Rundskriv
§ 5-22 - Bidrag til spesielle formål
Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Helsetjenestekontoret 01.05.97
Endret av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Pensjon og ytelser, Helsetjenester 20.09.2006
Endret 25.02.2009 jf. nytt etatsnavn i forbindelse overføringen av helsetjenesteforvaltningen til Helsedirektoratet 01.01.2009. NAV Helsetjenesteforvaltning er endret til HELFO.
Sist endret 01.02.12 av HELFO jf. overskriften:
Forsvarets Veteransenter, Bæreia
Kurssentra for blinde og svaksynte
Montebello
Innledning
[Endret 3/99, 7/02, 6/04, 7/04, 8/05, 9/06, 8/07, 12/07, 12/08, 1/09, 3/09]
Helse- og omsorgsdepartementet har, med hjemmel i folketrygdloven § 5-22 andre ledd, gitt forskrift om bidrag til spesielle formål.
Bidrag kan ytes til dekning av utgifter til bestemte formål som ellers ikke omfattes av folketrygdloven eller annen lov.
Det er et vilkår at utgiftene ikke dekkes pliktmessig, verken etter folketrygdloven eller etter annen lov, f.eks. etter lov om ansvar for skade som motorvogn. Det kan heller ikke ytes bidrag til dekning av utgifter som dekkes av tegnet forsikring.
Forskriftens § 1 er ikke uttømmende. Helsedirektoratet har gitt utfyllende retningslinjer.
Helsedirektoratets retningslinjer er uttømmende. Dersom formålet ikke er omfattet av retningslinjene om bidrag i dette rundskrivet, skal søknaden i utgangspunktet avslås. For ytelser mottatt i utlandet, og som ikke er særskilt nevnt i dette rundskrivet, vises det imidlertid til folketrygdloven § 5-24 med tilhørende rundskriv. Reiser saken problemstillinger av prinsipiell karakter, kan Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) regionkontor eventuelt forelegge saken for hovedkontoret. Det må i så fall vedlegges medisinsk og helseøkonomisk dokumentasjon. Hovedkontoret tar deretter standpunkt til om saken med begrunnet innstilling bør sendes Helsedirektoratet til vurdering.
Generelle vilkår
[Endret 3/99, 5/99, 9/99, 2/00, 8/00, 1/02, 4/02, 2/03, 3/04, 11/04, 12/04, 1/05, 4/06, 5/06, 9/06, 8/07, 9/07, 1/08, 12/08, 3/09, 1/12]
Det kan ytes bidrag til dekning av utgifter til de formål som fremgår av dette rundskriv.
Utgifter til det enkelte bidragsformål må overstige 1634 kroner i kalenderåret. Utgifter til bandasje- og forbruksmateriell og legemidler, anses som utgifter til ett og samme bidragsformål.
Dersom bruker forsørger ektefelle (samboer/registrert partner) og/eller barn under 18 år, kan utgifter disse har hatt i kalenderåret til bidragsformål slås sammen med brukerens utgifter. Utgiftene kan også slås sammen dersom flere forsørgede barn under 18 år i samme familie har utgifter til bidragsformål. Hvert familiemedlems utgifter til det enkelte bidragsformål må ha nådd opp i 1634 kroner før de kan slås sammen. Ved sammenslåingen kan utgiftene i sin helhet regnes med, dvs. også utgiftene opptil 1634 kroner. Familien betaler da samlet bare et minstebeløp i kalenderåret på 1634 kroner. Dersom et familiemedlem har utgifter til et bidragsformål som ikke overstiger 1634 kroner, kan beløpet ikke medregnes.
Når ikke annet er bestemt kan det ytes bidrag til dekning av 90 prosent av de utgifter som overstiger 1634 kroner (av familiens samlede utgifter).
Hvert kalenderår skal ses for seg. Det innebærer at selv om utgiftene også påløper i etterfølgende kalenderår, er det bare utgifter i det enkelte år som overstiger 1634 kroner, som gir rett til bidrag.
Ved enkelte bidragsformål er det satt et ”tak” på bidragets størrelse. Dette kan ikke overskrides.
Hvis medlemmets inntekt (pensjonsinntekt eller annen inntekt) ikke overstiger grunnpensjon etter lov om folketrygd med særtillegg, forsørgingstillegg og kommunale tillegg, kan det ytes bidrag til dekning av egenandelen (1634 kroner + 10 prosent av det overskytende beløp), dersom vedkommende ikke er i stand til å betale egenandelen selv. Den egenandel medlemmet skal betale ved medisinsk behandling som dekkes pliktmessig av folketrygden, kan ikke tas med blant de utgifter som dekkes ved bidrag.
Er medlemmet gift/samboer/registrert partner, skal partenes inntekter/pensjoner ses under ett, jf. folketrygdlovens § 1-5 og partnerskapsloven av 30.4.93. Gjelder søknaden barn/ungdom under 18 år som ikke forsørger seg selv, skal foreldrenes inntekter legges til grunn. For skoleelever/studenter over 18 år, skal lån/stipend fra Statens lånekasse for utdanning likestilles med egen inntekt.
Bidrag forutsettes normalt gitt til (delvis) dekning av utgifter medlemmet har hatt og beregnet etter de retningslinjer som gjelder når vedtaket treffes. Dersom det er ønskelig å gi en slags forhåndsgaranti for dekning av fremtidige utgifter, må HELFO ta forbehold om at retningslinjene kan bli endret med øyeblikkelig virkning.
Som hovedregel må medlemmet selv betale utgiftene og deretter fremme søknad for HELFO.
Det er gjort unntak for en direkte oppgjørsordning mellom HELFO og apotek for utgifter til bestemte medikamentgrupper, se punktet prevensjonsmidler.
Dersom vilkårene for bidrag er oppfylt, og bidragsbeløpet er fastsatt kan HELFO - etter anmodning fra medlemmet - utbetale godtgjørelsen direkte til apoteket/leverandøren. Dette kan være aktuelt når medlemmet har store utgifter, f.eks. til dyrt bandasje- og forbruksmateriell. Slik utbetaling skal ikke inngå i den direkte oppgjørsordningen som HELFO har med apotek/leverandør.
Det er også gjort unntak for en direkte oppgjørsordning mellom HELFO og fysioterapeut for terapiridning, se punktet TERAPIRIDNING.
I vedtak om bidrag skal det fremgå hvordan bidraget er beregnet.
Det kan vanligvis ikke ytes bidrag til dekning av utgifter som påløper under opphold i helseinstitusjon.
Det må godtgjøres ved erklæring fra fagkyndig hold (lege mv.) at vilkårene for rett til bidrag er oppfylt. Gjelder dog ikke for legemidler.
Søknad om bidrag må sendes HELFO innen seks måneder etter utløpet av det kalenderåret utgiftene påløp, se lovens § 22-13.
Yrkesskade/yrkessykdom
[Endret 3/99, 9/06, 8/07, 12/09]
Ved yrkesskade ytes bidrag som hovedregel på de samme vilkår som ellers gjelder.
Utgiftene kan imidlertid dekkes fullt ut dersom det foreligger årsakssammenheng mellom yrkesskade/yrkessykdom og behovet gjelder formål som ellers omfattes av folketrygdloven § 5-25.
Klage
[Endret 7/02, 2/03, 4/06, 9/06, 10/06, 8/07, 3/09, 1/10]
Vedtak etter § 5-22 kan påklages til HELFO Hovedkontoret.
Vedtak etter § 5-22 er unntatt anke til Trygderetten - jf. § 21-12 sjette ledd.
Forhåndsgodkjente bidrag
[Endret 3/99, 9/06, 8/07]
Helsedirektoratet har forhåndsgodkjent vedtak om å yte bidrag til de formål som er nevnt nedenfor, dersom de generelle vilkår er oppfylt. Noen unntak og presiseringer er nevnt under de enkelte bidragsformål. I noen tilfeller kreves det forhåndstilsagn fra HELFO.
HELFO har ikke fullmakt til å yte bidrag til andre formål.
Bandasje- og forbruksmateriell
[Endret 3/99]
Forbruksmateriell ved følgende medisinske behandlinger
[Endret 3/99, 2/00, 4/02, 11/02, 1/03, 6/04, 1/07]
a. Det kan ytes bidrag til følgende materiell:
- sprøyte og kanyle til medlem med AIDS eller kreft.
Utgiftene kan dekkes fullt ut ved bidrag.
Utgiftene kan dekkes selv om medlemmet er opptatt i hjemmesykepleien. Dette gjelder også i de tilfeller hvor hjemmesykepleien er direkte involvert i forbindelse med bruken av materiellet.
b. Det kan også ytes bidrag etter vanlige regler til dekning av utgifter til sprøyter, kanyler, flergangs autoinjektorer og flergangs penner for å få satt legemidlet dersom
- legemidlet refunderes pliktmessig på blå resept etter folketrygdlovens § 5-14
- det ytes bidrag til legemidlet etter folketrygdlovens § 5-22
Cystisk fibrose
[Endret 3/99, 2/05, 12/08, 1/10]
Ved cystisk fibrose kan det ytes bidrag til full dekning av utgifter til forbruksmateriell som nevnt nedenfor. Annet spesielt medisinsk utstyr er godkjent på blå resept, jf. folketrygdloven § 5-14, forskriftens § 5, pkt. 7.
Det må godtgjøres ved erklæring fra spesialist i barnesykdommer eller spesialist i lungesykdommer eller fra tilsvarende avdeling i sykehus at søkeren lider av cystisk fibrose og trenger dette materiellet.
Desinfeksjonsvæske
Daglig desinfeksjon krever 1 liter desinfeksjonsvæske pr. dag. Ved bruk av kloramin brukes 5 % oppløsning, hvilket medfører et forbruk på 50 g kloramin pr. dag.
Engangsslanger
50 sett slanger pr. år
Papirservietter
Spyttekrus
Normalforbruk er 1 - 3 pr. dag. Totalforbruk ca. 500 pr. år
Epidermolysis bullosa
[Endret 3/99, 5/00, 5/08]
Ved epidermolysis bullosa kan det ytes bidrag til full dekning av utgifter til nødvendig bandasjemateriell og reseptfrie salver, kremer og oljer.
Det må fremlegges kvittering fra apotek/bandagist/grossist hvor følgende opplysninger fremgår: Medlemmets navn, pris, kjøpsdato, utsalgsstedets stempel og forskrivende leges navn.
Det må foreligge sykdomsopplysninger fra behandlende lege.
Hudlidelser
[Endret 3/99, 2/00, 9/01, 8/07, 12/07, 5/08, 3/09, 4/10]
Det kan ytes bidrag til dekning av utgifter til reseptfrie salver, kremer og oljer, til bruk i behandling av betydelige (utbredte) og kroniske hudlidelser med uttørring av huden (herunder brannskader og pustulosis palma-plantaris). Det er et vilkår at behov for tilførsel av salver, kremer og oljer er / forventes å bli, varig (to år eller mer).
Dersom forverring av sykdommen nødvendiggjør bruk av kolloide sårplaster, kan det ytes bidrag til dette.
Ved oppstart av behandling og deretter hvert tredje år, skal behandlingsbehovet og aktuelle produkter (spesifisert med produktnavn/type) godtgjøres ved erklæring fra spesialist i dermatologi, pediatri eller av lege ved Brannskadeavsnittet ved Haukeland sykehus. En slik erklæring skal inneholde følgende:
- pasientens persondata (navn, adresse, fødselsnummer)
- diagnose, med angivelse av hudlidelsens utbredelse
- produktnavn
- ca. totalforbruk av salver, ca. totalforbruk av kremer og ca. totalforbruk av oljer pr. år (det er ikke tilstrekkelig at legen angir ”etter behov” eller lignende)
- bekreftelse på at behovet for produktene forventes å bli varig
Det er ikke krav om at produktene skal være kjøpt på apotek.
Kroniske og alvorlige sår og fistler
[Endret 3/99, 1/06, 6/08, 3/09, 6/09, 4/10, 11/10]
Det kan ytes bidrag til nødvendige utgifter til bandasjemateriell og medisinsk forbruksmateriell samt reseptfrie legemidler til bruk i sårbehandlingen av kroniske og alvorlige sår og fistler, som kreftsår, trykksår (liggesår) venøse leggsår, diabetiske sår og arteriosclerotiske sår. Det er et vilkår at materiellet er kjøpt på apotek eller i bandasjistforretning, og at behovet for materiellet varer minst tre måneder i løpet av et år.
Elektrisk brystpumpe
[Endret 1/12]
Det kan fra 1. juli 2003 ytes engangsbidrag til full dekning av utgifter til elektrisk brystpumpe til barn med nedsatt sugeevne på grunn av leppe-/kjeve-/ganespalte.
Utgiftene til elektrisk brystpumpe dekkes fullt ut med inntil 2 553 kroner.
Det må godtgjøres ved erklæring fra relevant legespesialist at barnet har leppe-/kjeve-/ganespalte og har behov for elektrisk brystpumpe.
Elektriske brystpumper kan kjøpes/bestilles fra blant annet ammehjelpen, større apotek, gjennom forhandlere av medisinsk utstyr og forretninger som selger babyutstyr.
Hårvekst
Elektrolysebehandling
[Endret 9/99, 2/00, 8/00, 1/02, 2/03, 12/04, 9/06, 8/07, 1/12]
Det kan ytes bidrag til elektrolysebehandling for sterkt sjenerende hårvekst i ansiktet hos kvinner, når behandlingen er forskrevet av spesialist i vedkommende sykdom. Dersom medlemmet bor langt fra spesialist, kan erklæring fra almenlege godtas. Det er et vilkår at det foreligger en patologisk hårvekst (hirsutisme) i ansiktet og at medlemmet er psykisk plaget av hårveksten.
Før behandlingen settes i verk, skal det foreligge forhåndstilsagn fra HELFO. Det ytes ikke godtgjørelse for behandlinger foretatt før forhåndstilsagn er gitt.
Det kan ikke ytes bidrag til diatermi, mikrodynbehandling o.l.
Diatermi, mikrodynbehandling og elektrolyse har det til felles at det dreier seg om behandling ved hjelp av elektrisk strøm. Mens diatermi er behandling med høyfrekvent elektrisk sjokk som gir dyp varmevirkning, brukes benevnelsen elektrolyse kun når de strømførende elektroder føres ned til hver enkelt hårrot. Diatermi er således et videre begrep enn elektrolyse, og benevnelsen kan også være et uttrykk for en elektrolysebehandling. Gjelder søknaden diatermi, bør HELFO henvende seg til kosmetologen og be om nærmere redegjørelse for behandlingen. Mikrodyn er en kortbølgebehandling og kan ikke sidestilles med elektrolysebehandling.
Bidrag til elektrolysebehandling beregnes på grunnlag av maksimalt 82 kroner pr. behandling. En behandling anses å vare i 15 minutter. Antall behandlinger pr. dag er ikke begrenset. Det kan imidlertid ikke ytes bidrag til mer enn 100 behandlinger pr. kalenderår.
Eksempel
Folketrygden betaler:
|
|
kr 82,- x 40 behandlinger |
= |
Kr |
3280,- |
|
|
(minstebeløp) |
|
Kr |
1634,- |
|
|
|
= |
Kr |
1646,- |
|
|
90 % av kr 1646,- = kr.1481,- |
|
|
|
Voksbehandling
[Endret 3/99, 9/06, 8/07]
Når sjenerende hårvekst skyldes bivirkning av medikament med virkestoffet Cyclosporin A (brukt etter organtransplantasjon), kan det også ytes bidrag til voksbehandling både i ansiktet og på andre steder på kroppen.
Det kan ytes bidrag til voksbehandlinger når hårfjerningen skjer innen 12 måneder etter transplantasjonen. Etter den tid vil medlemmet vanligvis bare ha behov for en vedlikeholdsdose av medikamentet.
Dersom det unntaksvis er nødvendig med en relativt høy dosering av medikamentet utover 12 måneder etter transplantasjonen, må medlemmet fremlegge legeerklæring om hvilket tidsrom det er nødvendig med denne relativt høye doseringen. HELFO kan innenfor dette tidsrom yte bidrag til voksbehandlingen også utover 12 måneder etter transplantasjonen.
Hvis senere bruk av vedlikeholdsdose også fører til generende hårvekst, kan det kun ytes bidrag til elektrolysebehandling i ansiktet.
Utgifter som ikke dekkes
[Endret 3/99, 6/06]
Det kan ikke ytes bidrag til kremer mv som brukes i forbindelse med eller forsøkes i stedet for noen av de ovennevnte behandlingsmetodene. Det kan heller ikke ytes bidrag til laserbehandling. I forbindelse med utredning av laserbehandling av sjenerende hårvekst som behandlingsform har Helse- og omsorgsdepartementet bedt de regionale helseforetakene om å utvise særlig aktsomhet slik at det sørges for en medisinsk riktig prioritering av pasientene når det foreligger en medisinsk vurdering som tilsier oppfølgning av spesialisthelsetjenesten.
Kurs/samlinger i utlandet
[Tilføyd 3/01, endret 1/02, 7/02, 11/02, 12/02, 11/03, 1/04, 4/04, 7/04, 11/04, 4/06, 9/06, 4/07, 8/07, 9/07, 11/07, 5/08, 3/09, 1/12]
Barn med sjeldne tilstander
1. Det kan ytes bidrag til dekning av nødvendige utgifter til deltagelse på kurs/samlinger i et annet nordisk land for foreldre med barn med medfødte sjeldne tilstander når:
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2. Det kan ytes bidrag til dekning av nødvendige utgifter til deltagelse på kurs/samlinger i land utenfor Norden når det ikke finnes kompetansesenter eller fagmiljø med spesiell erfaring for den aktuelle diagnosen/tilstanden i Norge eller Norden. Bidrag ytes etter samme retningslinjer som nevnt under punkt 1.
Det må foreligge uttalelse fra kompetansesenter eller fagmiljø i Norge som dokumenterer at det ikke finnes et tilbud i Norge og eventuelt heller ikke i et annet nordisk land.
Bidrag ytes så lenge det ikke finnes tilbud i Norge. Det kan også ytes bidrag til personer over 18 år. Det gis ikke bidrag til samme type kurs/opphold flere år på rad. Dersom det skal gis bidrag til nytt opphold, må det foreligge endring i livssituasjon, for eksempel overgang fra barn til voksen, eller ny forskning eller lignende på området, som gjør det viktig for brukeren å få ny kunnskap og å møte andre i samme situasjon. HELFO må i hvert enkelt tilfelle vurdere nytten av kurset basert på det faglige innholdet. Dersom HELFO trenger bistand til å vurdere det faglige innholdet, kan Servicetelefonen for sjeldne tilstander kontaktes, telefon 80041710.
Barn med behov for behandling/ treningsopphold
3. Det kan ytes bidrag til reise og opphold ved Doman-instituttet, Philadelphia, USA, i forbindelse med behandling/ trening etter Doman-metoden. Helsedepartementet har bestemt at det fra 08.10.2002 også kan ytes bidrag til reise og opphold i forbindelse med kurs i Italia og Skandinavia når det er Doman-instituttet som arrangerer kurset.
For at det skal tilstås bidrag må det i søknaden (1) foreligge uttalelse fra barnets lege om at Doman-opplegget anses som faglig forsvarlig i det aktuelle tilfellet, og (2) foreligge en uttalelse fra regionalt helseforetak om at eksisterende habiliteringstilbud i Norge er mangelfullt. Basert på en skjønnsmessig vurdering kan det også være aktuelt å yte bidrag til personer som er over 18 år ved oppstart av trening med Doman-metoden. Det er ikke et vilkår at barnet har en sjelden tilstand.
For reiser til Doman-instituttet, USA, og til kurs som Doman-instituttet arrangerer i Italia og Skandinavia, kan det ytes bidrag til flere opphold, fordi trenings/behandlingsopplegget kan strekke seg over mange år.
4. Det kan fra 21.11.2005 gis bidrag til reise og opphold til ABR-tilbud (Advanced Bio-Mechanical Rehabilitation) i Belgia,
og FHC (The Family Hope Senter – An International Center for the Development of Children) i Philadelphia USA. Det kan også
gis bidrag til reise- og opphold ved kurs i Skandinavia når disse kursene er grunnlag for deltakelse i FHC-program eller ABR-program.
Bidrag kan gis til familier som ønsker ABR-tilbud eller tilbud fra FHC i stedet for tilbud fra Doman-instituttet. Det vil
kunne være aktuelt å kombinere ABR-tilbud og FHC-tilbud.
Vilkårene for bidrag er de samme som ved behandling etter Doman-metoden, se pkt. 3 ovenfor.
5. Det kan fra 16.3.2007 gis bidrag til reise og opphold for å kunne benytte Kozijavkin-metoden i Ukraina. Dette var en prøveordning fram til 16.3.2008, men ordningen videreføres inntil videre. Vilkårene for bidrag er de samme som ved behandling etter Doman-metoden, se pkt. 3 ovenfor.
Felles retningslinjer for refusjon av utgifter
Ved kurs/samlinger i utlandet (herunder trening/behandling etter Doman-metoden, ABR, FHC og Kozijavkin-metoden), ytes bidrag til nødvendige reise- og oppholdsutgifter, inklusiv eventuell deltageravgift, for foreldre og barnet med den sjeldne tilstanden. I enkelte tilfeller kan det også ytes bidrag til dekning av utgifter for søsken. Dette avhenger av program og tilbud på kursstedet. Det ytes ikke bidrag til øvrige slektninger, barnepasser eller ”avlastere”.
Utgifter til kost dekkes etter kvittering. Dersom det ikke er mulig å dokumentere kostutgifter ved kvittering, kan det etter praksis gis godtgjørelse etter et fast beløp tilsvarende sats for kostgodtgjørelse i forskrift om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse og behandling, jf. pasientrettighetsloven § 2-6 og spesialisthelsetjenesteloven § 5-5.
Ved behov kan det gis bidrag til andre ledsagere enn foreldre. Det må foretas en vurdering av hvor mange ledsagere det er behov for i det enkelte tilfellet. Hvis det er behov for mer enn en ledsager, skal det foreligge uttalelse fra barnets lege. Slik uttalelse må foreligge for hver reise, da barnets tilstand kan forandre seg over tid.
Assistenter som deltar i den daglige oppfølgingen av barnet, kan være aktuelle ledsagere forutsatt at assistentens deltakelse er nødvendig for gjennomføringen av kurset/samlingen. Det kan ikke gis bidrag dersom assistenten skal delta kun for å få nødvendig opplæring til å følge opp den daglige treningen etter kursoppholdet.
Utgifter til pass kan ikke dekkes som bidrag. Dette gjelder selv om familien må anskaffe nye elektroniske pass i forbindelse med reisen.
Opplæringspenger tilstås foreldre på samme måte som ved kurs/samlinger i Norge, jf. Folketrygdlovens §§ 9-13, 9-15 og 9-16. Det ytes ikke lønnskompensasjon til andre ledsagere enn foreldre.
Søknadene om kurs/samlinger i utlandet (herunder trening/behandling etter Doman-metoden, ABR og FHC) sendes HELFO i den regionen hvor familien bor.
Kurssentra mv
[Tilføyd ]
Forsvarets Veteransenter, Bæreia
[Tilføyd 1/02, endret 4/02, 1/04, 3/04, 6/05, 4/06, 9/06, 2/07, 8/07, 10/07, 2/08, 4/08, 12/08, 3/09, 8/09, 03/10, 02/11, 2/12]
Personer med krigsenkepensjon og ektefeller av krigspensjonister kan gis bidrag til opphold ved Forsvarets Veteransenter Bæreia.
Bidrag til dekning av utgifter kan gis for inntil fire uker. Det kan i særlige tilfeller gis bidrag for opphold i ytterligere inntil fire uker.
Tidligere opphold ved Forsvarets Veteransenter, Bæreia er ikke til hinder for et nytt opphold.
Det er et vilkår for bidrag at det foreligger somatisk eller psykisk sykdom og at opphold ved Forsvarets Veteransenter, Bæreia av den grunn anses nødvendig. Oppholdet må ta sikte på generell fysisk eller psykisk oppbygging av helsen, eller ha til hensikt å gi midlertidig avlastning i en tyngende livssituasjon. Det kreves ikke at oppholdet kan forventes å medføre varig bedring av tilstanden.
Det må foreligge erklæring fra behandlende lege eller sykehus med utførlige opplysninger om tilstanden og om hvorfor det er behov for opphold ved Forsvarets Veteransenter, Bæreia.
Tilsagn om bidrag fra HELFO må innhentes før oppholdet settes i verk. HELFO skal sende kopi av vedtak om rekreasjonsopphold til Forsvarets Veteransenter Bæreia, Bæreiaveien 588, 2208 Kongsvinger.
Selv om forhåndstilsagn ikke er innhentet, kan det likevel gis bidrag, dersom det er klart at tilsagn ville ha blitt gitt.
Det kan ytes bidrag til oppholdet etter sats fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Med virkning fra 1. januar 2012 er døgnsatsen 428 kroner.
Det er direkte oppgjør mellom Forsvarets Veteransenter, Bæreia og HELFO øst. Regionkontoret i HELFO skal derfor ikke utbetale bidrag til det enkelte medlemmet.
Utgifter til reise til og fra et opphold ved Forsvarets Veteransenter, Bæreia dekkes som bidrag. Reisebidrag utbetales direkte til det enkelte medlem. Bidraget beregnes etter de bestemmelser som er angitt i forskrift til pasientrettighetsloven § 2-6 og spesialisthelsetjenesteloven § 5-5 (forskrift om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse eller behandling).
Personer som mottar krigspensjon har rett til opphold ved Forsvarets Veteransenter, Bæreia etter nærmere angitte retningslinjer. Utgiftene dekkes fullt ut av krigspensjoneringen, og det gis derfor ikke bidrag til opphold for krigspensjonister. Det vises for øvrig til Rundskriv H31-01 pkt. 3.10.
Kurssentra for blinde og svaksynte
[Tilføyd 1/02, endret 4/02, 11/03, 1/04, 2/04, 3/04, 6/05, 4/06, 9/06, 2/07, 8/07, 4/08, 3/09, 9/09, 11/09, 1/10, 2/11, 2/12]
Det kan gis bidrag til ferie- og aktiv rekreasjonsopphold i inntil 4 uker for blinde og svaksynte ved følgende kurssteder m.v.:
|
|
Evenes Kurs- og Treningssenter (Norges Blindeforbund). |
|
|
Hurdalsenteret (Norges Blindeforbund). |
|
|
Solvik Kurs- og Aktivitetssenter (Vestlandske Blindeforbund). |
|
|
Midttun Ferie- og Rekreasjonshjem (KABB Kristent Arbeid Blant Blinde og Svaksynte). |
Tidligere opphold ved ett av de nevnte sentra/hjem er ikke til hinder for et nytt opphold.
Det er ikke nødvendig å innhente legeerklæring ved ferie- og avlastningsopphold (rekreasjonsopphold) for synshemmede.
Det kan ytes stønad til opphold der det også foregår studieaktivitet med støtte til voksenopplæringskurs hjemlet i opplæringsloven. Dette forutsetter at en innenfor et opphold kan finne rom for både aktiv trening og voksenopplæring med de kravene som stilles til opplæringskurs. Et slikt opphold kan da finansieres både med bidrag fra folketrygden etter § 5-22 og med voksenopplæringsmidler.
Det kan ytes bidrag til opphold for blinde/svaksynte og evt. nødvendig ledsager etter en døgnsats fastsatt av Helse – og omsorgsdepartementet. Med virkning fra 1. januar 2012 har Helse- og omsorgsdepartementet fastsatt døgnsatsen til 1 423 kroner for institusjoner for blinde og svaksynte som eies av Norges Blindeforbund: Hudalsenteret, Evenes Kurs- og treningssenter og Solvik Kurs- og aktivitetssenter. Det legges til grunn totalt 3000 oppholdsdøgn.
Bidragssatsen for Midttun ferie- og rekresasjonshjem er fastsatt til 305 kroner pr. oppholdsdøgn. Her er det ingen begrensning i antall oppholdsdøgn.
Reiseutgifter til og fra et ferie- eller aktiv rekreasjonsopphold ved en av de nevnte sentra dekkes som bidrag. Det ytes bidrag til dekning av utgifter til fellestransport for brukere som har fått forhåndstilsagn om bidrag til oppholdet. Fellestransporten organiseres og forskutteres av kurssenteret, og inngår i den direkte oppgjørsordningen med HELFO. Øvrige reisebidrag utbetales direkte til det enkelte bruker. Bidraget beregnes etter de bestemmelser som er angitt i forskrift til pasientrettighetsloven § 2-6 og spesialisthelsetjenesteloven § 5-5 (forskrift om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse eller behandling).
Montebellosenteret
[Endret 3/99, 2/00, 11/00, 7/01, 10/01, 4/02, 2/03, 3/03, 3/04, 6/05, 4/06, 9/06, 2/07, 8/07, 4/08, 12/08, 7/09, 10/09, 4/10, 3/11, 2/12]
Helse og omsorgsdepartementet har godkjent Montebellosenteret som rekreasjonshjem for kreftpasienter. Opphold skal vurderes etter retningslinjene nedenfor.
Det kan ytes bidrag til oppholdet etter døgnsatser fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Med virkning fra 1.1.2012 er døgnsatsene 1 887 kroner pr. pasient(klient)/pårørende eller person som står pasienten meget nær og 620 kroner pr. friske søsken eller barn som pårørende til kreftsyke foreldre.
Det er direkte oppgjør mellom Montebellosenteret og HELFO øst.
Følgende retningslinjer gjelder:
|
1 |
Det må foreligge kreftsykdom. |
|
2 |
Det kan som hovedregel bare ytes bidrag til opphold for en av pasientens nære pårørende eller en person som står pasienten meget nær, under pasientens opphold. Det vil derfor være en forutsetning at personen som er sammen med pasienten under oppholdet har behov for den opplæring som tilbys. Mest nærliggende er det at den som lever sammen med den kreftsyke, og tar del i den daglige belastning som sykdommen representerer, skal få tilbud om opphold ved senteret. |
|
3 |
Det kan gis bidrag til deltakelse i i familiekurs. Montebellosenteret arrangerer familiekurs for ulike målgrupper:
Ved barns kreftsykdom kan det ved familiekurs ytes bidrag til opphold for to foresatte og søsken under 15 år. Ved familiekurs der barn av kreftsyke foreldre er en del av målgruppen, kan det ytes bidrag til opphold for den kreftsyke, en nær pårørende og barn under 15 år som pårørende. Ved familiekurs for familier hvor mor eller far er død av kreft, kan det ytes bidrag til barn under 15 år, og gjenlevende forelder/foresatt. Det kan gis bidrag også til barn mellom 15 og 18 år dersom disse gis tilbud om deltakelse i familiekurs ved Montebellosenteret. I slike tilfeller utløses bidragssatsen for barn som friske søsken/pårørende til kreftsyke foreldre. |
|
4 |
Erklæring fra lege eller sykehus må godtgjøre at opphold for pasienten og pårørende/person som står pasienten meget nær er nødvendig. |
|
5 |
HELFO kan vanligvis garantere for inntil to ukers opphold. I særlige tilfeller kan opphold for ytterligere to uker godkjennes. Søknad om opphold over fire uker må HELFO avgjøre i samråd med rådgivende lege. |
Helse- og omsorgsdepartementet har godkjent at det som en forsøksordning i 2012 kan gis bidrag til opphold ved Montebellosenteret for pasienter med lymfødem uten kreftdiagnose. Ordningen gjelder vanskelige tilfeller som i dag ikke har et tilbud i Norge.
Egenandel for pasient er 150 kroner per oppholdsdøgn. Egenandel for pårørende/person som står pasienten meget nær er 100 kroner per oppholdsdøgn. Kreftsyke personer under 15 år betaler ingen egenandel. Pårørende til kreftsyke barn under 15 år skal ikke betale egenandel. Personer under 15 år med kreftsyke foreldre skal ikke betale egenandel. Egenandelene innkreves av Montebellosenteret.
Helse- og omsorgsdepartementet har for 2012 satt tak for godkjente oppholdsdøgn til 14 000 for vanlig pasient(klient)/ pårørende, og 1 200 oppholdsdøgn for friske søsken/barn som pårørende til kreftsyke foreldre. Inkludert i rammen er opphold ved Montebello-Tunet. Departementet har lagt til grunn at om lag 5 000 av kurdøgnene kan defineres som tilhørende prosjekt "Raskere tilbake". For disse kurdøgnene skal det rapporteres særskilt.
Reiseutgifter til og fra Montebellosenteret dekkes som bidrag. Reisebidrag utbetales direkte til det enkelte medlem. Bidraget beregnes etter de bestemmelser som er angitt i forskrift til pasientrettighetsloven § 2-6 og spesialisthelsetjenesteloven § 5-5 (forskrift om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse eller behandling).
Legemidler mv
Generelt
[Endret 3/99, 9/99, 2/00, 5/00, 11/00, 1/02, 4/02, 6/02, 7/02, 9/02,12/02, 2/03, 2/04, 4/04, 5/04, 1/05, 5/06, 7/06, 9/06, 12/06, 2/07, 12/07, 1/08, 5/08, 7/08, 12/08, 1/09, 9/09, 2/10, 3/10, 9/10, 1/11, 6/11, 10/11, 1/12]
Det kan ytes bidrag til dekning av utgifter til legemidler som ikke dekkes pliktmessig etter folketrygdlovens § 5-14
Bidrag kan ytes dersom det er et legemiddel som er:
- Forskrevet av lege (skriftlig eller muntlig resept fra lege) og kjøpt i reseptpliktig pakning.
og
- Markedsført i Norge (preparater som er tilgjengelig i godkjent pakning på apotek og selges til inntil fastsatt maksimalpris). Disse er oppgitt under Legemiddelsøk på Legemiddelverkets hjemmesider.
eller
- Apotekfremstilt (reseptpliktige NAF- preparater) Disse er oppgitt under serviceproduksjon på Apotekforeningens hjemmeside.
Se unntak under Kreft/immunsvikt - Vanlig bidrag.
Det må fremlegges kvittering eller pasientliste fra apotek hvor følgende opplysninger fremgår: Medlemmets navn, preparatets navn, pris, kjøpsdato, apotekets stempel og forskrivende leges navn.
Det kan ytes bidrag til dekning av utgifter ut over 1634 kroner. Det er ikke et vilkår at sykdommen er varig eller at medlemmets økonomi er dårlig. Utgifter til flere legemidler og bandasje- og forbruksmateriell som dekkes etter § 5-22 kan ses under ett. Egne satser for bidrag og egenandel gjelder for legemidler til infertilitetsbehandling.
Det er ikke krav om at det foreligger søknad fra lege.
Det kan ikke ytes bidrag til:
|
|
Reseptfrie legemidler og handelsvarer. Se unntak under Kreft/immunsvikt - Vanlig bidrag. |
|
|
Vanedannende legemidler. |
|
|
Legemidler brukt som antikonsepsjon. Se unntak under Prevensjonsmidler – Bidragssats. |
|
|
Legemidler brukt til røykeavvenning. |
|
|
Vaksiner |
|
|
Perorale legemidler (tabletter) brukt mot erektil dysfunksjon med ATC-kode; G04BE (03, 04, 08, 09) (se unntak på Vedlegg 1 for Revatio) |
|
|
Antibakterielle midler med ATC-kode: J01 (unntak; for postoperativ infeksjon i perioden 1.1.08-3.3.08), S01AA, D06A, G01, J04, S02 A, D07C og S03C. |
|
|
Antimykotika med ATC-kode: J02 (unntak; ATC-kode: J02AC01 for postoperativ infeksjon i perioden 1.1.08-3.3.08) og D01 |
|
|
Antivirale midler med ATC-kode: J05AH, J05AB04, J05AD, J05AG, J05AB06, J05AE, J05AX, J05AB14 og J05AF |
|
|
Desinfiserende midler til hud med ATC-kode: D08 og D09 |
|
|
Østrogener og testosteronpreparater med ATC-kode: G03B, G03C, G03D og G03F. Se unntak under Infertilitetsbehandling |
|
|
Allergimidler med ATC-kode: R01A, R01B, R03DC03, R06 og V01A A. (ATC-kode V01A A er unntatt dekning fra 1. januar 2009) |
|
|
Legemidler til behandling av Alzheimer sykdom med ATC-kode: N06DA tom. N06DX01 |
|
|
Vitaminer og mineraler med ATC-kode: A11 og A12 (unntak; ATC-kode A12A X og A 12A A12 og under Kreft/immunsvikt - Vanlig bidrag) |
|
|
Legemidler til behandling av smerte med ATC-kode: N02BE01, M01AB, N03AF01, N06AA09, M01AE (01, 02, 03), N03AX12, N05AA, M01AH (01, 04, 05), N03AX16 |
|
|
Legemidler til behandling av benign prostata hyperplasi med ATC-kode: C02C A04, G04CA og G04CB |
|
|
Veksthormoner med ATC-kode: H01A C01 (fra 1. januar 2009) |
|
|
Legemidler brukt til behandling av infertilitet. Se unntak under infertilitetsbehandling. |
Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet at preparater omfattet av overnevnte ATC-koder er unntatt i sin helhet, selv om preparatet eventuelt benyttes for en annen indikasjon.
Det er også gjort unntak i Vedlegg 1 til rundskriv § 5-14.
Helse- og omsorgsdepartementet kan når særlige økonomiske eller medisinske grunner foreligger, bestemme at det ikke kan ytes bidrag til et nærmere angitt legemiddel. Dette gjelder pr. dags dato for Xenical, Reductil, Sibutramin, Orlistat, Acomplia, Botox, Dysport, Vistabel, Xeomin, Cymbalta, Miacalcic (det er gjort noen unntak, se Vedlegg 1 til § 5-14). For enkelte legemidler er finansieringsansvaret overført til regionale helseforetak. Fra 1. juni 2006 er følgende preparater overført: Enbrel, Humira, Kineret og Remicade. Fra 1. januar 2008 er følgende preparater overført: Avonex, Rebif, Betaferon/Extavia og Copaxone. Fra 1. januar 2009 er Bondronat overført. Fra 1. august 2009 er Stelara overført. Fra 8.desember 2009 er Simponi overført. Fra 25. januar 2010 er Cimzia overført. Fra 15. juli er Gilenya overført.
Hvis HELFO er i tvil om bruken av legemidlet, kan det innhentes opplysninger fra behandlende lege om bruksområdet. Dersom bruken av legemidlet er i strid med anerkjent medisinsk behandling, kan legemidlet unntas dekning.
Infertilitetsbehandling
[Endret 9/02, 2/04, 4/05, 5/06, 9/06, 11/06, 1/07, 12/07, 12/08, 10/11, 1/12]
Medlemmet må betale en egenandel på 15 315 kroner for legemidler (hormonpreparater) og preparater som direkte/indirekte påvirker kjønnshormoner og forplantningsevne) som brukes spesifikt til behandling av infertilitet. Det er en forutsetning for innvilgelse av bidrag til infertilitetsbehandling at vilkårene i bioteknologiloven er oppfylt. Ordningen omfatter både kvinner og menn. Utgifter til sprøyter og kanyler regnes som en del av utgiftene til infertilitetsbehandlingen. Disse utgiftene kan således også legges til grunn ved oppsummering av egenandelen og i grunnlaget for beregning av bidrag. Det overskytende beløp dekkes fullt ut av folketrygden.
Bidrag kan gis til følgende infertilitetsbehandlinger:
- befruktning utenfor kroppen (IVF, ICSI),
- inseminasjon (AIH/AID)
- hormonstimulering hvor befruktning skjer på vanlig måte (ikke omfattet av bioteknologiloven)
Dekningen av legemidler ved IVF og ICSI er begrenset til inntil 3 forsøk per barn. Ett forsøk defineres som en teknisk fullført behandling med uthenting av egg og tilbakesetting av befruktede egg i kvinnens livmor. Ved egguttak vil flere egg kunne bli befruktet, og egg vil kunne fryses ned. Innsetting av lagrede befruktede egg, fra samme egguttak, blir ikke å anse som et nytt forsøk. For definisjon av fødsel vises til folketrygdloven §§ 14–5 jf 14–17 med merknader.
Legemidlene må være kjøpt i Norge, men det er ikke av betydning om forsøkene skjer i offentlig eller privat sykehus eller om behandlingen skjer i utlandet.
Brukeren leverer kvitteringer og legeerklæring til stønadsseksjonen i HELFO i regionen som refunderer utgiftene. Legeerklæring for IVF, ICSI, AIH/AID skal inneholde en bekreftelse på at vilkårene i bioteknologiloven er oppfylt. Ved IVF eller ICSI behandling skal legeerklæringen også inneholde opplysninger om hvilket forsøk i rekken det er snakk om.
Dersom ikke markedsførte legemidler inngår i behandlingsopplegget må lege søke på vegne av brukeren om dekning av disse utgiftene. Søknaden sendes til stønadsseksjonen i HELFO i regionen, som skal innhente uttalelse fra farmasøyt før vedtak fattes. Det kan ytes bidrag dersom det foreligger særlige grunner. Særlige grunner foreligger når markedsførte preparater har vært forsøkt, uten at ønsket effekt er oppnådd, eller dersom behandlingen har gitt uønskede bivirkninger.
Krav om bidrag til utgifter ved infertilitetsbehandling må settes fram innen 6 måneder etter at kravet tidligst kunne ha vært satt fram, jf. ftrl. § 22-13.
Kreft/immunsvikt - Vanlig bidrag
[Endret 3/99, 9/01, 1/02, 4/02, 6/02, 2/04, 7/04, 9/10, 1/11]
Etter søknad fra lege kan det ytes vanlig bidrag til:
- jernpreparater
- vitaminpreparater (kun preparater med innhold av ett virkestoff)
Også reseptfrie legemidler og handelsvarer kan dekkes.
Legen må begrunne hvorfor pasienten skal bruke nevnte produkter.
Prevensjonsmidler - Bidragssats
[Endret 2/06, 1/12]
Kvinner fra og med måneden etter fylte 16 år til og med måneden før fylte 20 år kan får dekket utgifter til hormonelle prevensjonsmidler etter en bidragssats vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet.
Bidragssatsen settes til 102 kroner for hver tredje måneds ekspedisjon. Kvinner som bruker prevensjonsmidler som er dyrere enn bidragssatsen, må betale mellomlegget selv.
Ordningen omfatter alle prevensjonsmidler i tablettform, injeksjon, plaster og vaginalring som kan rekvireres av lege, helsesøster og jordmor. Implantat og spiral som byttes hvert 3-5 år omfattes ikke av ordningen.
Det kan kun leveres ut prevensjonsmidler for 3 måneders forbruk av gangen. Ved lengre utenlandsopphold, kan det likevel utleveres prevensjonsmidler for inntil ett års forbruk. Apotekene kan i slike tilfeller levere ut 6 og 13 mnd pakninger, med fradrag for bidrag på henholdsvis 204 og 408 kroner.
Ordningen trer i kraft 1. mars 2006.
Madrass- og puteovertrekk
[Tilføyd 1/01, endret 12/07, 1/10, 1/12]
Til barn og ungdom under 16 år med dokumentert middallergi kan det ytes et engangsbidrag til dekning av utgifter til madrass- og puteovertrekk. Utgiftene kan dekkes fullt ut ved bidrag med inntil 1 276 kroner inkl. mva. for madrassovertrekk og 255 kroner inkl. mva. for puteovertrekk. Overtrekkene skal være av en type som er anbefalt av Norges Astma- og Allergiforbund ( www.naaf.no ).
Hjelpemidlene må rekvireres av lege med vedlagt uttalelse/epikrise fra spesialist i barnesykdommer, lungesykdommer, øre-nese-halssykdommer, indremedisin eller hudsykdommer. Spesialist i allmennmedisin med godkjenning til å bruke takst for allergologisk utredning kan også rekvirere hjelpemidlene for trygdens regning.
Reiseutgifter i forbindelse med bidrag
[Endret 3/04, 5/07, 8/07, 12/08, 3/09, 11/09]
Det kan ytes bidrag til reiseutgifter i forbindelse med behandling og i forbindelse med opphold i kurssentra som det ytes bidrag til. Bidraget beregnes etter de bestemmelser som er gitt i forskrifter til pasientrettighetslovens § 2-6 og spesialisthelsetjenestelovens § 5-5. (Forskrift om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse og behandling.
Bidragsreiser inngår ikke i pasienttransportordningen og reiseutgifter i forbindelse med bidragsformål skal dekkes av HELFO. Fellestransporter som organiseres og forskutteres av kurssentra for blinde og svaksynte, kan inngå i kurssenterets oppgjør med HELFO.
Kan utgifter til bidragsformål ikke dekkes, fordi de samlede utgifter i kalenderåret er mindre enn bidragsformålets egenandel, kan reiseutgiftene likevel dekkes.
Med virkning fra 1.1.2009 kreves det ikke egenandel ved bidragsreiser.
Fra 1.1.2009 gjelder nye rutiner for brukere som trenger tilrettelagt transport ved bidragsreiser. HELFO og fysioterapeut som driver terapiridning kan gi rekvisisjon for bruk av drosje dersom brukeren av helsemessige årsaker ikke kan benytte rutegående transport eller egen bil. Hvis brukeren har behov for drosje av kommunikasjonsmessige grunner, er det kun HELFO som kan gi rekvisisjon.
Reiseutgifter til bidragsformål skal føres på konto 2546000.
Tandemsykkel
[Endret 2/03, 12/04, 9/06, 12/07, 1/10, 1/12]
Tandemsykling har vist seg å være en velegnet treningsform for forskjellige kategorier funksjonshemmede, både synshemmede, bevegelseshemmede og psykisk utviklingshemmede. Det kan ytes bidrag til medlem over 26 år (fra 01.01.2003) til dekning av utgifter til anskaffelse av tandemsykkel.
Det må godtgjøres ved legeerklæring
- at søkeren på grunn av sin funksjonshemning ikke er i stand til å sykle alene,
- at han vil ha helsemessig utbytte av å sykle,
- at forholdene for øvrig synes å ligge til rette for bruk av tandemsykkel.
Navn og adresse på den/de personer som skal sykle sammen med medlemmet må oppgis. Skriftlig erklæring fra medsyklisten om at han/hun er villig til jevnlig å sykle med den funksjonshemmede, må legges frem.
Bidrag til anskaffelsesomkostninger til tandemsykkel dekkes med et beløp begrenset oppad til 10 210 kroner.
Terapiridning
[Endret 11/97, 8/99, 9/99, 8/00, 11/00, 7/01, 4/02, 7/02, 10/02, 2/03, 8/03, 2/05, 4/06, 9/06, 8/07, 9/07, 6/08, 12/08, 3/09, 7/09, 02/10, 06/10, 02/11, 07/11]
Det kan gis bidrag til dekning av utgifter til terapiridning hos fysioterapeut.
Målgruppe for bidragsordning er personer som har behov for fysioterapi på grunn av:
- en medfødt eller ervervet sykdom/funksjonshemming som gir bevegelses-, balanse- og/eller koordineringsvansker
- en fysisk eller psykisk funksjonshemming som medfører at vanlige aktiviteter ikke fører fram til en rimelig grad av fysisk utfoldelse
Terapiridningen må være av betydning som en erstatning for eller supplement til tradisjonell fysioterapi.
Som eksempel på personer som kan dra nytte av terapiridning kan nevnes: personer med cerebral parese, lammelser, hjerneskader etter slag og ulykker, psykisk utviklingshemmede, psykisk syke og demente, blinde og hørselshemmede. Listen er ikke uttømmende.
Det må foreligge henvisning fra lege, manuellterapeut eller kiropraktor på blankett NAV 05-08.05 (”Henvisning til fysioterapi”). Henvisningen må angi diagnose og inneholde opplysninger om arten og graden av brukerens funksjonshemning.”
Terapiridningen må foregå ved et godkjent ridested under ledelse av fysioterapeut. Det er et vilkår for å få bidrag til terapiridning at behandlende fysioterapeut har gjennomgått og bestått Norsk Fysioterapeutforbunds (NFF) kurs i terapiridning, trinn 1 og 2 á 40 timer, eller at vedkommende fysioterapeut kan dokumentere tilsvarende kompetanse. NFF behandler søknader om godkjenning av kompetanse tilsvarende NFFs kurs. Kursene er åpne for alle fysioterapeuter og ikke begrenset til medlemmer av NFF.
Det er ikke et vilkår at fysioterapeuten er fastlønnet av kommunen eller har avtale om driftstilskudd fra kommunen.
Medlemmer i gruppe begrenses til åtte personer.
Kommunen skal uttale seg skriftlig om ridestedets tiltak til HELFO i den regionen hvor ridestedet ligger. Uttalelsen bør gis av helseetaten v/kommunelege. Kommunen skal ellers uttale seg skriftlig om ridestedet hvert annet år og når nytt ridested etablerer tilbud om terapiridning. Helsedirektoratet og NFF har utarbeidet en sjekkliste som kan benyttes, se vedlegg 2. Uttalelsen skal inneholde en vurdering av hvorvidt ridestedet generelt anses å ha et egnet ridetilbud til medlem med alvorlige fysiske og psykiske funksjonshemninger.
Videre bør uttalelsen inneholde vurdering av følgende forhold:
- tilgjengelighet til rideskolen for funksjonshemmede,
- sikkerhetstiltak og -utstyr.
Når HELFO mottar skriftlig melding fra kommunen om et ridesteds tilbud, må HELFO region vest orienteres ved kopi av brevet.
Aktiv rideterapi forutsettes gitt i minst 30 minutter, mens (inntil) 10 minutter benyttes til å hjelpe pasienten på og av hesten, instruere og gi ham tid til å bli kjent med dyret. Fysioterapeuten og hjelper(e) må være til stede og rettlede pasienten.
Bidrag kan ytes for maksimalt 30 behandlinger pr. kalenderår. Fram til 1.7.2009 ble det gitt bidrag tilsvarende honorartakst A2c i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi. Fra 1.7.2009 er koblingen til takst A2c fjernet, og det gis bidrag etter en ny takst T99 Terapiridning. Fra 1.7.2011 utgjør taksten 208 kroner per behandling. Bidraget gis fra første time. Den generelle regelen om minstebeløp gjelder ikke i saker om terapiridning. Bidraget er begrenset til taksten, men fysioterapeuten kan selv fastsette honorar innenfor konkurranselovens rammer, jf. lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) av 5. mars 2004.
Bruker må søke om forhåndstilsagn ved å sende henvisningsblanketten til HELFO. HELFO gir forhåndstilsagn ved å krysse av i eget felt for dette på henvisningsblanketten. Når HELFO har gitt forhåndstilsagn, kan det gis bidrag fra den datoen legen, manuellterapeuten eller kiropraktoren har datert henvisningen.
Det er etablert en direkte oppgjørsordning for terapiridning fra 1. juli 2005. Alle fysioterapeuter har mulighet til å inngå avtale om direkte oppgjør for terapiridning. HELFO region Oslo har frem til 1. februar 2011 hatt ansvaret for oppgjør med alle fysioterapeuter som har inngått avtale om direkte oppgjør for terapiridning. Fra 1. februar 2011 er ansvaret for den direkte oppgjørsordningen overført til HELFO region vest. Det er utarbeidet en særskilt mønsteravtale for terapiridning, se vedlegg 1.
Før utbetaling til medlem, er det viktig at HELFO sjekker om fysioterapeuten har avtale om direkte oppgjør. I så tilfelle kan det ikke utbetales bidrag til medlemmet. Dersom fysioterapeuten ikke har avtale om direkte oppgjør, må HELFO kontrollere at fysioterapeuten har godkjent kompetanse.
Utgifter til terapiridning til pasienter som oppholder seg i godkjent helseinstitusjon, kan ikke dekkes ved bidrag, men må betales av institusjonen som en del av dens utgifter.
Tvilling-/spesialvogn
[Endret 9/06, 12/07, 1/10]
Bidrag ytes som rett til utlån av tvilling-/spesialvogn fra hjelpemiddelsentral/ hjelpemiddellager.
Bidrag kan ytes til barn med medfødt hoftefeil (hofteluxasjon eller hoftedysplasi) som behandles med gips/Freijkas pute. Det samme gjelder for små barn med ervervede hoftelidelser som behandles tilsvarende i en kortere periode.
Barnets situasjon må dokumenteres ved erklæring fra lege. Søknader skal sendes til HELFO.
Det må fremgå av vedtaket at vognen er folketrygdens eiendom og skal leveres tilbake til hjelpemiddelsentralen umiddelbart etter endt bruk. Det må også fremgå av vedtaket at utlån er betinget av at den som mottar vognen betaler for den dersom den ikke leveres tilbake.
Det skal ikke betales egenandel eller pant.
HELFO sender kopi av vedtaket til hjelpemiddelsentralen i det fylket hvor barnet er bosatt.
Dersom hjelpemiddelsentralen ikke har passende vogn til utlån, kan ny vogn kjøpes inn av hjelpemiddelsentralen. Innkjøpet må begrenses til rimeligste vogn som fyller formålet. For øvrig skal de samme retningslinjer som gjelder for resirkulering av folketrygdens hjelpemidler fra hjelpemiddelsentral legges til grunn.
Bidragsformål som har bortfalt
[Endret 1/02, 1/03, 2/03, 6/03, 3/04, 6/04, 4/06, 9/07, 12/07, 7/09, 1/11]
Som følge av omprioriteringer, flytting av hjemler og finansieringsansvar, har enkelte formål over tid utgått som bidragsformål.
Følgende bidragsformål har bortfalt:
Aknebehandling hos kosmetolog.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. mai 1991.
Alarmapparat for sengevætere.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1987. Kommunalt ansvarsområde.
Apnoemadrass/overvåkingsutstyr for spedbarn.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1987. Fylkeskommunalt ansvarsområde.
Blodtrykksapparat og stetoskop
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.
Briller
Bortfalt som bidragsformål fra 1. juli 2009. Dekkes med hjemmel i folketrygdloven § 10-7.
Brystpumpe.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1985. Hjemmel for å yte bidrag til elektrisk brystpumpe ved leppe-/kjeve-/ganespalte er innført fra 1. juli 2003.
Båretransport
Hjemsendelse av båre etter dødsfall inntruffet i de nordiske land. Bortfalt som bidragsformål fra 1. mai 1997. Se Forskrift av 26.10.2001 Nr. 1220 til § 7-4.
Cystisk fibrose - hjemmebehandling
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.
Dialysebehandling under ferieopphold i Spania.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986. Dialysebehandling under opphold i EØS-land dekkes etter EØS-avtalens artikkel 22 punkt 1 bokstav a.
Elektrostimulator for behandling av urininkontinens.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1987. Fra 1. juli 1992 godtgjøres utgifter etter legemiddelforskriftenes § 3 første ledd punkt 9. Fra 1. januar 2003 overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.
Ergometersykkel og andre former for treningsutstyr.
Ergometersykkel til voksne bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1985 og for barn fra 1. januar 1996, jf. lovens § 10-7.
Fellesformål
Det kan ikke ytes bidrag til fellesformål, eksempelvis fotpleie, oppvarming av svømmebasseng, transport av funksjonshemmede til svømmebasseng mv. Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1985.
Forbruksmateriell ved medisinsk behandling
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.
Fysioterapi i utlandet
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2011.
Fra 1.1.2011 iverksettes en ny refusjonsordning for pasienters utgifter til helsehjelp under midlertidig opphold i andre EØS-land, jf. folketrygdloven § 5-24a.
Hårvekst
Fjerning av sjenerende hårvekst hos kvinner andre steder enn i ansiktet bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986. Hva angår hårvekst som skyldes bivirkning av medikamentet Cyclosporin A, se HÅRVEKST.
Hjemreise
Bortfalt som bidragsformål fra 1. april 1990.
Høreapparat
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986. Dekkes etter folketrygdlovens § 10-7.
Implanterbare høreapparater
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1996. Utgifter til implanterbare høreapparater til døvblitte og døvfødte dekkes av sykehusets budsjett.
Insulininjektor (nålefri)
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2004. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.
Insulinpumpe
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2004. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.
Irislinse/linse med farget iris
Bortfalt som bidragsformål fra 1. juli 2009. Dekkes med hjemmel i folketrygdloven § 10-7.
Kamuflasjekrem.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986.
Kompresjonsplagg ved brannskader
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.
Kroniske sterke smerter
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2008. Hjemmel for stønad til legemidler ved kroniske sterke smerter ble fra samme dato lagt inn i § 5–14.
Lommespirometer
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.
Nervestimulator.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1987. Fylkeskommunalt ansvarsområde.
Næringsmidler
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2008. Hjemmel med tilsvarende omfang ble fra samme dato lagt inn i § 5–14.
Opptreningsinstitusjoner, helsesportsentra m.m.
Bortfalt som bidragsformål fra og med 1. juli 2001. Fra og med samme dato hjemlet i folketrygdloven § 5-20. Ansvaret overført til de regionale helseforetakene fra 1.1.2006. Fra samme dato ble § 5-20 opphevet.
Ortoptisk behandling
Bortfalt som bidragsformål fra 1. juli 2001. Dekkes etter folketrygdloven § 5-10a. Utbedring/behandling i offentlig poliklinikk dekkes etter Forskrifter og takster for offentlige poliklinikker.
Parykk.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1989. Dekkes etter folketrygdlovens § 10-7 bokstav i.
Pulsator m/mansjett
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.
Sprøytepumpe
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.
Støttebandasje og brokkbind.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1987. Støttebandasjer (ortose), herunder støttekorsetter dekkes med hjemmel i folketrygdlovens § 10–7 bokstav i.
Støttekontakt for funksjonshemmede barn.
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986. Kommunalt ansvarsområde.
Tandemsykkel
Tandemsykkel til barn under 18 år bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1996, jf. lovens § 10-7.
Surstoff (oksygen)
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.
Sykdom i livets sluttfase
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2008. Hjemmel for stønad til legemidler ved sykdom i livets sluttfase ble fra samme dato lagt inn i § 5–14
Sykebehandling i utlandet
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2004 da de regionale helseforetakene overtok ansvaret for behandling av pasienter som ikke får et tilbud i Norge på grunn av manglende kompetanse. Rikstrygdeverket administrerte ordningen fram til 1. september 2004 da endringer i pasientrettighetsloven trådte i kraft.
Søvnutstyr
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.
Tannlegehjelp
Bortfalt som bidragsformål 1. januar 2008. Formålet ble i all hovedsak overført til folketrygdloven § 5-6. Skade oppstått som følge av behandling/undersøkelse i sykehus, bidrag ved mage-/tarmreseksjon og bidrag til like alvorlige bittavvik (som ble listet opp i forskriften) ble ikke videreført.
Tinnitusmaskerer
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1998. Dekkes etter folketrygdlovens § 10-7.
Telefon til dialysepasienter
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986.
Transport av medisin og prøver
Bortfalt som bidragsformål fra 1. juni 1997.
Transport av pasient for pleie utenfor helseinstitusjon
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986.
Transportutgifter ved obduksjon
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986. Fylkeskommunalt ansvarsområde.
Trykkammerbehandling
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1996. Utgiftene dekkes av sykehusets budsjett.
Tubigrip og silikongelplater
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.
Øyeplaster ved behandling for skjeling
Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986.