Rundskriv

§ 9-13 Opplæringspenger til et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn

Utarbeidet av Rikstrygdeverket

Sist endret 15.03.2006, jf. overskriften:

Stønadsperiodens lengde

Generell kommentar

Stønaden kalles “opplæringspenger” fordi grunnen til fraværet er behovet for opplæring til å kunne ta seg av og behandle et funksjonshemmet eller langvarig sykt barn.

§ 9-13 Første ledd - Omfang

Personkrets

Første ledd har bestemmelser om hvilken personkrets som har rett til opplæringspenger etter denne bestemmelsen. Det kreves at medlemmet har omsorgen for barnet. Hvem som kan sies å ha omsorgen for barnet må følge av en konkret vurdering av hva slags omsorg den aktuelle søker har i forhold til det funksjonshemmede eller langvarige syke barnet. Hensikten bak bestemmelsen tilsier at en vid personkrets kan falle inn under begrepet. Her er det åpnet mulighet for å gi omsorgspenger til den av foreldrene som i henhold til § 9-6 ikke anses for å ha omsorg for barnet. Det kan også gis omsorgspenger til samboeren til den som etter § 9-6 er alene om omsorgen, besteforeldre o.l. For tolkningen av hva som ligger i å ha omsorgen for et barn skal tidligere praksis videreføres.

Stønadsperiodens lengde

[Tilføyd 3/06]

Bestemmelsen i § 9-13 inneholder ingen begrensning mht. hvor lenge stønaden kan gis. Tidligere inneholdt loven en egen bestemmelse i § 9-15 tredje ledd om at opplæringspenger etter § 9-13 ytes så lenge det er nødvendig for det enkelte barn.

Ved lov av 16.12.2005 nr. 118 i kraft 01.01.2006 ble § 9-15 opphevet. Samtidig ble bestemmelsen om stønadstid for pleiepenger etter § 9-12 flyttet fra § 9-15 andre ledd til § 9-12. Tilsvarende endring ble ikke gjort i § 9-13, men dette innebærer ingen realitetsendring. I Ot.prp. nr. 21 (2005-2006) uttalte departementet:

”Bestemmelsen om stønadstiden for opplæringspenger i § 9-15 tredje ledd har ingen selvstendig betydning. Stønaden utbetales så lenge vilkårene i § 9-13 er oppfylt. Bestemmelsen flyttes derfor ikke til § 9-13.”

Opplæring

Bestemmelsen omhandler hva slags opplæring som gir rett til opplæringspenger fra trygden. Fraværet må skyldes deltakelse i opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter.

I Ot.prp. nr. 26 (1996-97) foreslo Sosial- og helsedepartementet at opplæringspenger skal ytes ved på godkjente offentlige kompetansesentra, og ikke som tidligere utelukkende ved statlige sentra. Som bakgrunn for bestemmelsen uttaler departementet blant annet følgende:

“Endringen har sin bakgrunn i at kompetansesentra i Nord-Norge ofte er kommunalt og fylkeskommunalt organisert, og at landsdelen derfor i dag faller utenfor trygdens regler.”

I Ot.prp. nr. 24 (1997-97) uttalte Sosial- og helsedepartementet:

“I første ledd er “godkjente offentlige kompetansesenter” erstattet med “offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter”. Dette er ikke noen materiell endring, men kun en presisering av at kompetansesentrene i dag ikke er underlagt noen særskilt godkjennelsesordning.”

Under kurs ved et godkjent offentlig kompetansesenter går f.eks. tegnspråkopplæringskurs for foreldre til hørselshemmede barn og foreldrekurs for synshemmede.

Hvis trygdekontoret er i tvil om opplæringsstedet er enn godkjent helseinstitusjon eller et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter bør institusjonen selv anmodes om å dokumentere sin status.

Begrepene "ved en godkjent helseinstitusjon" og "ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter":

[Endret 3/99, 2/00.]

Det kan også ytes opplæringspenger når kurset holdes utenfor helseinstitusjonens lokaler, under forutsetning av at kurset eller opplæringen helt ut skjer i helseinstitusjonens regi, slik at institusjonen har hele det faglige og økonomiske ansvar for kurset og også dekker de pårørendes oppholdsutgifter.

Det foreligger ikke rett til opplæringspenger under deltakelse i opplæring som arrangeres utenfor helseinstitusjon, f.eks. av humanitære organisasjoner e.l.

Sosialdepartementet har funnet det rimelig at det ytes opplæringspenger i den utstrekning foreldrenes opphold i helsesportssenter er begrunnet i opplæring. Forutsetningen er imidlertid at opplæringen skjer etter et forsvarlig kursopplegg hvis faglig innhold og nytte tilsvarer opplegget på de kurs som trygden ellers dekker etter § 9-13 .

Departementets uttalelse medfører at både § 9-5 og § 9-13 kan komme til anvendelse under foreldrenes opphold i helsesportssenter.

Beitostølen og Vallnesfjord helsesportssentre er underrettet om at følgende opplegg for forhåndsgodkjennelse av opplæringspenger etter § 9-13 skal følges:

1.      Innleggende lege redegjør i søknaden for behovet for opplæring av de pårørende.

2.      Søknaden vurderes av institusjonens inntaksteam. Det gjelder også behovet for ledsager og behovet for opplæring av ledsager.

3.      Institusjonens vedtak sendes det lokale trygdekontor.

4.      Institusjonen er ansvarlig for utvikling av et forsvarlig opplærings- og informasjonsprogram.

Etter endt opphold i helsesportsenteret må det dokumenteres ved erklæring fra senteret at opplæring er gitt og hvor mange dager den varte.

Kursene for hørselshemmede og synshemmede barn blir holdt ved dertil egnede skoler. Disse må være godkjent som offentlig kompetansesenter for at det kan ytes opplæringspenger etter § 9-13 . Dersom det er dokumentert at barnet er hørsels- eller synshemmet, er det ikke nødvendig å kreve ny legeerklæring hver gang foreldrene skal delta på opplæringskurs. Så lenge opplæringsbehovet er dokumentert, vil det i disse tilfeller som oftest være tilstrekkelig at kompetansesenteret dokumenterer foreldrenes deltakelse.

Videre har Sosialdepartementet bestemt at det i en begrenset utstrekning skal kunne ytes opplæringspenger til foreldre som deltar i de utenlandsreiser som arrangeres av norske helsemyndigheter for barn med psoriasis, leddgikt, lungesykdom, atopisk eksem mv. Opplæringspenger vil bare kunne ytes i inntil to uker, da opplæringen ikke er så intens og kontinuerlig som ellers forutsatt for rett til opplæringspenger. Utover disse to ukene vil det eventuelt kunne ytes omsorgspenger. Vi viser til § 9-5 med merknader.

I Rikstrygdeverkets kjennelse nr. 93/10034 er det tatt stilling til for hvor mange dager det kan ytes opplæringspenger (sykepenger etter gammel lov) ved deltakelse på kurs eller annen opplæring for å kunne ta seg av og behandle barnet. Kjennelsen er like interessant nå, selv om den gjaldt gammel lov.

Den ankende part i saken fullførte et ett års studium på tegnspråklinjen ved Ål folkehøyskole for å kunne ta seg av sin døve datter. Han søkte om opplæringspenger (sykepenger etter gammel lov) i det tidsrommet han var elev ved skolen. Dette kravet ble avslått av trygdekontoret og saken ble anket inn for Rikstrygdeverket.

Rikstrygdeverket uttalte bl.a.:

“Ål folkehøgskole og kurssenter for døve har i dag etter gjeldene retningslinjer tilbud om godkjente kurs for foreldre/pårørende med hørselhemmede barn. Disse kursene er spesielt tilrettelagt for foreldre/pårørende med det formål å ivareta den nødvendige opplæring for at foreldre/pårørende skal kunne ta seg av og behandle barnet. Det ettårige kurset ved tegnspråklinjen er ikke spesielt beregnet for foreldre/pårørende og er derfor ikke godkjent av Sosialdepartementet.”

Faren hadde i dette tilfellet deltatt på vanlig foreldrekurs ved en tidligere anledning. Rikstrygdeverket stadfestet trygdekontorets vedtak og fant at det ikke kunne utbetales opplæringspenger (sykepenger etter gammel lov).

Spesialisthelsetjeneste og institusjon godkjent etter spesialisthelsetjenesteloven

[Tilføyd 3/03.]

Opplæringspenger har til nå bare vært tilstått under opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller ved et offentlig godkjent spesialpedagogisk kompetansesenter. Etter den nye sykehusreformen, må bestemmelsene tolkes i lys av de endringer som reformen har medført.

Opplæringspenger kan nå tilstås i forbindelse med behandling som kan defineres som en spesialisthelsetjeneste (lov om spesialisthelsetjeneste § 1-2) eller som foregår i institusjon som er godkjent etter spesialisthelsetjenesteloven § 4-1.

Private spesialpedagogiske behandlingstilbud

[Tilføyd 3/03.]

Opplæringspenger kan ytes ved et privat spesialpedagogisk behandlingstilbud dersom følgende kriterier er oppfylt:

•        Behandlingen må kvalitetsmessig kunne likestilles med offentlige tilbud.

•        Behandlingsopplegget må være medisinskfaglig anerkjent og anbefalt.

•        Det offentlige må gi økonomisk støtte helt eller delvis (for eksempel kjøpe slike tjenester). Dersom det offentlige ikke yter økonomisk støtte, må det foreligge en konkret vurdering av behandlingstilbudet basert på uttalelse fra kompetent fagmiljø.

Hvis trygdekontoret er i tvil om hvorvidt stønad kan ytes, bør institusjonen selv anmodes om å dokumentere sin status.

Det kan eksempelvis ytes opplæringspenger og refusjon av reiseutgifter ved behandling på Pedagogisk trenings- og øvingssenter (PETØ-senteret) i Hamar og Norsk forening for konduktiv pedagogikk (NFKP) sine regionale kurs i Bergen, Stavanger og Ski. Oppholdet skal være henvist fra et regionalt helseforetak og det regionale helseforetaket må dekke utgiftene ved oppholdet. Dersom vilkårene for tilståelse av opplæringspenger er oppfylt, forutsettes det at familien også får dekket reiseutgiftene.

Kompetansesentra for sjeldne funksjonshemninger

[Tilføyd 3/03.]

Det kan ytes opplæringspenger og refusjon av reiseutgifter ved kompetansesentra for sjeldne funksjonshemninger, som eksempelvis er:

•        Institutt for sjeldne diagnoser (ISD)

•        Frambu

•        Nasjonal kompetanseenhet for ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi (NK)

•        Senter for sjeldne sykdommer og syndromer (SSSS)

•        Tannhelsekompetansesenter for sjeldne medisinske tilstander (TAKO)

•        Trenings- og Rådgivnings Senteret (TRS)

•        Nevromuskulært kompetansesenter, NMK, RiTø

•        Tuberøs sklerose kompetansesenter, TS-KS

•        Norsk senter for cystisk fibrose, Ullevål sykehus

•        Kompetansesenter for porfyrisykdommer, Haukeland sykehus

Kurs/samlinger i utlandet

[Tilføyd 3/03.]

EØS-reglene vil kunne gi rett på stønad ved opplæring i utlandet, se EØS-rundskrivet (Hovednummer 40.09) . Dersom EØS-avtalen eller andre avtaler ikke kommer til anvendelse vil § 8-9 også gjelde opplæringspenger.

Det bør som hovedregel gis dispensasjon fra vilkåret om opphold i Norge, dersom det ytes bidrag til dekning av nødvendige utgifter til deltagelse på kurs/samlinger i utlandet. Vi viser til rundskrivet til § 5-22 for en nærmere fremstilling av når det ytes bidrag til kurs/samlinger i utlandet. Vi gjør særlig oppmerksom på at krav om bidrag til reise og opphold ved Doman-instituttet skal avgjøres av spesielt utvalgte trygdekontor.

§ 9-13 Andre ledd - Aldersgrense

Tidligere praksis om rett til opplæringspenger også for medlemmer som har omsorgen for en funksjonshemmet eller langvarig syk som er over 18 år, er nå lovfestet. Sosialdepartementet har i Ot.prp. nr. 29 (1995-96) uttalt at også medlem som har omsorgen for en voksen person med funksjonshemning eller langvarig sykdom kan få opplæringspenger.

Bestemmelsen omfatter alle medlemmer som har rett til sykepenger, jf. § 9-14 første ledd med merknader.