemiddelkontoret 01.05.97

Sist endret 10.08.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab tjenester, Seksjon tiltak og virkemidler: Høreapparat blir brukers eiendom, jf § 7. Begrepet "prisgrense" er byttet ut med "stønadsgrense"


Kommentarer til forskrift til § 10-7 b

Stønadsbeløpene for høreapparat og tinnitusmaskerer finner du i oversikt over satser .

Innledning

[Endret 8/01, 10/10, 8/11]

Formålet med bestemmelsene er å gi stønad til medlem som har et hørselstap eller tinnitus av et slikt omfang at høreapparat og/eller tinnitusmaskerer er av vesentlig betydning for medlemmets alminnelige funksjonsevne.

Det er et vilkår at høreapparatet/tinnitusmaskereren rekvireres av hørselssentral eller avtalespesialist. Med avtalespesialist forstås øre-nese-halslege med avtale med et regionalt helseforetak om formidling av høreapparat.

Det er fastsatt grense for dekning av utgifter til høreapparater og tinnitusmaskerere, se forskriftens § 8 og § 12.

Andre bestemmelser:

• implanterbare høreapparater (cochlea-apparat) utføres/bekostes av Rikshospitalet, St. Olavs Hospital og Haukeland sykehus.
• krigspensjoneringslovene har en videre adgang til å dekke utgifter på grunn av hørselstap enn folketrygden. Det vises til rundskriv 31 Nr. 1 Krigspensjonering.

Arbeids- og velferdsdirektoratets kommentarer skal være til støtte ved anvendelsen av forskriften. Rundskrivet er ikke lagt opp som en sammenhengende beskrivelse av bestemmelsene på området, og det forutsettes derfor god kjennskap til forskriftene.

§ 1 Personkrets

Også innlagte/beboere i godkjente helseinstitusjoner, herunder alders- og sykehjem, får dekket utgifter til høreapparat gjennom folketrygden.

§ 2 Stønadsomfang

[Endret 1/00, 8/01]

Det kan gis stønad til:

• høreapparat,
• benforankret høreapparat,
• tinnitusmaskerer
• ørepropper,
• tilleggsutstyr,
• forbruksmateriell,
• etui,
• batterier,
• frakt,
• reparasjon og service,

Høreapparat og tinnitusmaskerer

[Endret 8/01, 10/10, 8/11]

Det kan i utgangspunktet kun gis stønad til apparater opplistet i " Produkt- og prisoversikt på nav.no.

Disse apparatene tilfredsstiller kravene i henhold til Nordiske kravspesifikasjoner og Basic reqirement specifications. I helt spesielle tilfeller kan det være nødvendig å gi stønad til apparat som ikke står oppført i "Produkt- og prisoversikt". Det må da søkes om dispensasjon fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, Anskaffelser og forretningsjuridisk avdeling, Seksjon Anskaffelser brukere.

Det kan ikke gis stønad til høyere pris enn den som fremgår av listen under " Produkt- og prisoversikt på nav.no.

Dersom det er medisinsk begrunnet, kan det gis stønad til ett høreapparat til hvert øre.

Hørselssentral, leverandør og lokalforhandler kan være behjelpelige med å låne ut apparat i vanskelige situasjoner. På hørselssentralen foregår dette ved at apparater som er innlevert, eventuelt slike som ikke kan utleveres for varig bruk, fungerer som utlånsapparater.

"Hørebrille"

[Endret 8/01, 10/10]

Des gis stønad til dekning av utgifter til brillestang, adapter og høreapparat som monteres på brillestangen. Det gis ikke stønad til brillefront, brilleglass eller arbeidspenger for montering, jf. imidlertid § 10‑7 a og § 5‑22 .

Benforankret høreapparat

Benforankret høreapparat er et spesielt høreapparat som festes til skallebenet bak øret. Stønad til slikt høreapparat kan gis dersom medlemmet på grunn av kronisk otitt med kontinuerlig sekresjon, eller på grunn av misdannelse av ytre øre, ikke kan bruke vanlig høreapparat.

Ørepropper

[Endret 10/10]

Utgifter til generisk ørepropp kan dekkes når avtalespesialist eller hørselssentral har rekvirert høreapparat som skal utprøves av medlemmet (jf. forskriftens § 4). Dette gjelder selv om det senere viser seg at det ikke blir aktuelt at den hørselshemmede får utlevert høreapparat til varig bruk.

Utgifter til standardpropp til utprøving dekkes ikke i tillegg til individuelt tilpasset ørepropp.

Badepropp, deksel e.l. dekkes ikke.

Når det av medisinske grunner er behov for ny ørepropp, kan disse utgiftene dekkes, selv om det ikke er i forbindelse med anskaffelse av nytt høreapparat.

Spesialbehandlet ørepropp

Dersom det godtgjøres ved erklæring fra hudlege eller øre-nese-halslege at det av medisinske grunner er nødvendig med spesialbehandlet (f.eks. gullbelagt) ørepropp, kan utgifter til dette dekkes.

Avstøpning

[Endret 10/10]

Det kan gis godtgjørelse til lokal høreapparatforhandler for avstøpning av øregang.

Det er et vilkår at avstøpningen rekvireres av avtalespesialist.

Hvis lokal forhandler har hatt utgifter til frakt ved forsendelse av avstøpningen til proppverksted, kan disse utgiftene dekkes i tillegg.

Avstøpning av øregang hos lokal høreapparatforhandler godtgjøres med kr 80,- pluss merverdiavgift.

Avstøpning av øregang hos avtalespesialist godtgjøres etter takst i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege.

Tilleggsutstyr

[Endret 10/10]

I enkelte tilfeller har medlemmet behov for utstyr som ikke leveres som standardutstyr. Arbeids- og velferdsdirektoratet har inngått avtaler om pris og levering av tilleggsutstyr, jf "Produkt- og prisoversikt på nav.no. Tilleggsutstyr kan dekkes når det er nødvendig for at medlemmet skal kunne benytte høreapparatet.

Reparasjon av tilleggsutstyr, se nedenfor.

Forbruksmateriell

[Endret 10/10]

Forbruksmateriell som anvendes i forbindelse med utprøving, dekkes ikke gjennom folketrygden.

Etui

Utgiftene til ett etui er inkludert i prisen på høreapparatet. Gjenanskaffelse av etui dekkes ikke.

Batteri

Det utdeles ikke lenger høreapparater med ladeapparat og akkumulator.

Frakt

Utgifter til frakt fra hovedimportør til lokalforhandler, hørselssentral eller direkte til bruker, er inkludert i prisen på høreapparatet.

Reparasjon

[Endret 12/99, 8/01, 10/10]

For å hindre at høreapparater som trenger reparasjon blir liggende ubrukt, gis det stønad til dekning av utgifter til reparasjon av høreapparater. Det er et vilkår at reparasjon foretas ved hovedforhandlers verksted. Reparasjoner i takstgruppe 1 kan også foregå hos hørselssentral/lokal forhandler etter avtale med hovedforhandler. Utgifter til reparasjon hos andre dekkes ikke.

Garantitiden og garantivilkårene fremgår av "Produkt- og prisoversikt" på nav.no. Det samme gjelder vilkårene, takstgrupper og priser for reparasjoner.

Frakt ved reparasjon

[Endret 12/10]

I garantitiden skal hovedforhandler dekke fraktutgifter.

Etter utløpet av garantitiden gis det stønad til utgifter til frakt av høreapparat fra bruker til verksted, evt. via avtalespesialist/hørselssentral/lokalforhandler til verksted, og fra verksted til bruker ved retur.

Som fraktutgifter regnes bl.a. utgifter til rekommandert postforsendelse. 

Service

[Endret 8/01, 10/10]

Service er enklere vedlikeholds- og reparasjonsarbeid, som utføres av lokalforhandler eller hørselssentral, når det ikke er nødvendig å sende apparatet til hovedforhandlernes verksted for reparasjon.

Servicegodtgjørelse er et engangsbeløp som skal dekke fremtidig servicearbeid på apparatet.

Serviceutgifter for brukere over 18 år dekkes ikke. Dette gjelder også ved hørselstap som skyldes yrkesskade.

Utgifter til materiell som anvendes under servicearbeidet dekkes ikke gjennom folketrygden.

Stønadsgrense

[Endret 3/00, 10/10, 8/11]

Se forskriftens § 8 og § 12.

Stønadsgrensen for “høreapparat med propp” gjelder for høreapparat der propp og apparat inngår i en enhet.

Når proppen ikke inngår i en enhet med apparatet gis det stønad inntil stønadsgrensen for “høreapparat uten propp” pluss den pris som er prisforhandlet for proppen, se "Produkt- og prisoversikt" på nav.no.

Unntak fra stønadsgrense

[Endret 8/01, 10/10, 8/11]

For at det skal kunne gis stønad ut over stønadsgrensene, skal det foreligge forhåndsgaranti fra NAV. Dette gjelder også for høreapparat som utleveres av hørselssentral. Se § 8 om utlevering.

Behovet for dyrere apparat må være medisinsk begrunnet. I kapittel 10 er begrepet ”nødvendig og hensiktsmessig” et grunnleggende begrep. Dette betyr at funksjons­hemmet medlem skal gis det rimeligste hjelpemiddelet som er nødvendig for å kunne fungere optimalt i forhold til funksjonshemmingen. Det skal altså ikke bare tas hensyn til det rent medisinske men også medlemmets totale situasjon ved utvelgelsen av hjelpemiddelet. Ved stønad til høreapparat og/eller tinnitusmaskerer er det medlemmets behov som i første rekke skal vektlegges, det vil si at det apparatet innenfor de typene som er på avtale som gir best mulig resultat for medlemmet skal gis. Dersom et medlem får tildelt et apparat som gir maksimal hørselseffekt men som av andre årsaker ikke kan nyttiggjøres av medlemmet, er ikke dette et hensiktsmessig hjelpemiddel og et annet funksjonelt apparat bør velges selv om dette ikke gir maksimal hørselseffekt. Dersom dette apparatet er dyrere enn stønadsgrensen, skal det gis full dekning.

Søknad må inneholde opplysninger om:

• hvilke andre apparater som har vært utprøvet og/eller vurdert uten tilstrekkelig resultat
• hvorfor ikke apparater under stønadsgrensen er hensiktsmessig for medlemmet
• hvilke vesentlige bedringer av funksjonsevnen det dyrere apparatet forventes å gi i forhold til andre apparater

Avtalespesialisten/hørselssentralen må på søknadsskjemaet attestere at det dyrere apparatet har gitt det forventede resultat og at medlemmet er opplært i bruken, før utbetaling foretas.

§ 3 Gjenanskaffelse

[Endret 8/01, 10/10]

Medlem over 18 år må selv erstatte høreapparat som er mistet, stjålet eller ødelagt, også i utprøvingsperioden. Medlem bør gjøres oppmerksom på dette samt mulighetene til å forsikre høreapparatet/tinnitusmaskereren i privat forsikringsselskap.

§ 4 Rekvisisjon

[Endret 10/10]

Dispensasjon til å kjøpe apparat/propper som ikke er på avtale

Hvis det er helt nødvendig for å oppnå et ønskelig resultat, kan det gis stønad til en ny apparattype/propp det ikke er inngått avtale om. Avtalespesialist/hørselssentral må i skjema NAV 10-07.08 begrunne hvorfor det er nødvendig med et slikt apparat/propp. NAV Forvaltning sender søknad om dispensasjon fra rammeavtaleprodukter til Arbeids- og velferdsdirektoratet, Anskaffelser og forretningsjuridisk avdeling, Seksjon anskaffelser brukere, Postboks 5 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

For mer informasjon, se rettledning ved søknad om dispensasjon fra rammeavtaleprodukter

§ 7 Eiendomsforhold

[Endret 8/01, 10/10, 8/11]

Etter endring av forskriften i mai 2011 er høreapparatet det er gitt stønad til medlemmets eiendom.

§ 8 Utlevering

[Endret 8/01, 10/10, 8/11

Søknadsskjemaet NAV 10-07.08 “Søknad om høreapparat og tinnitusmaskerer" skal brukes av avtalespesialist. Skjemaet skal også benyttes av hørselssentral når prisen på høreapparat overstiger stønadsgrensen. Medlemmet må alltid undertegne egenerklæringsfeltet før søknaden sendes til NAV. Det ytes ikke særskilt godtgjørelse for utfylling av denne blanketten.

Garantikort

er en kombinert meldeblankett og egenerklæringsblankett som alltid skal brukes ved utlevering av høreapparat. 

Erklæring

Ved betaling av beløpet som overskrider stønadsgrensen, må medlemmet undertegne en erklæring om at beløpet skal betales av medlemmet direkte til leverandøren.

Garantikort og Erklæringsblanketten utarbeides av Leverandørforeningen for Helsesektoren.

Forhåndsgaranti

Arbeids- og velferdsdirektoratet har, i medhold av forskriftens § 8, bestemt at når hørselssentral utleverer høreapparat som ligger under stønadsgrensen, kreves det ikke forhåndsgaranti. I alle andre tilfeller må det foreligge forhåndsgaranti fra NAV.

Utlevering fra hørselssentral

[Endret 8/01, 10/10, 8/11]

Hørselssentralen kan for NAVs regning rekvirere for lager, høreapparater, tinnitusmaskerere, batterier og tilleggsutstyr m.m. som nevnt i "Produkt- og prisoversikt ". Hørselssentralen må påse at lagerholdet ikke er større enn strengt nødvendig, så varer ikke unødig blir liggende på lager etter at garantitiden er begynt å løpe, jf. "Produkt- og prisoversikt" på nav.no.

Når hørselssentralen bestiller ørepropper fra verksted, skal medlemmets navn, adresse, fødselsdato/år og NAV-kontor føres på bestillingen.

Hørselssentralen benytter høreapparater fra sitt lager til utprøving og utlån til alle brukere. Når hørselssentralen har avsluttet undersøkelse og utprøving, og har avgjort hvilken type apparat medlemmet skal bruke, fyller hørselssentralen ut garantikortet og sender ett eksemplar til medlemmets NAV-kontor, ett til medlemmet med garantidel og ett til lokalforhandler som eventuelt skal yte service. Navnet til lokalforhandler påføres blanketten.

Hørselssentralen skal påse at medlemmet undertegner egenerklæringen på søknadsskjema NAV 10-07.08 før søknad sendes og på garantikortet før høreapparatet utleveres til varig bruk.

Hvis et medlem, som ikke er berettiget til høreapparat ut over stønadsgrensen, likevel ønsker slikt apparat, utfylles de vanlige dokumenter. I tillegg undertegner brukeren erklæring hvor det bekreftes at han er gjort kjent med størrelsen på det overskytende beløpet og aksepterer å betale beløpet til leverandøren. Ved endelig utlevering av høreapparatet sender hørselssentralen erklæringen til leverandøren. Hørselssentralen sender kopi av erklæringen til NAV sammen med forhåndsgaranti og attestert faktura.

Leverandøren skal ved mottagelse av erklæringen umiddelbart (senest innen én uke) betale differansen mellom apparatets pris og stønadsgrensen til NAV. For kontering, se nedenfor.

Hørselssentralen er ansvarlig for service på høreapparat som er utlevert til medlem under 18 år. Det skal i slike tilfeller påføres garantikortet at det skal ytes service på høreapparatet.

Hvert halvår skal hørselssentralen sende oppgave til NAV Forvaltning over mottatte, utlånte, utleverte, lagrede og makulerte høreapparater, herunder apparater som medlem skal betale en andel av selv.

Oppgjør med hørselssentralen

[Endret 8/01, 10/10]

Hørselssentralen sender fakturaen fra leverandør, påført kvittering for mottakelsen av høreapparatet til NAV Forvaltning.

NAV Forvaltning foretar utbetaling til leverandør. Faktureringsgebyr e.l. kan ikke dekkes i tillegg til prisen. Oppgjør skal skje senest innen 30 dager etter at fakturaen mottas av NAV Forvaltning.

Hørselssentralens godtgjørelse for service kan NAV Forvaltning utbetale samlet hvert halvår, etter oppgave fra hørselssentralen over antall utleverte høreapparater siste halvår og hvem apparatene er utlevert til, se "Produkt- og prisoversikt" på nav.no.

De regionale helseforetakene har ansvaret for formidling av høreapparater. Hørselssentralen skal henvende seg til det regionale helseforetaket for å få utbetalt utleveringsgodtgjørelse.

NAV Forvaltning skal foreta oppgjør for individuelt tilpassede ørepropper, også når de er bestilt av hørselssentral.

NAV Forvaltning må føre stønad til høreapparat, tinnitusmaskerer, tilleggsutstyr, ørepropper og reparasjon/service på personkortet.

Utlevering fra lokal høreapparatforhandler

[Endret 10/10]

Avtalespesialist kan rekvirere høreapparat for NAVs regning. Legen må fylle vilkårene i regler gitt av Helsedirektøren, jf. vedlegg 3. Dersom det er tvil om avtalespesialisten fyller vilkårene, kan en henvende seg til det regionale helseforetaket med spørsmål om dette.

Det er ikke innført spesiell godkjennelsesordning for å kontrollere om avtalespesialist fyller de vilkår som er fastsatt av Helsedirektøren. NAV skal ikke ha noen kontrollfunksjon på det faglige området.

Når avtalespesialisten har undersøkt medlemmet og bestemt hvilken type høreapparat medlemmet skal bruke, skal han fylle ut søknadsskjema NAV 10-07.08. Avtalespesialisten beholder en kopi, og pasienten får en kopi. Originalen med en kopi sendes medlemmets NAV-kontor som videresender til NAV Forvaltning for forhåndsgaranti.

NAV kan, med medlemmets samtykke, sende kopi av forhåndsgarantien til forhandleren.

Lokalforhandler skal fylle ut garantikortet og gi det eksemplaret som inneholder garantien til medlemmet. Ett eksemplar av garantikortet sendes NAV Forvaltning sammen med originalen av søknadsskjema NAV 10-07.08, kontrollseddelen og spesifisert faktura. Krav om servicegodtgjørelse skal være spesifisert på fakturaen.

Oppgjør med lokal forhandler

[Endret 10/10]

På grunnlag av forhåndsgaranti og spesifisert faktura kan NAV foreta oppgjør med lokal forhandler.

NAV kan også dekke ørepropper som er bestilt av avtalespesialist, selv om det ennå ikke er rekvirert høreapparat til medlemmet.

Servicegodtgjørelse ytes også til lokalforhandler når hørselssentral har utlevert høreapparat som lokalforhandler skal utføre service på, jf. garantikortet.

Servicegodtgjørelsen dekkes av NAV sammen med godtgjørelsen for høreapparatet, jf "Produkt- og prisoversikt" på nav.no.

NAV skal foreta oppgjør med lokalforhandler senest innen 30 dager etter at fakturaen mottas av NAV Forvaltning.

De regionale helseforetakene har ansvaret for formidling av høreapparater.

§ 9 Legeundersøkelse

For alders- og sykehjemspasienter kan det gis stønad til legehjelp etter forskriftens § 9 når det benyttes lege i fylkeskommunal helsetjeneste ved tilpasning/anskaffelse av høreapparat.

§ 10 Reiseutgifter

[Endret 10/10]

Reise til forhandler og verksted dekkes ikke gjennom folketrygden.

Når alders- eller sykehjemspasienter reiser til hørselssentral eller lege i fylkeskommunal helsetjeneste, dekkes utgiftene gjennom folketrygden etter § 5‑16 og forskriftenes § 10. Kommunen er ansvarlig for reiseutgifter til kommunal helsetjeneste.

Regnskapsføring

[Endret 8/01, 10/10]

Alle utgifter til høreapparat, reparasjon og godtgjørelser mv. føres på konto 249. Dette gjelder utgifter i sin helhet (brutto) selv om medlemmet skal betale noe selv, jf. nedenfor.

Utgifter til reparasjon av høreapparater, samt utgifter til service føres på konto 249 1000.

Når medlemmet skal betale differansen mellom apparatets pris og stønadsgrensen krediteres tilbakebetalingen (fra leverandør) på konto 249 2000. Det er kun denne differansen som føres på denne kontoen.

Registrering - saksbehandlingsrutinen

[Endret 1/11]

NAV Forvaltning må føre stønad til høreapparat mv. i saksbehandlingsrutinen. Den enkelte forvaltningsenhet tar selv stilling til om stønad til høreapparat mv. også skal føres på personkortet.