Rundskriv

§ 3-16 Godskriving av pensjonspoeng for omsorgsarbeid

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Pensjonskontoret 01.02.2001

Sist endret 03.12.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret jf overskriften:

Kommentar til forskrift Nr. 2 til § 3-16, § 3 Overføring av omsorgspoeng mellom omsorgsyterne

Generell kommentar

[Endret 2/01, 8/10, 1/11]

Omsorgspoeng er en kompensasjonsordning for personer som i en kortere eller lengre periode har vært ute av arbeidslivet som følge av omsorgsoppgaver og som dermed ikke har hatt anledning til å tjene opp pensjonspoeng av egen arbeidsinntekt.

Bestemmelsen får anvendelse på personer som får beregnet pensjonen sin etter folketrygdloven kapittel 19, 12 og 17. For alderspensjon etter kapittel 20 finnes tilsvarende bestemmelse i § 20-8.

Fra og med kalenderåret 2010 godskrives omsorgspoeng med 3,50 pensjonspoeng. For kalenderår fra og med 1992 til og med 2009 godskrives omsorgspoeng med 3 pensjonspoeng.

Fra og med kalenderåret 2010 godskrives omsorgspoeng for barn som ikke har fylt 6 år innen årets utgang. For kalenderår fra og med 1992 til og med 2009 godskrives omsorgspoeng for barn som ikke har fylt 7 år innen årets utgang. Begrunnelsen for denne endringen er at barn begynner på skolen når de er 6 år. Endringen må ses i sammenheng med at poengtallet for omsorgsarbeid er hevet.

Arbeidsdepartementet har fastsatt to forskrifter om omsorgspoeng:

Forskrift om godskriving av pensjonspoeng (omsorgspoeng) ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede utenfor institusjon.

Forskrift om godskriving av pensjonspoeng (omsorgspoeng) for personer som har omsorg for små barn.

Disse forskriftene er kommentert under fjerde ledd.

Når det gjelder godskriving av omsorgsopptjening etter § 20-8, har Arbeids- og inkluderingsdepartementet fastsatt forskrift om alderspensjon i folketrygden. Denne forskriften kapittel 3 gjelder pensjonsopptjening for omsorgsarbeid etter § 20-8.

§ 3-16 første ledd - Personer med rett til omsorgspoeng skal ha godskrevet et pensjonspoeng på 3,50 for hvert år medlemmet har utført omsorgsarbeid

[Endret 8/98, 2/01, 12/01, 8/10]

Til første punktum – størrelsen på omsorgspoengene

Fra og med inntektsåret 1992 ble det mulig å få godskrevet pensjonspoeng ved ulønnet pleie av eldre, syke og funksjonshemmede utenfor institusjon. Det ble også mulig å få godskrevet pensjonspoeng til personer som har omsorg for små barn. Fra og med kalenderåret 2010 er poengtallet 3,50. For årene før 2010 er poengtallet 3,00.

Omsorgspoenget vil inngå i sluttpoengtallrekken, slik at pensjonisten er garantert et poengtall som minst tilsvarer omsorgspoenget for hvert enkelt år med omsorgspoeng.

Poeng godskrevet på grunn av omsorgsarbeid etter bestemmelsen her skal ikke benyttes som grunnlag for beregning av framtidige poeng ved uføre- og gjenlevendepensjon. Se § 3-20 om særregler om antatt framtidige pensjonspoeng ved omsorgsarbeid.

Personer som har rett til omsorgspoeng er garantert å få godskrevet et poengtall som minst tilsvarer omsorgspoenget for hvert år med omsorgsarbeid. Dette gjelder også for uførepensjonister som har fått fastsatt et framtidig poengtall i sin uførepensjon som er lavere enn omsorgspoenget. Ved nytt uføretidspunkt og overgang til alderspensjon vil pensjonisten få godskrevet et poengtall på minst omsorgspoenget for år med omsorgspoeng.

Uførepensjonister som har pensjonsgivende inntekt får godskrevet pensjonspoeng etter bestemmelsene i § 3-14. Begrensningsreglene i § 3-14 tredje og fjerde ledd gjelder ikke ved godskriving av omsorgspoeng. Se kommentar til § 3-14.

Når det gjelder omsorgspoeng for barn som er født før 2010 og ikke har fylt 6 år før 2010, godskrives poeng før 2010 etter tidligere regler, og poeng fra 2010 etter de regler som gjelder da. Det vil si at det godskrives 3,50 pensjonspoeng pr. år fra 2010 og at omsorgsopptjening kun gis til og med det året barnet fyller 5 år.

Eksempel på overgangstilfelle

Eirik er født i 2008. For 2008 og 2009 godskrives mor omsorgspoeng med 3 poeng for hvert år. For årene 2010, 2011, 2012 og 2013 godskrives mor omsorgspoeng med 3,50.

Til første punktum bokstav a) - omsorg for barn under 6 år

[Endret 8/10]

Ved omsorgspoeng til personer som har omsorg for barn under 6 år, godskrives pensjonspoengene automatisk til den som mottar barnetrygd, hvis ikke annet er avtalt. Omsorgspoengene godskrives den person som har fått utbetalt barnetrygd for barnet/barna i minst 7 måneder i et kalenderår.

For kalenderår før 2010 godskrives omsorgspoeng til personer som har omsorg for barn under 7 år.

For at alle skal kunne få omsorgspoeng i 6 år, blir barnets fødselsår alltid regnet med, selv om barnet er født i slutten av kalenderåret. Omsorgspoeng godskrives til og med det året barnet fyller fem år.

Krav om medlemskap i folketrygden

[Endret 11/07, 8/10]

Når det gjelder omsorgspoeng ved omsorg for små barn etter bokstav a, forutsettes det at omsorgsyteren er medlem av folketrygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene. Når det gjelder barnet/barna, er det derimot ikke fastsatt et slikt krav. Det vanlige er at barn er medlem i folketrygden i samme utstrekning som omsorgsyteren. Dette vil vanligvis være en av foreldrene.

For medlemskap i folketrygden, se kapittel 2.

Omsorgspoeng for omsorg for barn under 6 år godskrives på grunnlag av opplysninger i barnetrygdstatistikken. Også personer som ikke er medlem av folketrygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene kan få barnetrygd, se barnetrygdloven, men disse har ikke rett til å få godskrevet omsorgspoeng. Det er viktig å være oppmerksom på dette i forbindelse med automatisk godskriving av barnetrygd.

Omsorgspoeng godskrives automatisk via barnetrygdrutinen

[Endret 2/06, 11/07, 8/10]

Fra 1. september 1998 ble ordningen med automatisk tilståelse av ordinær barnetrygd igangsatt. Dette gjøres i barnetrygdrutinen. Omsorgspoeng godskrives automatisk til den som mottar barnetrygd. Hvis en person som mottar barnetrygd for barn under 6 år ikke har rett til omsorgspoeng, skal dette være registrert i barnetrygdrutinen, se nedenfor.

Manuell rutine når mottaker av barnetrygd ikke er medlem av folketrygden

[Endret 8/10]

Når omsorgspersonen som mottar barnetrygd ikke er medlem i folketrygden med rett etter pensjonskapitlene, skal det ikke gis omsorgspoeng. Dette er ikke et vilkår for å få barnetrygd. Barnetrygd kan utbetales fra Norge så sant omsorgsperson (mor og/eller far) bor i Norge. I noen få enkeltstående tilfeller skal mottakere av barnetrygd derfor ikke få godskrevet omsorgspoeng. Dette gjelder tilfeller der en av foreldrene eller begge er utsendte arbeidstakere fra et annet land som lønnes av utenlandske arbeidsgivere. For eksempel en amerikansk familie der far arbeider for et amerikansk selskap, lønnet fra USA. Mor har rett til barnetrygd fra Norge. Hvis hun ikke forsørger seg selv, regnes hun som medfølgende ektefelle og er ikke medlem i trygden. Hun vil da ikke ha rett til omsorgspoeng.

Dersom en person som mottar barnetrygd ikke har rett til omsorgspoeng, må dette registreres i barnetrygdrutinen. NAV forvaltning registrerer om en person er medlem i trygden eller ikke i vedtaksbildet for barnetrygdrutinen (BA VT) etter at barnetrygden er startet. På dette vedtaksbildet finnes det et felt for ”Pensjonstrygdet”, med svaralternativ J (ja) eller N (nei). N skal brukes i tilfeller der barnetrygdmottakeren ikke er medlem .

Hvis moren i eksemplet over får arbeid i Norge og blir medlem i folketrygden, skal det svares J. Hun får da rett til omsorgspoeng.

I tilfeller der en person tar arbeid i Norge og blir medlem i trygden, og søker om barnetrygd, skal det alltid svares J på spørsmålet om vedkommende er pensjonstrygdet.

EØS-tilfeller med ”differansebarnetrygd”

[Endret 8/10]

Ved automatisk godskring av omsorgspoeng via barnetrygdregisteret får alle med omsorg for barn under 6 år som har mottatt barnetrygd i minst 7 måneder av kalenderåret, godskrevet omsorgspoeng.

Dette gjelder også personer som mottar ”differansebarnetrygd” fra Norge etter EØS-reglene. I tillegg godskrives det omsorgspoeng i tilfeller der det utbetales full barnetrygd fra Norge fordi en av foreldrene er arbeidstaker og medlem i folketrygden, mens den andre av foreldrene og barna bor i annet EØS-land.

Omsorgspoeng kan godskrives etter søknad i tilfeller der det ikke ytes barnetrygd

[Endret 2/06, 8/10]

Det kan forekomme tilfeller der medlem med omsorg for barn ikke mottar barnetrygd. Disse får ikke godskrevet omsorgspoengene automatisk, men må selv søke om slike poeng. Dette gjelder først og fremst medlemmer som enten selv er utsendt eller er ledsager til ektefelle/samboer som er utsendt av norsk arbeidsgiver lønnet fra Norge, f.eks. UD-ansatte, ansatte i norske humanitære organisasjoner eller norsk næringsliv, men kan også gjelde andre, for eksempel studenter. Se kommentar til forskrift Nr. 2, §§ 2 og 3.

Feil i rutinen kan medføre at omsorgspoeng ikke blir godskrevet eller blir godskrevet feil person

[Endret 11/07, 8/10, 1/11]

Det kan forekomme at personer som har fått utbetalt full barnetrygd i minst 7 måneder av kalenderåret, ikke får godskrevet omsorgspoeng fordi det er feil i barnetrygdrutinen eller i ”vaskerutinen” mot denne rutinen. Når NAV-kontoret/forvaltning oppdager at vilkårene for rett til omsorgspoeng er oppfylt, men barnetrygdmottakeren likevel ikke har fått innvilget slike poeng, må NAV forvaltning gjøre NAV Pensjon oppmerksom på dette. Det er ikke laget særskilte vedtaksbrev for slike saker. NAV Pensjon skal gi den samme informasjonen i vedtaket som gis i standardbrevet som NAV hvert år sender til alle barnetrygdmottakere.

Til første ledd bokstav b) - omsorg for syk, funksjonshemmet eller eldre person

Omsorgsarbeidets varighet

[Endret 8/10]

Omsorgspoeng skal bare gis der omsorgsforholdet er særlig omfattende. For å få godskrevet omsorgspoeng pga. omsorgsarbeid for en eldre, en syk eller funksjonshemmet person er hovedregelen at omsorgsarbeidet har vart i minimum 22 timer pr. uke.

Når omsorgsarbeidet utgjør minst 22 timer pr. uke, regnes det som så omfattende at retten til omsorgspoeng foreligger. Omsorgsoppgaver som skal tas i betraktning for å vurdere om omsorgsarbeidets omfang er oppfylt er f.eks. praktisk hjelp slik som stell, vask, matlaging og innkjøp. I tillegg bør det tas hensyn til nødvendig tilsyn og samvær.

Når det gjelder omfang og varighet av omsorgsarbeidet, er det et hovedkrav at omsorgsarbeidet har pågått i til sammen minst seks måneder i det kalenderåret det søkes poeng for.

Kravet om minst 6 måneders omsorgsarbeid er ikke absolutt. For eksempel vil et tilfelle der kravet om 22 timers omsorgsarbeid er oppfylt også i den siste uken av omsorgsforholdet godkjennes selv om omsorgsforholdet tar slutt etter 5 måneder og 29 dager.

Fra og med inntektsåret 1998 vil også omsorgsarbeid som avsluttes før det har gått 6 måneder av kalenderåret kunne gi grunnlag for godskriving av omsorgsarbeid, jf. tredje og fjerde punktum. Forutsetningen er at det er godskrevet omsorgspoeng i de tre umiddelbart foregående årene.

Bestemmelsen i tredje og fjerde punktum vil gjelde i de tilfeller der omsorgsforholdet opphører helt pga. at den omsorgstrengende dør eller at andre overtar omsorgen, for eksempel at vedkommende flytter i institusjon. Bestemmelsen kan også få anvendelse i tilfeller der omsorgsforholdet i et kalenderår avbrytes midlertidig, for eksempel fordi omsorgsyter selv blir syk, men der omsorgsforholdet siden gjenopptas. Bestemmelsen er begrunnet med at det ofte vil være vanskelig for personer som ikke har hatt mulighet til pensjonsgivende arbeidsinntekt pga. langvarig omsorgsarbeid å skaffe eget arbeid når omsorgsforholdet opphører.

Krav om medlemskap i folketrygden

Når det gjelder omsorgspoeng etter bokstav b, er det en forutsetning for å få omsorgspoeng at omsorgsyteren er medlem i folketrygden og at medlemskapet omfatter rett til ytelser etter lovens pensjonskapitler. Det kreves også at den pleietrengende er medlem av folketrygden eller har pensjon fra folketrygden. For medlemskap i folketrygden, se kapittel 2.

§ 3-16 andre ledd - Pensjonspoeng kan godskrives fra og med året medlemmet fyller 17 år til og med året medlemmet fyller 69 år

[Endret 8/98, 2/06, 8/10]

En person kan få godskrevet omsorgspoeng for år fra og med det kalenderåret vedkommende fyller 17 år til og med det kalenderåret vedkommende fyller 69 år. Omsorgspoeng kan også godskrives alderspensjonister til og med det året de fyller 69 år. Omsorgspoeng kan ikke opptjenes etter det 69. året. Dette gjelder også fra 2010 selv om man har hevet den øvre grensen for opptjening av pensjonspoeng på grunnlag av pensjonsgivende inntekt til 75 år, jf. § 3-15.

For personer født fra og med 1943 blir omsorgspoeng for de årene man fyller 67, 68 og 69 år godskrevet årlig etter at skatteligningen foreligger. Denne godskrivningen skjer sammen med inntektsoppdateringene med virkning fra 1. januar.

For personer født før 1943 skal omsorgspoeng som blir godskrevet for de årene man fyller 67, 68 og 69 år medregnes i alderspensjonen fra og med måneden etter at vedkommende har fylt 70 år.

§ 3-16 tredje ledd - Poengtallet på 3,50 skal for det enkelte år reduseres med opptjente eller godskrevne poeng

[Endret 2/01, 12/01, 8/10, 1/11]

Bestemmelsen regulerer forholdet til annen pensjonsopptjening. Bestemmelsen garanterer at man får minst 3,50 i pensjonspoeng for år der man har omsorgsforhold som beskrevet i første ledd. Dersom man har annen pensjonsopptjening i tillegg til omsorgspoengene, blir 3,50 annen opptjening. Størrelsen på det godskrevne omsorgspoenget settes slik at samlet poeng for hvert kalenderår blir minst 3,50. De som har opparbeidet pensjonspoeng for kalenderåret som overstiger 3,50 får derfor vanligvis ikke noen nytte av omsorgspoengene. Søknad om omsorgspoeng skal imidlertid aldri avslås med en slik begrunnelse fordi det kan få betydning ved beregning av uførepensjon, jf. kommentaren under forholdet til bestemmelsen i § 3-20 nedenfor.

Fradrag for opptjente pensjonspoeng etter bestemmelsene i §§ 3-13, 3-14 og 3-19

[Endret 8/10]

Det skal beregnes fradrag for opptjente pensjonspoeng som følger av pensjonsgivende inntekt, se § § 3-13 og 3-14, og framtidige poengtall godskrevet på grunn av uførhet etter § 3-19.

Eksempel

En person med omsorg for barn under 6 år har et kalenderår opptjent et pensjonspoeng på 2,65 etter § 3-13. Omsorgspoenget på 3,50 reduseres med 2,65. Vedkommende blir godskrevet 0,85 i omsorgspoeng. Samlet poeng i kalenderåret blir 3,50 (2,65 + 0,85). 

Ved godskriving av omsorgspoeng til person som mottar uførepensjon kommer begrensningsreglene i § 3-14 tredje og fjerde ledd ikke til anvendelse. Se egen kommentar om dette under § 3-14. Samlet godskrevet omsorgspoeng og opptjent pensjonspoeng kan likevel ikke overstige omsorgspoenget for hvert kalenderår.

Forholdet til bestemmelsen i § 3-20 - særregler om antatte framtidige pensjonspoeng ved omsorgsarbeid

[Endret 8/10]

Siden omsorgspoengene skal reduseres med poengtall opptjent på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, vil de som har opparbeidet pensjonspoeng som overstiger 3,50 vanligvis ikke ha noen nytte av år med omsorgspoeng. Imidlertid følger det av § 3-20 andre ledd at det skal ses vekk fra kalenderår der vedkommende har opptjente pensjonspoeng og samtidig rett til omsorgspoeng ved beregningen av det framtidige poengtallet etter § 3-18. Søknad om omsorgspoeng skal derfor ikke avslås med den begrunnelse at søkeren har for høy arbeidsinntekt. Se nærmere omtale av dette under kommentarene til § 3-20.   

Etter § 3-20 tredje ledd kan det medregnes framtidige omsorgspoeng for en omsorgsperson som blir ufør i omsorgsperioden for små barn, se nærmere under kommentarene til § 3-20. Slike framtidige omsorgspoeng blir ikke godskrevet etter § 3-19 første ledd, og blir dermed ikke medregnet ved nytt uføretidspunkt eller ved overgang til alderspensjon. Se ovenfor om godskriving av faktiske omsorgspoeng til uførepensjonister.

§ 3-16 fjerde ledd - Forskriftshjemmel

[Endret 8/10]

Departementet har gitt to forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen:

Forskrift om godskriving av pensjonspoeng (omsorgspoeng) ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede utenfor institusjon.

Forskrift om godskriving av pensjonspoeng (omsorgspoeng) for personer som har omsorg for små barn.

Forskriftene ble endret med virkning fra 1. mars 2010 slik at de er tilpasset forskriften til § 20-8.

Det er gitt en egen forskrift til folketrygdloven § 20-8 som regulerer tildeling av omsorgsopptjening for opptjening av alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20.

Kommentar til forskrift Nr. 1 til § 3-16

[Endret 8/98, 2/01, 8/10, 1/11]

Forskrift om godskriving av pensjonspoeng (omsorgspoeng) for omsorgsarbeid for en syk, en funksjonshemmet eller en eldre person

Generelt

Forskriften regulerer godskriving av pensjonspoeng til personer som har omsorg for eldre, syke og funksjonshemmede utenfor institusjon, jf. § 3-16 første ledd bokstav b. Den regulerer ikke godskriving av omsorgsopptjening etter folketrygdloven kapittel 20.

§ 1 Omsorgsarbeidets omfang

Denne bestemmelsen utfyller bestemmelsen i § 3-16 første ledd bokstav b.

Når det skal vurderes om omsorgsarbeidet utgjør 22 timer pr. uke tas det hensyn til reisetid til og fra den omsorgstrengendes hjem med inntil en halv time pr. besøk. Dersom omsorgsarbeidet helt eller delvis utøves i tilknytning til arbeidsreise m.v., skal bare ekstra reisetid som følge av omsorgsforholdet regnes med.

Se kommentaren til § 3-16 første ledd bokstav b for nærmere beskrivelse av kravet til omfang.

§ 2 Omsorgsarbeid for flere personer

Dersom omsorgsyteren har omsorg for to eller flere personer som tilhører forskjellige husstander, må omsorgsarbeidet i minst ett av tilfellene utgjøre 22 timer pr. uke eller mer og ha pågått i minst seks måneder av kalenderåret for at vedkommende skal kunne gis omsorgspoeng. Det er ikke anledning til å legge sammen omsorgstiden for å oppfylle kravene til omfang og varighet når de omsorgstrengende tilhører forskjellige husstander. I de tilfellene hvor flere personer i samme husstand, f.eks. ektefeller eller søsken, er omsorgstrengende er det tilstrekkelig at den samlede omsorgstiden utgjør minst 22 timer pr. uke i seks måneder.

§ 3 Flere utøver omsorgsarbeid for samme person

Dersom samme person pleies av to eller flere, skal omsorgspoeng bare gis til dem som utfører omsorgsarbeid med minst 22 timer pr. uke. Omsorgen må ha pågått i minst seks måneder av kalenderåret. Dette betyr at flere personer kan få omsorgspoeng i slike tilfelle forutsatt at hver enkelt av dem fyller vilkårene.

§ 4 Avgrensing mot personer i omsorgsyrker

Det skal ikke godskrives omsorgspoeng for omsorg som utføres i institusjon, jf. første ledd. Det skal heller ikke gis omsorgspoeng når omsorgsarbeidet er en del av omsorgsyterens arbeid i offentlig eller privat tjeneste eller som ledd i selvstendig næringsvirksomhet, jf. andre ledd.

Formålet med å godskrive opptjening på grunnlag av omsorgsarbeid, er å gi bedre pensjonsrettigheter til personer som utfører omsorgsoppgaver uten betaling. Det er derfor nødvendig å foreta en avgrensning mot personer som utfører omsorgsarbeid som ledd i næringsvirksomhet eller som lønnsmottakere. Personer som bor i institusjoner har krav på å få dekket behovet for pleie og omsorg av de tilsatte. En person som utfører pleie i institusjon har derfor ikke rett til omsorgspoeng.

Omsorgspoeng kan likevel godskrives personer som mottar omsorgslønn fra kommunen, eller som får godtgjørelse som hjemmehjelper som alternativ til omsorgslønn fra kommunen, jf. tredje ledd. I slike tilfeller vil omsorgsyteren utføre omfattende pleiearbeid for familiemedlemmer. Lønnen vil likevel ofte være så lav at den ikke gir noe særlig opptjening av tilleggspensjonsrettigheter alene.

§ 5 Framsetting av krav om omsorgspoeng

Omsorgspoeng for eldre, funksjonshemmede og syke godskrives bare etter søknad, jf første ledd. Dette gjelder ikke dersom det gis forhøyet hjelpestønad etter de to høyeste satsene, jf. § 6.

Søknad om omsorgspoeng skal settes fram på blankett NAV 03-16.05 . Krav kan tidligst settes fram når pleieforholdet har vart i minst seks måneder av det kalenderår som det kreves omsorgsopptjening for.

Det må senest settes fram krav om omsorgspoeng i løpet av det andre året etter det året man søker om omsorgspoeng for, jf. andre ledd. Det vil si at det bare er mulig å søke om omsorgspoeng for de to foregående kalenderår før søknaden settes fram.

§ 6 Forhøyet hjelpestønad

Bestemmelsen gjelder i praksis omsorg for barn over 6 år. Det er et krav at den omsorgstrengende har forhøyet hjelpestønad etter de to høyeste satsene (sats 3 eller 4) som er fastsatt av Stortinget. I slike tilfelle skal en av foreldrene gis omsorgspoeng uten at de må sette fram krav og uten at det foreligger attestasjon fra kommunen. Bakgrunnen for dette er at omsorgsbehovet i disse tilfellene anses å utgjøre minst 22 timer pr. uke. Disse tilfellene er også omfattet av en automatisk godskrivingsrutine. 

Det er likevel et krav at omsorgen har foregått i minst seks måneder av kalenderåret. Dersom det er blitt gitt forhøyet hjelpestønad etter sats 3 eller 4 for færre enn seks måneder av kalenderåret, må foreldrene søke på samme måten som andre.

Familier som har mottatt forhøyet hjelpestønad etter sats 3 eller 4 i mindre enn 6 måneder av et kalenderår bør oppfordres til å søke omsorgspoeng. I de tilfellene der det går fram av søknadspapirene for forhøyet hjelpestønad at familien har oppfylt vilkårene for forhøyet hjelpestønad etter satsene 3 eller 4, også for perioden før de har fått innvilget stønaden, kan omsorgspoeng gis uten å be kommunen om attestasjon for disse kalenderårene. Dette gjelder tilfeller der tremånedersfristen i § 22-13 for framsetting av krav har begrenset retten til hjelpestønad, jf. § 22-13.

Det kan godskrives omsorgspoeng etter denne bestemmelsen så lenge den omsorgstrengende får forhøyet hjelpestønad sats 3 eller 4. Forhøyet hjelpestønad kan ikke ytes lenger enn til barnet har fylt 18 år, jf. folketrygdloven § 6-5. Det kan ikke godskrives omsorgspoeng utover det året barnet fyller 18 år. NAV kontoret/forvaltning bør etter dette være oppmerksom på familier der hjemmeboende barn tidligere mottok forhøyet hjelpestønad etter satsene 3 og 4, og oppfordre omsorgspersoner til å søke om omsorgspoeng dersom barnet fortsetter å bo hjemme etter dette året.

Omsorgspoengene godskrives i utgangspunktet den av foreldrene som mottar barnetrygd for hjelpestønadmottakeren. Foreldrene kan imidlertid be om at omsorgspoengene blir godskrevet den andre av foreldrene hvis de heller ønsker det.

Fram til og med det året barnet fyller 5 år, vil omsorgspoeng bli gitt på grunnlag av mottatt barnetrygd, jf. § 3-16 første ledd bokstav a. Når det foreligger vedtak om forhøyet hjelpestønad etter satsene 3 og 4 for barn under 6 år, blir PESYS automatisk oppdatert ved månedlige overføringer fra Infotrygd.

Dersom omsorgsbehovet er så omfattende at det er flere personer som utfører omsorgsarbeid med minst 22 timer pr. uke for ett barn, kan omsorgspoeng til den andre omsorgsyteren bare gis etter krav og på grunnlag av attestasjon fra kommunen. Se § 5.

I familier der 2 eller flere barn mottar hjelpestønad sats 3 eller 4 kan det godskrives omsorgspoeng til begge foreldrene. Tilsvarende vil det også være mulig å godskrive omsorgspoeng til begge foreldrene i familier med flere barn, der omsorgspoeng blir godskrevet automatisk til barn under 6 år og der det også er barn over 6 år med forhøyet hjelpestønad sats 3 og 4. Slike tilfeller må NAV vurdere enkeltvis og i visse tilfeller innhente dokumentasjon.

Det at det skal godskrives omsorgspoeng når den omsorgstrengende mottar hjelpestønad etter sats 3 eller 4 betyr ikke at det er noe krav for å få godskrevet omsorgspoeng at barnet mottar slik hjelpestønad. Krav om omsorgspoeng kan ikke avslås med den begrunnelse at barnet ikke mottar hjelpestønad eller bare mottar hjelpestønad etter sats 1 eller 2. Når barnet ikke mottar hjelpestønad etter sats 3 eller 4, skal søknaden behandles og vurderes på vanlig måte.

Det har i en del tilfeller vist seg at det kan være vanskelig å innhente attestasjon fra kommunen når det gjelder omsorgsbehov for funksjonshemmede og syke barn. Det er kommunene som i utgangspunktet skal sørge for at henvendelsen kommer den rette kommunale instans i hende. NAV- kontoret må være behjelpelige med å innhente slik dokumentasjon. De kommunale organer som har ansvaret for hjemmesykepleie- og hjemmehjelpstjenesten har ikke så ofte befatning med funksjonshemmede og syke barn. Vanligvis vil den rette instansen være den del av helse- og sosialetaten som har ansvaret for avlastningstiltak og støttekontakter for funksjonshemmede, men pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) tilknyttet skolekontorene, kan i noen tilfeller også være en aktuell instans.

§ 7 Attestasjon

Den enkelte kommune har plikt til å gi attestasjon når NAV ber om det.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fastsatt satser for kommunenes arbeid med attestasjon.

Dersom hjemmebesøk er nødvendig for å gi attestasjon, dekkes i tillegg reiseutgifter etter de samme regler og satser som ved innhenting av sosialrapporter til bruk for NAV kontoret.

Satsene gjelder både ved første gangs attestasjon og når NAV Pensjon ber om attestasjon for påfølgende kalenderår som ledd i stikkprøvekontroll.

For å kunne gi omsorgspoeng etter denne forskriften, kreves det i utgangspunktet at kommunen gir attestasjon for pleieforholdet. Det finnes tilfeller hvor kommunen ikke kjenner til noe pleieforhold. I slike tilfeller er kommunen pålagt å undersøke forholdet for deretter å kunne gi attestasjon. Det forekommer også tilfeller der kommunen av annen årsak ikke ser seg i stand til å gi attestasjon. I slike tilfeller må NAV kontoret informere kommunen om at de etter denne forskrift er pålagt å gi attestasjon.

Når NAV mottar en søknad om omsorgspoeng skal henvendelsen alltid sendes til kommunen for attestasjon for omsorgsarbeidet. Kommunens attestasjon for omsorgsarbeidet skal påføres i angitt felt nederst på søknadsblankett NAV 03-16.05 . Hvis kommunen mener at omsorgsarbeidet ikke oppfyller kravet om en varighet på 22 timer pr. uke skal kommunen gi sin antegnelse om dette på samme blankett.

På samme måte som kommunen i følge forskriften er pålagt å gi attestasjon uten ugrunnet opphold, bør søknaden behandles så raskt som mulig. Spesielt i saker hvor det søkes om omsorgspoeng tilbake i tid er det svært uheldig hvis søknaden blir liggende lenge før det bes om attestasjon fra kommunen. Dess lenger tid tilbake søknaden gjelder for, dess vanskeligere vil det være for kommunen å gi attestasjon.

I tilfeller der det søkes om omsorgspoeng for år tilbake i tid vil det ikke alltid være like enkelt for kommunen å gi attestasjon for tidligere år. I slike tilfeller må det i hvert enkelt tilfelle foretas en skjønnsmessig vurdering av omsorgsarbeidets omfang for tidligere år. Har kommunen gitt attestasjon for inneværende og eventuelt også foregående år bør den personen som har gitt attestasjon for å avklare den omsorgstrengendes helsetilstand og omsorgsbehov for tidligere år kontaktes. Legeerklæringer og andre foreliggende attester fra offentlige sykehus og helseinstitusjoner som kan være med på å belyse disse forholdene bør også kunne vektlegges.

Det er et felt i kravblanketten for omsorgspoeng for attestasjon fra kommunen. Bruker kan selv kunne få attestasjon fra kommunen, eller NAV Pensjon kan innhente denne ved å sende kravskjemaet med et følgebrev til kommunen.

 

Det er NAV Pensjon som fatter vedtaket i disse sakene og en eventuell klage skal rettes til den aktuelle Klage- og Ankeenheten. Vedtaket til Klage- og Ankeenheten kan ankes inn for Trygderetten. Det er kommunens attestasjon som skal legges til grunn for vedtaket til Klage- og Ankeenheten. I helt spesielle tilfeller og når dette er til gunst for omsorgspersonen kan NAV Pensjon se bort fra kommunens attestasjon/manglende attestasjon. Dette kan f.eks. være tilfeller der det legges fram dokumentasjon fra sykehus eller annen helseinstitusjon som gir sterkt grunnlag for å anta at omsorgsforholdet har vært/er mer omfattende enn det kommunen kan gi attestasjon for.

§ 8 Pleieforhold som strekker seg over flere kalenderår

Når omsorgspoeng er innvilget for ett kalenderår, kan omsorgspoeng gis for påfølgende kalenderår uten at omsorgsyter må sette fram nytt krav. NAV Pensjon skal be omsorgsyter bekrefte at omsorgsforholdet består, og at pleieforholdet i det alt vesentlige har det samme omfang som før. Det benyttes et egenerklæringsskjema til dette.

Hvis omsorgspersonene i en oppfølgingssak gir tilbakemelding om at omsorgsforholdet er opphørt, må NAV Pensjon registrere det og behandle det.

Kommentar til forskrift Nr. 2 til § 3-16

[Endret 2/01, 8/10]

Forskrift om godskriving av pensjonspoeng (omsorgspoeng) for personer som har omsorg for små barn

Generelt

Denne forskriften regulerer godskriving av pensjonspoeng til personer som har omsorg for barn under 6 år, jf. § 3-16 første ledd bokstav a. Forskriften regulerer ikke godskriving av omsorgsopptjening etter folketrygdloven kapittel 20.

§ 1 Omsorgsyter

Med omsorgsyter som kan godskrives omsorgspoeng for barn menes personer som har den daglige omsorgen for ett eller flere barn og som har foreldreansvaret etter barneloven. Omsorgsyter kan også være person som har den daglige omsorg for fosterbarn. Det forutsettes at vedkommende er oppnevnt som fostermor/-far etter bestemmelsene i barnevernloven. En bestemor som uten betaling passer sitt barnebarn mens foreldrene er på arbeid, er ikke omsorgsyter etter denne forskriften og har derfor ikke rett til omsorgspoeng.

Når det gjelder kravet om at vedkommende skal ha den daglige omsorgen for barnet, kan ikke dette tolkes så snevert som at en mor eller far som er forhindret i å ta seg av barnet på grunn av sykdom, utelukkes fra å få omsorgspoeng. Dersom far mottar barnetrygden og samtidig har så høy inntekt at han ikke får noe nytte av omsorgspoengene, har han rett til å fraskrive seg dette til fordel for mor, selv i de tilfellene der hun er innlagt i institusjon.

Av andre ledd går det fram at også andre enn foreldre og fosterforeldre kan godskrives omsorgspoeng når vedkommende har hatt den faktiske og daglige omsorgen for barnet/barna i minst seks måneder av kalenderåret selv om vedkommende ikke har foreldreansvar etter barneloven eller er fosterforelder etter barnevernloven.  

§ 2 Tildeling av omsorgspoeng

Omsorgspoeng godskrives den person som har fått utbetalt full barnetrygd for barnet/barna i minst 7 måneder i det aktuelle kalenderåret. Dette gjelder ikke for barnets fødselsår da det gis omsorgspoeng uavhengig av når barnet er født, se kommentarer under § 3-16 første ledd.

Første ledd - Når barna bor sammen

Omsorgspoeng for barn som bor sammen kan bare godskrives én omsorgsyter. Det er derfor ikke mulig å yte omsorgspoeng til begge foreldrene selv om de har flere barn under 6 år når barna bor sammen.

I de tilfellene hvor en kvinne med særkullsbarn er samboer med en mann som har særkullsbarn, vil begge være barnetrygdmottakere. Selv om barna bor sammen, utelukker ikke dette at både kvinnen og mannen får omsorgspoeng. Begrunnelsen for dette er at de ikke er omsorgsytere for hverandres barn slik som dette begrepet er definert i § 1.

Når en omsorgsyter gis omsorgspoeng i ett år, kan en annen omsorgsyter først gis opptjening for det påfølgende kalenderåret, det vil si at begge omsorgspersonene ikke kan gis omsorgspoeng for samme kalenderår for samme barn.

Når ”framtidige omsorgspoeng” i henhold til § 3-20 tredje ledd inngår i beregningene av pensjon til en person, mens det er en annen person som har den daglige omsorgen for barnet og som mottar barnetrygd for barnet, skal det godskrives omsorgspoeng til den som har den daglige omsorgen for barnet. Dette vil være tilfeller der for eksempel den av foreldrene som tidligere fikk omsorgspoeng er død og gjenlevendepensjonen blir beregnet med ”framtidige omsorgspoeng”, eller der den ene av foreldrene har fått beregnet uførepensjon med framtidige omsorgspoeng, mens den reelle omsorgen er overtatt av en annen person. I slike spesielle tilfeller vil omsorgspoeng kunne gis til begge foreldrene. Det er bare i de tilfeller der den som har fått godskrevet ”framtidige omsorgspoeng” ikke lenger har omsorgen for barna at dette skal være mulig. I tilfeller der familien fortsatt lever sammen og en av foreldrene får medregnet ”framtidige omsorgspoeng” i sin uførepensjon er det ikke tillatt å godskrive omsorgspoengene til den andre av foreldrene.

Andre ledd – automatisk godskriving av omsorgspoeng

Omsorgspoeng godskrives barnetrygdmottaker automatisk uten at det behøver settes fram krav om det. Omsorgspoeng godskrives den person som har fått utbetalt full barnetrygd for barnet/barna i minst 7 måneder i det aktuelle kalenderåret. Dette gjelder ikke for barnets fødselsår da det gis omsorgspoeng uavhengig av når barnet er født, se kommentarer under § 3-16 første ledd.

Tredje ledd – Foreldre med delt omsorg

Dersom barna bor skiftevis hos mor og far og barnetrygden for kalenderåret er delt tilnærmet likt mellom mor og far, må det settes fram krav om omsorgspoeng. Ved kravframsettelsen må det opplyses om hvem som skal ha opptjeningen. Dersom begge foreldrene krever omsorgspoeng for samme kalenderår, se paragrafens sjette ledd.

Fjerde ledd – Vilkårene for barnetrygd er ikke oppfylt

I de tilfellene hvor vilkårene for rett til barnetrygd ikke er oppfylt, f.eks. på grunn av utenlandsopphold, må det settes fram krav om omsorgspoeng. Se også femte ledd om utenlandsopphold.

Videre følger det av forskriften av omsorgsforholdet må dokumenteres. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom omsorgspoeng ikke er godskrevet fordi ingen har mottatt barnetrygd for barnet i minst 7 måneder av et kalenderår. Den som søker omsorgspoeng må dokumentere at barnet har bodd lengst hos seg, eventuelt at foreldrene er enige om dette. Dersom foreldrene ikke er enige, kan dokumentasjon for eksempel være uttalelse fra kommune, barnehage, domstol eller andre myndigheter.  

Et annet tilfelle kan være at barnet har bodd i utlandet mens omsorgsyter fortsatt er medlem av folketrygden. Her må det kreves dokumentasjon på at omsorgsyter er medlem i trygden og at han/hun har hatt omsorg for barnet.  

Det hender at barnetrygd blir etterbetalt slik at det til sammen er utbetalt barnetrygd for 7 måneder eller mer. I slike tilfelle kan det oppstå rett til omsorgspoeng.  

Femte ledd – omsorgsyter oppholder seg utenlands   

Pliktige og frivillige medlemmer av folketrygden som oppholder seg utenlands må sette fram krav om omsorgspoeng. Bakgrunnen for bestemmelsen er at medlemmer bosatt i utlandet vanligvis ikke får utbetalt barnetrygd. Disse må derfor søke om å få godskrevet omsorgspoeng.

Disse medlemmene kan søke om omsorgspoeng etter at de har kommet hjem fra utenlandsoppholdet. Forutsetningen er at omsorgsyter var pliktig eller frivillig medlem av folketrygdens pensjonsdel i den perioden det søkes om godskriving av omsorgspoeng for. Bestemmelsen vil i første rekke gjelde ektefeller til utsendte arbeidstagere fra Norge, for eksempel UD-ansatte, ansatte i humanitære organisasjoner og lignende.

Spesielle EØS-tilfeller der en av foreldrene og barna er bosatt og pensjonstrygdet i Norge, men ikke mottar barnetrygd

Det kan forekomme tilfeller der en av foreldrene og barna er bosatt og pensjonstrygdet i Norge, mens forsørgeren arbeider i annet EØS-land og mottar full barnetrygd fra dette landet. Hvis barnetrygden fra dette landet er høyest og den av foreldrene som er bosatt i Norge (som oftest moren) ikke har egen pensjonsgivende inntekt, vil det ikke bli utbetalt barnetrygd fra Norge, og hun vil derfor ikke få godskrevet omsorgspoengene automatisk. Slike saker vil være meget vanskelig å fange opp i dag. Når slike saker oppdages skal NAV Pensjon godskrive omsorgspoeng for så mange år som er aktuelle og informere omsorgspersonen om dette.

Sjette ledd – Prioritering når to personer søker om omsorgsopptjening for samme år

I de tilfellene hvor begge foreldrene eller omsorgsytere krever å få godskrevet omsorgspoengene, gis dette til den av dem som har lavest pensjonsgivende inntekt i det aktuelle kalenderåret. Dersom ingen av dem har pensjonsgivende inntekt, gis omsorgspoeng til den som har lavest ytelse fra folketrygden. Denne bestemmelsen sikrer at NAV kan fatte vedtak selv om foreldrene eller omsorgsyterne er uenige om hvem av dem som skal ha omsorgspoengene.

Ingen frist for framsettelse av krav om omsorgspoeng

Fram til forskriften ble endret 1. mars 2010 var det en frist for framsetting av krav om omsorgspoeng. Denne fristen var etter hovedregelen kalenderåret etter det kalenderår kravet gjelder for. Krav om omsorgspoeng for et kalenderår måtte derfor settes fram senest 31. desember året etter. Da forskriften ble endret ble denne fristen opphevet. Fristen er opphevet med tilbakevirkende kraft. Dette innebærer at personer som tidligere har fått avslått krav om omsorgspoeng på grunn av fristoversittelse nå kan framsette nytt krav.

§ 3 Overføring av omsorgspoeng mellom omsorgsyterne

[Endret 12/12]

Selv om omsorgspoeng automatisk godskrives den av foreldrene som mottar barnetrygd for barnet, kan foreldrene selv bestemme hvem av dem som faktisk skal ha opptjeningen. Før en person fraskriver seg retten til omsorgsopptjeningen, bør vedkommende vite størrelsen på sin ordinære pensjonsopptjening. Informasjon om muligheten til å overføre opptjeningen til den andre av foreldrene blir derfor sendt etter at inntektsrapporten for det aktuelle året foreligger.

Forutsetningen for at omsorgspoengene kan overføres er at opptjeningen ikke allerede er benyttet ved beregning av pensjon til den av foreldrene som fraskriver seg omsorgspoengene.

Det er et vilkår for overføring av omsorgspoeng at begge omsorgsyterne er medlem i folketrygden for at omsorgspoeng skal kunne overføres.

NAV sender hvert år, etter at skatteligningen er klar, brev til barnetrygdmottakere med barn under seks år, med informasjon om muligheten til å overføre omsorgspoengene til den andre av foreldrene. Bare i de tilfellene der barnetrygdmottakeren er gift og har pensjonspoeng på minst 3,50, og ektefellen også har pensjonspoeng på 3,50 eller høyere, blir det ikke sendt ut brev. Brevet blir sendt ut direkte fra Arbeids- og velferdsdirektoratet  etter at barnetrygdregisteret og inntektsrapporten for det aktuelle året er kjørt opp mot hverandre.

Overføring av omsorgspoeng kan gjøres av den enkelte i Selvbetjeningsløsningen i Din pensjon eller krav kan settes fram på vanlig måte (blankett) til NAV. Se for øvrig rutine for overføring av omsorgsopptjening i PESYS.

Når det gjelder barnetrygdmottakere som vil fraskrive seg retten til omsorgspoengene til fordel for den andre av foreldrene, blir det i brevet sendt fra Arbeids- og velferdsdirektoratet  informert om muligheten for å gjøre dette. En slik tidsfrist er satt av praktiske årsaker. Også i disse sakene skal bestemmelsen i forskriften her om framsetting av krav gjelde.

Ingen frist for framsettelse av krav om overføring av omsorgspoeng

Fram til forskriften ble endret 1. mars 2010 var det en frist for framsetting av krav om overføring av omsorgpoeng. Denne fristen var etter hovedregelen kalenderåret etter det kalenderår kravet gjelder for. Krav om omsorgspoeng for et kalenderår måtte derfor settes fram senest 31. desember året etter. Da forskriften ble endret 1. mars 2010 ble denne fristen opphevet. Fristen er opphevet med tilbakevirkende kraft. Dette innebærer at personer som tidligere har fått avslått krav om overføring av omsorgspoeng på grunn av fristoversittelse nå kan framsette nytt krav.